I meldingen gir Regjeringen en bred omtale av det nordiske samarbeidet på de ulike områdene 2001-2002.
Kapittel 1 er en generell innledning til stortingsmeldingen. Kapittel 2 gir en oversikt over de prioriterte sakene i det norske formannskapet i det nordiske regjeringssamarbeidet i 2002. Kapittel 3 gir på anmodning av Stortinget en tilbakemelding om Regjeringens oppfølging av en del av rekommandasjonene fra Nordisk Råd. Kapittel 4 omtaler Nærområdene. Foruten Ministerrådets nærområdeprogram er det også en omtale av Arktisk Råd, Barentsrådet, Østersjørådet og samarbeidet med Nærområdene i vest. Kapittel 5 gir en oversikt over de viktigste tverrsektorielle saksområdene, også informasjonsarbeidet, frivillig sektor, budsjett og administrasjon. Kapittel 6 omtaler sektorsamarbeidet og gir en oversikt over det formelle sektorarbeidet i Ministerrådet og det uformelle regjeringssamarbeidet.
Rapporten fra Den norske delegasjon til Nordisk Råd er tatt inn som vedlegg til stortingsmeldingen. Nordisk Ministerråds årsrapport for 2001 følger som utrykt vedlegg.
Det nordiske samarbeidet står meget
sterkt i de nordiske land. Innbyggerne forventer at å reise,
bo, studere, sykebehandles osv. i et annet nordisk land skal være
relativt enkelt. En rapport ("Nordboernes rettigheter") avgitt av
ambassadør Ole Norrback viser at mye arbeid gjenstår
med integrasjonen mellom de nordiske land. Gjennom oppfølgingen
av denne rapporten er nordisk samarbeid tilbake til sitt oppdrag
om å gjøre livet enklere for nordiske innbyggere.
Det er 50 år siden opprettelsen av Nordisk Råd.
Siden etableringen i 1971 har Nordisk Ministerråd med sine
regjeringsbaserte prioriteringer og budsjett kraftig styrket samarbeid
mellom folk i Norden.
Det er lagt til rette for en utvidet politisk
dialog mellom Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd.
I denne dialogen kan det være begrensninger på når
og i hvilken grad en minister kan uttale seg på vegne av
Ministerrådet, men det er liten tvil om at en slik dialog
er substansielt interessant. En strammere prioritering og en mer fokusert
dialog kan være en felles målsetting for Rådet og
Ministerrådet.
Sovjetunionens oppløsning, regionaliseringen
av Europa og den europeiske integrasjonsprosessen har satt ny fart
i det nordiske samarbeidet.
De nordiske land har nylig vedtatt en ny nærområdestrategi
hvor det legges økt vekt på Nordvest-Russland og
på samkjøring med EUs nordlige dimensjon. I Europa
blir Norden stadig mer relevant som region, særlig ved å ha
egne samråd i forhold til sentrale spørsmål
vedrørende den europeiske integrasjonen.
Nordisk Ministerråd har vedtatt "Ny
nordisk dagsorden - nye strategiske satsninger" som identifiserer
fem nye prioriteringer til erstatning for de tre hovedpilarene om
det internt nordiske, Nærområdene og europasamarbeidet.
De fem er teknologisk utvikling, velferd, det indre nordiske markedet,
samarbeid med naboland- og regioner, samt miljø og bærekraftig
utvikling.
Det nordiske velferdsnivået og den
internasjonale konkurranseevne stiller nye krav til kompetanseutvikling
og produksjonsstruktur. Norden har gode forutsetninger innen informasjons-
og kommunikasjonsteknologi. Et nordisk program for spissforskningsenheter skal
bl.a. gjøre den nordiske forskningen mer synlig og attraktiv
internasjonalt. I tillegg satses det bl.a. på internett-
og applikasjonsforskning- og utvikling, nordisk fjernundervisning,
statistikk om informasjonssamfunnet, en infrastrukturstudie om bredbånd,
IKT-næringsutvikling og språkteknologi, elektronisk
handel og spørsmål vedrørende informasjonssamfunnet.
De nordiske land har lange tradisjoner i å fokusere
på velferdsspørsmål i nordisk sammenheng.
De nordiske lands demografiske sammensetning er i ferd med å endres
slik at det i løpet av de 10-20 neste år vil bli
et økende press på de offentlige finanser. Samtidig
er de nordiske lands velferdsmodell også under press fra utviklingen
i det globaliserte markedet. Samlet sett kan dette gjøre
det vanskeligere å finansiere velferdsstaten og å opprettholde
bærekraftige pensjonssystemer.
