Dokument nr. 8:17 (2001-2002)

Jeg viser til brev av 20. november 2001 fra Stortingets energi- og miljøkomite angående dok. nr. 8 (2001-2002) Forslag fra stortingsrepresentant Arne Sortevik om klargjøring og presisering av beregningsgrunnlaget for vann- og avløpsgebyrer i landets kommuner.

Forslaget er todelt, hvor del I i hovedsak hører inn under Miljøverndepartementets ansvarsområde, mens del II hører inn under Kommunal- og regionaldepartementets ansvarsområde. Etter avtale med kommunal- og regionalministeren besvares begge forslagene samlet av miljøvernministeren.

Forslaget fra stortingsrepresentanten tar utgangspunkt i rapporten "Beregningsgrunnlaget for vann- og avløpsgebyrer i Bergen kommune" av Kommunerevisjonen i Bergen kommune. Jeg forholder meg imidlertid i mitt svar bare til de to konkrete forslagene som er tatt opp.

Del I

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det snarest utarbeides forskrift og/eller rundskriv som slår fast at årlig kapitalkostnad som brukes til beregning av vann- og avløpsgebyrer i kommunene skal baseres på anleggenes levetid og kalkulert rente, og ikke på finansielle utgifter."

Kommunale vann- og avløpsgebyrer fastsettes med grunnlag i lov av 31. mai 1974 om kommunale vass- og kloakkavgifter og tilhørende forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer. Dette regelverket har til formål å sikre kommunene en finansieringsordning, slik at de kan ivareta vannforsyningen på en god måte og sikre miljømessig forsvarlig borttransportering og rensing av avløpsvann.

I henhold til forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer skal gebyrberegningen baseres på selvkostprinsippet, det vil si at kommunens nødvendige kostnader på vann- og avløpssektoren danner den øvre grense for hvor mye kommunen til sammen kan kreve inn i vann- og avløpsgebyrer.

Gebyrgrunnlaget, dvs. det samlede beløp kommunen maksimalt kan kreve inn i form av vann- og avløpsgebyrer, skal beregnes på grunnlag av relevante lover, forskrifter, retningslinjer og veiledere, og for øvrig være i tråd med god kommunal regnskapsskikk. Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) som trådte i kraft 1. januar 2001 og som er fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet, gir generelle regler som har betydning for beregning av gebyrgrunnlaget. I henhold til forskriften skal blant annet anleggsmidler som har begrenset levetid avskrives med like store årlige beløp over anleggsmiddelets levetid (lineær avskrivningsmetode). I tillegg fastsettes det konkrete avskrivningsperioder for ulike anleggsmidler, herunder blant annet tekniske anlegg (VAR), renseanlegg og pumpestasjoner. I kommentarene til forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer påpekes det i tråd med dette at kapitalkostnadene i sum baseres på fremtidige lineære avskrivninger og alternativkostnader basert på kalkylerente.

Slik jeg ser det, ivaretar dermed dagens regelverk ønsket fra forslagsstilleren om at vann- og avløpsregnskapet ikke skal baseres på finansielle utgifter. Kommunal- og regionaldepartementet vil sørge for den nødvendige informasjon til kommunene og fylkesmennene om reglene på dette området.

Del II

"Stortinget ber samtidig Regjeringen innskjerpe fylkesmennenes kontrollansvar på dette området for å sikre innbyggerne mot feil i avgiftsberegningene."

I henhold til kommuneloven § 60 er det kommunestyret som har det øverste tilsyn med den kommunale forvaltning. Det er kommunens kontrollutvalg som skal forestå det løpende tilsyn med den kommunale forvaltningen. Kommunerevisjonen skal kontrollere at den økonomiske forvaltningen er i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak.

I henhold til kommuneloven § 59 kan kommunestyremedlemmer i visse tilfeller bringe en komunal forskrift inn for fylkesmannen for lovlighetskontroll. Fylkesmannen kan også på eget initiativ bringe en kommunal forskrift opp til lovlighetskontroll. Når kunnskapen om reglene for beregning av årlig kapitalkostnad øker i kommunene og hos fylkesmennene, vil grunnlaget for kommunenes etterlevelse av regelverket, og også grunnlaget for fylkesmennenes kontroll, bli styrket. Det antas derfor på det nåværende tidspunkt ikke påkrevet med en ytterligere innskjerping av fylkesmennenes kontrollansvar på dette området.