Formålet med Riksrevisjonens virksomhet
er gjennom revisjon og veiledning å kontrollere at statens
inntekter blir innbetalt som forutsatt og at statens midler og verdier
blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig
måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Det skjer betydelige endringer i forvaltningen
med blant annet endrede tilknytningsformer for statlige oppgaver.
Siden Riksrevisjonen primært har ansvaret for å revidere
statlige regnskaper medfører fristilling av statlige virksomheter
at omfanget av Riksrevisjonens regnskapsrevisjon reduseres. Samtidig øker
kontrollomfanget knyttet til statens eierskapsforvaltning og etterspørselen
etter forvaltningsrevisjon.
Riksrevisjonen skal være et effektivt
kontrollorgan for Stortinget, men er også ansvarlig revisor
i statlige virksomheter. Det er derfor en utfordring å imøtekomme
forvaltningens behov for revisjon og veiledning. I tilknytning til
Riksrevisjonens arbeid med ny strategisk plan er det gjennomført
en holdningsundersøkelse blant et begrenset antall reviderte
virksomheter.
I 2001 hadde Riksrevisjonen merknader til statsrådens
forvaltning av Selskapet for industrivekst SF (SIVA). Merknaden
gikk på at Riksrevisjonen var nektet innsyn i et dokument
knyttet til Kommunal- og regionaldepartementets forvaltning. I Riksrevisjonens
forslag til ny lov og instruks er det foreslått å videreføre de
rammebetingelsene som har vært nyttet siden Stortinget
vedtok gjeldende lov og instrukser. Riksrevisjonen ser det som særlig
viktig at innsynsretten ikke blir innskrenket, og Riksrevisjonen
må selv bestemme kontrollomfanget.
En orientering om INTOSAI Development Initiatives (IDI)
virksomhet følger som vedlegg til dokumentet.
Riksrevisjonen skal gjennom revisjon og veiledning kontrollere
at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt, og at statens
midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk
forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og
forutsetninger.
Riksrevisjonens oppgaver følger
av Grunnloven § 75 k, lov om statens revisionsvæsen
av 8. februar 1918 og Stortingets instrukser og vedtak.
Riksrevisjonen har blant annet i oppgave å
– revidere
statsregnskapet og alle regnskaper avlagt av statlige virksomheter
og andre myndigheter som er regnskapspliktige til staten, herunder
forvaltningsbedrifter, forvaltningsorganer med særskilte
fullmakter, statlige fond og andre organer eller virksomheter der
dette er fastsatt i særlig lov (regnskapsrevisjon)
– gjennomføre systematiske
undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse
og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon)
– kontrollere forvaltningen av
statens interesser i selskaper, banker m.m. (selskapskontroll)
– veilede forvaltningen i spørsmål
vedrørende regnskap og økonomi
Riksrevisjonen kan også etter avtale
påta seg revisjons-, kontroll- eller bistandsoppdrag internasjonalt.
Stortinget kan pålegge Riksrevisjonen å sette
i gang særlige undersøkelser.
Riksrevisjonen skal være objektiv og
nøytral ved utførelsen av sine oppgaver. Revisjonen
skal planlegges, gjennomføres og rapporteres slik lov,
instruks og god revisjonsskikk i Riksrevisjonen krever.
Omstillingen av offentlig sektor med blant annet endrede
tilknytningsformer for statlige oppgaver stiller andre og nye krav
til revisjonsmetoder og revisjonsfokus.
På de områdene hvor virksomhetene
har fullt eller tilnærmet monopol vil det i revisjonen
være særlig viktig å ha fokus på kvalitet
og effektivitet.
Fra 1. januar 2002 har fem statlige regionale
foretak overtatt ansvaret for spesialisthelsetjenesten. Den politiske
styringen av sektoren vil skje gjennom det statlige eierskapet,
og Riksrevisjonens kontroll vil omfatte både en oppfølging
av eierskapsforvaltningen og forvaltningsrevisjon i foretakene.