Regjeringen mener det er nødvendig å se
på en modernisering av de sosiale trygghetssystemene og skattesystemene
i Norden og Europa. I det nordiske samarbeidet vil man konsentrere
seg om bærekraft, kvalitet og effektivitet i den offentlige
sektor, finansiering av velferdssamfunnet, aldringen av befolkningen,
endringer i kjønnsbalansen, nordboernes rettigheter, globaliseringen,
befolkningskonsentrasjon og urbanisering, samt integrering av innvandrere
i arbeidsmarkedet.
De nordiske lands næringsliv er opptatt
av Norden som hjemmemarked. Man er særlig opptatt av muligheten
for å utnytte visse nøkkelelementer i den infrastruktur
som er avgjørende for næringslivets konkurranseevne,
f.eks. arbeidskraft, kunnskaper, forsknings-ressurser, innovasjon
og strategiske nettverk.
I europasammenheng skal Ministerrådet
undersøke mulighetene for felles handling i fremtidige
regionalpolitiske spørsmål. I finanssektoren skal
det inngås et nordisk-baltisk myndighetssamarbeid om verdipapirmarkedsspørsmål,
med utarbeidelse av retningslinjer for gjensidig forhåndsutveksling
av informasjon om det enkelte lands posisjon i EU-fora, og samarbeid
om opplegg for strategier for forhandlinger i EU når det foreligger
felles nordiske standpunkter.
Nordisk Ministerråds arbeid i Nærområdene
hviler på bl.a. den reviderte nærområdestrategien
"Nærmere Norden" og på "Ny nordisk dagsorden".
Den nordiske innsatsen skal i størst mulig utstrekning
styrke og komplettere de nordiske lands nasjonale innsatser.
De overordnete målsettingene i Nærområdene
er å bidra til en sikker og stabil utvikling, styrke demokratiet, øke
verdifellesskapet med Norden og bidra til utviklingen av markedsøkonomi
og en bærekraftig utvikling.
Fra og med 2003 er det arktiske samarbeidsprogrammet
skilt ut fra nærområdeprogrammet i et separat
program, men er fortsatt en del av budsjettet for Nærområdene.
Sentrale spørsmål er levevilkår, bærekraftig ressursutnyttelse
og natur- og kulturbeskyttelse i Arktis.
På grunn av de helt spesielle geografiske
og klimatiske betingelsene i Vest-Norden må det tas særlige hensyn
for å understøtte dette områdets deltakelse
i det nordiske samarbeidet. De fellesnordiske kulturinstitusjonene
i Nuuk, Torshavn og Reykjavik er svært viktige i denne
sammenheng. Det skal nå prioriteres å etablere
et nærmere samarbeid mellom Vest-Nordens naboland og kystområder,
f.eks. Canada og Skottland.
Strategien "Bærekraftig utvikling -
en ny kurs for Norden" er grunnlag for Ministerrådets arbeid
for bærekraftig utvikling. Strategien har 20-årige
mål, samt mer kortsiktige mål og innsatser for
perioden 2001-2004.
Strategien prioriterer innsatser i energi, transport, landbruk,
næringsliv, fiskeri, fangst, akvakultur og skogbruk. Det
arbeides derfor for å integrere de prioriterte innsatsområdene
fra strategien inn i EUs strategi for bærekraftig utvikling.
Strategien ble behørig presentert på miljøtoppmøtet
i Johannesburg som et regionalt nybrottsarbeid.
Prioriterte områder i formannskapsprogrammet "Morgendagens
Norden", er innsatser for barn og ungdom, matvaretrygghet og bærekraftig
utvikling.
I stortingsmeldingen fremgår det hva
som er gjennomført under det norske formannskapet. Regjeringen vil
særlig nevne gjennomføringen av den tverrsektorielle
ministerkonferansen om barn og ungdom i Oslo den 14. august. 13
ministre fra de nordiske land og selvstyrte områdene med
ansvar for barn og ungdom deltok. Konferansen ga føringer
for hvordan de nordiske land skal arbeide for å bedre levekårene
for barn og ungdom i Norden, Nærområdene og overfor
EU-systemet.
Innen matvaretrygghet er det vedtatt en ambisiøs tverrsektoriell
nordisk handlingsplan. I forhold til bærekraftig utvikling
har de nordiske land med formannskapet i spissen svært
aktivt fulgt opp den nordiske strategien for bærekraftig
utvikling.
