1.1 Innledning

Regjeringen fremmer i proposisjonen forslag om 1 775 mill. kroner mer til drift og investeringer i helseforetakene i 2002. Det uttales at dette innebærer at nivået på pasientbehandlingen i helseforetakene i 2001 kan videreføres og økes i 2002, og at veksten i pasientbehandlingen vil bli over 5 prosent fra 2000 til 2002. Det framholdes at avregningsoppgjøret med fylkeskommunene for pasientbehandling og investeringer i sykehusutstyr for 2001 innebærer at det må bevilges vel 300 mill. kroner, som kommer i tillegg til den foreslåtte økningen på 1 775 mill. kroner. Av dette gjelder 50 mill. kroner innsatsstyrt finansiering, som foreslås bevilget i denne proposisjonen. Resterende beløp, som skyldes en forsert gjennomføring av utstyrsplanen, vil bli foreslått bevilget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

Det vises til at det ble varslet i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002), at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 ville komme tilbake til helheten i sykehusbevilgningene etter en viss erfaring med og vurdering av ny struktur.

Gjennomgangen har vist at foretakene gikk inn i 2002 med en betydelig økonomisk ubalanse, som bl.a. skyldes høyere aktivitets- og kostnadsvekst i 2001 enn tidligere forutsatt. Det foreslås tilleggsbevilget 1 475 mill. kroner til drift og 300 mill. kroner ekstra til investeringer samt en adgang for de regionale helsefore­takene til å ta opp lån til investeringer innenfor en ramme på 1 mrd. kroner.

Det legges i proposisjonen til grunn at helseforetakene må gjennomføre betydelige kostnadsreduserende tiltak. Helsedepartementet forutsetter at det oppnås økonomisk balanse i helseforetakenes drift i 2003.

1.2 Bevilgninger til drift av helseforetakene i 2002

I 2001 økte pasientbehandlingen i sykehusene med vel 4,5 prosent. Driftskostnadene økte betydelig mer enn aktivitetsveksten skulle tilsi. Dette bidro til et stort driftsunderskudd i sykehussektoren. Foretakenes samlede driftsunderskudd (ekskl. avskrivninger) anslås til om lag 2,6 mrd. kroner i 2002 før igangsatte budsjettiltak.

Det uttales at enhetskostnadene i helseforetakene må reduseres vesentlig gjennom effektivisering. Det framholdes at det kan ta tid før kostnads- og effektiviseringstiltakene bidrar til bedring i foretakenes driftsresultat, og at man må legge til grunn at det vil kunne oppstå driftsunderskudd i 2002 som i så fall forutsettes dekket inn over driften i årene etter 2003.

For pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering, ble det i budsjettopplegget for 2002 lagt til grunn en samlet aktivitetsvekst på 3,5 prosent fra 2000 til 2002, fordelt med 2 prosent fra 2000 til 2001 og 1,5 prosent fra 2001 til 2002. Aktivitetsveksten fra 2000 til 2001 ble vel 4,5 prosent. Poliklinisk aktivitet økte med ca. 7,5 prosent fra 2000 til 2001, som er ca. 1,5 prosentenhet over budsjettforutsetningen for 2002. Opprettholdelse av gjennomsnittlig aktivitetsnivå for 2001 i 2002 anslås å ville kreve en tilleggsbevilgning på ca. 430 mill. kroner.

Det framholdes at den generelle pris- og kostnadsveksten gjennom 2001 ble høyere enn forutsatt. De regionale helseforetakene har i tillegg til økt aktivitets- og kostnadsvekst pekt på omstillingskostnader, engangskostnader, og helårsvirkninger av vedtak fattet i 2001 som årsaker til underskuddet på 2,6 mrd. kroner.

Det framholdes at usikkerhet knyttet til lønnsoppgjøret, nivået på pensjonspremiene og forhold knyttet til finansiering av eventuelle underskudd, gjør at det kan bli en stram likviditetsmessig situasjon for helseforetakene i 2002. Departementet ber derfor om en fullmakt fra Stortinget til å øke rammen for driftskreditt med inntil 1 mrd. kroner i tillegg til rammen på 1 mrd. kroner som allerede er gitt gjennom behandlingen av St.prp. nr. 1 (2001-2002). Det gjøres i tillegg korreksjoner mellom basisrammen til de regionale helseforetakene og innsatsstyrt finansiering. Det foreslås videre bevilget 50 mill. kroner som gjelder avregning for fylkeskommunene i 2001 på kap. 730 post 70 Innsatsstyrt finansiering av sykehus mv.

Det legges i proposisjonen til grunn en aktivitetsvekst på 0,5 prosent fra gjennomsnittlig nivå i 2001 til 2002. Dette innebærer isolert sett et behov for tilleggsbevilgning med 175 mill. kroner, fordelt med 70 mill. kroner til innsatsstyrt finansiering, 85 mill. kroner i økt basisbevilgning og 20 mill. kroner til økt poliklinisk virksomhet.

Det uttales at når det gjelder psykisk helsevern er det behov for en vesentlig økning i behandlingskapasiteten for å møte de samlede behov for tjenester ikke minst for barn og unge. Ifølge departementet vil den foreslåtte økningen av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene legge til rette for at de kan gjennomføre opptrappingsplanen som forutsatt i 2002.

