Komiteen er samd med forslagsstillarane når dei strekar under at skulen er ein viktig samfunnsinstitusjon og ønskjer å bevare og styrke den offentlege skulen. Komiteen konstaterer at Stortinget fleire gonger har understreka at opplæringa skal ta utgangspunkt i og tilpassast den einskilde eleven. Alle elevar skal ha høve til å utvikle seg etter eigne evner, utviklingsnivå og behov. Komiteen er samd med forslagsstillarane i at dersom ein skal nå desse måla trengst det endringar i skulen si organisering og arbeidsmåtar, m.a. med stort rom for lokalt mangfald. Komiteen viser elles til Stortingets behandling av stortingsmeldinga "Om rikare mål. Om einskapsskolen, det likeverdige opplæringstilbodet og ein nasjonal strategi for vurdering og kvalitetsutvikling i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa", jf. Innst. S. nr. 214 (1998-1999) og St.meld. nr. 28 (1998-1999).

Komiteen viser også til Stortingets foreløpige behandling av Langtidsprogrammet for 2002-2005 (jf. Innst. S. nr. 230 (2000-2001) og dei ulike partia sine merknader i denne saka.

Når det gjeld dei konkrete framlegga I, II, VI og VII om økonomiske satsingar på ulike område, dels i perioden 2002-2005 og dels i statsbudsjettet for 2002, meiner fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, at det ikkje er naturleg å ta konkret standpunkt til desse framlegga på grunnlag av eit Dokument nr. 8-framlegg.

Når det gjeld framlegg III, viser fleirtalet til det rettleiingsarbeidet som er i gang og som er omtalt i brev datert 21. mai 2001 frå statsråden til komiteen.

Når det gjeld framlegg IV, stør komiteen intensjonane i pkt. b. Komiteen meiner at ønskjet om stor fleksibilitet ved godkjenning av forsøk ikkje treng vere knytt opp til revisjon av læreplan, slik framlegg IV b legg opp til, og komiteen gjer difor følgjande framlegg:

"Stortinget ber Regjeringa vise stor fleksibilitet ved godkjenning av forsøk etter opplæringslova § 1-4. Det må ikkje stillast som krav at alle forsøk skal ha endring i regelverket som formål for å kunne bli godkjende."

Når det gjeld framlegg V, vil komiteen kome tilbake til dei spørsmåla som vert reist her når Regjeringa kjem med konkret framlegg om arbeidsmiljø for elevar og studentar.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, viser elles til brev frå statsråden datert 21. mai 2001 der framlegget om å legge inn midlar i 2002-budsjettet til full PC-dekning i ungdomstrinnet m.a. blir kommentert slik:

"Det er god grunn til å tro at de registrerte forskjellene mellom skoler og mellom kommuner ikke bare skyldes økonomi, men også lokale prioriteringer. Det finnes gode eksempler på det siste.

Det er ikke uproblematisk å gi midler til kommuner som har kommet kort i investeringer i utstyr. Dette kan virke urettferdig for kommuner som allerede har gjort de nødvendige prioriteringene og fulgt opp sitt ansvar som skoleeier."

Komiteen er samd i dette og meiner at tiltak for å stimulere til auka investeringar og bruk av IKT-utstyr ikkje må favorisere dei kommunane og skulane som har nedprioritert dette.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Framstegspartiet, Senterpartiet og Venstre, har merka seg at forslagsstillarane er bekymra for framveksten av private skular "som ikke omfattes av noen av de målsetninger som gjelder for den offentlige skole". Dersom det verkeleg skulle finnast godkjende private skular som ikkje er omfatta av nokon av den offentlege skulen sine målsettingar, vil fleirtalet finne det oppsiktsvekkande. Fleirtalet føreset at godkjende privatskular oppfyller krava i privatskulelova, og går ut frå at forslagsstillarane si bekymring gjeld framveksten i private skular som representerer eit livssynsmessig eller pedagogisk alternativ til den offentlege grunnskulen. Fleirtalet legg vekt på at det er viktig å respektere foreldra sin rett til å velje opplæring for borna sine.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Framstegspartiet og Venstre ser positivt på denne typen skular, som, i tillegg til å vere med å gjere foreldreretten reell, også representerer ei spennande utfordring for den offentlege skulen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at målet om en god skole handler om å legge til rette for læring hos elevene, og gjøre dem i stand til å tilegne seg den kunnskap og utvikle de egenskaper som er nødvendig for å møte kunnskapssamfunnet. Skolen skal ha god kvalitet når det gjelder både innhold og bygninger.

