Det vises til brev av 2. mai 2001 der departementet bes
om uttalelse til Dok. nr. 8:97 (2000-2001) Forslag fra stortingsrepresentantene
Lars Sponheim og Terje Johansen om utvikling av norsk finansnæring
Det er et mål for Regjeringen at norsk
finansmiljø og norsk finansiell kompetanse blir tatt vare
på og utviklet videre. I politikken på dette området
legges det derfor stor vekt på at norsk finansnæring
skal ha konkurransedyktige rammebetingelser sammenliknet med andre land.
Departementet vil i denne sammenheng vise til
at Konkurranseutvalget i sin innstilling NOU 2000: 9 Konkurranseflater
i finansnæringen la vekt på at norsk finansnæring
vil møte økt internasjonal konkurranse, bl.a.
på bakgrunn av den teknologiske utviklingen. Dette medfører
at finansmarkedenes struktur og virkemåte er under forandring,
noe som igjen stiller krav til at lovgivning og regelverk må utvikles
og tilpasses, slik at dette gir en hensiktsmessig ramme for finansmarkedenes
virkemåte på kort og lang sikt.
Utvalget var av den oppfatning at det er viktig
at regelverket vurderes samlet og i sammenheng, uten å vektlegge
for sterkt enkeltforhold som kan virke negativt eller positivt for
norsk finansnærings konkurranseevne. Regelverket for finansnæringen
er omfattende og komplekst, enkeltbestemmelser bør derfor
ikke vurderes løsrevet fra helheten.
Konkurranseflateutvalgets innstilling ble omtalt
i St.meld. nr. 2 (1999-2000) Revidert nasjonalbudsjett 2000. Der
heter det bl.a.
"Departementet slutter seg til utvalgets synspunkt om
at regelverket må vurderes som en helhet for å få et dekkende
inntrykk av finansnæringens rammevilkår og konkurranseposisjon.
Det er et mål å innrette oppfølgingen
av utvalgets innstilling slik at en oppnår et mest mulig
helhetlig regelverk. Departementet legger til grunn at norske finansmarkedsaktører
samlet sett ikke skal ha konkurranseulemper i forhold til de som de
konkurrerer med. Norske rammevilkår må således være
slik at de legger grunnlaget for at norske finansinstitusjoner er
konkurransedyktige. Regelverket vil bli gjennomgått med
sikte på å bidra til dette."
I B.innst.S.nr.II (1999-2000) Innstilling fra
finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2000, heter det:
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke betydningen av at
arbeidet med oppfølgingen av kommisjonens tilrådinger
skjer så raskt som mulig, både når det
gjelder de spørsmål som krever nærmere utredninger
og de spørsmål som kan følges opp som
en del av forvaltningens arbeid.
Disse medlemmer ber
derfor Regjeringen gi høyeste prioritet til arbeidet med
oppfølging av Konkurranseflateutvalgets rapport. Det bør
løpende gjennomføres endringer på de
områder dette er mulig, og utredningsarbeid der dette er
nødvendig bør legges opp slik at dette ikke tar
lenger tid enn høyst nødvendig."
Ut fra hensynet til en rasjonell oppfølging
av Konkurranseflateutvalgets innstilling har departementet gjennomført
en todelt oppfølging. En del spørsmål
har vært fulgt opp som en del av det løpende arbeidet
i forvaltningen. Andre spørsmål er av mer prinsipiell karakter,
og krever en bredere lovgjennomgang. Slike problemstillinger har
det vært naturlig å knytte opp mot Banklovkommisjonens
arbeid. Banklovkommisjonen fikk 13. juli 2001 et tilleggsmandat
for å gå gjennom virksomhetsreguleringen for livsforsikringsnæringen,
med frist 1. juli 2001. Konkurranseflateutvalgets anbefalinger omfatter
også en del forhold som er knyttet til Banklovkommisjonens
ordinære gjennomgang av finanslovgivningen, jf. for eksempel spørsmålene
om verdipapirisering og særskilt sikre obligasjoner. Etter
det departementet er kjent med, vil også disse temaene
bli behandlet i denne utredningen, sammen med den foran nevnte gjennomgangen
av virksomhetsreglene i forsikring. Departementet legger opp til
en rask oppfølging av innstillingen når den foreligger.
For øvrig er det i den senere tid gjennomført
reformer på en rekke områder, og som ikke er direkte
berørt av Konkurranseflateutvalgets utvalg. Nedenfor vil noen
av de mest sentrale arbeidene bli omtalt.
