Dok. nr. 8:101 (2000-2001) og dok. nr. 8:106 (2000-2001)

Jeg viser til brev av 8. mai 2001 fra Familie , kultur  og administrasjonskomiteen der det bes om en vurdering av ovennevnte forslag.

Ad dok. nr. 8:101 (2000-2001)

Forslaget som er fremmet av stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik og John I. Alvheim, lyder:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring i pensjonstrygden for fiskere slik at fiskere som blir uføretrygdet før fylte 60 år får tilbakebetalt innbetalt premie til pensjonstrygden for fiskere."

Om fiskerpensjonen

Pensjonstrygden for fiskere ble innført ved lov 28. juni 1957 nr. 12 som en pliktig pensjonsordning for personer som har fiske som hovedyrke. Fiskerpensjonen er i dag en ordningen med førtids alderspensjon for aldersgruppen fra 60 til 67 år. På samme måte som sjømannspensjonen er fiskerpensjonen tilpasset folketrygden, blant annet slik at det ikke ytes fiskerpensjon til den som har uførepensjon fra folketrygden.

Fiskerpensjonen kan løpe ved siden av arbeidsinntekt, som for denne aldersgruppen fiskere ofte vil være redusert i forhold til tidligere.

Ordningen finansieres av næringen selv ved medlemspremie og avgift på omsetningen av fisk. Ordningen bygger på et utligningssystem, som innebærer at årets utbetalinger i prinsippet skal dekkes av årets inntekter. Det er dermed ikke kapitaldekning for forpliktelsene gjennom fondsoppbygging. På samme måte som for pensjonstrygden for sjømenn er pensjonstrygden for fiskere garantert av staten.

Fiskerpensjonen er en kollektiv og solidarisk pensjonsordning med betydelig fellesfinansiering gjennom omsetningsavgift på fisk. Tidligere ble det gitt betydelige tilskudd fra staten, og Sosialfondet ble overført til pensjonstrygdens likviditetsfond i 1994. Fram til 1993 ble ordningen også delfinansiert ved utførselsavgift på fisk, og dagens pensjonsfond er i all hovedsak bygd opp gjennom utførselsavgiften.

Minstekravet til medlemstid (premieuker) for å få rett til pensjon er 750 premieuker, dvs. om lag 14,5 år. Tidligere fiskere som ikke har tjent opp nok tid til å fylle dette minstekravet, kan å få tilbake noe av medlemspremien de har betalt til trygden. Det som kan tilbakebetales, er faktisk innbetalt medlemspremie med fradrag av premie for de første 75 ukene. Ordningen gjelder fiskere som har nådd pensjonsalderen, men de som har full uførepensjon fra folketrygden får ikke tilbake betalt premie. Årsaken til dette er at de som har nok premieuker til å få pensjon ikke får noen ytelser fra pensjonstrygden for fiskere når de har uførepensjon fra folketrygden. Reglene er de samme i pensjonstrygden for sjømenn på dette punkt.

Enke og barn etter en fisker som dør før han har fylt 60 år, kan også få tilbakebetalt en del av medlemspremien når fiskeren ikke hadde opptjent 750 premieuker. Det er et vilkår for dette at enken selv ikke har full uførepensjon eller enkepensjon fra folketrygden eller avtalefestet pensjon. På dette punktet er fiskerpensjonsordningen bedre enn ordningen med sjømannspensjon, der bare medlemmet selv kan kreve å få tilbakebetalt premie.

Vurdering

Ordningen med tilbakebetaling av premie i pensjonstrygden for fiskere har alltid vært knyttet til tidligere fiskere som ikke har opptjent nok premieuker til å oppnå minstekravet til å få pensjon. Det er således relativt beskjedne beløp som tilbakebetales. Fiskerpensjonen er en kollektiv og solidarisk pensjonsordning tilpasset folketrygden. Medlemspremien i ordningen er fastsatt under hensyn til at mange fiskere (om lag 1/3) ikke får pensjon pga. samordningen med uførepensjonen fra folketrygden. Dersom disse isteden skulle få tilbakebetalt medlemspremie, må økonomien i ordningen vurderes på ny. Problemstillingen er som nevnt ovenfor den samme i pensjonstrygden for sjømenn, som for tiden går med årlige underskudd.

