Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen å fremme
forslag til nødvendige lovendringer slik at det blir tillatt å selge
vin og sterkøl i dagligvareforretninger og i spesialforretninger."
Etter forslagsstillernes oppfatning har den
nåværende ordningen med monopol innenfor alkoholomsetningen
i Norge en rekke uheldige konsekvenser i tillegg til at den norske
vinmonopolordningen er en særordning som Norge er nesten
helt alene om å ha i Europa. Forslagsstillerne mener ordningen
bør justeres og at det bør bli fri omsetning av
vin og sterkøl på lik linje med omsetningen av
andre varer i samfunnet.
Det framholdes at ordningen ble innført
fordi man var av den oppfatning at ved å innføre
statlige utsalg av alkohol kunne man fullt og helt kontrollere omsetningen
av alkohol i tillegg til at prisen på varen kan holdes på det
nivået som statlige myndigheter synes er fornuftig. Det
uttales at denne målsetningen har vist seg å slå feil
ved at det i tillegg til AS Vinmonopolet har åpnet seg
andre omsetningskanaler for brennevin og vin.
Forslagsstillerne mener at ved å tillate
salg av vin og sterkøl i dagligvareforretninger og spesialforretninger vil
hjemmebrenning og smugling av brennevin kunne reduseres betydelig.
Det understrekes at dagens vinmonopolordning fører til
kriminalitet fordi høye priser og lav tilgjengelighet skaper
store fortjenestemuligheter for personer som er villige til å begå lovbrudd
gjennom ulovlig produksjon, tyveri, smugling og ulovlig omsetning
av alkohol.
Forslagsstillerne avviser at økt tilgjengelighet
fører til økt misbruk, og mener at redusert tilgjengelighet fører
til lavere forbruk hos den som likevel bruker alkohol med måte
og fornuft, men at det ikke medfører mindre forbruk hos
misbrukerne.
Det framholdes at høye alkoholavgifter
og begrenset tilgjengelighet bidrar til en betydelig handelslekkasje til
Sverige og andre land, noe forslagsstillerne finner sterkt beklagelig
fordi det setter mange norske næringsdrivende i en situasjon
hvor omsetningen blir sterkt redusert.
Det uttales at AS Vinmonopolet har en standard
og en servicegrad som ikke kan måle seg med den standard
som finnes i slike forretninger i EU.
Det framholdes at undersøkelser viser
at blant folk flest i det norske samfunnet er oppfatningen at vinmonopolordningen
må justeres, og at det må åpnes for salg
av vin og sterkøl i vanlige dagligvareforretninger.
Det uttales at i dagens samfunn er det andre
rusmidler enn alkohol som utgjør en trussel for samfunnet
og for folks helse.
Det vises til at det i de fleste EU-land er
tillatt salg av vin og sterkøl i vanlige dagligvareforretninger
og i spesialforretninger. Forslagsstillerne mener dette fungerer godt
og at det ikke har medført synlige negative konsekvenser.
Ytterligere harmonisering av alkoholavgiftene i EU vil etter forslagsstillernes
mening øke de norske problemene med grensehandelen.
Forslagsstillerne er av den oppfatning at det
er viktig at Stortinget vektlegger at folk flest ønsker
en liberalisering på dette området, og at det
må gis betydelig vekt at en slik åpning vil gi
folk over hele landet et bedre tilbud enn hva de har i dag. En fjerning
av vinmonopolordningen vil etter forslagsstillernes mening også være med
på å styrke Norges omdømme i utlandet
og blant utlendinger generelt ved at nok en særnorsk ordning blir
fjernet.
Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
med et forslag til endring i alkoholloven slik at all vin og sterkt øl
kan selges i vanlige butikker."
Forslagsstilleren viser til at EFTA-domstolen
har fastslått at øl og vin av samme alkoholstyrke
må behandles omsetningsmessig på samme måte,
og antar at dette fører til at vin og rusbrus opp til 4,75
pst. alkoholstyrke vil bli tillatt solgt i butikkene.
Forslagsstilleren finner grunn til å tro
at fokuseringen på rusbrus og lignende drikker ville bli
mindre blant ungdom dersom det også ble anledning til å kjøpe vanlig
vin i de samme butikkene, da dette vil kunne avlede oppmerksomheten
fra slike drikker og skape interesse for drikkevarer som normalt
ikke fører til overforbruk. Avisenes omtale av vin legger
etter forslagsstillerens syn grunnen for et nyansert syn på vin og
bidrar til å svekke forestillingen om at det først
og fremst dreier seg om en rusdrikk. Forslagsstilleren mener derfor
at vin i butikkene kan bidra til en bedre drikkekultur i Norge også blant
ungdom.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen
og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent
Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet,
Bård André Hoksrud og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk
Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra
Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Magne
Aarøen, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold,
viser til at de to forslagene - Dokument nr. 8:66 (2001-2002) og
Dokument nr. 8:96 (2001-2002) - er så like både
i intensjon og innhold at de av den grunn behandles under ett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, legger til grunn
at det har vært og er brei politisk tilslutning til den
statlige vinmonopolordningen når det gjelder omsetning
av drikkevarer med et alkoholinnhold over 4,75 pst. Ordningen er
begrunna i et ønske om at omsetningen av slike drikkevarer
skal foregå i strengt kontrollerte og ordna former, og
der avveiningen mellom begrensning av alkoholbruken og tilgjengeligheten
til lovlige, alkoholholdige varer står sentralt.
