Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny
Pedersen, frå Høgre, Afshan Rafiq, leiaren Sonja
Irene Sjøli og Olemic Thommessen, frå Sosialistisk Venstreparti,
Magnar Lund Bergo og May Hansen, frå Kristeleg Folkeparti, Dagrun
Eriksen og Ola T. Lånke, og frå Senterpartiet,
Eli Sollied Øveraas, viser til faneparagrafen i
mållova der det slås fast at bokmål og nynorsk
er likeverdige målformer som skal vere jamstelte skriftspråk
i alle organ i stat, fylkeskommune og kommune. Det er eit språkpolitisk
mål at nynorsk skal ha ein trygg posisjon både
som eit levande bruksspråk og som eit likeverdig offisielt
skriftsmål ved sida av bokmål. Fleirtalet vil
understreke kor viktig det er å styrke og verne det norske
språk generelt, slik at både bokmål og
nynorsk kan bestå som kulturspråk og fullverdige
bruksspråk i alle deler av samfunnslivet. I fleire samanhenger
vil nynorsk vere særleg utsett i så måte,
fordi det er den minst utbreidde målforma, og at det av
den grunn er meir krevjande å sikre gode rammevilkår. Fleirtalet vil
peike på at staten og det offentlege har eit særleg
ansvar gjennom sin språkbruk for å syte for ei
god fordeling mellom bokmål og nynorsk.
Fleirtalet vil peike på viktigheten
av å oppretthalde begge målføre i allmennkringkastinga,
både for radio og fjernsyn. Det norske språket
står overfor store utfordringar i forhold til det stadig
aukande presset frå andre språk, gjennom kommersielle
interesser. For å ivareta og utvikle det norske språket
som kulturuttrykk, er det viktig at dei programma som blir produsert, òg
har eit aktivt forhold til sidemålet. Gjennom allmennkringkasting
når språklege variasjonar ut til alle, som er
med på å ivareta vår egen identitet og
egenart, som eit motstykke til det internasjonale kulturuttrykk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, viser til at formålet
med målloven i utgangspunktet er å verne retten
til å anvende den målform som faller en naturlig
eller som man velger, samt å hindre at en målform
diskrimineres.
Disse medlemmer støtter
retten til valg av målform, men er imot enhver form for
tvang og lovregulering som har til hensikt å påtvinge
den enkelte å anvende en målform som ikke er frivillig.
Språk og målform bør være resultatet
av en naturlig prosess hvor individ, kultur og samfunn inngår.
Enhver må kunne velge sitt hovedmål, men også respektere
den andre målformens likeverd og berettigelse.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, viser til at deler
av tilsynsarbeidet frå 1994 vart overført til
Norsk språkråd. Kulturdepartementet har tilsyn
med departementa, medan Språkrådet fører
tilsyn med alle underliggjande statsorgan. Viktige aktivitetar for
Norsk språkråd i perioden 1997-2000 har vore hjelp
med å etablere interne rutiner, informasjon om målbruksreglane
gjennom ymse trykksaker, tiltak for å stimulere fleire
til å ta kurs i nynorsk forvaltningsspråk og hjelp
til å finne fram til språkkonsulentar. Fleirtalet vil
peike på at det i dei siste åra har vore lagt
særleg vekt på å auke nynorskprosenten
i nettsider, då Internett speler ei stadig viktigare rolle
i informasjonsformidlinga. Fleirtalet har merka seg
at det er stor variasjon når det gjeld rapporteringsrutinane
frå ulike statsorgan, og vil understreke at alle statsorgana
har plikt til å levere nødvendige opplysningar
og rapportar om eigen målbruk.
Fleirtalet har merka seg at nynorskbruken
har auka etter at tilsynsarbeidet vart overført til Norsk språkråd.
Sjølv om ein berre unntaksvis har nådd opp til
målet om 25 pst. nynorsk i sentral informasjonstilfang,
er nynorskbruken i staten i dag klart større enn før
kravet vart forskriftfesta i 1988. Målet må vidareførast,
og fleirtalet ser behovet for større bruk
av nynorsk målbruk i staten, og støtter dei mål
og tiltak meldinga går inn for.
Fleirtalet deler departementet
sitt prinsipielle grunnlag i sju punkt for arbeidet vidare og for
utforming av meir konkrete tiltak. Fleirtalet er
samd i at den obligatoriske sidemålsundervisninga i skulen
er ein avgjerande føresetnad for å kunne handheve
målbruksreglane innanfor statsforvaltninga.
