1. Sammendrag

1.1 Bakgrunn

EØS-komiteen vedtok 31. januar 2001 å endre vedlegg IX til EØS-avtalen, til også å omfatte fjerde direktiv om motorvognforsikring (europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/26/EF av 16. mai 2000).

Innlemmingen av dette direktivet i EØS-avtalen er et ledd i arbeidet med å gjøre det enklere for skadelidte å få fremmet krav og dekket tap som har kommet på som følge av skade fremkalt av motorvogn i en annen EØS-stat, eller i en stat som tar del i grønt kort-ordningen.

Gjennomføringen i norsk rett krever lovendring. Fristen for å gjennomføre direktivet er satt til 20. juli 2002. Direktivet gir påbud om at det blir dannet et eget erstatningsorgan som skal være etablert eller godkjent innen 20. januar 2002.

1.2 Nærmere om direktivet

Den gjeldende ordningen med grønt kort-byråer sikrer at kravet om erstatning kan avgjøres problemfritt i bostedsstaten til den skadelidte, selv når den andre parten kommer fra en annen europeisk stat. Ordningen med grønt kort-byrå løser likevel ikke problemer som har å gjøre med et fremmed rettssystem, et fremmed språk, en annen fremgangsmåte for erstatningsoppgjør og ofte et urimelig sent erstatningsoppgjør for en skadelidt som må fremme krav i en annen stat mot en part som er bosatt der og et forsikringsselskap som har fått sin offentlige tillatelse der. Det nye direktivet sikrer at den skadelidte får tilsvarende behandling uten hensyn til hvilken medlemsstat ulykka hender i.

Videre er det fastsatt i direktivet at den skadelidte skal ha et direkte krav mot det forsikringsselskapet som er forpliktet til å dekke skaden. Forsikringsselskap som tegner ansvarsforsikring for motorvogn, skal i hver medlemsstat ha en skaderepresentant som har fullmakt til å gi fullt oppgjør for skaden. For at skadelidte skal kunne søke om erstatning, skal hver stat danne et informasjonssenter som skal gi eller koordinere informasjon om registreringsforhold, forsikringsforhold, skaderepresentanter og tilsvarende informasjonssenter i andre medlemsstater.

Hver stat skal også danne et erstatningsorgan som det kan rettes krav mot dersom forsikringsselskapet ikke gjør opp innen en frist på tre måneder. Erstatningsorganet skal sette i verk tiltak innen to måneder, men skal avslutte tiltakene dersom forsikringsforetaket eller skaderepresentanten til foretaket senere gir et begrunnet svar på kravet. Erstatningsorganet skal også komme inn dersom det ikke er mulig å oppspore forsikringsselskapet.

Etter direktivet skal det også fastsettes sanksjoner mot brudd på de bestemmelsene som gis for å gjennomføre direktivet.

Etter artikkel 103 nr. 1 skal EFTA-statene innen seks måneder fra det tidspunkt da avgjørelsen ble tatt (som var 31. januar 2001), gi de andre EØS-statene melding om at de forfatningsrettslige kravene er tilfredsstilt, for Norges del vil det si at Stortinget har gitt sitt samtykke til godkjenning.

Justisdepartementet og Samferdselsdepartementet regner det som mest formålstjenlig at bestemmelsene om informasjonssenter, erstatningsorgan og sanksjoner kan innarbeides i forskriftene til bilansvarsloven. Dette vil gjøre det nødvendig med forskriftsendringer og endringer i bilansvarsloven.

1.3 Administrative og økonomiske konsekvenser

Gjennomføringen av bestemmelsene i direktiv 2000/26/EF i norsk rett vil neppe få større økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige.

Trafikkforsikringsforeningen har sagt seg villig til å påta seg oppgaven som informasjonssenter, og vil trolig virke som skaderepresentant for flere utenlandske forsikringsselskap.

I proposisjonen opplyses det at det ikke er helt klarlagt om Trafikkforsikringsforeningen også kan ta på seg oppgaven som erstatningsorgan, men det antas at dette trolig ikke vil kunne skje fordi det vil kunne føre til habilitetsproblemer. Konsekvensen av dette er at staten må oppnevne et organ som erstatningsorgan. Dersom et eksisterende organ, for eksempel Forsikringsklagekontoret, kan benyttes til dette, vil ikke de økonomiske konsekvensene bli særlig store. Dersom et nytt organ må dannes, vil de nevnte konsekvensene bli noe større. Eventuelle merkostnader, som vil bli utlignet på forsikringsselskapene og til en viss grad på forsikringstakerne, ventes å bli marginale.

Justisdepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet anbefaler at avgjørelsen i EØS-komiteen om innlemming av det fjerde motorvognforsikringsdirektivet i EØS-avtalen godkjennes. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie Tømmerås, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen, fra Senterpartiet, Tor Nymo, og representanten Jørn L. Stang, viser til at innlemmelsen av direktivet tar sikte på å gjøre det enklere for en skadelidt å få fremmet krav om erstatning etter skade voldt av motorvogn i bl.a. andre EØS-land. Komiteen støtter denne intensjonen.

Komiteen har merket seg at gjennomføringen av direktivet neppe får større økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige, og at eventuelle merkostnader forsikringsselskapene og forsikringstakerne påføres ved etablering av det erstatningsorgan som skal opprettes som følge av direktivet, antas å bli marginale.

Komiteen viser til brev fra utenriksministeren til komiteen av 31. mai d.å. der det fremgår at departementet nå legger til grunn at Trafikkforsikringsforeningen vil kunne påta seg oppgaven som erstatningsorgan, uten at dette skaper habilitetskonflikter. Det opplyses videre at Trafikkforsikringsforeningen har påtatt seg oppgaven, og at det vil bli redegjort for ytterligere spørsmål knyttet til organiseringen og finansiering av erstatningsorganet i den odelstingsproposisjonen som skal fremmes i tilknytning til gjennomføringen av direktivet. Proposisjonen ventes fremmet våren 2002. Komiteen tar dette til etterretning.

3. Merknader fra utenrikskomiteen

Komiteens utkast til innstilling har vært forelagt utenrikskomiteen til uttalelse. Utenrikskomiteen uttaler i brev av 6. juni 2001:

”Under henvisning til justiskomiteens brev av 31. f.m. kan meddeles at utenrikskomiteen ikke har merknader til ovennevnte utkast til innstilling.”

4. Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i godkjenning av avgjørelse i EØS-komiteen nr. 4/2001 av 31. januar 2001 om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (fjerde direktiv om motorvognforsikring).