Stortinget behandlet i 2001 en reform for høyere utdanning,
Kvalitetsreformen, som vil innebære at institusjonene generelt
vil få større frihet.
Økt brukerorientering har lenge vært
et sentralt mål i forvaltningspolitikken. Bedre service
og større valgmuligheter er sentrale virkemidler.
Gjennom en rekke reformer og omstillingsprosesser er
det skapt forventninger om betydelig effektivisering.
Informasjonsteknologi blir i stadig større
utstrekning tatt i bruk for å planlegge og gjennomføre
offentlige tiltak og programmer. IKT-systemene har også blitt mer
komplekse, og offentlige virksomheter er i dag tilknyttet nasjonale
og globale nettverk.
Det er nedsatt et offentlig utvalg som skal
vurdere flerårige statsbudsjetter og alternative prinsipper
for budsjettering og regnskapsføring i staten.
Økt samhandling over landegrenser og
utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologiløsninger
tilknyttet globale nettverk medfører større fare
for økonomisk kriminalitet. Mer konkurranse og stadige omstillingsprosesser
kan også bidra til økt risiko for misligheter
og korrupsjon.
Riksrevisjonen ser det som nødvendig
og hensiktsmessig at det løpende arbeides med den revisjonsfaglige
utviklingen. Det har i 2001 vært arbeidet blant annet med
følgende faglige utviklingsprosjekter: metodeutvikling,
IT-revisjon m.m., utvikling av prosessorientert IT-revisjonsverktøy,
datafangst, kvalitetskontroll for regnskapsrevisjonen samt veiledningsoppgaver/observatøroppgaver
og undervisning.
Riksrevisjonen baserer sitt revisjonsarbeid
på lov og instrukser, og på egne standarder og
retningslinjer for revisjonsarbeidet som er utviklet på grunnlag
av INTOSAIs (International Supreme Audit Institutions) standarder.
Revisjonsarbeid i Riksrevisjonen planlegges
og gjennomføres ut fra en vurdering av vesentlighet og risiko.
Ved vurdering av vesentlighet er finansielle størrelser
sentrale. For regnskapsrevisjonen er det særlig viktig å vurdere
kontrollrisiko, det vil si å vurdere virksomhetens internkontroll,
men også iboende risiko blir vurdert.
Regnskapsrevisjonen omfatter foruten statsregnskapet
også alle underliggende regnskaper. Riksrevisjonen har
deltatt i en felles arbeidsgruppe med representanter fra Finansdepartementet
som har diskutert aktuelle problemstillinger knyttet til regnskapsordningen
i staten. Gruppen kom i sin rapport fram til at virksomheter som
har flere regnskapsførere som rapporterer til statsregnskapet,
skal avlegge ett samlet regnskap for hele virksomheten. Finansdepartementet
har besluttet at ordningen skal gjelde fra og med regnskapsåret
2001. Dette vil medføre at antallet regnskaper reduseres
noe.
Regnskapsrevisjonen omfatter også ni
nordiske institusjoner mv., 18 statlige stiftelser og noen fond. Stiftelsene
avlegger regnskap etter regnskapsloven.
Revisjonen er søkt gjennomført
på en mest mulig effektiv og hensiktsmessig måte.
Riksrevisjonen har hatt en god dialog med reviderte virksomheter
og departementene om de sakene som har vært behandlet.
I forslaget til ny lov og instruks for Riksrevisjonen
er det foreslått en omlegging av den rapporteringen Stortinget
får i Dokument nr. 1. Omleggingen innebærer en helhetlig
rapportering per departement og en totalvurdering av statsregnskapet.
Arbeidet med å endre resultatrapporteringen er påbegynt.
Hvor store ressurser som skal avsettes til forvaltningsrevisjon
mot det enkelte departement, avgjøres på grunnlag
av en prosess der alle forvaltningsområder vurderes ut
fra vesentlighet og risiko.
