Regjeringen har som strategisk mål for reduserte utslipp av klimagasser at konsentrasjonen av klimagasser skal stabiliseres på et nivå som vil forhindre skadelig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet.
Når det gjelder klimagassutslippene i forpliktelsesperioden 2008-2012, har Regjeringen som nasjonalt resultatmål at disse ikke skal være mer enn 1 pst. høyere enn i 1990.
All forbruk av ozonreduserende stoffer skal stanses.
Utslippene av svoveldioksid, nitrogenoksider, flyktige organiske forbindelser og ammoniakk skal reduseres, slik at påvirkningen av naturen holdes innenfor kritiske belastningsgrenser (naturens tålegrense), og slik at menneskets helse og miljøet ikke skades.
Regjeringen har som strategisk mål at støyproblemer skal forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas. Støyplagen skal reduseres med 25 pst. innen 2010 i forhold til 1999.
Komiteen viser til
at Norge etter Kyoto-protokollen kun skal ha 1 pst. høyere
utslipp av klimagasser i 2012 sammenlignet med 1990.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at utslipp
av klimagasser er den største miljøutfordringen
i vår tid. FNs klimapanel slo fast i sin siste rapport
i februar 2001 at den økte konsentrasjonen av klimagasser
i atmosfæren fører til global temperaturøkning,
hevet havnivå, mer ekstremvær som storm og store
nedbørsmengder, flom og tap av biologisk mangfold. Dette
vil ha konsekvenser, særlig for den sørlige del
av verden, i form av tapt livsgrunnlag, bosted og matvareproduksjon.
Flertallet viser til at Regjeringen
vil legge fram en stortingsmelding om "Virkemidler i klimapolitikken".
Dette er viktig for å markere at Norge står på Kyoto-forpliktelsen
med hensyn til å vise demonstrerbar framgang innen 2005.
Flertallet understreker nødvendigheten
av at Norge og andre land nå står fast på sine
forpliktelser med sikte på å iverksette nødvendige
tiltak.
Flertallet ser med bekymring
på at USA har vurdert å trekke seg fra Kyoto-avtalen.
Flertallet presiserer det faktum
at Norge og de fleste andre land har ratifisert selve Klimakonvensjonen
fra Rio-møtet i 1992. Flertallet viser til
at dette forplikter oss og andre land til å iverksette
nasjonale strategier og tiltak med sikte på å redusere
utslippene av gasser som vil endre vårt felles globale
klima. Flertallet viser til at dette vil kreve langt
sterkere reduksjoner av klimagassutslippene enn det Kyoto-avtalen
legger opp til, men at avtalen er og blir et første viktig
skritt for å komme igang.
Flertallet mener en nasjonal
plan for å nå klimamålsettingene på kort
og lang sikt er meget viktig, også for å tydeliggjøre
de rammebetingelser som de ulike sektorer i økende grad
må forholde seg til.
Flertallet vil gi arbeidet med
oppfølgingen av forpliktelsene i forhold til Kyoto-avtalen
høy prioritet, og mener det bør utarbeides en
nasjonal klimaplan for å ta vår del av forpliktelsene
hjemme.
I klimasammenheng er energipolitikken sentral.
Satsing på energisparing og ny fornybar energi vil gi reduserte
utslipp i Norge og i de land Norge eksporterer energi til.
Flertallet mener det må satses
betydelig mer på forskning også innen alternative
drivstoffer som hydrogen, elektrisitet og planteolje/biodiesel.
Det er viktig å legge forholdene til rette for framtidig
bruk av hydrogengass.
Flertallet viser til at et nasjonalt
kvotesystem bør etableres uavhengig av hva som skjer i
klimaforhandlingene internasjonalt. Det er ikke akseptabelt å avvente
en iverksettelse av kvotesystemet til en ser om Kyoto-protokollen
blir ratifisert.
Gjennomføringen av det nasjonale kvotesystemet
og handlingsplanen forutsetter tiltak innen oljevirksomheten, avfallsindustrien,
transportsektoren og den kraftkrevende industri. Skatte- og avgiftspolitikken
må brukes aktivt for å fremme reduksjon av utslipp.
Kraftmarkedet er blitt internasjonalt, det vil
si at også Norge importerer forurensende kullkraft fra
Danmark.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, mener at det ikke er forsvarlig
at den rike delen av verden skal fortsette å øke
sine utslipp av farlige klimagasser. Dersom vi fortsetter forbruket
av fossil energi på samme måte som i dag, kan
vi oppleve en firedobling av CO2-utslippene
i verden i løpet av de neste 125 årene.
Det betyr at vi må redusere våre
utslipp betydelig.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser
til at i april 1998, kun 6 måneder etter at Kyoto-forhandlingene
var avsluttet, la sentrumsregjeringen fram forslag som kunne oppfylle
om lag halvparten av Norges forpliktelser så tidlig som
i 2005.
Disse medlemmer uttrykker forbauselse
over at den varslede stortingsmeldingen om et nasjonalt kvotesystem
ennå ikke har kommet til Stortinget og forventer derfor
at denne meldingen legges frem for Stortinget innen utgangen av
inneværende sesjon.
