Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Erling Brandsnes, Gunnar Breimo, Mimmi Bæivi, Karin Kjølmoen, Kjell Opseth og Rita Tveiten, frå Kristeleg Folkeparti, Randi Karlstrøm og Jon Lilletun, frå Høgre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, frå Framstegspartiet, Øystein Hedstrøm, frå Senterpartiet, leiaren Morten Lund, frå Venstre, Leif Helge Kongshaug, og representanten Terje Knudsen, meinar det er viktig å sikre at Noreg har ei konkurransedyktig og sterk teleindustri. Dette er ein kunnskapsindustri med høg grad av internasjonalisering og som gjer rom for vekst og sysselsetting i framtida.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Senterpartiet og representanten Terje Knudsen, meinar derfor det vil være nødvendig og riktig å maksimere Telenor si evne til industriell utvikling i framtida, samstundes som selskapet blir sikra ein nasjonal forankring.

Fleirtalet har merka seg at den internasjonale teleindustrien er i rask endring og at det stadig skjer omstruktureringar både innanfor og på tvers av landegrensene. Utviklinga blir prega av stadig større einingar ved at selskap blir kjøpt opp eller blir slått saman. Den internasjonale utviklinga vedkjem naturlegvis også Telenor.

Fleirtalet meinar på denne bakgrunn at staten sin eigardel kan reduserast ned til 34 pst. Eit eigarskap på denne storleiken medfører at ein kan hindre eventuelle vedtektsendringar. Selskapet kan derfor sikrast ei nasjonal forankring gjennom det statlege eigarskapet.

Fleirtalet meinar det er rett å leggje til rette for at Telenor skal kunne delta i den raske strukturendringa som skjer i bransjen og at det kan vere nødvendig for selskapet å delta i alliansar med andre aktørar for å kunne forbli konkurransedyktig også på lang sikt. Staten som dominerande eigar har eit særskilt ansvar for å leggje til rette for at Telenor også i framtida forblir eit sterkt og konkurransedyktig selskap.

Fleirtalet har merka seg at Regjeringa meinar det vil bli oppfatta positivt av marknaden dersom den nedre grense for staten sitt eigarskap blir sett ned frå 51 til 34 pst. Ein slik reduksjon vil kunne medføre at Telenor-aksja blir meir likvide samt at det vil vere eit signal om at selskapet vil bli meir aktivt i dei strukturendringane som skjer i denne marknaden.

Fleirtalet meinar at ein slik reduksjon kan bli reservert oppkjøp betalt med aksjar i Telenor, eller emisjonar for å kunne gjennomføre ekspansjon.

Fleirtalet vil peike på at dette vil auke Telenor sine industrielle evner og på lenger sikt auke verdien av staten sine aksjar i selskapet.

Fleirtalet viser vidare til merknad i Innst. S. nr. 197 (1998-1999) der eit fleirtal i samferdselskomiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, uttala:

"Flertallet vil peke på at landsdekkende leveringsplikt, maksimalpriser og utførelse av samfunnsoppgaver i dag er pålagt Telenor i kraft av selskapets ledende posisjon i det norske telemarkedet og uavhengig av eierskapet til selskapet."

Fleirtalet har merka seg at dette ikkje er omtala i proposisjonen. Fleirtalet vil peike på at Telenor sine plikter er knytte til konsesjonsvilkår, og føreset at nedsal ikkje har konsekvensar for Telenor sine plikter med tanke på leveringsplikt, maksimalprisar og utføring av samfunnsoppgåver.

Fleirtalet syner til at det er vedtektsfesta at hovudkontoret skal vere i Norge. Fleirtalet vil understreke at det er særdeles viktig at hovudkontor, viktige strategiske funksjonar og hovudkontor for mobil- og satellittfunksjonar framleis blir i Norge.

Fleirtalet vil understreke at selskapet også i framtida må være aktiv og spele ei sentral rolle innan fors­king og utvikling i Norge.