Disse medlemmer viser til brev 21. mai 2001 fra statsråd Trond Giske som redegjør for den statlige satsningen på kvalitetsutvikling i grunnskolen, som beløper seg til nesten 1 mrd. kroner over fire år. Dette skal blant annet stimulere kommunene i arbeidet med utvikling av skolen, dvs. en samordning av felles innsats mellom kommune og stat. I budsjettet for 2001 er satsningen økt ytterligere med 100 mill. kroner; disse midlene er øremerket en økt satsing på IKT i opplæringen. Videre er det startet opp en plan for utvikling og bruk av digitale læremidler.

Disse medlemmer viser til at kommunene er invitert til å søke om forsøk på ungdomstrinnet knyttet til utvikling av lærerrollen blant annet gjennom samarbeid med andre yrkesgrupper, prosjekt med elevvurdering uten bruk av karakterer og alternativ organisering av skolehverdagen. Mye av utviklingsarbeidet kan imidlertid gjennomføres innen det handlingsrommet som ligger i lov, læreplanverk, andre forskrifter og avtaleverk, og trenger dermed ikke statlig godkjenning for igangsetting lokalt. Disse medlemmer viser videre til den nylig inngåtte arbeidstidsavtalen mellom departementet og lærerorganisasjonene, der det ble enighet om å oppfordre kommuner, fylkeskommuner og skoler til å gjennomføre forsøk med alternative arbeidstids- og lesepliktavtaler. Målet er å øke kvaliteten på undervisningen, bedre elevkontakten, bedre ressursutnyttelse og fleksibilitet.

Disse medlemmer understreker at Regjeringen i 2002 legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 3-3,5 mrd. kroner, noe som gir rom for økt satsing på skole.

Disse medlemmer mener elever skal ha gode arbeidsvilkår. Det er nødvendig å ruste opp skolebygg. Disse medlemmer vil i denne forbindelse peke på at Læringssenteret har fått i oppdrag å ta initiativ til å etablere og drive en rådgivingstjeneste for utvikling av tjenlige skoleanlegg i samarbeid med andre departement og faginstitusjoner. Departementet har også i samarbeid med SINTEF og Kommunenes Sentralforbund utarbeidet en veiledning for kommuner med hensyn til fornyelse av skoleanlegg. Disse medlemmer mener at elever og studenter må få en lovfestet rett til et godt arbeidsmiljø, og viser til at departementet har sendt et lovforslag om dette ut på høring.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil peke på at utviklingen i ungdomstrinnet har kommet i bakgrunnen av de store reformer på småskoletrinnet i grunnskolen og i den videregående skolen. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til at Sentrumsregjeringen grep fatt i utfordringene ungdomstrinnet stod overfor, og fikk vedtatt en egen tiltakspakke for ungdomstrinnet ved å sikre økt etterutdanning av lærere og økt satsing på forsøks- og utviklingsarbeid, som for eksempel forsøk med alternativ timeressursfordeling.

Disse medlemmer vil også vise til at sentrumspartiene fikk gjennomslag for en ytterligere styrking av ungdomstrinnet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2001, bl.a. til styrking av kompetanseutvikling for lærere, f.eks. gjennom hospiteringsordning i næringsliv m.v. Dette er et viktig tiltak som også kommer elevene til gode, ikke minst i forhold til senere studie- og yrkesvalg.

I fellesmerknaden til langtidsprogrammet, jf. Innst. S. nr. 230 (2000-2001) legger sentrumspartiene opp til å videreføre satsingen på ungdomstrinnet der det bl.a. heter følgende:

"Tiden nå er inne for en grundig gjennomgang av innholdet i ungdomsskolen, med sikte på å gjøre skolen bedre tilpasset ungdoms sosiale og faglige utvikling i disse årene, og om skolen fungerer godt nok som forberedelse til videre utdanning. Disse medlemmer mener ungdomsskolen trenger en kompetansestyrking på mange områder. Det må åpnes for at andre fag- og yrkesgrupper enn lærere får innpass for å styrke det faglige og sosiale miljøet, og at alternative lærings­arenaer taes i bruk. Yrkes- og studierådgivningen må bedres. For ungdomsskolen bør rådgivningsfunksjonen deles i yrkesveiledning- og sosialpedagogisk rådgivning."