Det vises først til den omfattende
reformen av private, kollektive pensjoner i arbeidsforhold. Regjeringen
har lagt fram lov om innskuddspensjon, som vil bidra til at flere
arbeidstakere kan få et tilbud om pensjonsordning i arbeidsforhold,
og utvidelser av produktspekteret som gir inntektsfradrag etter
lov om foretakspensjon. Gjennom ikrafttreden av disse to lovene
1. januar i år har Norge fått et moderne og fleksibelt
tjenestepensjonssystem, også sett i internasjonal sammenheng.
Det er lagt vekt på å legge grunnlaget for en
effektiv forvaltning av kapitalen. Ettersom pensjonskapitalen typisk
forvaltes i mange år, har dette stor betydning for avkastningen,
og dermed for arbeidsgivers kostnader eller for arbeidstakers pensjoner.
Det er gitt adgang til at innskuddsordninger kan opprettes etter
skatteloven både i forsikringsselskap, pensjonskasser,
banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond. Begge disse lovene
vil føre til utvidet kapitaloppsamling, som igjen vil komme
norsk finansnæring til gode og bidra til vekst i næringen.
Et effektivt system for innhenting av egenkapital
og annenhåndsomsetning av verdipapirer er viktig, både av
hensyn til utviklingen av næringslivet generelt, til finansnæringen
og for en best mulig forvaltning av finanskapital. Regjeringen la
i juni ifjor fram forslag til ny børslov, og Stortinget
fattet sitt lovvedtak før jul. I loven åpnes det
blant annet for etablering av autoriserte markedsplasser og Oslo
Børs pålegges å omdanne seg til allmennaksjeselskap.
Loven bidrar i så måte til å tilrettelegge
for at børsen kan være en konkurransedyktig aktør
i en tid med økt økonomisk integrasjon og teknologisk
utvikling. Loven med tilhørende forskrifter trådte
i kraft 31. mars 2001. Oslo Børs fikk konsesjon for omdanning
fra Finansdepartementet 23. april 2001. Oslo Børs har nå startet
salgsprosessen, og tar sikte på å ha gjennomført
omdanningen til allmennaksjeselskap i løpet av første
halvår i år.
Derivathandel har etter hvert fått
et betydelig omfang, og bidrar til å effektivisere omsetningen
i ulike markeder. Handel med finansielle derivater er regulert i
verdipapirhandelloven og børsloven. Derivater som har varer
og tjenester som underliggende aktivum, såkalte varederivater,
er i dag ikke særskilt lovregulert. Kraftderivatmarkedet
er for tiden det eneste varederivatmarkedet med en markedsplass
i Norge. For å legge et godt grunnlag for et velfungerende
og velordnet varederivatmarked i Norge, la regjeringen 30. mars
2001 fram forslag til endringer i verdipapirhandelloven, slik at
varederivater vil omfattes av det rettslige koblingsordet "finansielle
instrumenter", jf. Ot.prp. nr. 53 (2000-2001). Forslaget er nå til
behandling i Stortinget.
Det er Finansdepartementet som er ansvarlig
for forvaltningen av Statens petroleumsfond. Gjennom forskrift for
forvaltning av Statens petroleumsfond har departementet delegert
den operative forvaltningen til Norges Bank. Norges Bank ble valgt
av flere grunner. Banken hadde lang erfaring og høy kompetanse
med forvaltning av sentralbankens ordinære valutareserver, som
er av samme type verdipapirer som Petroleumsfondets midler først
ble investert i. Det var også viktig for Finansdepartementet å kunne
forholde seg til én forvalter, framfor flere mindre forvaltere.
Norges Bank har opprettet en egen enhet som
foretar forvaltningen av fondet. Enheten har opparbeidet seg en
betydelig forvaltningskompetanse, noe som har like stor verdi for
Norge som den ville ha i et privat forvaltningsforetak. Gjennom
overgang av medarbeidere mellom Norges Bank og det private forvaltningsmiljøet
blir også den kompetansen som er bygget opp i banken gradvis
spredt til resten av norsk finansnæring.
I retningslinjene som departementet har fastsatt
for fondet, åpnes det for at Norges Bank kan sette ut deler av
forvaltningen til eksterne forvaltere. Norske forvaltningsmiljøer
stiller på lik linje med forvaltere fra andre land i konkurransen
om utlyste forvaltningsmandater. Norges Bank har pr. 1.1.2001 knyttet
til seg 17 eksterne forvaltere, hvorav 12 er innen aksjeporteføljen
og 3 på renteporteføljen. Av disse er det to norske miljøer;
Gjensidige Nor Kapitalforvaltning har ett mandat på renteporteføljen
og Storebrand Kapitalforvaltning har ett på aksjeporteføljen.