Fleirtalet har merka seg at det
skal leggjast meir vekt på service, hjelp og støtte
til statsorgana, og at det ikkje skal nyttast sanksjonar ved lovbrot.
Det einskilde organet vert oppmoda om å nytte instruksar,
og innføre interne samordnings- og registreringsrutinar. Fleirtalet støtter
departementet sin strategi og planer om å etablere ei språkkonsulentteneste
som skal vere knytt til sekretariatet i Norsk språkråd. Fleirtalet ser
det òg som svært positivt at departementet i samarbeid med
Språkrådet vil setje i gang eit treårig
satsingsprosjekt der leiarengasjement, nynorskopplæring
og etablering av faste rutinar for veksling mellom målformene
skal vere sentrale element. Fleirtalet føreset at
dei fleste av statsorgana etter at satsingsprosjektet er avslutta,
vil oppfylle målbruksreglane fullt ut og at 25 pst. nynorsk
vert nytta.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peike på at
dersom det etter prosjektperioden på 3 år ikkje
er ein monaleg framgang i arbeidet med å auke andelen nynorsk
i statsorgana, bør det vurderast å forskriftsfeste
interne instruksar i alle statsorgan for korleis målbrukslova
skal oppfyllast.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det å ha som målsetning at en viss prosentandel
av "svakeste" målform skal benyttes i offentlig tjeneste,
i dette tilfelle 25 pst., virker rigid, begrensende og byråkratisk.
Det synes klart at dette påfører det offentlige
et unødvendig og byråkratisk forsinkende ledd
- som reduserer effektiviteten og evnen til å oppfylle
målsetningene til de respektive etater. I lys av behovet
for modernisering og effektivisering av det offentlige bør
slike bestemmelser fjernes.
Disse medlemmer mener enhver
normalt utrustet nordmann har evnen til å forstå begge
målformer. Dette er språkets kjerne: kommunikasjon.
En levende språkkultur vokser ikke frem gjennom tvang,
kontroll og reguleringer.
Disse medlemmer mener at man
i altfor lang tid har satt de to målformene opp mot hverandre
- dette tjener ingen hensikt. Det synes klart at nynorsk skriftkultur
har tilført den norske kulturarv verdifulle skatter, men
det har vært i form av enkeltmenneskers engasjement og
ikke statlig overstyring. Det er ikke tall og prosentandeler som
avgjør språkets levedyktighet, men menneskene
som frivillig anvender det.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om ikke å etablere
ytterligere et kontrollorgan (språkkonsulenttjeneste),
som har til hensikt å ytterligere styre valg av målform
i statlige organ."
"Stortinget ber Regjeringen legge
til grunn at man ikke setter i verk tiltak som har til hensikt å øke
omfanget av en målform ved hjelp av lovreguleringer, og
som søker å øke omfanget og virkeområde
til gjeldende mållov."
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for at tjenestemenn i statlige organ skal kunne benytte
den målform som faller dem naturlig. Henvendelse til en
etat på bokmål kan besvares på nynorsk
hvis det er tjenestemannens målform og vice versa."
"Stortinget ber Regjeringen legge
til grunn at statlig selskap som har skiftet driftsform, fortrinnsvis
til aksjeselskap, skal være unntatt reguleringer og forskrifter
som omfatter statlige organer i målloven."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
sak for Stortinget om en revisjon av målloven slik at den
er i samsvar med statistisk materiale gjengitt i stortingsmeldingen, slik
at den faktiske anvendelse av målform i forhold til andel
av den norske befolkning legges til grunn for lovens formål
og gjennomføring."
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at departementet i meldinga varslar at ein vil arbeide vidare
med fleire språkpolitiske spørsmål og kome
tilbake til dei i ei seinare generell kulturmelding. Denne
medlemen vil understreke at stoda for norsk språk
og språkpolitikk bør vere eit sentralt emne i
den komande kulturmeldinga.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, har merka seg at
det i dag er uklart i kva grad mållova skal gjelde for
tidlegare forvaltningsbedrifter og forvaltningsorgan som no er fristilte
og organiserte som eigne rettssubjekt. Ei arbeidsgruppe, som vart
nedsett i januar 1999, la fram rapporten sin sommaren 2000, men
har ikkje lagt fram eit konkret framlegg til løysing. Fleirtalet har
merka seg at departementet vil arbeide vidare med dette og kome attende
til spørsmålet seinare. Fleirtalet meiner
det er viktig at dette vert avklara snarast råd.