Det er ved vurderingen av fordelingen til de ulike regionale helseforetakene lagt vekt på at en størst mulig andel av tilleggsbevilgningen skal fordeles etter samme prinsipp som i saldert budsjett for 2002. Av forslag til samlet økning av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene med 1 110 mill. kroner foreslås det å fordele 940 mill. kroner i tråd med dette prinsippet. Resterende del av tilleggsbevilgning på 170 mill. kroner foreslås fordelt skjønnsmessig bl.a. for å ivareta ulikheter de regionale helseforetakene imellom med hensyn til omstillingsutfordringer.

Helsedepartementet har trukket opp rammer og retningslinjer for planer fra de regionale helseforetakene og legger opp til at disse skal inngå i arbeidet med det enkelte års statsbudsjett, slik at materialet inngår i planpremissene for det enkelte års budsjettforslag. Stortingets budsjettvedtak med premisser vil gi grunnlaget for den eierstyring som departementet vil utøve overfor de regionale helseforetakene.

I proposisjonen framholdes at følgende enkeltsaker vil legge føringer på disponeringen av den foreslåtte økningen av driftsbevilgningene til de regionale helseforetakene:

• – Nedjustering av ISF-bevilgningen med 54 mill. kroner og oppjustering av basisbevilgningen med samme beløp som følge av endret forutsetning for kostnad for fjerning av kryptaket i 2002

• – Økning av DRG-vekter for hjertekirurgi på bakgrunn av finansieringsopplegget for Feiringklinikken og Hjertesenteret i Oslo

• – Åpning for DRG-refusjon for cellegiftbehandling ved sykestuer

• – Innlemming av Alta helsesenter og Ørlandet dialysestasjon i forsøksordningen knyttet til desentralisert dialysebehandling

• – Prioritering av nyfødtomsorgen

• – Videreføring av planene om et nasjonalt innkjøpssenter i Vadsø

• – Dekning av eventuelle kompensasjonsutgifter knyttet til Revmatismesykehuset innenfor rammen til de regionale helseforetakene

• – Tilrettelegging for valgfrihet for foreldre med funksjonshemmede barn med hensyn til behandlingsopplegg

• – Prioritering av arbeidet med å etablere donoransvarlig lege ved alle godkjente donorsykehus

• – Aktivering av ubrukt sengepost ved Sentralsykehuset i Ålesund innenfor budsjettrammen til Helse Midt-Norge RHF

1.3 Investeringer

I budsjettet for 2002 er det gitt en samlet investeringsramme på 2 762 mill. kroner for spesialisthelsetjenesten. 2 396 mill. kroner er lagt inn som basistilskudd til investeringer, mens 366 mill. kroner gjelder øremerkede tilskudd under særskilte bevilgninger til kreftplanen, psykiatriplanen og IT-investeringer. Den fastsatte rammen bygger på gjennomsnittlig investeringsnivå på 1990-tallet. Byggingen av nytt Rikshospital er holdt utenfor ved beregningen av gjennomsnittlig investeringsnivå, mens ny universitetsklinikk i Trondheim tilsvarende er holdt utenfor i rammen for 2002.

Departementet har innhentet opplysninger gjennom de regionale helseforetakene om investeringsaktivitetene og foreliggende investeringsplaner ved årsskiftet 2001/2002. Oversikten viser at byggekontrakter som allerede var inngått ved årsskiftet, og utstyrsmidler legger beslag på hele basistilskuddet til investeringer. Det framholdes at med det gitte basistilskuddet til investeringer vil det ikke fullt ut være mulig for foretakene å følge opp planlagt framdrift for prosjektene på kreftplanen og psykiatriplanen i tillegg til finansiering av pågående byggeprosjekter og de pålagte utstyrsinvesteringene. Departementet er også kjent med at det foreligger pålegg fra offentlige tilsyns- og kontrollmyndigheter som krever investeringer.

Vedtatt investeringsramme på 2,8 mrd. kroner medfører en innstramming med om lag 900 mill. kroner i forhold til foreløpige anslag for investeringsnivået i spesialisthelsetjenesten i 2001. Det foreslås at bevilgningene til investeringer i foretakene økes med 300 mill. kroner og at det etableres en låneordning overfor de regionale helseforetakene til investeringsformål på inntil 1 mrd. kroner.

Med den foreslåtte økningen av basistilskuddet forutsetter Helsedepartementet at opptrappingsplanene innen psykisk helsevern og kreft kan videreføres i samsvar med foreliggende planer. Departementet legger også vekt på at mindre igangværende byggeprosjekter kan fullføres, og at nivået på utstyrsinvesteringene ikke får en uforsvarlig sterk reduksjon i forhold til nivået de tre siste årene.

Budsjettopplegget som fremmes, legger til rette for videreføring av byggetrinn 6 ved Sykehuset i Vestfold, utbyggingen av E-fløyen ved Aust-Agder sykehus, pågående utbyggings- og ombyggingsprosjekter ved Helse Fonna, videre utbygging ved Levanger sykehus og skisseprosjekt/forprosjekt for Helse Nor Tro og Nordland sentralsykehus.

Regjeringen foreslår at fordelingen av tilleggsbevilgningen på 300 mill. kroner mellom de regionale helseforetakene legges til Helsedepartementet.