Dette tyder på at norske forvaltere er konkurransedyktige.
Norges Bank kan ikke favorisere norsk finansnæring i
tildelingen av eksterne forvaltningsmandater innenfor de retningslinjer
som er satt for banken. Finansdepartementet kan heller ikke pålegge
Norges Bank å favorisere norske institusjoner i forbindelse
med tildeling av eksterne forvaltningsmandater. Dette antas å være
i strid med EØS-avtalen. Det ville etter Finansdepartementets
oppfatning heller ikke være ønskelig med en slik
favorisering. Det er viktig at Petroleumsfondet forvaltes på en
best mulig måte, som gir høyest mulig avkastning
innenfor de risikorammer som settes. Også av hensyn til
utviklingen av et godt kapitalforvaltningsmiljø i Norge,
vil det være en fordel om norske institusjoner stilles
overfor samme krav som utenlandske forvaltere. Det har så langt
heller ikke vært noen sterk interesse blant norske forvaltere
om å søke etter forvaltningsoppdrag for Petroleumsfondet.
Når det gjelder drøfting av
en eventuell innføring av etiske retningslinjer for Petroleumsfondet,
viser jeg til mitt svar på Dokument nr. 8:79 (2000-2001)
i brev til Stortingets finanskomité 4. mai 2001.
Både denne og tidligere regjeringer
har bedt om råd fra uavhengige utvalg knyttet til fondering
og private forvaltere. Molandutvalget (NOU 1998: 10 Fondering av
folketrygden?) var opprettet spesielt for å gjennomgå og
drøfte fordeler, ulemper og risikomomenter ved ulike fondskonstruksjoner
for hele eller deler av folketrygden.
Utvalget viste til at fondering kan gjennomføres
på ulike måter, både gjennom offentlig
forvaltning og via private institusjoner.
Regjeringen nedsatte i mars i år en
"pensjonskommisjon", med representanter bl.a. for partiene på Stortinget.
Et spørsmål som utvalget er bedt om å vurdere,
er om en fondering av pensjonsytelsene kan bidra til å sikre
et bærekraftig pensjonssystem på sikt.
Fondering av folketrygden må skje på bakgrunn
av grundige vurderinger ut fra brede pensjons- og samfunnsmessige
hensyn, og ikke isolert ut fra hensynet til en enkeltnærings
interesser. Regjeringen har derfor bedt den tverrpolitiske sammensatte
pensjonskommisjonen om å vurdere dette spørsmålet
i sin fulle bredde. Det er ikke naturlig å vurdere større
endringer i dagens politikk før kommisjonen avgir sin innstilling.
Det er heller ikke hensiktsmessig å knytte
dette spørsmålet opp mot statlig eierskap i næringslivet,
og som må vurderes i forhold til hvilke hensyn dette eierskapet
er ment å ivare. I Langtidsprogrammet 2002-2005 sier Regjeringen
at det er viktig å vurdere statens eierskap i hvert enkelt
selskap for seg. Regjeringen vil derfor gjennomgå og klargjøre
målene for de ulike statlige selskapene og formålet
med statens eierskap i det enkelte selskapet.
Som omtalen ovenfor viser, legger regjeringen
stor vekt på å sikre at finansnæringen
har konkurransedyktige rammevilkår. Det foretas stadig
vurderinger og oppfølginger for å sikre at regelverket
på området er hensiktsmessig. Gjennom oppfølging
av de tilleggsoppdrag som Banklovkommisjonen har fått,
vil det legges til rette framtidsrettede, konkurransedyktige rammebetingelser
for finansnæringen. Stortinget vil bli forelagt disse i
form av omfattende lovforslag. Det er den senere tiden gjennomført
regelendringer i høyt tempo. Som omtalt ovenfor tar jeg
sikte på en svært rask oppfølging av
Banklovkommisjonens utredning som bl.a. virksomhetsregler for livsforsikringsnæringen.
En prosess med forutgående stortingsmelding vil gjøre
at det går lengre tid før endringer kan iverksettes. Det
antar jeg neppe er ønskelig. Jeg antar derfor at Stortinget
vil kunne drøfte spørsmålene i tilknytning
til nasjonalbudsjettet og i tilknytning til lovforslag som fremmes.
Det er viktig å sikre rask fremdrift. Jeg anbefaler derfor
at forslaget ikke bifalles.