Vedrørende St.prp. nr 95 (2000-2001)

Næringskomiteen har for tiden St.prp. nr 95 (2000-2001) Statens eierandeler i Telenor ASA, til behandling. I høring i komiteen 11. juni og i notat av samme dato til komiteen har Telenor bedt om at Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å delta i kapitalutvidelse i selskapet på inntil 15 mrd. kroner.

Komiteen ber om departementets vurdering av denne problemstillingen. Notat fra Telenor følger vedlagt.

Av hensyn til komiteens arbeide ønskes svar innen tirsdag 12. juni kl.1400

Undervedlegg: Om å redusere statens eierandel i Telenor til 34 % Av konsernsjef Tormod Hermansen

• 1. De internasjonale investorer er avgjørende for Telenors aksjekurs, og for disse er Telenor foreløpig ikke spesielt i fokus. Telenor er et lite selskap med en lite likvid aksje. En krone tjent av Telenor har mindre verdi i aksjemarkedet enn en krone tjent av andre teleselskaper. Statens høye eierandel og den lave aksjeomsetningen dette medfører er en av grunnene til selskapets lave aksjekurs.

• 2. Situasjonen i dag er at Regjeringen har fullmakt til å redusere statens eierandel ned til 51% ved utvanning eller salg av aksjer. Staten har ikke uttrykte retningslinjer for hvordan og hvor raskt eierandelen i tilfelle vil bli redusert. I Telenors prospekt refereres det til at staten vil utøve eierskapet profesjonelt i samsvar med vanlig forretningsmessig praksis. Staten vil likevel ha mulighet for å få gjennomført sin vilje selv om den ikke skulle være forretningsmessig begrunnet.

• 3. Det er en rekke grunner til at grensen på 51 % bør reduseres til 34%. Det vil imidlertid være svært uheldig om staten la opp til en betydelig direkte nedsalg, enten det skulle være av politiske grunner eller for å få penger i kassa. Bare forventningen om dette vil legge en alvorlig demper på aksjekursen. En reduksjon av statens eierandel til 34% må derfor reserveres for oppkjøp betalt med Telenoraksjer, eller emisjoner for å kunne gjennomføre ekspansjon.

• 4. Behandlingsprosessen blir enklere når det er tilstrekkelig med en regjeringsbeslutning i forbindelse med for eksempel oppkjøp betalt med Telenoraksjer i et omfang som ville bringe Statens andel under 51 %. For det første vil en slippe stortingsbehandling som er en fordel sett fra selskapets side. Dessuten vil det la seg gjøre å gjennomføre slike transaksjoner også når Stortinget ikke er samlet, uten den dramatikk det ville være å innkalle Stortinget særskilt.

• 5. Stortingsbehandling av slike transaksjoner etterlater hos potensielle partnere et inntrykk av at Telenor fortsatt er et sterkt politisert selskap. Telenor har erfaring for at dette virker negativt og svekker selskapets muligheter for å gjennomfare større oppkjøp. Eksempelvis har problemstillingen vært sterkt fremme i samtalene med SBC om Tele Danmark. Enkle beslutningsprosedyrer og en uttrykt vilje til å gå under 50%, vil for våre motparter redusere risikoen og øke viljen til store strukturelle transaksjoner. Derfor vil det øke Telenors industrielle muligheter og på lengere sikt verdien av statens aksjer.

• 6. Et vedtak om å redusere grensen fra 51% til 34% vil av markedet bli oppfattet positivt:

• • – Det er et signal om at staten er villig til å oppgi majoritetskontrollen med Telenor. Det vil gjøre Telenoraksjen mer attraktiv.

  • – Det er et signal om at staten er innstilt på at selskapet skal kunne delta i strukturendringene i bransjen. Investorene vil se på Telenor som en mer sannsynlig deltaker i verdiskapende strukturelle transaksjoner.

  • – Staten kan bli oppfattet som en mer finansiell og profesjonell investor, selv om den norske stat og vårt politiske miljø i så måte ikke har et spesielt godt omdømme i markedet.

• 7. Selv om det ikke skulle dukke opp en aktuell transaksjon i den nærmeste fremtid, vil en beslutning om å gi fullmakten til regjeringen, umiddelbart bli lagt merke til og satt pris på i markedet.

• 8. Det vil samtidig være en fordel om regjeringen fikk en fullmakt til å delta i kapitalutvidelse i selskapet innenfor en nærmere fastsatt ramme, f. eks inntil 15 MRD kroner. I forbindelse med store strukturtransaksjoner og andre oppkjøp vil det ofte være nødvendig med betydelige kontantvederlag.

Det er begrenset hvor mye Telenor kan lånefinansiere og samtidig beholde en sterk kreditt rating. I et svakt aksjemarked er det også svære begrensede muligheter for å gjennomføre emisjoner utelukkende rettet mot markedet. I tillegg til de gevinster Telenor har oppnådd i Tyskland og Irland, må selskapet avhende ytterligere eiendeler for å finansiere ekspansjon av kjernevirksomheten.

Det vil være en klar fordel om Telenor i gitte situasjoner kunne gjennomføre kapitalutvidelser rettet mot staten, eventuelt at staten kan bidra med sin forholdsmessige andel av emisjoner rettet mot eksisterende aksjonærer. Slike situasjoner kan oppstå på kort varsel i forbindelse med store transaksjoner. Da er det en fordel med så raske og enkle beslutningsprosesser som mulig. En fullmakt til regjeringen vil gjøre beslutningsprosessene enklere og vil dermed kunne gi Telenor større industrielle muligheter.

11. juni 2001