Det foreslås i proposisjonen at Jernbaneverkets forretningsenhet BaneTele omdannes til et eget aksjeselskap, BaneTele AS, for på en mer effektiv måte å realisere de potensielle merverdier som ligger i Jernbaneverkets føringsvei og fiberkabelnett; som i dag er organisert som en enhet i Jernbaneverket med 27 fast ansatte.

BaneTele omsatte teletjenester for ca. 43 mill. kroner i 1998 og ca. 57 mill. kroner i 1999, inklusive internt salg i Jernbaneverket.

BaneTele forvalter et tele- og datanett (fiberkabelnett) for å levere tele- og dataløsninger til jernbanesektoren. Fiberkabelnettet har en betydelig høyere kapasitet enn det som pr. i dag er nødvendig for jernbane-relaterte tele- og datatjenester.

I dag er BaneTeles muligheter til kommersiell utnyttelse av overkapasiteten og videre utbygging av nettet og tjenester begrenset av de fullmakter som Jernbaneverket har som forvaltningsorgan. Kommersiell televirksomhet inngår ikke som en naturlig del av Jernbaneverkets virksomhetsområde, og utskillelse av Bane-Tele til aksjeselskap vil bidra til at Jernbaneverket kan konsentrere seg om sin kjernevirksomhet. Dessuten vil en organisering av Jernbaneverkets kommersielle utnyttelse av overskuddskapasiteten i fiberkabelanlegget i et selskap, være mest ryddig i forhold til konkurrerende virksomheter.

Departementet mener det er riktig at BaneTele får rammebetingelser som er mer på linje med private konkurrerende aktører i telemarkedet, og foreslår derfor å skille ut BaneTele som eget aksjeselskap, 100 pst. eid av staten ved Jernbaneverket.

Aksjeselskap er etter Samferdselsdepartementets vurdering den selskapsformen som best ivaretar eiers behov for styring og kontroll.

En viktig grunn for å foreslå endret tilknytningsform for BaneTele er å muliggjøre en verdiøkning av eksisterende fibernett tilknyttet jernbanens infrastruktur, og å legge grunnlaget for en lønnsom videre utbygging av BaneTeles bredbåndsnett og teleinfrastrukturen for øvrig, uten at dette belaster de årlige bevilgninger til jernbaneformål, og uten at staten tar all økonomisk risiko som følger med en slik utbygging.

Det vil være avgjørende at en organiserer BaneTele slik at en minimerer den risiko som staten tar, samtidig som organiseringen legger til rette for utbygging. Det er derfor nødvendig å legge til rette for langsiktige avtaler som sikrer finansiering og kundegrunnlag.

For å lette overføringen av de rettigheter og plikter staten ved Jernbaneverket har i forhold til relevante avtaleparter, fremmes det samtidig med proposisjonen en lovproposisjon som bl.a. fratar fordringshavere og andre rettighetshavere muligheten for å motsette seg overføringen.

Det nye selskapet, BaneTele AS, vil videreføre den virksomhet som i dag utøves av Jernbaneverkets forretningsenhet, BaneTele, dvs. rett til å utnytte overskuddskapasitet i Jernbaneverkets føringsvei og fiberkabler, og retten til å bygge ut ny telekommuni-kasjonsinfrastruktur på Jernbaneverkets anlegg innenfor de beskrankninger som til enhver tid gjelder for virksomhet langs jernbanenettet.

BaneTele vil ved etableringen få eierrettigheter til en del transmisjonsutstyr og til fiberkabler som ikke er plassert langs jernbanens traseer. Avtaler inngått mellom tredjepart og Jernbaneverket/BaneTele før etableringstidspunktet videreføres gjennom selskapet.

Alle fiberkabler langs jernbanenettet og sikkerhetskritisk kommunikasjonsutstyr vil fortsatt bli eid av Jernbaneverket. Selskapet får langsiktige leierettigheter til overskuddskapasiteten i fibernettet og føringsveien.

BaneTeles forretningsgrunnlag utgjøres i dag av et ca. 4 200 km langt fiberoptisk nett med tilhørende teknisk utstyr. Muligheten for videre modernisering og utbygging av teleinfrastruktur langs Jernbaneverkets anlegg er ett av BaneTeles viktigste konkurransefortrinn.

På kort sikt vil BaneTele arbeide for å styrke bredbåndskapasiteten i nettet, og etablere en fullverdig IP-nettstruktur (nettverksstruktur basert på Internettprotokollen). BaneTele AS" strategi vil i stor grad være basert på å utnytte strategiske allianser med andre aktører i telemarkedet.

BaneTele satser på salg av teletransport til store enkeltkunder som:

• – teleoperatører som selv produserer teletjenester

• – store landsdekkende organisasjoner med regionale sentra som for eksempel mediabedrifter, helse- og utdanningsinstitusjoner, industrikonsern m.v.

BaneTeles utviklingspotensial ligger i å utvikle sin posisjon som bredbåndsleverandør i Norge, og samtidig utnytte sin posisjon som leverandør til det jernbanerelaterte markedet, og til å bli en leverandør av sikkerhetskritisk kommunikasjon til andre sikkerhets-krevende kunder i det norske markedet.

Modellen for det fremtidige forholdet mellom selskapet BaneTele AS og Jernbaneverket er basert på samme modell som gjelder mellom energiverkene og Enitel ASA. Hovedprinsippene går fram av kapittel 4 i proposisjonen.

Denne måten å regulere grensesnittet mellom Jernbaneverket og BaneTele AS vil sikre at Jernbaneverket har kontroll over infrastruktur og forhold som er kritiske for jernbanens egen virksomhet, og at utnyttelsen av føringsveien skjer på jernbanens premisser.

Deler av den infrastruktur BaneTele AS får tilgang til og råder over, vil omfattes av jernbaneloven med tilhørende forskrifter og bestemmelser. Dette er et forhold som må tas hensyn til ved beskrankninger som legges på selskapets virksomhet. Det er derfor lagt stor vekt på å sikre at grensesnittet mellom Jernbaneverket og BaneTele AS er basert på prinsippet om at jernbanens interesser går foran de kommersielle teleinteressene.

Utskillelsen av BaneTele som eget selskap vil ikke medføre noen endring fra dagens driftsform for jernbanekritiske anlegg og systemer. Ved at Jernbaneverket har forbeholdt seg retten til selv å bygge eller overta ansvaret for anlegg relatert til eget behov, har en også sikret seg at fremtidige behov blir dekket på en betryggende måte.

Statens jernbanetilsyn har vurdert konsekvensene av de organisatoriske endringene en omdanning av BaneTele til aksjeselskap vil få. Med bakgrunn i den dokumentasjon som foreligger, har tilsynet konkludert med at dette er en organisatorisk endring som ikke krever godkjenning fra tilsynet. Tilsynet baserer sin konklusjon på at alle fiberkabler og sikkerhetskritisk kommunikasjonsutstyr skal eies av Jernbaneverket og at internkommunikasjon for signal og sikringsanlegg holdes utenfor utskillelsen. Dette er i samsvar med forslaget i proposisjonen.

Det legges opp til at samtlige ansatte i forretningsenheten BaneTele fortsetter i aksjeselskapet. Ved omdanningen til aksjeselskap vil BaneTele AS bli avtalepart og ikke staten. Ved utskillelsen vil arbeidsmiljølovens regler om ansettelse, oppsigelse, avskjed og fortrinnsrett avløse reglene i tjenestemannsloven.