Ved brev av 10. mai 2001 ber Kommunalkomiteen om departementets vurdering av forslaget fremmet i dokument nr. 8:108 (2000 2001) som lyder:
"Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag til endring i regelverket for jobbskapingsmidler over statsbudsjettets kap. 1591 post 73, i tråd med intensjonen i dette forslaget."
Reglene for tilskudd til Jobbskapingsprosjekter er fastsatt ved forskrift. Et eksemplar vedlegges. I tråd med økonomireglementets krav til utforming av statlige tilskuddsordninger fastsetter forskriften bl.a. målgruppe og formål.
Målgruppen for ordningen med tilskudd til Jobbskapingsprosjekter er vid, jf. § 4. Ettersom tilskudd til jobbskapingsprosjekter går av midler til arbeidsmarkedstiltak, er det imidlertid et sentralt element i forskriften at ordningen er rettet inn mot de grupper av arbeidssøkende som arbeidsmarkedsetaten har ansvaret for etter bl.a. vedtak i Stortinget. Det er derfor satt som krav at en viss andel av deltakerne er arbeidssøkere som Aetat skal bistå. Kravet er ikke satt høyere enn 50 pst., dvs. at minst halvparten av deltakerne må være registrert arbeidsledig eller yrkeshemmede for at det kan ytes tilskudd. Forskriften gir godt rom for at andre som ikke ønsker å stå som registrert arbeidsledig i Aetat eller som ikke er arbeidsledige, i tillegg kan delta i prosjektene. Etter departementets vurdering bør ikke kravet settes lavere i en ordning der det brukes arbeidsmarkedsmidler.
Departementet vil for øvrig gjøre oppmerksom på at mange av de grupper som nevnes som deltakere ved Revita, vil falle inn under arbeidsmarkedsetatens målgrupper om de melder seg som arbeidssøkere ved Aetat lokal.
Det kreves videre i forskriften at en del av finansieringen av driften av prosjektene kommer fra andre kilder enn Aetat. Det har sammenheng med at ordningen favner videre enn målgrupper bare fra arbeidsmarkedsetaten, jf. over. At andre finner jobbskapingsprosjektene interessante og er villige til å betale for tjenester fra disse, sikrer også kvaliteten på prosjektene. Reglene stiller krav om at minst 30 pst. av finansieringen må komme fra andre. Det vil altså si at mens det kan ytes inntil 70 pst. tilskudd til driftsutgiftene, kreves det bare at minst 50 pst. av deltakerne skal være registrert i Aetat.
Forslagsstillerne viser til at forsnyelsesprogrammet i offentlig sektor skulle få slutt på sektortankegangen og fremme samarbeidet mellom ulike offentlige sektorer, med næringslivet og med frivillige organisasjoner. Det er helt riktig at dette er intensjonen, og at jeg legger stor vekt på å følge denne opp. Jeg mener at reglene for Jobbskapingsprosjektene faktisk opererer på tvers av sektorgrensene. Det kreves bare at halvparten av deltakerne skal være registrert i arbeidsmarkedsetaten, mens halvparten kan komme utenfra.
Formålet med jobbskapingsprosjektene er at de skal bidra til etablering av egen virksomhet. Når det gjelder innhold i prosjektene er forskriften generelt formulert og åpner for at deltakerne kan få råd, veiledning og opplæring, jf. §§ 1 og 2.
Departementet forstår dokument 8 forslaget slik at en ønsker å utvide formålet med ordningen. Det vises i forslaget blant annet til at tiltakene "kan være annerledes enn tiltak under Aetat i de tradisjonelle jobbskapingssentrene. De kan ha bred innfallsvinkel, forholde seg til mennesker, ikke bare forretningsideer, og ha hatt rom for andre yrkesmål enn næringsutvikling." Departementet vil peke på at rammen for virksomheten ikke kan være for vid. Når det skal gis tilskudd av offentlige midler, er det er krav at tilskudd skal gis til bestemte formål, til bestemte målgrupper og etter visse kriterier. Det er også et viktig krav ved bruk av budsjettmidler, at det skal kunne kontrolleres at midlene er nyttet etter forutsetningene. Etter min vurdering vil en endring av formål i tråd med intensjonene i forslaget gi en for vid ramme og vanskeliggjøre en tilfredsstillende tilskuddsforvaltning.
