2. Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, frå Høgre, Afshan Rafiq, leiaren Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, frå Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, frå Kristeleg Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, og frå Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, viser til faneparagrafen i mållova der det slås fast at bokmål og nynorsk er likeverdige målformer som skal vere jamstelte skriftspråk i alle organ i stat, fylkeskommune og kommune. Det er eit språkpolitisk mål at nynorsk skal ha ein trygg posisjon både som eit levande bruksspråk og som eit likeverdig offisielt skriftsmål ved sida av bokmål. Fleirtalet vil understreke kor viktig det er å styrke og verne det norske språk generelt, slik at både bokmål og nynorsk kan bestå som kulturspråk og fullverdige bruksspråk i alle deler av samfunnslivet. I fleire samanhenger vil nynorsk vere særleg utsett i så måte, fordi det er den minst utbreidde målforma, og at det av den grunn er meir krevjande å sikre gode rammevilkår. Fleirtalet vil peike på at staten og det offentlege har eit særleg ansvar gjennom sin språkbruk for å syte for ei god fordeling mellom bokmål og nynorsk.

Fleirtalet vil peike på viktigheten av å oppretthalde begge målføre i allmennkringkastinga, både for radio og fjernsyn. Det norske språket står overfor store utfordringar i forhold til det stadig aukande presset frå andre språk, gjennom kommersielle interesser. For å ivareta og utvikle det norske språket som kulturuttrykk, er det viktig at dei programma som blir produsert, òg har eit aktivt forhold til sidemålet. Gjennom allmennkringkasting når språklege variasjonar ut til alle, som er med på å ivareta vår egen identitet og egenart, som eit motstykke til det internasjonale kulturuttrykk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, viser til at formålet med målloven i utgangspunktet er å verne retten til å anvende den målform som faller en naturlig eller som man velger, samt å hindre at en målform diskrimineres.

Disse medlemmer støtter retten til valg av målform, men er imot enhver form for tvang og lovregulering som har til hensikt å påtvinge den enkelte å anvende en målform som ikke er frivillig. Språk og målform bør være resultatet av en naturlig prosess hvor individ, kultur og samfunn inngår. Enhver må kunne velge sitt hovedmål, men også respektere den andre målformens likeverd og berettigelse.

Rapport om statleg målbruk 1997-2000

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, viser til at deler av tilsynsarbeidet frå 1994 vart overført til Norsk språkråd. Kulturdepartementet har tilsyn med departementa, medan Språkrådet fører tilsyn med alle underliggjande statsorgan. Viktige aktivitetar for Norsk språkråd i perioden 1997-2000 har vore hjelp med å etablere interne rutiner, informasjon om målbruksreglane gjennom ymse trykksaker, tiltak for å stimulere fleire til å ta kurs i nynorsk forvaltningsspråk og hjelp til å finne fram til språkkonsulentar. Fleirtalet vil peike på at det i dei siste åra har vore lagt særleg vekt på å auke nynorskprosenten i nettsider, då Internett speler ei stadig viktigare rolle i informasjonsformidlinga. Fleirtalet har merka seg at det er stor variasjon når det gjeld rapporteringsrutinane frå ulike statsorgan, og vil understreke at alle statsorgana har plikt til å levere nødvendige opplysningar og rapportar om eigen målbruk.

Mål og tiltak framover

Fleirtalet har merka seg at nynorskbruken har auka etter at tilsynsarbeidet vart overført til Norsk språkråd. Sjølv om ein berre unntaksvis har nådd opp til målet om 25 pst. nynorsk i sentral informasjonstilfang, er nynorskbruken i staten i dag klart større enn før kravet vart forskriftfesta i 1988. Målet må vidareførast, og fleirtalet ser behovet for større bruk av nynorsk målbruk i staten, og støtter dei mål og tiltak meldinga går inn for.

Fleirtalet deler departementet sitt prinsipielle grunnlag i sju punkt for arbeidet vidare og for utforming av meir konkrete tiltak. Fleirtalet er samd i at den obligatoriske sidemålsundervisninga i skulen er ein avgjerande føresetnad for å kunne handheve målbruksreglane innanfor statsforvaltninga.