Flertallet viser til at både
Sverige og Finland har lignende ordninger med statlige vinmonopol,
og at dette derfor ikke er et særnorsk fenomen.
I begrunnelsen for forslaget i Dokument nr.
8:66 (2001-2002) heter det at målsettingen med ordningen når
det gjelder kontroll med omsetningen av alkohol, har slått
feil. Flertallet er ikke enig i en slik betraktning.
Flertallet er fullt ut klar over
at det foregår en betydelig ulovlig omsetning av alkohol
spesielt knytta til hjemmebrenning og smugling av brennevin. Flertallet stiller
seg derimot sterkt tvilende til om å innføre adgang
til å selge vin og sterkøl i vanlige forretninger
vil redusere den ulovlige spritproduksjonen og spritomsetningen. Årsakene
til spritsmugling og hjemmebrenning er, slik flertallet ser
det, bl.a. knytta til en relativt høy pris på alkoholholdige
drikkevarer i Norge. Siden forslagene i de to Dokument 8-forslagene ikke
omhandler prisspørsmålet, ønsker ikke flertallet å gå nærmere
inn på denne problemstillingen.
I den grad hjemmebrenning og spritsmugling skyldes
vanskelig tilgjengelighet, mener flertallet at dette
må søkes løst innafor rammene av vinmonopolordningen.
Flertallet er også av
den oppfatning at problemene knytta til grensehandelen som berøres
i begrunnelsen for Dokument nr. 8:66 (2001-2002), også i overveiende
grad skyldes prisforskjeller på alkohol mellom Norge og
Sverige, og at problemene knytta til grensehandel derfor ikke løses
ved at det gis adgang til å selge vin og sterkøl
i vanlige forretninger.
Flertallet viser til en bekymringsfull økning
av alkoholbruken - ikke minst blant helt unge - de siste åra.
Det er mange årsaker til en slik utvikling. Flertallet mener
at økt tilgjengelighet er en av mange årsaker. Flertallet er
videre av den oppfatning at en generell økning i alkoholbruken
også medfører en økt risiko for misbruk.
Derfor er flertallet opptatt av å videreføre
en begrenset og kontrollert omsetning av sterkøl og vin
gjennom en ordning med statlig vinmonopol for å begrense
alkoholmisbruk.
Flertallet viser til at A/S
Vinmonopolet de siste åra har foretatt en betydelig utvidelse
av antall utsalgssteder og vil i løpet av 2002 nå målsettingen
om 182 utsalg. Det er også åpnet flere selvbetjente
utsalg og innført ordninger med bestilling av varer både
gjennom post, telefon og via nettet. På denne måten øker tilgjengeligheten
til de varer som vinmonopolet omsetter, men på en måte
som ivaretar kravet om begrenset og kontrollert omsetning. Flertallet viser
også til at A/S Vinmonopolet har satset bevisst
på å videreutvikle sin fagkompetanse og service
overfor publikum, og forbrukerundersøkelser viser at de
scorer høyt nettopp på disse områdene. Flertallet er
fornøyd med at Vinmonopolet på denne måten
bidrar til å styrke tilliten til en statlig vinmonopolordning
i det norske samfunn.
Flertallet mener at å tillate
vin og sterkøl solgt i dagligvareforretninger og i spesialforretninger
vil bety en radikal utviding av tilgjengeligheten til sterkere alkoholholdige
drikkevarer - både når det gjelder antallet utsalgssteder,
og når det gjelder åpningstid. Flertallet ønsker
ikke dette. Videre vil en slik ordning etter flertallets oppfatning
bety en kraftig svekkelse av kontrollen med omsetningen av slike
varer. Denne kontrollen ivaretas etter flertallets mening best
gjennom en vinmonopolordning.
På denne bakgrunn fremmer flertallet forslag
om å avvise forslagene i Dokument nr. 8:66 (2001-2002) og
Dokument nr. 8:96 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at AS Vinmonopolet i dag har monopol på salg av brennevin,
vin og øl med høyere alkoholinnhold enn 4,75 volumprosent.
Det er i den sammenheng verdt å merke seg at Norge allerede
er blitt pålagt av ESA å endre dagens regelverk
slik at produkter som har et alkoholinnhold på inntil 4,75 volumprosent,
skal likebehandles når det gjelder omsetningsmåte.