Etter min vurdering har regelverket for Jobbskapingsprosjekter en fornuftig innretning. Dersom Stortinget likevel ønsker en ordning med fokus ut over etablering av egen virksomhet, kan det skje gjennom en justering av formålet ved at § I gis følgende utforming: "Jobbskapingsprosjekter skal bidra til etablering av egen virksomhet og bedre sysselsettingsmulighetene for arbeidsledige og yrkeshemmede."
Dokument 8 forslaget omtaler et enkelttiltak, Revita Drammen, og viser blant annet til resultater oppnådd i dette tiltaket. Departementet er ikke kjent med hva slags dokumentasjon forslagsstillerne har fått når det gjelder denne informasjonen. I forbindelse med behandlingen av søknaden fra prosjektet, har Aetat ikke fatt fremlagt etterspurt dokumentasjon for resultatene fra Revita Drammen. Det gjør en forsvarlig saksbehandling meget vanskelig.
Når det gjelder Revita Drammen, har Aetat Buskerud ment at prosjektet har et mye videre formål enn det jobbskapingsmidlene er ment å dekke. Som nevnt over, har det heller ikke vært mulig å få tilfredsstillende dokumentasjon for resultatene.
Revita Drammen har også fått avslag på søknad om tilskudd fra andre instanser. Tidligere fikk Revita Drammen støtte fra Øvre og Nedre Eiker og Drammen kommuner. SND Buskerud har også vært inne som samarbeidspartner. Nå har disse kommunene og SN13 gått sammen med Revita Kongsberg for etablering av et etablerersenter i Drammen. Etter kommunenens og SNDs vurdering gir Revita Kongsberg et godt tilbud i forhold til målgruppen etablerere. De mener at Revita Drammen ikke når opp når det gjelder faglig kvalitet på etablererveiledningstjenesten.
Beslutning om å gi tilskudd til Jobbskapingsprosjekter er lagt til Aetat fylke. Jeg ser det ikke som riktig å overprøve lokale vurderinger som gjøres, heller ikke når det gjelder Revita. Alle prosjekter må finne seg i å bli vurdert i forhold til hverandre og i at avgjørelser treffes lokalt etter lokalt skjønn. Det er i tråd med måten jeg mener offentlig forvaltning skal jobbe på. Det jeg har gjort er å be Aetat Arbeidsdirektoratet anmode Aetat Buskerud/Aetat lokal om at de stiller seg velvillig overfor Revita Drammen når det gjelder råd og veiledning for hvordan de kan innrette virksomheten slik at den tilfredsstiller reglene for tilskudd. Jeg kan selvfølgelig ikke gå ut over eksisterende regler for å opprettholde et enkelttiltak.
fastsatt av Arbeids og administrasjonsdepartementet
21. april 1998 med hjemmel i lov av 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak
til å fremme sysselsetting §§ 15, 16
og 17.
Jobbskapingsprosjekter skal bidra til etablering
av egen virksomhet for arbeidsledige.
Deltakerne i Jobbskapingsprosjekter skal gis
råd, veiledning og opplæring.
Tilskudd kan gis til prosjekter som er utenfor arbeidsmarkedsetatens
regi.
Det kan gis tilskudd til prosjekter der ledige/yrkeshemmede
deltakere er rekruttert i samarbeid med arbeidskontorene. Minst
50 pst. av deltakerne må være registrert arbeidsledig/yrkeshemmet
for at tilskudd kan ytes. Tilskuddet skal ikke overstige 70 pst.
av godkjente regnskapsførte utgifter.
Søknad om tilskudd settes fram overfor
arbeidskontoret, jfr. sysselsttingsloven § 30, og avgjøres
av det organ Arbeidsdirektoratet bestemmer, jfr. sysselsettingsloven § 32.
Forskriften trer i kraft 1. juli 1998.