Disse medlemmer viser til at sentrumsregjeringen fikk til et brudd med den sentraldirigerte skolepolitikken - lokal skoleutvikling ble vektlagt. Disse medlemmer vil stimulere til fortsatt utvikling av gode lokale ideer, og vil legge til rette for at lærerne får frigjort mer tid og ressurser til skolens primære oppgave - skolearbeid.

En gratis grunnskole er et nødvendig utgangspunkt for lik rett til utdanning med likeverdige sjanser.

Gode skolelokaler stimulerer til bedre læring, men mange steder er skolelokalene i dårlig forfatning. Det trengs derfor en opprusting av skolelokalene. Dette må utformes slik at det virker rettferdig også overfor kommuner som har andre investeringsbehov i skolen enn lokaler. Arbeidet med å ta i bruk informasjons- og kommunikasjonsteknologien i skolen må styrkes. PC-dekningen må forbedres og kunnskapen om IKT må økes blant lærerne.

Vår tid er preget av store sosiale og kulturelle endringsprosesser. Skolen må fortsatt være med på å gi elevene hjelp til å orientere seg. Vi trenger derfor å styrke verdidebatten i skolen.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Framstegspartiet er samde med forslagsstillarane når dei understrekar at "Det skal være et likeverdig tilbud i den offentlige skolen, men ikke et likt". Desse medlemene er ikkje samde i at det er krava om nasjonalt lærestoff som er problemet i dagens skule. Desse medlemene vil gi den einskilde skulen større fridom til å styre seg sjølv - både organisasjonsmessig og pedagogisk. Det bør vere opp til den ein­skilde skule og lærar å legge opp undervisninga med sikte på at den einskilde eleven får ei tilpassa undervisning innafor ramma av nasjonale mål for undervisninga. Eit slikt utvida handlingsrom for lokalt mangfald bør etter desse medlemene si meining følgjast opp med etablering av eit nasjonalt system for vurdering og kvalitetsutvikling. Desse medlemene minner om at Høgre og Framstegspartiet fleire gonger har reist framlegg om å etablere eit uavhengig kvalitetssikringsorgan.

Desse medlemene meiner behovet for reformer i grunnskulen er klart størst på ungdomstrinnet. Behovet for varierte tilbod aukar med alderen, og dette må etter desse medlemene si oppfatning få konsekvensar både for organiseringa av ungdomstrinnet og for krava til kompetanse hos lærarane.

Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

"Stortinget ber Regjeringa gjere framlegg om omorganisering av grunnskulen sitt ungdomstrinn, med sikte på å gi elevane gradvis større valfridom og større høve til fagleg fordjuping."

"Stortinget ber Regjeringa gjere framlegg om å endre kompetansekrava for lærarar i grunnskulen sitt ungdomstrinn, slik at lærarar som underviser i teorifag skal ha minst eitt års fagleg fordjuping i faget."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at skolen er vår viktigste samfunnsinstitusjon og formuesforvalter. To tredjedeler av nasjonalformuen er human kapital, og dette medlem vil understreke at satsing på skole og utdanning ikke kan vente. To grunnleggende ubalanser preger situasjonen i skolen: Grunnskolens oppgaver står ikke i forhold til de ressurser den blir tilført, og ambisjonene om lokale tilpasninger står ikke i samsvar med de muligheter for utvikling og forsøksvirksomhet skoler disponerer.

Dette medlem viser til at utdanning har beveget seg fra å være et privilegium, via en rett, til i dag å være en nødvendighet og et fundament. Grunnskolen står overfor store utfordringer som ikke kan møtes uten økte bevilgninger og bedre organisering. For å sikre en god, moderne og styrket skole foreslår dette medlem en omfattende styrking av skolen over en 4-årsperiode.