Jeg kan ikke anbefale at fiskere som har nok fartstid til å få pensjon, men som har full uførepensjon fra folketrygden, skal få tilbakebetalt premie.

Det er mulig at fiskerne i framtiden ser seg bedre tjent med en annen løsning på pensjonsspørsmålet enn den någjeldende, statsgaranterte og samordningspliktige trygdeordningen. Et alternativ kan være å gå over til en ordning mer lik de private fondsbaserte pensjonsordningene med opptjente individuelle rettigheter for den enkelte, og som kan utbetales uten samordning. Dette vil i tilfelle kreve nærmere utredning og vurdering. Jeg vil ta initiativ til å sette ned et utvalg for å utrede alternative løsninger til pensjonsordning for fiskere dersom organisasjonene til fiskerne ønsker dette.

Ad dok. nr: 8:106 (2000-2001)

Forslaget som er fremmet av stortingsrepresentant Randi Karlstrøm, lyder:

"Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag til endring i § 8 i lov om pensjonstrygd for fiskere, slik at fiskerpensjonen ikke blir samordnet ved uførhet."

Om samordningen av fiskerpensjonen

Jeg viser til redegjørelsen om fiskerpensjonen ovenfor til forslaget i dok. 8:101 (2000-2001) .

Jeg vil presisere at fiskerpensjonen har vært samordnet med uførepensjon fra folketrygden siden folketrygden ble innført i 1967, og før dette med uføretrygden. Pensjonstrygden for fiskere er ikke en livrente, men en kollektiv og sosial førtidspensjonsordning. Hensikten med ordningen har hele tiden vært å gjøre det mulig for de fiskere som ikke har rett til annen pensjon å nedtrappe arbeidsinnsatsen noen år før de når den alminnelige pensjonsalderen.

Vurdering

Det ble vedtatt flere endringer i fiskerpensjonsordningen fra 1994 etter forslag i Ot.prp. nr. 24 (1992-93). Blant annet ble pensjonsalderen senket med to år, og pensjonen hevet. Også samordningen med uførepensjon ble vurdert. Departementet uttalte i proposisjonen:

"Etter departementets oppfatning vil det være vanskelig å lempe på samordningsbestemmelsene spesielt for fiskerpensjonen, blant av hensyn til førtidspensjonsordningene for sjømenn og skogsarbeidere. Departementet viser dessuten til at folketrygdens uførepensjon gir en forholdsvis god dekning for det tap av pensjonsgivende inntekt som faller bort ved hel uførhet

Videre legger departementet vekt på at samordningsbestemmelsene i dag innebærer en betydelig avlastning på pensjonstrygdens økonomi. Lempeligere samordningsbestemmelser vil derfor vanskeliggjøre en økning av egenpensjonen eller medføre en betydelig høyere medlemspremie enn ellers nødvendig."

Stortingets forbruker- og administrasjonskomitté uttalte i Innst. O. nr. 82 (1992-93):

"Komiteen er enig med departementet i at det vil være vanskelig å lempe på samordningsbestemmelsene spesielt for fiskerpensjonen. Dette blant annet av hensyn til pensjonsordningene for sjømenn og skogsarbeidere. Komiteen støtter derfor departementets tilråding om at gjeldende samordningsbestemmelser opprettholdes."

Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å vurdere samordningen av den statsgaranterte fiskerpensjonen annerledes i dag. De mindreutgifter som samordningen innebærer, kommer pensjonstrygden for fiskere og dermed fellesskapet til gode, og bidrar til å holde premien lav.

Jeg vil ellers bemerke at Samordningsutvalget i sin utredning i NOU 1995:29 ikke har foreslått noen endringer når det gjelder samordning av pensjoner fra førtidspensjonsordningene for sjømenn og fiskere med uførepensjon fra folketrygden. At det foreslås enkelte endringer på andre områder, er ikke relevant i denne forbindelse.

Som nevnt ovenfor under vurderingen av forslaget i dok. nr. 8: 101 (2000 2001) vil jeg ta initiativ til å utrede alternative løsninger til pensjonsordning for fiskere dersom organisasjonene til fiskerne ønsker det.