Det har i 2001 vært arbeidet med 40
forvaltningsrevisjoner. Av disse ble ti avsluttede forvaltningsrevisjoner
besluttet oversendt Stortinget som Dokument nr. 3-saker. Følgende
to saker ble avsluttet etter foranalysen: Effektiviteten av tariffstrukturen
for rørtransport av petroleum og Analyse av arbeidsmarkedsbedriftene. Av
de påbegynte forvaltningsrevisjonene videreføres 27
i 2002. Oppfølgingen av seks forvaltningsrevisjoner behandlet
av Stortinget i 1998 ble omtalt i Dokument nr. 3:1 (2001-2002).
Selskapskontrollen omfattet i 2001 26 heleide
og 31 deleide aksjeselskaper, seks statsforetak, åtte virksomheter
organisert ved særskilt lov og 26 studentsamskipnader.
Selskapskontrollen er basert på vurdering av vesentlighet
og risiko i forhold til det enkelte selskap. Resultatet av kontrollen
ble rapportert til Stortinget i Dokument nr. 3:2 (2001-2002).
Riksrevisjonens antegnelser til statsregnskapet
for 2000 fremgår av Dokument nr. 1 (2001–2002).
Det ble tatt opp i alt 48 saker hvorav 34 antegnelser og 14 saker til
orientering.
Riksrevisjonen kunne ikke godkjenne regnskapene for
2000 for Rikshospitalet, Aetat Arbeidsdirektoratet, Utlendingsdirektoratet,
Statens landbruksforvaltning, Statens kornforretning og de samiske
videregående skolene i Karasjok og Kautokeino.
Det ble avdekket betydelige svakheter ved økonomiforvaltningen
i flere virksomheter. Flere kontroller som ble gjennomført
på anskaffelsesområdet, viste manglende etterlevelse
av regelverket for offentlige anskaffelser, både det nasjonale
regelverket og EØS-reglene. Riksrevisjonens kontroll av
fastsettelse av skatt påviste flere tilfeller der skatteytere
hadde fått krav om betaling av for mye skatt eller var
blitt beskattet for lavt. Kontrollen avdekket også en rekke
brudd på ligningslovens habilitetsregler. Revisjonen av
trygdeetatens regnskap avdekket flere svakheter ved regnskapsavlegget
og internkontrollen i forbindelse med IT-systemene. På innfordringssiden
ble det tatt opp flere saker som omhandlet restanser og/eller
mangelfulle rutiner for innfordringsarbeidet, samt manglende iverksettelse
av innfordringstiltak. I forbindelse med en revisjon av ulike tilskuddsordninger
påviste Riksrevisjonen lite oppfølging fra departementene
og mangler når det gjaldt departementenes fastsettelse
av mål og oppfølgingskriterier.
Revisjonsoppdrag i internasjonale organisasjoner
gir økt revisjonskompetanse og nyttig kunnskap om hvordan
slike organisasjoner forvalter de midlene medlemslandene har bevilget.
Riksrevisjonen hadde i 2001 revisjonsoppdrag
i følgende organisasjoner: International Organization for Migration
(IOM), European Center for Medium Range Weather Forecasts (ECMRWF),
Council of Europe Development Bank og EFTA/ESA/EFTA
Court.
Det har i 2001 ikke vært aktiviteter
i prosjektet bistand til utviklingen av Zambias riksrevisjon da
den første avtaleperioden for støtte fra Norge
er utløpt, men ny avtale ventes undertegnet i 2002.
Riksrevisjonen har vedtatt en bistandsstrategi
som skal legges til grunn ved vurderingen av nye forespørsler
om bistand. I 2001 har det kommet forespørsler om samarbeid/bistand
fra to land, Bangladesh og Latvia, som vil bli vurdert i 2002.
Det er videre etablert rutiner for samarbeid
med INTOSAI Development Initiative (IDI).