Disse medlemmer viser til at
internasjonale kvotekjøp for bruk av fleksible mekanismer
etter Kyoto-avtalen kun skal være et supplement til nasjonale
tiltak.En reduksjon av klimagasser er
mulig bare gjennom en aktiv byrdefordeling mellom ulike nasjoner
og virksomheter.
Disse medlemmer mener det er
viktig å redusere klimagassutslippene fra oljevirksomheten.
Innenfor transportsektoren er en hovedutfordring å redusere transportbehovet
og vri transporten i miljøvennlig retning.
For å begrense vårt energiforbruk
og legge til rette for større energifleksibilitet blir
derfor nye fornybare energikilder og energiøkonomisering
en sentral del av energipolitikken i årene framover.
Disse medlemmer viser til Innst.
S. nr. 229 (2000-2001), Innst. S. nr. 263 (2000-2001) og Budsjett-innst.
S. nr. 9 (2000-2001).
Disse medlemmer vil fortsette
satsingen på energiøkonomisering og nye fornybare
energikilder og sørge for at målsettingene i energimeldingen
følges opp. Disse medlemmer mener det er
et mål å få bygget en infrastruktur for
vannbåren varme, og at vannbåren varme må være
hovedregelen i nye bygg over 1 000 m2. Disse
medlemmer vil innføre strengere krav til bruk av
energi i bygninger gjennom skjerping av byggeforskriftene.
Disse medlemmer mener videre
at kraftproduksjon av naturgass uten CO2-rensing
vil føre til betydelig økning i klimautslippene.
Flere norske miljøer har presentert teknologi for gasskraftproduksjon
der CO2-utslippene er sterkt reduserte.
Strenge miljøkrav kombinert med bedre rammevilkår
for ny teknologi vil øke sjansene for at norske aktører
vil finne det lønnsomt å utvikle gasskraftverk
som nesten ikke gir utslipp. Ved å stimulere slik forskning
kan Norge bli et foregangsland på området. Disse
medlemmer vil ikke bygge gasskraftverk med gammeldags teknologi.
Disse medlemmer mener at Norge
må samarbeide med de landene som ønsker å ratifisere
Kyoto-avtalen, og peker på behovet for at avtalen ratifiseres og
trer i kraft så raskt som mulig, uavhengig av hvordan den
amerikanske administrasjonen stiller seg.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
et forslag om ratifikasjon av Kyoto-protokollen så snart
som mulig etter at 6. partskonferanse (COP 6) er avsluttet i Bonn i
Tyskland."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at de såkalte klimagassene er blitt et internasjonalt
anliggende hvor de industrialiserte land, inkludert Norge, har tatt
på seg store forpliktelser for å redusere utslippene.
Klimapolitikken, som FNs klimapanel er premissgiver for, er svært
omdiskutert, og hviler i dag på et ufullstendig vitenskapelig
grunnlag. Disse medlemmer mener derfor man bør være
rimelig sikker på sammenhengen mellom utslipp og klimapåvirkning,
før eventuelle inngripende reguleringer settes i verk.
Disse medlemmer viser til at
klimaendringene er en naturlig del av jordens utvikling og har pågått
til alle tider. Dagens debatt om klimaendringer dreier seg først
og fremst om hvorvidt menneskelig aktivitet bidrar til å fremskynde
eller endre den naturlige gangen på klimaendringene. Disse
medlemmer viser til at dette spørsmålet
er svært omdiskutert og FNs klimapanel baserer sine anslag
på et ufullstendig vitenskapelig grunnlag. Disse
medlemmer vil vise til at de menneskelige utslipp er så vidt
begrenset i forhold til naturens egenproduksjon av klimagasser,
at det er like sannsynlig at menneskelig aktivitet ikke er årsaken
til de klimaendringer forskere mener å ha påvist.
Disse medlemmer vil åpne
for en åpen og fordomsfri debatt vedrørende premissene
fra FNs klimapanel og de antagelser man i dag legger til grunn for
tiltak innen området.
Disse medlemmer vil arbeide for
at også forskere som har motforestillinger til dagens klimapolitikk,
får forskningsmidler, for derved å fremskaffe
et bredere grunnlag for politiske beslutninger.
Disse medlemmer vil kreve at
skader som resultat av eventuelle klimaendringer skal kunne måles eller
kvantifiseres ved risikoanalytiske metoder, og ikke bare antas ut
fra hypotetiske teorier.
Disse medlemmer vil kreve at
miljøavgifter skal være øremerket for
miljøforbedring eller utvikling av miljøteknologi,
og ikke bare være en fiskal avgift for inntekt til staten.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
Norges forpliktelse i henhold til Kyoto-protokollen bør
være en forpliktende nasjonal målsetning, og fremmer
derfor følgende forslag:
"Det norske utslippet av drivhusgasser
skal ikke være mer enn 1 prosent høyere i 2012
enn det var i 1990."