Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Grethe Fossli, Gunnar Halvorsen, Tore Nordseth og Anne Helen Rui, fra
Kristelig Folkeparti, Lars Rise og Anne Brit Stråtveit,
fra Fremskrittspartiet, lederen Hans J. Røsjorde og Per
Ove Width, fra Høyre, Ingvald Godal, og fra Senterpartiet,
Gudmund Restad, ser behovet for å organisere forvaltningen
av festninger og andre bygg av kulturhistorisk verdi som ikke lenger
har noen forsvarsmesssig betydning slik at Forsvarsledelsen kan fritas
for denne oppgaven. Målet må være å ta
vare på de kulturhistoriske verdier til glede og nytte
for allmenheten. Opprettelse av et nasjonalt fond for å ivareta eierskap
og forvaltning kan være en vei å gå.
En måte å organisere et slikt fond på kan
være å ta mønster av National Trust i
Storbritannia eller National Trust i USA hvor formålet
er å sikre vern av særlig interessante eiendommer.
Komiteen har også merket
seg at det i disse to fond også åpnes for samarbeid
med private eiere av interessante objekter, men minner om at enhver
stiftelse i Norge i henhold til stiftelsesloven vil være
selveiende. Dette behøver ikke være noe hinder
for et samarbeid mellom det offentlige og private eiere ved at et nasjonalt
fond eksempelvis inngår samarbeidsavtaler med private eiere.
Komiteen viser til St.prp. nr.
45 (2000-2001) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005 hvor det
i pkt. 6.4.2 redegjøres for forvaltning av eiendommer,
bygg og anlegg. Det vises særskilt til at det for tiden
pågår et samarbeid mellom Forsvaret og miljøvernmyndighetene
om kartlegging og vurdering av de eiendommer som har stor betydning
kulturhistorisk og/eller for naturvern og allmennhetens
muligheter til friluftsliv og at det nylig er utarbeidet en landvernplan
for kulturminner.
I brev fra Kulturvernets Fellesorganisasjon
av 19.april 2001 påpekes det imidlertid at av Forsvarets 28000
enkeltbygg og anlegg er det bare 1300 som er gitt vern gjennom landvernplanen.
En betydelig del av de 26700 bygg som ikke omfattes av denne, utgjør
en arkitektonisk og kulturhistorisk arv av meget stor betydning.
Til dels dreier det seg om bygninger som i nasjonal sammenheng er
like verdifulle som de som i landvernplanen representerer samme
type, dels er det bygninger og anlegg som er av vesentlig betydning
i lokal og regional sammenheng.
Komiteen viser til at Kulturvernets
Fellesorganisasjon fremhever at forslaget i Dokument nr. 8:52 innebærer
at hele den aktuelle bygningsmassen vil bli forvaltet av en institusjon
med spisskompetanse nettopp på de verneverdier og utviklingsmuligheter
disse bygninger har.
Komiteen viser også til
den kompetanse som Forsvarsmuseet innehar og anmoder om at departementet vurderer
i hvilken grad og på hvilken måte museets ekspertise
og kapasitet bør inkluderes i forvaltningen av Forsvarets
festninger og andre militærhistoriske bygninger knyttet
opp mot forslaget om et nasjonalt fond.
Komiteen viser til at det kan
tenkes ulike ordninger for hvordan staten skal organisere eierskap
og forvaltning av slike eiendommer og at forslagsteksten i for stor
grad avskjærer muligheten for også å vurdere andre
ordninger for forvaltning og drift av slike eiendommer.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
ulike ordninger for organisering av eierskap og forvaltning av eiendommer,
bygg og anlegg med historisk verdi. Regjeringen anmodes om at det
i utredningen legges særlig vekt på å vurdere
opprettelsen av et nasjonalt fond på linje med National
Trust slik forvaltningen er organisert i USA og Storbritannia."