Riksrevisjonen er medlem av INTOSAI (The International
Organisation of Supreme Audit Institutions) og dens regionale organisasjon
for Europa, EUROSAI. Riksrevisjonen er medlem i INTOSAI Governing Board,
medlem av INTOSAI Finance Committee, og møter som observatør
til EUROSAI Governing Board. Riksrevisjonen er videre medlem av
INTOSAI Working Group on Environmental Auditing (miljørevisjon)
og i INTOSAI Working Group on the Audit of Privatisation (privatisering),
INTOSAI Auditing Standards Committee (revisjonsstandarder) og INTOSAI Standing
Committee on EDP Audit (IT-revisjon). Riksrevisjonen har i 2001
arrangert et miljørevisjonsseminar i Oslo for deltakere
fra EUROSAI-området.
Riksrevisjonen har hatt besøk fra riksrevisor
fra Canada, Ungarn, India, Nepal og Bangladesh. Riksrevisor har
besøkt Frankrike og India. Det har også vært delegasjonsbesøk
fra en rekke riksrevisjoner.
Riksrevisjonen arrangerte nordisk sjefsmøte
som fant sted på Svalbard i august 2001. Årets
nordiske kontaktmannsmøte ble holdt i Stockholm. Nordisk/baltisk
møte ble gjennomført i Litauen. Det er etablert samarbeid
på utvalgte revisjonsområder for blant annet å utveksle
erfaringer mellom landene og utvikle revisjonskompetansen.
Det ble videre i 2000 etablert et samarbeid
mellom riksrevisjonene i England, Tyskland, Nederland, Sverige,
Finland, Danmark og Norge om rapportering/revisjon i bistandsprosjekter
(Utsteinsamarbeidet).
Det gjennomføres årlige møter
mellom NATO Board of Auditors og NATO-landenes revisjonsorganer.
Når det gjelder samarbeid mellom revisjonsorganene i
de landene som har F-16 jagerfly har Riksrevisjonene i Belgia, Danmark,
Nederland, Norge og USA holdt årlige kontaktmøter
og samarbeidet om enkelte prosjekter, noe den portugisiske riksrevisjonen
også har sluttet seg til.
Riksrevisjonens øverste ledelse er
et kollegium bestående av fem riksrevisorer valgt av Stortinget
for en periode på fire år.
Det nåværende kollegium er
valgt for perioden 1. juli 1998 til 30. juni 2002 og har følgende
sammensetning:
Leder: Bjarne Mørk-Eidem
Varamedlem: Åse Klundelien
Nestleder: Eivind Eckbo
Varamedlem: Arve Lønnum
Medlem: Tore Haugen
Varamedlem: Eilef A Mæland
Medlem: Helga Haugen
Varamedlem: Johan Buttedahl
Medlem: Brit Hoel
Varamedlem: Nils Totland
Det er avholdt 10 kollegiemøter i 2001.
Riksrevisorkollegiet har besøkte OECD og den franske riksrevisjonen
i Paris samt de samlokaliserte revisorene i Bergen , Fiskeridirektoratet
og Havforskningsinstituttet.
I tilknytning til arbeidet med strategisk plan
for perioden 1999-2002 ble både organisering, ressursbehov og
ressursfordeling i Riksrevisjonen vurdert. Det ble besluttet å videreføre
den spesialiserte organisasjonsstrukturen som ble etablert i 1996.
Riksrevisjonens totale ressursbruk på ulike aktiviteter
i 2001 er omtrent den samme som i 2000.
Riksrevisjonen hadde i 2001 budsjettert med
458 stillinger. Ved årsskiftet var 458 personer tilsatt,
i totalt 445 årsverk. 92 personer er lokalisert utenfor
Oslo.
Kjønnsfordelingen i Riksrevisjonen
viste per 31. desember 2001 en kvinneandel på 51,5 pst.