Fleirtalet har elles ikkje merknader og tilrår Stortinget å gjere vedtak i samsvar med proposisjonen.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener det er ønskelig å stimulere til forskning og utvikling, og ønsker å innføre ordninger som stimulerer næringslivets egen FoU-innsats. Det vises til Innst. S. nr. 305 (2000-2001) og Innst. S. nr. 325 (2000-2001) der flertallet ber Regjeringen om å innføre en ordning med skattefradrag for FoU-utgifter i tråd med Hervik-utvalgets forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil innledningsvis vise til den korte behandlingstiden saken har fått i Stortinget. Proposisjonen ble fremmet i Statsråd 1. juni og avgis 12. juni 2001. Med utgangspunkt i sakens store nasjonale betydning mener disse medlemmer at saken burde fått en langt grundigere behandling.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er styrets oppgave ut fra forretningsmessige hensyn å vurdere hvilke behov selskapet har for emisjon. Det er ikke Stortingets oppgave å ta stilling til omfanget av emisjoner i Telenor. Det må være Telenors strategier og investeringsplaner som avgjør omfanget av emisjoner. Disse medlemmer vil understreke at det ikke er aktuelt for staten å delta i framtidige emisjoner i selskapet.

Disse medlemmer har merket seg at telebransjen gjennomgår store strukturelle endringer ved globalisering av markedene og konvergens på teknologisiden. Det kan derfor bli nødvendig for Telenor å inngå fusjoner og strategiske allianser med krysseierskap. Å opprettholde krav om en statlig eierandel selv på 34 pst. kan avskjære Telenor fra denne type samarbeid. Disse medlemmer vil vise til at stadig større deler av Telenors virksomhet befinner seg utenlands og er eksponert for betydelig risiko. Å opprettholde en høy statlig eierandel medfører at store statlige verdier utsettes for en betydelig og uheldig risikoeksponering.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen mener det vil bli oppfattet positivt av markedet dersom den nedre grense for statens eierskap blir nedsatt fra 51 til 34 pst. En slik reduksjon vil kunne medføre at Telenor-aksjene blir mer likvide, samt at det vil være et signal om at selskapet vil bli mer aktivt i de strukturendringene som skjer i dette markedet.

Disse medlemmer mener at staten på sikt skal selge seg helt ut av Telenor.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Regjeringen får fullmakt til å selge statens eierandel i Telenor gjennom en kombinasjon av emisjon og direkte salg av statens aksjer."

Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget i proposisjonen.

Disse medlemmer viser til brev fra Telenor til næringskomiteen av 11. juni 2001 (vedlagt) og deler Telenors syn om at det er ønskelig at selskapets vedtekter følger det som er et normalt mønster for børsnoterte selskaper. Dersom vedtektene nedfeller andre målsetninger enn de forretningsmessige, risikerer man å redusere verdien på selskapet og svekke selskapets muligheter til å hente inn ny egenkapital.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen har merket seg at Regjeringen foreslår å øke Telenors industrielle muligheter samt gjøre aksjen mer likvid gjennom å åpne for en reduksjon i den statlige eierandelen i selskapet. Dette kan skje gjennom emisjon og salg av statens eierandeler.

Disse medlemmer er enige i at Regjeringen gis fullmakt til å redusere sin eierandel i selskapet. Selskapet bestemmer selv fremdriften basert på forretningsmessige vurderinger. Disse medlemmer vil likevel slå fast at Fremskrittspartiet ikke støtter statlig deltakelse i fremtidige kapitalutvidelser knyttet til strukturtransaksjoner. Disse medlemmer mener at etter børsnotering og påbegynt delprivatisering må det være selskapets ledelse og styre som på normal måte i forhold til sine aksjonærer styrer selskapets virksomhet og vurderer hvilken kapitalstruktur, utbyttepolitikk og lønnsomhetskrav som bør danne grunnlaget for den langsiktige forretningsutvikling og verdiskapning.

Disse medlemmer vil minne om Fremskrittspartiets forslag i Innst. S. nr. 242 (1999-2000) om Telenor.

Disse medlemmer viser til standpunktet om at de gjenværende statlige aksjer en stund etter børsnotering og delprivatisering overføres til et omorganisert og utvidet folketrygdfond knyttet opp til Folketrygdens langsiktige pensjonsforpliktelser og at dette fondet deretter vil forvalte de rettigheter disse aksjer medfører. Dette vil sikre at selskapet får en profesjonell og forretningsmessig styring og at det vil bli ført en forsvarlig utbyttepolitikk.

