I dokumentet vert følgjande forslag
fremja:
"Regjeringa blir beden om, innan
utgangen av mars 2002, å leggje fram for Stortinget ein
gjennomgang av korleis dei nye reglane for attføring og
rehabiliteringspengar har slått ut for ulike grupper, og
eventuelt fremje forslag til endringar. Forholdet for personar som forsørgjer
barn, skal vurderast særskilt.
Mellom dei endringane som skal vurderast, er auke av friinntekta
tilsvarande 1 G.
Regjeringa blir samtidig beden om å leggje fram ein gjennomgang
av arbeidsmarknadsetaten sine ressursar for iverksetjing av regelendringa
med særskilt vekt på at brukarane skal sikrast
god hjelp og rettleiing, og at nødvendige skjema skal vere
enkle å bruke."
Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillarane til
at dei nye reglane om ytingar under attføring og medisinsk
rehabilitering blei sette i verk frå 1. januar 2002. Ei
rekkje reaksjonar kan tyde på at det er utilsikta utslag
ved at ankelte grupper har fått stor reduksjon i ytingar
eller samla inntekt ved kombinasjon av arbeid og ytingar. Fleire
opplyser at dei har så store økonomiske problem
ved overgang til den nye ordninga at dei vurderer å bryte
av attføringsopplegget og heller søkje uføretrygd.
Det er også meldt om vanskar i den
administrative gjennomføringa. Dette er forsterka etter
at fleirtalet i Stortinget ved handsaminga av statsbudsjettet for
2002 reduserte løyvingane til arbeidsmarknadsetaten med 30
mill. kroner i høve til forslaget frå regjeringa
Stoltenberg.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre
reglene for beregning av rehabiliterings- og attføringspenger.
Følgende to hensyn må ivaretas:
– Det økonomiske
tapet som mange mottakere av rehabiliterings- og attføringspenger
har opplevd etter regelendringene 1. januar 2002 må kompenseres
fullt ut.
– Nivået på rehabiliterings-
og attføringspenger med tilleggsytelser må heves,
slik at de gir akseptable økonomiske levekår.
Det må tas hensyn til at begrensninger i den enkeltes økonomi
ikke skal svekke stønadsmottakernes muligheter for å gjennomføre
et vellykket rehabiliterings- eller attføringsløp.
Videre ber Stortinget Regjeringen
endre reglene slik at retten til friinntekt gjeninnføres,
og gjøres gjeldende for mottakere av både rehabiliterings-
og attføringspenger:
Forslagsstillerne redegjør i dokumentet
for behandlingen av Ot.prp. nr. 48 (1998-1999) som foreslo endringer
i beregningsreglene for rehabiliteringspenger etter folketrygdloven
kapittel 10 og attføringspenger etter kapittel 11. Hovedmålene
ved regelendringene var å forenkle ordningen og samordne
den med andre midlertidige ordninger som sykepenger og dagpenger ved
arbeidsløshet, hvor målet er at stønadsmottaker skal
tilbake til arbeidslivet. Det ble ikke uttrykt et mål om å redusere
nivået på ytelsene.
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
for år 2002 besluttet stortingsflertallet å fravike
forutsetningene som lå i Ot.prp. nr. 48 (1998-1999) om
overgangsregler og overgangsperiode. Flertallet slo en strek over
tiltak som skulle dempe ulempene for stønadsmottakere som
kom dårlig ut økonomisk.
I Riksrevisjonens Dokument nr. 3:3 (2001-2002), Riksrevisjonens
undersøkelse om uførepensjon og yrkesrettet attføring,
bemerker Riksrevisjonen at andelen nye uførepensjonister
som hadde prøvd attføring i 1999 var for lav og
synkende over flere år.
Levekårsundersøkelser viser
at mottakere av rehabiliterings- og attføringspenger oftere
har økonomiske problemer enn personer som mottar uføretrygd.