Kvinneandelen varierer noe mellom de ulike avdelingene, men alle
har nådd målet om minimum 40 pst. kvinner. I 2000
var det kun stillingsgruppen avdelingsdirektør/seksjonsleder
som ikke hadde nådd målet. I løpet av 2001
har imidlertid kvinneandelen i denne gruppen økt og var
ved årsskifte 41,2 pst. I råd og utvalg er det
48 pst. kvinnerepresentasjon.
Riksrevisjonen satser bevisst på å rekruttere
medarbeidere med god formalkompetanse, og andelen av medarbeidere
med høyere utdanning har økt i de senere årene.
Det satses på ytterligere kompetanseheving
på ulike fagområder - spesielt innen IT-revisjon.
Medarbeiderne tilbys både interne og eksterne kurs og seminarer.
Under "Andre personalpolitiske tiltak - HMS"
redegjøres det nærmere for: medarbeidersamtaler/arbeids- og
ytelsesvurdering, seniorpolitikk, organiseringen av bedriftshelsetjeneste
og en arbeidsmiljøkartlegging samt andre HMS-tiltak
Riksrevisjonen hadde i 2001 63 kunngjøringer.
Flere av kunngjøringene var felles for avdelingene. Det begynte
70 nye medarbeidere, og 17 medarbeidere fikk ny stilling internt.
Som et ledd i rekrutteringsarbeidet er Riksrevisjonen som arbeidsplass
markedsført ved åtte utdanningsinstitusjoner.
I 2001 var den totale turnoveren i Riksrevisjonen
på 10,1 pst. (9 pst. i 2000). I tillegg har ni medarbeidere gått
over på pensjon. Det er fortsatt hovedsakelig de nyutdannede
uten arbeidserfaring, hvor Riksrevisjonen er første arbeidsplass,
som slutter.
Sykefraværet i Riksrevisjonen i 2001
var på 6,22 pst. (5,17 pst. i 2000).
Riksrevisjonen redegjør her nærmere
for: administrative driftsoppgaver og støttefunksjoner,
mobile kommunikasjonsløsninger, et sikkerhetsprosjekt hvor bl.a.
formålet med arbeidet er å sikre at all informasjon i
Riksrevisjonen blir behandlet i tråd med lovpålagte krav.
Det tas sikte på at instruks og rutiner blir vedtatt og
implementert våren 2002.
Riksrevisjonen ble fra og med 1. januar 2001
omfattet av offentlighetsloven. Egne retningslinjer for praktisering
av offentlighet i Riksrevisjonen er utarbeidet. Det er registrert
totalt 380 innsynbegjæringer. Av disse ble 323 innvilget
og 57 avslått.
Det har også i 2001 vært arrangert
"Faglig forum" som er møter der aktuelle temaer presenteres
for Riksrevisjonens tilsatte av interne eller eksterne krefter.
Arbeidet med strategisk plan for perioden 2003- 2006
ble igangsatt høsten 2001. Planen er bygd opp rundt en
overordnet visjon om at Riksrevisjonen bidrar til fornuftig ressursbruk
og god forvaltning.
Riksrevisjonen vil også drøfte
og ta stilling til aktuelle organisatoriske endringer våren
2002. Det tas sikte på at justert oppgavefordeling og organisatoriske
endringer skal iverksettes 1. juli 2002.
Regnskapet er revidert av statsautorisert revisor
Finn Berg Jacobsen, som Stortingets presidentskap har oppnevnt som
revisor. Revisjonsberetning er sendt Stortinget.
I forbindelse med komiteens behandling av dokumentet
ble det 15. mai 2002 rettet en henvendelse til Riksrevisjonen. Bakgrunnen
var at det under dokumentets Del 3 Revisjonsaktiviteter - Regnskapsarbeid, Forvaltningsrevisjon
er vist til at "Av de påbegynte forvaltningsrevisjonene
videreføres 27 i 2002". Komiteen ønsket å få oversendt
oversikten over disse forvaltningsrevisjonene. Komiteen mottok 21.
mai 2002 oversikten fra Riksrevisjonen. Denne ligger vedlag innstillingen.