Dette medlem understreker at skolen skal gi grunnlag for å utvikle gjensidig respekt og forståelse ved at elever med ulik sosial og kulturell bakgrunn og ulike evner går på samme skole og i samme klasse. Dette gir innsikt, erfaring og kunnskap som er viktig både for individets utvikling og en demokratisk utvikling av samfunnet. Stortinget har et ansvar for å bevilge penger gjennom overføringer til kommunesektoren. Dette medlem presiserer at Stortinget skal fastsette målene og skaffe pengene, mens virkemidlene og tilnærmingen må skolene få finne selv.

Dette medlem minner om at Norge er et stadig mer mangfoldig land. Behov og muligheter varierer sterkt. Dette må også gjenspeiles i den måten vi organiserer opplæringssystemene på. Dette medlem mener at det ligger et stort forbedringspotensiale i skolen, men presiserer at det er ikke mulig å lage en felles oppskrift for all skoleundervisning. I de fleste spørsmål vet utvilsomt lærerne og elevene bedre enn både Storting og departement hvordan opplæringen best kan foregå. Dette medlem minner om at Sosialistisk Venstreparti har tatt initiativ til at det settes i gang ulike forsøk med alternativ organisering av opplæringen og skoledagen. Dette medlem mener det er viktig å åpne for ulike behov blant ulike elever innenfor en felles ramme. Dette medlem vil derfor sørge for at den offentlige skolen styrkes og bevares som en felles møteplass.

Dette medlem mener at skolen skal være et mangfold av pedagogiske og faglige opplegg. Dette medlem mener det er viktig å ha en høy standard på den offentlige skolen først og fremst av hensyn til ele­vene og samfunnets behov for høy kompetanse, men også for å opprettholde full oppslutning om den felles offentlige skolen, og hindre at den offentlige skolen blir et alternativ for dem som ikke har råd til annet.

Dette medlem understreker at det skal være et likeverdig tilbud i den offentlige skolen, men ikke et likt. Den sterke detaljeringen i nasjonalt lærestoff kan bidra til likedannethet. Skolen skal være preget av trygghet, trivsel og læring. De tre henger uløselig sammen og må danne grunnlaget for den gode skolen. Det innebærer at skolene må oppmuntres til å sette i gang egne prosjekter og forsøk. Dette medlem er kjent med at det på stadig flere skoler drives forsøk med nye undervisningsopplegg, men også at de fleste skoler fungerer fortsatt etter tradisjonelt klasseroms­prinsipp. Dette medlem understreker at utvikling av alternative undervisningsopplegg er skolens ansvar, men bør oppmuntres gjennom rammer og utviklingsmuligheter og om forsøk.

Dette medlem har tidligere tatt til orde for forsøk med blandede aldersklasser. Det er ikke sikkert at klassene må deles inn i alderstrinn på samme måte som i dag, og for dette medlem er det viktigere å bevare flere skoler enn å strømlinjeforme noen få. Det er viktig å prøve ut forsøk som aldersblanding ved fulldelte skoler, nye måter å organisere skoledagen på uten den tradisjonelle inndeling i fag og timer og dessuten en organisering av skoleåret slik at en kan starte på ulike tider av året. En slik organisering forutsetter større grad av prosjektarbeid og at skolene legger læreplanen til grunn for organisering og ikke lar læreboka styre opplegget.

Dette medlem er bekymret for fremveksten av privatskoler. Dette medlem vil ha en skole som er mangfoldig og variert, og som formidler demokratiske idealer tuftet på likeverd og likestilling, og mener private skoler for å utløse offentlig tilskudd også skal bygge på slike grunnleggende verdier.

Dette medlem viser til at IKT for mange barn i dag er et helt naturlig redskap i hjem og fritid og skal ha en plass i skolen. Dette medlem viser til at tilegning av kunnskap handler i stor grad om innhenting av relevant kunnskap i en flom av informasjon. Dette medlem understreker at kvalitetsutvikling i grunnskolen er avhengig av bedre tilgang på teknologiske hjelpemidler. Dette medlem mener at skolenettet må videreutvikles, og gjøres tilgjengelig for elevene gjennom bevilgninger til utstyr i form av datamaskiner og nye læringsformer. Spesielt fra og med ungdomstrinnet bør IKT være et naturlig redskap i elevenes arbeid. I Innst. S. nr. 135 (1993-1994) la Stortinget grunnlaget for utvikling av skolenettet. Dette medlem understreker at nå må utstyret på plass i alle skoler i tilstrekkelig grad til at IKT og skolenettet kan brukes aktivt i undervisningen.

