I dokumentet vert desse forslaga fremja:
"1. Stortinget
ber Regjeringa gjennomgå etablert praksis for etablering
av flyktningmottak med sikte på betre førebuande
prosessar mellom Utlendingsdirektoratet (UDI) og aktuelle kommunar.
2. Stortinget ber Regjeringa leggje fram
forslag som sikrar kommunane full økonomisk kompensasjon for
meirkostnader ved slik etablering, her medrekna også overgangsordningar
som sikrar kompensasjon den første tida etter ei eventuell
nedlegging."
Forslagsstillarane er kjende med at ei rekkje
kommunar har opplevd noko vanskelege prosessar i forhold til Utlendingsdirektoratet
(UDI). Det krevst i dag inga godkjenning frå kommunen ved
oppretting av eit privat mottak. Det inneber at ein kommune utan å vere førebudd
kan oppleva utfordringar som t.d. klassedeling i grunnskulen midt
i eit skuleår, større behov for helsetenester,
barneverntiltak, tolketenester og eventuell norskundervisning for
vaksne i eit nyoppretta mottak. Kommunane har plikt til å stille
med tenester for bebuarar i asylmottak.
Det er ingen tvil om at UDI har ekstra utfordringar
i ei tid med stor tilstrøyming av asylsøkjarar.
Utfordringane vert ikkje mindre dersom det ikkje vert lagt opp til
optimal informasjon og dialog undervegs. Etter Kommunenes Sentralforbund
(KS) si meining har fleire kommunar hatt same oppleving som Sokndal kommune,
som 21. januar 2002 fekk melding frå UDI om etablering
av eit flyktningmottak i kommunen frå 1. februar. Dette
vart gjort sjølv om UDI var kjend med at eit samrøystes
formannskap hadde vedteke at kommunen ikkje for tida såg
seg i stand til å tilretteleggja for mottak.
Ei viktig side i forhold til kommunane sine
oppgåver og som medfører at fleire kommunar ikkje
ser seg høve til positive vedtak, er praktiske og økonomiske
løysingar på ei rekkje område.
Ei anna side er erfaringar kommunar med nedlagde mottak
har gjort seg. Suldal er eitt av fleire døme på ein tilrettelagt
kapasitet på fleire område som plutseleg ikkje
lenger vert kompensert fordi eit mottak på kort varsel
vert stengt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og
Signe Øye, fra Høyre, Peter Gitmark, Hans Kristian
Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn
Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen
og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun
Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpartiet,
lederen Magnhild Meltveit Kleppa, viser til brev av 21.
mars 2002 fra kommunal- og regionalminister Erna Solberg som peker
på store variasjoner i antall ankomne asylsøkere
siden 1994. Komiteen innser at dette innebærer
store variasjoner i behovet for mottaksplasser.
Komiteen er kjent med at tallet
på asylsøkere som kommer til Norge varierer mye
over tid. Behovet for mottaksplasser vil derfor også variere.
Mens det i 1994 var etablert 147 mottak med ca. 16 400 mottaksplasser, var
det i 1997 ca. 19 mottak med 1 250 plasser. I dag er status 130
mottak med omtrent 15 000 beboere. Hittil i år har det
kommet om lag 4 200 asylsøkere til landet. Komiteen mener
at det fortsatt vil være et varierende behov
for midlertidig innkvartering av asylsøkere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil vise til den
store utfordringen utlendingsforvaltningen står overfor
i en situasjon der det kommer svært mange asylsøkere
til landet. Flertallet vil fremheve de mange tiltak
som Utlendingsdirektoratet har iverksatt for å effektivisere
asylsøkerbehandlingen. Asylsøkere skal intervjues
umiddelbart etter ankomst og blir inndelt i tre ulike kategorier: antatt
grunnløse, antatt begrunnede og øvrige saker. Der
asylsøknaden er antatt grunnløs, er direktoratet pålagt å fatte
vedtak umiddelbart og senest innen 8 dager. Asylsøkere
med antatt grunnløse søknader skilles fysisk fra
andre asylsøkere. Flertallet mener det er
et godt virkemiddel når arbeidet nå bl.a. omfatter etablering
av to nye typer asylmottak; asylsenter og ventetransitt. Asylsøkere
med antatt grunnløse søknader vil bli sendt fra
asylsenter til en ventetransitt der siktemålet er utreise,
og der målsettingen er korte mottaksopphold og rask retur.
Flertallet er tilfreds med at
dagens bosettingsordning er utformet slik at staten ikke kan pålegge
kommunene å bosette flyktninger. Staten har ansvar, og
et nasjonalt bosettingsutvalg der både staten og kommunesektoren
er representert, avgjør hvor mange som skal bosettes i
det enkelte fylke. Flertallet innser imidlertid nødvendigheten
av at staten ved UDI har ansvaret for at det til enhver tid er tilstrekkelig
antall mottaksplasser for asylsøkerne.