Fleirtalet har merka seg at det skal leggjast meir vekt på service, hjelp og støtte til statsorgana, og at det ikkje skal nyttast sanksjonar ved lovbrot. Det einskilde organet vert oppmoda om å nytte instruksar, og innføre interne samordnings- og registreringsrutinar. Fleirtalet støtter departementet sin strategi og planer om å etablere ei språkkonsulentteneste som skal vere knytt til sekretariatet i Norsk språkråd. Fleirtalet ser det òg som svært positivt at departementet i samarbeid med Språkrådet vil setje i gang eit treårig satsingsprosjekt der leiarengasjement, nynorskopplæring og etablering av faste rutinar for veksling mellom målformene skal vere sentrale element. Fleirtalet føreset at dei fleste av statsorgana etter at satsingsprosjektet er avslutta, vil oppfylle målbruksreglane fullt ut og at 25 pst. nynorsk vert nytta.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peike på at dersom det etter prosjektperioden på 3 år ikkje er ein monaleg framgang i arbeidet med å auke andelen nynorsk i statsorgana, bør det vurderast å forskriftsfeste interne instruksar i alle stats­organ for korleis målbrukslova skal oppfyllast.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det å ha som målsetning at en viss prosentandel av "svakeste" målform skal benyttes i offentlig tjeneste, i dette tilfelle 25 pst., virker rigid, begrensende og byråkratisk. Det synes klart at dette påfører det offentlige et unødvendig og byråkratisk forsinkende ledd - som reduserer effektiviteten og evnen til å oppfylle målsetningene til de respektive etater. I lys av behovet for modernisering og effektivisering av det offentlige bør slike bestemmelser fjernes.

Disse medlemmer mener enhver normalt utrustet nordmann har evnen til å forstå begge målformer. Dette er språkets kjerne: kommunikasjon. En levende språkkultur vokser ikke frem gjennom tvang, kontroll og reguleringer.

Disse medlemmer mener at man i altfor lang tid har satt de to målformene opp mot hverandre - dette tjener ingen hensikt. Det synes klart at nynorsk skriftkultur har tilført den norske kulturarv verdifulle skatter, men det har vært i form av enkeltmenneskers engasjement og ikke statlig overstyring. Det er ikke tall og prosentandeler som avgjør språkets levedyktighet, men menneskene som frivillig anvender det.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om ikke å etablere ytterligere et kontrollorgan (språkkonsulenttjeneste), som har til hensikt å ytterligere styre valg av målform i statlige organ."

"Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at man ikke setter i verk tiltak som har til hensikt å øke omfanget av en målform ved hjelp av lovreguleringer, og som søker å øke omfanget og virkeområde til gjeldende mållov."

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at tjenestemenn i statlige organ skal kunne benytte den målform som faller dem naturlig. Henvendelse til en etat på bokmål kan besvares på nynorsk hvis det er tjenestemannens målform og vice versa."

"Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at statlig selskap som har skiftet driftsform, fortrinnsvis til aksjeselskap, skal være unntatt reguleringer og forskrifter som omfatter statlige organer i målloven."

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget om en revisjon av målloven slik at den er i samsvar med statistisk materiale gjengitt i stortingsmeldingen, slik at den faktiske anvendelse av målform i forhold til andel av den norske befolkning legges til grunn for lovens formål og gjennomføring."

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at departementet i meldinga varslar at ein vil arbeide vidare med fleire språkpolitiske spørsmål og kome tilbake til dei i ei seinare generell kulturmelding. Denne medlemen vil understreke at stoda for norsk språk og språkpolitikk bør vere eit sentralt emne i den komande kulturmeldinga.

Status i arbeidet med andre språkpolitiske spørsmål

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, har merka seg at det i dag er uklart i kva grad mållova skal gjelde for tidlegare forvaltningsbedrifter og forvaltningsorgan som no er fristilte og organiserte som eigne rettssubjekt. Ei arbeidsgruppe, som vart nedsett i januar 1999, la fram rapporten sin sommaren 2000, men har ikkje lagt fram eit konkret framlegg til løysing. Fleirtalet har merka seg at departementet vil arbeide vidare med dette og kome attende til spørsmålet seinare. Fleirtalet meiner det er viktig at dette vert avklara snarast råd.