Disse medlemmer vil peke på at de statlige aksjene i selskapet i realiteten er eid av den norske befolkning. Ved behandling av St.prp. nr. 66 (2000-2001) Om Telenor forslo Fremskrittspartiet at 10 pst. av aksjene skulle deles ut til de reelle eiere, basert på norsk statsborgerskap og registrering i Folkeregisteret på datoen for nyemisjonen. Disse medlemmer viser til at egendisponering av eierandeler vil føre til en gigantisk opplæring av den norske befolkning i det å være aksjonær og eier.

Disse medlemmer vil hevde at nasjonalt eierskap ikke i seg selv nødvendiggjør en statlig eierandel på 51 eller 34 pst. og at dette eierskapet ikke gir noen garanti for en fornuftig og god forretningsmessig styring av selskapet. Disse medlemmer vil påpeke at det som eventuelt kan være av verdi for det norske samfunn er å bevare hovedkontoret i Norge, samt å ha innflytelse over de viktigste utviklingsprosjekter. Telenor er en meget viktig teknologisk og industriell motor som kan danne grunnlag for videre næringsutvikling i Norge. Disse medlemmer mener dette kan sikres ved å etablere en såkalt "gylden" aksje på statens hånd som gir veto når det gjelder endringer i selskapet, som et alternativ til en statlig eierandel på et visst nivå. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag om dette i Innst. S. nr. 242 (1999-2000) Om Telenor.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til betydningen av å ha et sterkt Telenor med nasjonal forankring for å sikre landsdekkende tilbud av moderne og avansert tele og IT.

Dette medlem vil peke på at hovedmålene for telepolitikken er å sikre at alle husstander og bedrifter over hele landet får tilgang til grunnleggende teletjenester av høy kvalitet og til lavest mulig pris. Telenor ASA har som en del av konsesjonsvilkårene en plikt til å levere de pålagte landsdekkende teletjenestene. Dette medlem vil understreke at disse målsettin­gene ligger fast også etter at det er innført alminnelig konkurranse i telemarkedet, og ved privatisering. Dette medlem viser i den forbindelse til Innst. S. nr. 197 (1998-1999) hvor flertallet i samferdselskomiteen, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, uttaler følgende:

"Flertallet vil peke på at landsdekkende leveringsplikt, maksimalpriser og utførelse av samfunnsoppgaver i dag er pålagt Telenor i kraft av selskapets ledende posisjon i det norske telemarkedet og uavhengig av eierskapet til selskapet."

Dette medlem konstaterer at det i proposisjonen ikke sies ett ord om hvordan et statlig nedsalg på eiersiden kan komme til å innvirke på selskapets prioriteringer av de pålagte samfunnsoppgavene. Dette medlem antar at hensynet til disse oppgaver var en hovedårsak til at Stortinget så sent som 14. juni 2000 fastslo at Statens eierandel ikke skulle redusere til under 51 pst.

Dette medlem vil videre vise til at Telenor er en av landets største arbeidsgivere med over 16 000 ansatte i Norge og 5 400 ansatte i utlandet. Det går ikke fram av proposisjonen at det foreslåtte nedsalget er drøftet med de ansatte. Ut fra kommentarer i media og i høring i næringskomiteen er de ansatte urolige over hva konsekvensene for arbeidsplassene kan bli. Dette medlem mener det er av avgjørende betydning å sikre at hverken Telenors hovedkontorfunksjoner eller sentrale og regionale utviklingsmiljøer blir svekket ved eventuelle endringer i statlige eierandeler eller andre større selskapsendringer.

Dette medlem etterlyser en mer langsiktig politikk for forvaltning av det statlige eierskapet. Dette medlem mener at før det tas endelig stilling til realitetene i forslaget, er det nødvendig med en gjennomdrøfting av betydningen av og formålet med statlig eierskap. Dette medlem viser i den forbindelse til forslag i Dokument nr. 8:132 (2000-2001) om å be Regjeringen utrede og forslå en ny organisering av det statlige eierskapet i selskaper som er organisert som aksjeselskaper og som driver forretningsvirksomhet. Senterpartiet ønsket en debatt om dette før Stortinget tar ferie, nettopp som følge av Telenor-saken. Dette er nå avvist av Stortinget. Dette medlem mener det er nødvendig med en gjennomdrøfting av betydningen av og formålet med statlig eierskap, før man tar endelig stilling til den foreliggende saken.