Flertalletser
det problematiske med etablering av mottak når kommunene
motsetter seg dette. Flertallet ser likevel at det
vil være nødvendig å etablere mottak
som ikke er ønsket av kommunen. Flertallet vil
fremheve nødvendigheten av god dialog og kommunikasjon
i bosettingssakene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, vil påpeke at det ved behandlingen
av St.meld. nr. 17 (2000-2001) var enighet om at en fortsatt skulle
holde fast ved den nåværende ordningen med statlige
mottak for asylsøkere, men i større grad prøve
ut alternative boformer, hvorav muligheten til å bo i private
hjem var et alternativ.
På bakgrunn av behandlingen av St.meld.
nr. 17 (2000-2001) vil departementet iverksette et avgrenset prøveprosjekt
med privatboende asylsøkere. Dette flertallet er
tilfreds med at statsråden i brev av 6. mars 2002 til komiteen
gir uttrykk for at forutsetningen for prosjektet er at det blir
igangsatt dialog med berørte kommuner. Dette flertallet vil
understreke betydningen av at statsråden i sitt brev forsikrer
om at det vil stilles krav til leiekontrakter for å unngå negative
følger av eventuelt press på boligmarkedet.
Først når evalueringen av
prosjektet er foretatt vil dette flertallet ta stilling
til om dette er en ordning som skal gjøres permanent eller
avskaffes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at UDI
har ulike erfaringer i forhold til etablering av mottaksplasser
for asylsøkere. Flertallet mener det er
viktig med et fleksibelt mottakssystem, men vil påpeke
at det fortsatt synes nødvendig å forbedre kommunikasjonen
med kommunesektoren slik kommunal- og regionalministeren beskriver
i brev av 21. mars 2002 til komiteen. Som det fremgår av
brevet så ble satsene til vertskommuner bedret i 2000,
slik at asylmottak ikke skal være en belastning for vertskommunene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, går imot forslag 2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
de store variasjonene i behovet for mottaksplasser bør
løses ved bedre styring av asylinnvandringen, slik at man
bedre kan planlegge permanente mottaksplasser i dialog med de enkelte
kommunene. Dette vil etter disse medlemmers mening fjerne
mye av de konflikter og motforestillinger kommunene har i forhold
til etablering av mottak. Disse medlemmer registrerer
at det i dag bor ca. 15 000 personer i ca. 130 mottak. Disse
medlemmer mener dette er uholdbart. At UDI mener man har
behov for å etablere mer enn ett mottak hver uke, pga.
den økende asyltilstrømmingen (330 hver uke),
bekrefter bare behovet for bedre prosesser mellom UDI og kommunene.
Disse tallene tilsier også at man bør foreta vesentlige
innstramminger i selve asylinnvandringen. I prinsippet kunnet problemstillingen
vært uaktuell, ved at saksbehandlingstiden ble vesentlig
redusert og ved at "åpenbart grunnløse asylsøknader",
umiddelbart ble avslått. Disse medlemmer mener
etablering av asylmottak bør ses i sammenheng med bosetting
av flyktninger. Disse medlemmer mener også det bør
vurderes hvorvidt kommunene bør ha det endelige godkjenningsansvaret
for etablering av asylmottak på lik linje med mottak av
flyktninger.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil også peke på at
det i de statlige asylmottakene oppholder seg mange asylsøkere
som har fått endelig avslag på sine søknader. Disse
medlemmer har registrert at kommunal- og regionalministeren ønsker å innføre
en ordning hvor man gjør fradrag i de økonomiske
ytelsene til disse asylsøkerne. Disse medlemmer støtter
dette.
Komiteen ber Regjeringen
intensivere utsendelsen av asylsøkere som har fått
endelig avslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er i prinsippet enig med kommunal- og regionalministerens ønske
om å innføre en ordning hvor en gjør
fradrag i de økonomiske ytelsene til asylsøkere
som har fått endelig avslag på sine søknader. Flertallet vil
likevel ikke støtte denne ordningen før utlendingsforvaltningen
har fått på plass et system som gjør
at de som har fått endelig avslag om asyl, raskt sendes
ut av landet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil understreke at det må foretas
skjønn og gjøres unntak fra reglene ut fra menneskelige
hensyn og for asylsøkere som ikke kan returneres fordi
de er statsløse eller hjemlandet ikke vil ta imot dem.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at kommunene, i tillegg til
ansvaret for flyktninger bosatt i kommunen, også har ansvaret
for diverse tjenester knyttet til asylsøkere bosatt i kommunen,
enten i mottak eller privat. Økt integreringstilskudd har
redusert de økonomiske problemene for kommunene vedrørende
bosetting av flyktninger, men mange kommuner sliter fortsatt på boligfronten.
Den nye bosettingsreformen hvor asylsøkere kan bosettes privat
vil etter flertallets syn gi kommunene nye utfordringer
både praktisk og sosialt, noe som selvfølgelig
også vil gi økonomiske utfordringer for kommunene.