(Levekårsundersøkelser blant grunnstønadsmottakere,
SHD, 1995 og 1998.)
De nye reglene for beregning av rehabiliterings-
og attføringspenger trådte i kraft 1. januar 2002.
Svært mange stønadsmottakere har opplevd et dramatisk
fall i inntektene til livsopphold. Resultatet er ytterligere problemer
med å klare løpende utgifter. Mange mennesker
tvinges til å søke hjelp på sosialkontoret.
Forslagsstillerne viser til at mottakere av
rehabiliterings- og attføringspenger har ikke fått
kompensert det inntektstapet de fikk som følge av regelendringene.
En dramatisk forverring av økonomien til mottakere av rehabiliterings-
og attføringspenger, etter at regelendringene trådte
i kraft, taler i seg selv for en heving av nivået på ytelsene.
Levekårsundersøkelser som viser store økonomiske
problemer hos dem som står utenfor arbeidslivet, og da
spesielt mottakere av rehabiliterings- og attføringspenger,
peker i samme retning.
Det bryter med intensjonen i "en mykere arbeidslinje"
når man fra 1. januar 2002 fjernet retten til friinntekt
inntil 0,5 G. Incentivet til å prøve ut arbeidsevnen blir
borte og risikoen er stor for at denne endringen virker demotiverende
og urettferdig. Friinntekt bør gjeninnføres. I
og med at det er full adgang til starte attføring før
rehabilitering er fullført, er det logisk at også personer
på rehabilitering gis adgang til friinntekt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og
Signe Øye, fra Høyre, Peter Gitmark, Hans Kristian
Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn
Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen
og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun
Sæle og Ivar Østberg og fra Senterpartiet lederen Magnhild
Meltveit Kleppa, viser til Ot.prp. nr. 48 (1998-1999) og
Innst. O. nr. 65 (1999-2000) som grunnlagsdokumenter for endringer
i folketrygdlovens kap. 11 om attføringspenger, som trådte
i kraft 1. januar 2002. Videre vises det til at Dokument 8:62 (2001-2002)
og Dokument nr. 8:67 (2001-2002) har vært forelagt Arbeids-
og administrasjonsdepartementet for uttalelse, og til at arbeids-
og administrasjonsministeren har gitt sin vurdering i brev til kommunalkomiteen
av 14. mars 2002.
Komiteen vil påpeke
at de siste års økning i antall uføretrygdede
er bekymringsfull. I årene fremover vil det være
et økende behov for arbeidskraft i Norge, og det er bl.a.
derfor viktig at det arbeides for at flest mulig skal kunne delta
i arbeidsmarkedet.
Komiteen viser videre til at
Stortingets endringer i attføringsregelverket, som ble
vedtatt av et bredt flertall våren 2000, ble gjennomført
etter kostnadsnøytralitetsprinsippet og innebar
i noen grad en omfordeling av midler mellom trygdede. Kompensasjonsnivået
for attføringspenger ble satt til 66 pst. av beregningsgrunnlaget,
og de som tidligere hadde fått minst ble sikret en minsteytelse
tilsvarende 1,6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Minstenivået
under gammelt regelverk var 1 ganger folketrygdens grunnbeløp.
Komiteen viser også til
at bakgrunnen for innføring av nytt regelverk for attføringsytelsene
var stortingsflertallets ønske om at attføringsreglene
og reglene for dagpenger under arbeidsledighet i større grad
skulle koordineres. Begge disse ytelsene er midlertidige ytelser.
Attføringsytelsen beregnes nå på grunnlag
av pensjonsgivende inntekt i siste kalenderår, eventuelt
i de siste tre kalenderår, forut for sykdomstidspunktet.