I tillegg vil Regjeringen fremheve at det norske
formannskapet har tatt initiativ til at Ministerrådet skal lage
en mer systematisk og strategisk politikk for samarbeidet med Vest-Norden
og Vest-Nordens nabolands kystområder. Regjeringen ønsker,
som en oppfølging av Norrback-rapporten, å revitalisere
det folkelige nordiske samarbeidet. Regjeringen vil nevne at den
budsjettmessige fleksibiliteten som nordisk formannskap har gjennom
en egen budsjettpost for strategiske innsatser, fungerer meget godt
og gir langt større rom for å drive et aktivt
og effektivt formannskap.
Ansvaret for behandlingen av Nordisk Råds
rekommandasjoner og fremstillinger fordeles på de ulike embetsmannskomiteer
umiddelbart etter at de er vedtatt av sesjonen eller presidiet.
Behandlingen av rekommandasjoner rettet til regjeringene vil normalt bli
koordinert og håndtert av formannskapet.
I brev av 18. mars 2002 ba Den norske delegasjon
om en tilbakemelding om hva den norske regjering har gjort for å oppfylle
visse rekommandasjoner.
Det skal imidlertid understrekes at alle de
nordiske land står bak de fellesnordiske meddelelser om
rekommandasjonene som er oversendt Nordisk Råd.
Følgende rekommandasjoner er besvart
i denne stortingsmeldingen:
– Rekommandasjon
36/98/nord angående gjennomføring
av nordisk miljøregnskap for energi samt harmoniserte miljøskatter
på el. (A 1188/när)
– Rekommandasjon 12/1999/næring
- Handlingsplan for avskaffelse av grensehindringer i Norden.
– Rekommandasjon 22/2000
Genmodificerede levnedsmidler (A1222/euro).
– Rekommandasjon 29/2000
om demensproblematikk
– Rekommandasjon 30/2000/Velferd
– Narkotikabekjemping
– Rekommandasjon 3H000/Velferd
– Innsatser mot narkotika
– Rekommandasjon 4/2001/Velferd
– Om narkotikahandelen
– Rekommandasjon 8/2001
om Det nordiske miljøhandlingsprogram 2001-2004
– Rekommandasjon 9/2001
om Bærekraftig utvikling - En ny kurs for Norden
– Rekommandasjon 21/2001:
Kvinne- og barnehandel.
– Rekommandasjon 23/2001
medborger Tiltak mot tvangsekteskap
– Rekommandasjon 24/2001
angående Sikker fødevaremerkning og vareinformation
i Norden
– Rekommandasjon 29/2001
angående Internasjonale avtaler om handel og transport
av levende dyr
– Rekommandasjon 30/2001/Presidiet:
Konfliktforebygging og sivil krisehåndtering
– Rekommandasjon 45/2001
om Nordisk forvaltningsstrategi om rovdyr
Nordisk Ministerråds nærområdesamarbeid
omfatter de baltiske land og Nordvest-Russland, inklusive Kaliningrad.
De overordnede målsettingene for samarbeidet med Nærområdene
er å bidra til en sikker og stabil utvikling, styrke demokratiet, øke
verdifellesskapet med Norden, samt medvirke til utviklingen av en
markedsøkonomi og økt økonomisk samarbeid
i regionen.
Innsatsen i Nærområdene baseres
først og fremst på den reviderte nærområdestrategien
"Nærmere Norden", som ble vedtatt av Nordisk Råd
på sesjonen i 2001. Den reviderte nærområdestrategien
tar utgangspunkt i de siste årenes tendenser i området.
Nordisk Ministerråd vil også fortsette
sine bestrebelser for å få Russlands godkjennelse
av Ministerrådets forslag til avtale om opprettelse av
et nordisk informasjonspunkt i Kaliningrad.
Dialogen mellom EU og Russland om Kaliningrads status
i det nye Europa er også av betydning for eventuelle nordiske
innsatser.
Nordisk Råd ga sin tilslutning til
det arktiske samarbeidsprogrammet under sesjonen i oktober 2001.
Som en konsekvens av dette vil samarbeidet med Arktis som fram til
i dag har vært organisert som en del av Nærområdet,
fra og med 2003 bli skilt ut. Formålet er å gi
det arktiske samarbeidet større synlighet enn tidligere.
Arktisk Råd ble opprettet i 1996, og
er eneste regionale samarbeidsorgan som omfatter alle de åtte
arktiske land, de fem nordiske, USA, Canada og Russland. Rådet
har i tillegg "permanente deltakere" som representerer urbefolkningene
i den arktiske regionen. Nordisk Ministerråd og Parlamentarikerkomiteen
for Arktis er blant de organisasjoner som har observatørstatus.
Under Arktisk Råd er det fem permanente
arbeidsgrupper hvorav fire er videreført fra miljøsamarbeidet (AEPS).