Dette medlem vil vise til at mye av nasjonens sparekapital er samlet på statens hånd. Dette medlem ser denne statlige kapitalstyrken som et konkurransefortrinn som må utnyttes, bl.a. ved å bidra med risikokapital i norsk næringsliv, eie strategiske selskaper som forvalter naturressurser og infrastruktur, og bidra til nasjonalt eierskap der det kan være fare for oppkjøp og utflagging av viktige selskap. Dette medlem er opptatt av at det statlige eierskapet er organisert og forvaltet på en slik måte at det oppleves som positivt av de som leder og arbeider i de aktuelle selskap. Dette medlem viser til videre begrunnelse i Dokument nr. 8:132 (2000-2001) og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og foreslå en ny organisering av det statlige eierskapet i selskaper som er organisert som aksjeselskaper og som driver forretningsvirksomhet."

Dette medlem registrerer at Telenor er inne i en positiv utvikling. Dette medlem stiller seg derfor undrende til at Regjeringen i proposisjonen framstiller det statlige eierskapet i Telenor som en ulempe både for selskapet og for staten som eier. Telenor har stor forretningsmessig handlefrihet innenfor dagens eierform, og det vises i den forbindelse til at Telenor i år 2000 investerte for i alt 50,7 mrd. kroner. Dette medlem vil minne om at Telenors børsnotering først skjedde 4. desember 2000, og at selskapet før den tid var avhengig av vedtak i Stortinget bl.a. for å skaffe ekstra egenkapital. Dette medlem mener at nettopp utviklingen innenfor Telenor er et godt eksempel på at det å være heleid statlig selskap ikke er til hinder for å oppnå gode resultater i et marked preget av sterk internasjonal konkurranse.

Dette medlem går imot å redusere statens eierandel i Telenor ASA ned mot 34 pst. med bakgrunn i den begrunnelse og den spinkle utredning som er presentert for Stortinget.

Dette medlem mener at alle de argumenter om markedssituasjonen og om endringene i Telenors bransje som er omtalt i proposisjonen, var velkjente for Regjeringen og Stortinget ved forrige behandling i mai 2000.

Dette medlem mener det er oppsiktsvekkende at det i proposisjonen og gjennom statsrådens kommentarer er skapt inntrykk av at en statlig eierandel over 34 pst. er unødvendig og endog en ulempe for et børsnotert selskap. Dette medlem mener en tilslutning til anbefalingen om å redusere eierandelen til 34 pst. vil bli oppfattet som en aksept for begrunnelsen. Dette medlem vil minne om at Stortinget nylig har vedtatt å beholde en eierandel på 80 pst. ved børsnoteringen av Statoil, og at Stortinget 19. juni 1999 fattet følgende vedtak angående eierskap i Hydro:

"Regjeringen gis fullmakt til å kjøpe aksjer i Norsk Hydro ASA opptil 51 pst. statlig eierandel, på det tidspunkt Regjeringen eventuelt finner det aktuelt."

Dette medlem viser til at regjeringen Stoltenberg, da den la frem forslag om å delprivatisere Telenor i mai 2000, la stor vekt på å sikre et nasjonalt forankret eierskap til Telenor. I St.prp. nr. 66 (1999-2000) uttaler Regjeringen følgende:

"Regjeringa ser det som viktig å sikre eit nasjonalt forankra eigarskap til Telenor og foreslår at staten opprettheld 51 pst. eigardel i selskapet. Fordi det er få store norske private aksjonærar og småspararsegmentet av aksjemarknaden er lite utvikla i Noreg, er det naturleg at staten er ein langsiktig eigar i Telenor."

Dette medlem mener det vil være et eksempel på det motsatte av langsiktighet dersom Stortinget bare ett år senere skulle gjøre vedtak om et så kraftig nedsalg.

Dette medlem vil påpeke at Senterpartiet var villig til å redusere den statlige eierandelen ved den planlagte fusjonen av Telenor og Telia. Dette medlem vil presisere at dette standpunktet var knyttet til svært detaljerte forutsetninger, bl.a. om de to landenes samlede eierandeler, styresammensetning og vedtektenes utforming. Senterpartiets primære standpunkt om at statens eierandel ikke skal under 51 pst. kan bli endret når et forslag er knyttet til en konkret plan for en større verdiskapende strukturell transaksjon i bransjen.