Ytelsen er etter endringen blitt pensjonsgivende inntekt. Samtidig
ble det halve særfradraget fjernet. Trygdeavgiften ble
hevet fra 3 til 7,8 pst., tilsvarende som for arbeidstakere og mottakere
av sykepenger og arbeidsledighetstrygd. Det behovsprøvde
forsørgertillegget ble avviklet og det ble innført et
fast standardisert barnetillegg på nivå med barnetillegget
i dagpengeordningen. Tillegget utgjør kr 17 pr. dag (kr
340 pr. måned). Barnetillegget kommer i tillegg til det
den enkelte mottar i attføringspenger.
Komiteen viser også til
at regelendringen medførte innføring av en ny
ordning med stønad til barnetilsyn til dekning av dokumenterte
utgifter til slikt tilsyn. Tilsynstillegget utgjør kr 76
pr. dag for første barn (ca. kr 1 520 pr. måned)
og kr 38 pr. dag for hvert av de øvrige barna (ca. kr 760
pr. måned) i 2002. Denne ytelsen er skattefri.
Attføring innvilges personer som pga.
sykdom, skade eller lyte er ute av stand til å fortsette
i sitt arbeid, men som etter omskolering/kvalifisering
vil kunne ta annet arbeid. Komiteen mener at det
er særs viktig at flest mulig, som pga. sykdom må slutte
i sitt arbeid, får tilbud om og gjennomfører et
attføringsopplegg. Komiteen vil påpeke
at dette både er viktig for den enkelte, og at ordningen
gir ønskelige og positive samfunnsøkonomiske utslag.
Komiteen har merket seg at endringene
i attføringsreglene har medført negative reaksjoner.
Reaksjonene kan tyde på at regelendringene har negative
utslag for enkelte, og at disse utslagene er større enn
hva man vil måtte forvente ved store regelomlegginger.
Videre har komiteen merket seg at reaksjonene kan
tyde på at flere har gitt opp eller vurderer å gi
opp attføringsløpet etter regelomleggingen.
Noen av reaksjonene har vært knyttet
til at Aetat har hatt praktiske vansker i omleggingsfasen. Disse
har blant annet vært knyttet til innføring av
meldekort og forsinkelser i utbetalinger som en følge av
problemer med utfylling og avlesing av meldekortene. Komiteen registrerer
imidlertid at Aetat nå melder om at problemene som meldekortene
skapte, er betydelig redusert. Komiteen mener like
fullt at ordningen med meldekort må bli evaluert. Andre
reaksjoner har relatert seg til opphør av husholdsstønaden.
Overgangsordninger medfører imidlertid at mottakere av husholdsstønaden
ikke vil miste denne før fra 1. januar 2003, slik at reaksjonene
vedrørende dette er knyttet til et forventet fremtidig
inntektstap. Atter andre reaksjoner har vært relatert til
en reduksjon i selve attføringsytelsen grunnet ovennevnte
omlegginger av beregningssystemet og i beskatningen.
Komiteen viser til at det ble
etablert overgangsordninger for dem som allerede hadde påbegynt
et attføringsløp ved regelendringenes ikrafttredelse
1. januar 2002. Dette ble Stortinget orientert om i forbindelse
med behandlingen av Ot.prp. nr. 48 (1999-2000). Under behandlingen
av statsbudsjettet for 2002 ble overgangsordningen begrenset til
kun å gjelde for år 2002. Komiteen mener
at det er viktig at en ikke endrer avtaler og forutsetninger for
et attføringsløp som er avtalt mellom bruker og
Aetat.
Komiteen foreslår derfor:
"Stortinget ber Regjeringen om å videreføre
overgangsordningene for alle dem som ved regelendringenes ikrafttredelse
var under attføring."
Videre mener komiteen at de som
på bakgrunn av feil begått av Aetat har fått
forsinkede utbetalinger av attføringspenger, skal få kompensert
dokumenterte ekstrautgifter som de er blitt påført
som en følge av slike feilutbetalinger.
Komiteen foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen sikre
at de som har fått forsinkede utbetalinger pga. feil begått
av Aetat, får kompensert dokumenterte ekstrautgifter som
de er blitt påført som en følge av slike
feilutbetalinger."