Dette medlem minner om at grunnskolen er arbeidsplass for 580 000 norske barn og at få arbeidstakere ville akseptert å arbeide under de forhold skolebarn gjør i dag. Dårlig inneklima i gamle og uoppussede skolebygg svekker konsentrasjonen og gjør hverdagen vanskeligere for barn med astma og allergi. Innunder normale arbeidsmiljøbestemmelser kommer også krav om en meningsfull og variert hverdag og beskyttelse mot mobbing. Medbestemmelse er viktig for arbeidsmiljøet. Dette medlem mener også at elevers medbestemmelse bør styrkes i skolen, spesielt fra ungdomstrinnet. Dette medlem viser til at Stortinget har etter forslag fra Sosialistisk Venstreparti pålagt departementet å komme med forslag til lovbestemmelse av arbeidsmiljø for elever og studenter.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sette av midler til skolenes disposisjon i perioden 2002-2005 for stimulering til forbedringer i innhold og struktur på ungdomsskoletrinnet, i statsbudsjettet for 2002 påbegynne en styrking av ungdomstrinnet i skolen med 10 mrd. kroner over en 4-årsperiode."

"Stortinget ber Regjeringen, ved bygg av nye skoler, legge opp til en arkitektonisk utforming som stimulerer til nye læringsformer og organisatoriske uttrykk i skolen."

"Stortinget ber Regjeringen, ved revisjon av læreplanen, å legge til grunn en mindre detaljeringsgrad i læreplanens definisjon av nasjonalt lærestoff."

"Stortinget ber Regjeringen om å inkludere medbestemmelse i hverdagen og det psykososiale arbeidsmiljø i sitt forslag til arbeidsmiljøbestemmelser for elever og studenter."

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2002 legge inn midler for full PC-dekning i ungdomstrinnet i grunnskolen. Med dette menes tilstrekkelig allmenn tilgang til datamaskiner slik at IKT kan brukes aktivt av elevene i læringsprosessen."

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 å legge inn bevilgninger som skal stimulere skoler til å prøve ut ulike pedagogiske og organisatoriske forsøk, herunder kompetanseutvikling for lærere."

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2002 foreslå tiltak for å fjerne alle egenandeler i grunnskolen som gjelder undervisningsmateriell, utstyr og på undervisningsopplegg som følger av læreplanen."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en differensiert lærerutdanning."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Venstre mener lærerutdanningen er sentral for en bedre skole. For å sette lærerne bedre i stand til å møte de sosiale, faglige og pedagogiske utfordringene i dagens skole, er det nødvendig å omorganisere lærutdannin­gen. Disse medlemmer ønsker derfor en differensiert lærerutdanning.

Medlemene i komiteen frå Høgre minner om at Høgre sidan omlegginga av allmennlærarutdanninga i 1997 stadig har reist framlegg i Stortinget med sikte på ei meir differensiert lærarutdanning, innretta mot dei ulike aldersgrupper elever. Høgre har stått åleine om desse forslaga og desse medlemene er difor positivt overraska når det i denne saka kjem framlegg om differensiering av lærerutdanninga. Desse medlemene vil sjølvsagt støtte framlegget.

Komiteens medlem fra Venstre vil komme tilbake til differensiering i forbindelse med innstillingen om lærerutdanning.

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, viser til at opplæringslova § 2.1 slår heilt klart fast at "Den offentlege grunnskolen er gratis". Fleirtalet viser òg til fleirtalsmerknad i Innst. O. nr. 70 (1997-1998) om Gratisprinsippet, der det m.a. heiter:

"Flertallet legger vekt på at elevene ikke skal betale for ekskursjoner eller undervisning ved leirskoleopphold, men at en kan ta betaling for skoleturer og andre reelt frivillige tilbud. Flertallet vil i denne sammenheng understreke betydningen av at elever og elevenes foreldre ikke blir utsatt for et økonomisk press, og at skolene tar hensyn til dette i undervisningsopplegget."

Fleirtalet legg til grunn at den einskilde skuleeigar ser at lova blir følgd også på dette området.