Fleirtalet har merka seg at sekretariatet
for språkteknikk som er knytt til Norsk språkråd
kom i operativ funksjon sommaren 2000 og førebels er dimensjonert til
to årsverk. Fleirtalet er samd i dei mål
som er nedfelt i Handlingsplanen for norsk språk og IKT
slik det er referert i meldinga.
Fleirtalet vil peike på den
store mangelen det er på nynorsk programvare. Som ein av
Noregs største IT-kundar, rår det offentlege samla
over eit sterkt økonomisk verkemiddel til å krevje
at produsentane utviklar nynorskversjonar. Fleirtalet viser
til at Stortinget fleire gonger har understreka at viss ikkje staten
tek den kulturpolitiske styringa når det gjeld språk
og IT, vil tilfeldige programvareutviklarar kunne leggje føringer
på utviklinga av norsk språk.
Fleirtalet har merka seg at departementet
legg opp til at den varsla kulturmeldinga skal innehalde vurderingar
om korleis staten skal bruke marknadsmakta si til å syte
for at dei vanlege dataprogramma skal vere å få både
i ein nynorsk- og ein bokmålsversjon.
Fleirtalet har merka seg at det
skal arbeidast vidare med å utgreie ei omlegging av Norsk
språkråd, slik at det vert eit meir utoverretta
kompetanseorgan for norsk språk. Det skal leggjast meir
vekt på rettleiing og informasjon og haldningsskapande
arbeid. Skipinga av ei statleg språkkonsulentstilling og
ideen om ein statleg språkkommisjon, må sjåast
i samanheng med denne omlegginga. Fleirtalet støtter
departementet sitt syn på at "den sovande paragrafen" om
på sikt å føre målformene nærare
saman, må opphevast.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet meiner departementet
bør ta inn ein ny paragraf i lov om målbruk i
offentleg teneste som sikrar at vanlege dataprogram som vert kjøpt
av staten, ligg føre på begge målformer.
Ein slik lovparagraf må supplerast med ei eiga forskrift.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at i samband med sjukehusreforma
har fleire av dei statlege helseføretaka handla utan å ta
omsyn til lov om målbruk i offentleg teneste. I brev av
23.januar 2002 uttaler statsråd Valgerd Svarstad Haugland
følgjande:
"Når det gjeld føretaka som no
er danna med heimel i helseføretakslova, er det Kultur-
og kyrkjedepartementet si vurdering at tilknytinga til staten er
så sterk at vi førebels har trekt den konklusjonen
at dei klart fell inn under verkeområdet for gjeldande
mållov. Fleire av dei sakene som har vore framme i media
den siste tida, viser dessutan at det er sterkt ønskjeleg å få ei
snarleg avklaring på spørsmålet."
Etter desse medlemene si meining,
tyder dette på at det trengst reglar som vil hindre organa
i å unndra seg målbruksreglane i mållova. Desse
medlemene vil difor be Regjeringa snarast å fastsetje
at målbrukslova gjeld fullt ut overfor dei statlege helseføretaka
på alle nivå, og set difor fram følgjande
framlegg:
"Stortinget ber Regjeringa snarast
leggje fram for Stortinget framlegg til endring av målbrukslova
slik at tidlegare statsorgan som fristilles og organiseres som eigne
rettssubjekt, vert omfatta av målbruksreglane."
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, har merka seg at
dei økonomiske konsekvensane i samband med å skipe
ei statleg språkkonsulentteneste, førebels er
kostnadsrekna til 3 mill. kroner, og at tenesta administrativt skal
knytast til Norsk språkråd. Satsingsprosjektet
for øvrig skal gjennomførast innanfor etablerte
organisatoriske og budsjettmessige rammer.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peike på at
statistikken i tabell 2.5 i meldinga viser at berre 12 av 78 lover
(15,4 pst.) i perioden 1997-2000 kom på nynorsk. Etter desse
medlemenesi meining bør
det vere ei målsetting at så viktige dokument
som framlegg til lovtekster føreligg på begge
målføre, då dette også gir saksordførar
ein meir reell moglegheit til å nytte retten sin til å velje
målform på lovteksten.