Slik disse medlemmer ser det, innebærer
dette at "rusbrusen", cider og vin med et alkoholinnhold på inntil
4,75 volumprosent i fremtiden vil kunne selges i dagligvarehandelen.
Dette fordi det pr. i dag ikke er signaler som tilsvarer at man
vil gå den motsatte veien med bare å tillate salg
av alkoholholdige drikker i regi av AS Vinmonopolet.
Intensjonen i de fremsatte forslagene er at
vin og sterkøl skal kunne omsettes i dagligvarehandelen
og ikke bare produkter med et alkoholinnhold lavere enn 4,75 volumprosent.
Når det gjelder forholdet til sterkøl,
vil disse medlemmer fremheve at AS Vinmonopolet ikke
har vært i stand til å ivareta interessene til
denne kundegruppen på en tilfredsstillende måte.
Det tilbys i AS Vinmonopolets sortiment kun et meget begrenset antall
produkter på dette området, og dersom noen skulle ønske
seg noen andre varianter enn det som finnes i butikken, så må dette
bestilles. I mange tilfeller kan dette være problematisk
da en ofte må bestille et større antall flasker
enn ønskelig, samt at en ikke er i stand til å ta
hensyn til at øl er en ferskvare.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at dagens monopolordning fører til en rekke negative konsekvenser.
Dagens tilgjengelighet til lovlige varer som i dag selges ved de
stedlige vinmonopolbutikker, er for dårlig, grunnet at
det ikke har vært lønnsomt eller vilje til å opprette
det antall utsalg som er nødvendig. Dette, sammen med de
særnorske meget høye alkoholavgiftene, gjør
at det i dag er en meget stor andel av salget av alkoholholdige
drikkevarer som kan relateres til ulovlig omsetning av smuglersprit
og hjemmebrent.
Disse medlemmer vil også vise
til at det har vært en målsetting å vri
forbruket av alkoholholdige drikkevarer fra brennevin til svakere
drikkevarer som øl og vin. Disse medlemmer har
ikke den samme tiltro til AS Vinmonopolet som et fornuftig alkoholpolitisk
redskap, slik komiteens flertall synes å ha. Disse
medlemmer er derimot av den oppfatning at nåværende
ordning med monopol innenfor alkoholomsetningen i Norge har en rekke
uheldige konsekvenser i tillegg til at den norske vinmonopolordningen
er en særordning som Norge nesten er alene om i europeisk sammenheng
dersom en ser bort fra Sverige og Finland. Det er også viktig å merke
seg at en rekke undersøkelser viser at flertallet av den
norske befolkning ønsker å kunne kjøpe
vin i dagligvarehandelen. Svært mange oppfatter dagens
vinmonopolordning som en statlig formynderholdning overfor folk
flest. Disse medlemmer vil også vise til
at dersom en velger å tillate salg av vin og sterkøl
i dagligvarehandelen, vil en både kunne oppnå en
ytterlige vridning av alkoholforbruket fra sterke til svaker drikker,
samt at salget av ulovlige varer vil kunne reduseres noe som følge
av økt tilgjengelighet av en lovlig omsettelig vare. Videre
vil en kunne tilpasse omsetningen av denne typen produkter på en
måte som flertallet av folket ønsker, og som er
mer på linje med det en ser i de fleste andre europeiske
land. Dette vil også kunne ha en positiv effekt på folks
syn på statens formynderholdning, og videre vil en kanskje
kunne få redusert grensehandelen noe som en følge
av at tilbudet i Norge blir bedre. Skal en imidlertid få en
skikkelig effekt ut av dette siste punktet, er det viktig at også alkoholavgiftene
reduseres betydelig.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen å fremme
forslag til nødvendige lovendringer slik at det blir tillatt å selge
vin og sterkøl i dagligvareforretninger og i spesialforretninger."
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Regjeringen å fremme
forslag til nødvendige lovendringer slik at det blir tillatt å selge
vin og sterkøl i dagligvareforretninger og i spesialforretninger.
Komiteen viser til
dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
I
Dokument nr. 8:66 (2001-2002) - forslag fra
stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Harald
T. Nesvik og Lodve Solholm om at det skal fremmes nødvendige
lovendringer slik at vin og sterkøl kan selges i dagligvareforretninger
og i spesialforretninger – avvises.
II
Dokument nr. 8:96 (2001-2002) - forslag fra
stortingsrepresentant Jan Simonsen om at alkoholloven endres slik at
all vin og sterkt øl kan selges i vanlige butikker – avvises.
Oslo, i sosialkomiteen, den 21. mai 2002
Bjarne Håkon Hanssen
fung. leder |
Sigbjørn Molvik
ordfører |
Åse Gunhild Woie Duesund
sekretær |