Komiteen deler forslagsstillernes
mål om at statlige mottak ikke skal være en økonomisk
belastning for kommunene, da dette på sikt vil øke
konfliktnivået og skape større motforestillinger.
At kommunene ikke har noe godkjenningsansvar for etablering av mottak, har
skapt sterke reaksjoner i en rekke kommuner. Med manglende dialog
og informasjon i tillegg, har komiteen forståelse
for at mange kommuner føler seg "overkjørt" av
UDI. Komiteen mener derfor dagens praksis bør
gjennomgås med sikte på å bedre prosessene
mellom UDI og kommunene, og komiteen støtter
derfor forslagsstillernes forslag 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å la
kommunene få det endelige godkjenningsansvaret for etablering
av asylmottak."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at fra
og med 1. januar 2002 skal alle 4- og 5-åringer i mottak
få tilbud om halvdags barnehageplass. På denne
måten kan barn i mottak lettere komme i kontakt med norske
barn samt at de lærer norsk før skolestart. Denne
ordningen er nødvendig for at foreldre kan delta i introduksjonsprogrammet
og i norskopplæring. Flertallet vil understreke
viktigheten av at alle barn i denne aldersgruppen faktisk får dette
tilbudet, med de intensjonene som ligger bak tilbudet. "Barnebaser"
som vi nå finner i enkelte mottak, vil etter flertallets mening,
ikke kunne gi barna et tilstrekkelig godt opplæringstilbud.
Det må derfor sikres at også barn i mottak får
et tilbud etter de krav som er satt om opplæring i barnehager. Flertallet vil
her påpeke viktigheten av full barnehagedekning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til Innst. S. nr. 197 (2000-2001)
og forutsetter at Regjeringen følger opp vedtakene angående barnehager
i mottak.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til forslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Kristin
Halvorsen, Siv Jensen og Øystein Djupedal om maksimalsats
for oppholdsbetaling i barnehager i Dokument nr. 8:75 (2001-2002).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har registrert at enkelte kommuner har uttrykt misnøye
med de utgifter som er påløpt kommunen i forbindelse
med de statlige mottakene. Det er flertallets oppfatning
at dersom dagens kompensasjonsordning ikke dekker de utgiftene kommunene
har med mottak må det vurderes å heve satsene
til vertskommune, eventuelt at det vurderes andre finansieringsordninger.
En annen finansieringsordning, kan være at staten kjøper
de aktuelle tjenestene hos den enkelte vertskommune eller private aktører.
På denne måten vil hele ansvaret ved mottaket ligge
på staten, og kommunene får ikke uforutsette utgifter
ved nyetableringer av mottak som må dekkes innenfor budsjettene. Flertallet vil
imidlertid påpeke at en slik finansieringsordning ikke
gjør at et godt samarbeid mellom utlendingsforvaltningen
og den aktuelle vertskommunen, blir mindre nødvendig ved
etableringer av mottak.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil påpeike at praksisen med anbodsinnhenting
medfører at mottak kan verte opna eller stengde på kort
varsel. Desse medlemene viser til at kommunar som
har tilsett folk for å sikre naudsynt kompetanse såleis
sjølv for ein periode må ta kostnader som plutseleg
ikkje lenger vert dekte. Desse medlemene meiner slike
signal skaper utryggleik i forkant av ei eventuell etablering av mottak
og etterkvart kan medføre at fleire kommunar vegrar seg
mot å gjere positive vedtak for etablering. Desse
medlemene viser vidare til at ei rekkje fagpersonell som
fylgje av vekslande tal asylsøkjarar i mange kommunar også opplever
utrygge tilsetjingstilhøve. Desse medlemene meiner
at det er behov for større forutsigbarhet for kommunane.
Desse medlemene fremjer fylgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa leggje
fram forslag som sikrar kommunane full økonomisk kompensasjon
for meirkostnader ved slik etablering, her medrekna også overgangsordningar
som sikrar kompensasjon den første tida etter ei eventuell
nedlegging."
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringa leggje fram forslag
som sikrar kommunane full økonomisk kompensasjon for meirkostnader
ved slik etablering, her medrekna også overgangsordningar
som sikrar kompensasjon den første tida etter ei eventuell
nedlegging.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen vurdere å la
kommunene få det endelige godkjenningsansvaret for etablering
av asylmottak.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget
gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget ber Regjeringa gjennomgå etablert
praksis for etablering av flyktningmottak med sikte på betre førebuande
prosessar mellom Utlendingsdirektoratet (UDI) og aktuelle kommunar.
II
Dokument nr. 8:83 (2001-2002) - forslag frå stortingsrepresentantane
Magnhild Meltveit Kleppa og Rune J. Skjælaaen om betre
prosessar ved etablering av flyktningmottak, forslag 2 - vedlegges
protokollen.
Oslo, i kommunalkomiteen, den 11. april 2002
Magnhild Meltveit Kleppa
leder |
Per Sandberg
ordfører |
Hans Kristian Hogsnes
sekretær |