Fleirtalet har merka seg at sekretariatet for språkteknikk som er knytt til Norsk språkråd kom i operativ funksjon sommaren 2000 og førebels er dimensjonert til to årsverk. Fleirtalet er samd i dei mål som er nedfelt i Handlingsplanen for norsk språk og IKT slik det er referert i meldinga.

Fleirtalet vil peike på den store mangelen det er på nynorsk programvare. Som ein av Noregs største IT-kundar, rår det offentlege samla over eit sterkt økonomisk verkemiddel til å krevje at produsentane utviklar nynorskversjonar. Fleirtalet viser til at Stortinget fleire gonger har understreka at viss ikkje staten tek den kulturpolitiske styringa når det gjeld språk og IT, vil tilfeldige programvareutviklarar kunne leggje føringer på utviklinga av norsk språk.

Fleirtalet har merka seg at departementet legg opp til at den varsla kulturmeldinga skal innehalde vurderingar om korleis staten skal bruke marknadsmakta si til å syte for at dei vanlege dataprogramma skal vere å få både i ein nynorsk- og ein bokmålsversjon.

Fleirtalet har merka seg at det skal arbeidast vidare med å utgreie ei omlegging av Norsk språkråd, slik at det vert eit meir utoverretta kompetanseorgan for norsk språk. Det skal leggjast meir vekt på rettleiing og informasjon og haldningsskapande arbeid. Skipinga av ei statleg språkkonsulentstilling og ideen om ein statleg språkkommisjon, må sjåast i samanheng med denne omlegginga. Fleirtalet støtter departementet sitt syn på at "den sovande paragrafen" om på sikt å føre målformene nærare saman, må opphevast.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet meiner departementet bør ta inn ein ny paragraf i lov om målbruk i offentleg teneste som sikrar at vanlege dataprogram som vert kjøpt av staten, ligg føre på begge målformer. Ein slik lovparagraf må supplerast med ei eiga forskrift.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at i samband med sjukehusreforma har fleire av dei statlege helseføretaka handla utan å ta omsyn til lov om målbruk i offentleg teneste. I brev av 23.januar 2002 uttaler statsråd Valgerd Svarstad Haugland følgjande:

"Når det gjeld føretaka som no er danna med heimel i helseføretakslova, er det Kultur- og kyrkjedepartementet si vurdering at tilknytinga til staten er så sterk at vi førebels har trekt den konklusjonen at dei klart fell inn under verkeområdet for gjeldande mållov. Fleire av dei sakene som har vore framme i media den siste tida, viser dessutan at det er sterkt ønskjeleg å få ei snarleg avklaring på spørsmålet."

Etter desse medlemene si meining, tyder dette på at det trengst reglar som vil hindre organa i å unndra seg målbruksreglane i mållova. Desse medlemene vil difor be Regjeringa snarast å fastsetje at målbrukslova gjeld fullt ut overfor dei statlege helseføretaka på alle nivå, og set difor fram følgjande framlegg:

"Stortinget ber Regjeringa snarast leggje fram for Stortinget framlegg til endring av målbrukslova slik at tidlegare statsorgan som fristilles og organiseres som eigne rettssubjekt, vert omfatta av målbruksreglane."

Administrative og økonomiske konsekvensar

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, har merka seg at dei økonomiske konsekvensane i samband med å skipe ei statleg språkkonsulentteneste, førebels er kostnadsrekna til 3 mill. kroner, og at tenesta administrativt skal knytast til Norsk språkråd. Satsingsprosjektet for øvrig skal gjennomførast innanfor etablerte organisatoriske og budsjettmessige rammer.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peike på at statistikken i tabell 2.5 i meldinga viser at berre 12 av 78 lover (15,4 pst.) i perioden 1997-2000 kom på nynorsk. Etter desse medlemenesi meining bør det vere ei målsetting at så viktige dokument som framlegg til lovtekster føreligg på begge målføre, då dette også gir saksordførar ein meir reell moglegheit til å nytte retten sin til å velje målform på lovteksten.

Forrige kapittel
Neste kapittel