Det er viktig at attføringsordningen
gir en reell mulighet til omskolering og at ordningen bidrar til
at attføring gjennomføres og flere kommer i arbeid.
Komiteen ber på denne
bakgrunn Regjeringen gjennomgå hvordan regelverket har
slått ut for ulike grupper.
I den grad Regjeringens gjennomgang viser urimelige
utslag, ber komiteen om at Regjeringen kommer tilbake
med en egen sak til Stortinget med sin evaluering av regelverket
og eventuelle forslag til endringer i regelverket i egen sak så snart
som mulig. I forbindelse med evalueringen ber komiteen Regjeringen
særlig om å vurdere forholdet for personer som forsørger
barn. Både en heving av barnetillegget og heving av stønaden
til barnetilsyn ønskes vurdert. Videre bes Regjeringen
vurdere å gjeninnføre muligheten for å tjene
en viss friinntekt. Komiteen mener at gjeninnføring
av en begrenset friinntekt vil virke positivt av to grunner. For
det første vil det gi personer på attføring
mulighet til å påvirke sin økonomiske
situasjon i større grad enn i dag, og videre vil dette
trolig i praksis medføre at flere holder en viss kontakt
med arbeidslivet i tiden mens de er under attføring. Komiteen er
imidlertid opptatt av at mulighet til friinntekt ikke må komme
i konflikt med hensynet til gjennomføring av attføringsløpet. Komiteen ber
også om en vurdering av heving av minsteytelsen opp mot
2 G. Komiteen ber også om at erfaringer
fra og effekter på økonomien og livssituasjonen
til brukere som må be om supplerende sosialhjelp, blir
innhentet og evaluert.
Komiteen har som nevnt merket
seg at utfylling og innsending av meldekort i forbindelse med regelomleggingen
i innføringsfasen har medført vansker både
for Aetat og for Aetats brukere. Ved innføringen av meldekort
la komiteen til grunn at det skulle gis fritak fra å sende
inn meldekort til dem som hadde behov for det. Komiteen vil
understreke dette. I Innst. O. nr. 46 (1999-2000) uttalte en enstemmig komité følgende:
"Komiteen vil understreke behovet for å ha
fleksible bestemmelser om fritak fra meldeplikten, slik at tilbørlig
hensyn til brukeren blir ivaretatt."
Tilbakemeldinger kan imidlertid tyde på at
det er for få som har fått slike fritak, til tross
for at de har hatt en situasjon som skulle tilsi det. Komiteen viser
til at både funksjonshemninger, sosiale, psykiske og praktiske
problemer kan gjøre det uforholdsmessig vanskelig for noen å fylle
ut og sende inn meldekort. Komiteen ber departementet
gjennomgå eksisterende praksis i forhold til komiteens
forutsetninger for å unnta mottakere fra meldeplikten. Komiteen viser til
at i tillegg innførte Aetat nytt datasystem i samme periode
og også dette medførte enkelte overgangsproblemer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har
registrert at Regjeringen har varslet at den i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett vil fremme forslag om å styrke Aetat med
15 mill. kroner. Flertallet har videre merket seg
at arbeids- og administrasjonsministeren i sitt brev til komiteen uttaler
at dette vil medvirke til å fjerne flaskehalser i publikumsbetjeningen
knyttet til attføringsytelsene og gi mulighet for bedre
service til brukerne.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget ber Regjeringen om å videreføre
overgangsordningene for alle dem som ved regelendringenes ikrafttredelse
var under attføring.
II
Stortinget ber Regjeringen sikre at de som har
fått forsinkede utbetalinger pga. feil begått
av Aetat, får kompensert dokumenterte ekstrautgifter som
de er blitt påført som en følge av slike
feilutbetalinger.
Oslo, i kommunalkomiteen, den 18. april 2002
Magnhild Meltveit Kleppa
leder |
Anita Apelthun Sæle
ordfører |
Hans Kristian Hogsnes
sekretær |