Overvåking av det arktiske miljø (AMAP), bevaring
av arktisk fauna og flora (CAFF), beredskap mot akutt forurensning
(EPPR), og beskyttelse av det marine miljø (PAME).
Handlingsplanen "Arctic Council Action Plan
to Eliminate Pollution of the Arctic" (ACAP) ble vedtatt på siste
ministermøte, og Norge leder ad hoc-styrings-komiteen som
er opprettet for å gjennomføre planen. Et viktig
mål er å bistå Russland slik at de skal
kunne slutte seg til og gjennomføre internasjonale miljøavtaler
av betydning for forurensing i Nordområdene.
Norge har også engasjert seg sterkt
i Arktisk Råds omfattende utredning om konsekvenser av
klimaendringer for naturmiljøet i Arktis (ACIA), både
på ekspertplan og myndighetsplan. Til ministermøtet
i 2004 vil man legge fram vitenskapelig dokumentasjon og forslag
om tiltak.
Regjeringen mener det er i norsk interesse å utdype og
videreutvikle samarbeidet i Arktisk Råd for at det skal
bli et substansielt og politisk relevant organ for sirkumpolart
samarbeid. En viktig dimensjon ved samarbeidet i Arktisk Råd
er urbefolkningenes status som permanente deltakere. Deres deltakelse
bidrar til en mer helhetlig forståelse av kompleksiteten
i miljøproblemene og av samfunn i nord.
Regjeringen mener at det er behov for et nærmere samarbeid
mellom Arktisk Råd og andre regionale samarbeidsfora som
Barentsrådet og Nordisk Ministerråd. Ikke minst
er dette viktig av koordineringshensyn. Fra norsk side er det viktig
at det arktiske samarbeidet får en sentral plass i arbeidet
med EUs Nordlige dimensjon (ND), og at Arktisk Råd kan
bidra med å gi innhold til det arktiske vindu i ND.
Arktisk Råd legger stadig større
vekt på å koordinere sine synspunkter i internasjonale
fora som behandler spørsmål som er viktige for
arktiske forhold. Finland har som formannskapsland vært
aktivt med å koordinere felles innspill fra Arktisk Råd
til ulike internasjonale møter.
Barentssamarbeidet ble opprettet på norsk
initiativ i 1993. Det er nå blitt et omfattende samarbeidssystem, hvis
hovedstyrke ligger i det nære regionale samarbeidet som
er etablert og folk-til-folk kontaktene på tvers av de
tidligere skillelinjene i regionen. Samarbeidet er forankret i to
offisielle organer: Det euro-arktiske Barentsrådet og Barents
Regionråd.
Barentsrådet representerer samarbeidet
på regjeringsnivå og har seks land - Norge, Sverige,
Danmark, Island, Finland og Russland - og Europakommisjonen som
medlemmer. Ni land har observatørstatus. Barentsrådet
møtes nå annethvert år på utenriksministernivå.
Fram til høsten 2003 har Sverige formannskapet og leder
derfor også den stående embetskomiteen (Committee
of Senior Officials). Norge overtar formannskapet i Barentsrådet
etter Sverige.
Barentssamarbeidet har som hovedmål å skape
et nytt og stabiliserende samarbeidsmønster i forholdet mellom
de nordiske land og Russland, og på den måten bidra
til å styrke Russlands rolle i det alminnelige europeiske
samarbeidet, samt å fremme bærekraftig utvikling
i Barentsregionen i sin helhet.
Barentsrådets satsningsområder
er økonomisk utvikling, handel, vitenskap og teknologi,
reiseliv, miljø, infrastruktur, utdanning, kultur og urfolkenes
situasjon som satsningsområder samt helse. Samarbeidet
har vært svært vellykket på mange felt.
Det har lagt grunnlag for et nært samarbeid mellom de berørte
land for å løse viktige utfordringer. Ikke minst
er det skapt et aktivt lokalt engasjement. Bedringen i russisk økonomi og
den økonomiske politikken gjenspeiles nå i en økt interesse
for handel og investeringer. Framtidige større prosjekter
vil etter hvert kunne gjennomføres med støtte
fra Den nordlige dimensjons Miljøpartnerskapsfond som er
opprettet, med støtte blant annet fra de nordiske land
og Europakommisjonen.
Østersjørådet ble
opprettet i 1992 og har 12 medlemmer: Norge, Sverige, Finland, Danmark,
Island, Polen, Tyskland, Russland, Latvia, Litauen, Estland og EU-kommisjonen.
Observatørland er Frankrike, Italia, Nederland, Slovenia,
Storbritannia, Ukraina og USA.
Østersjørådet fokuserer
sin virksomhet på områdene demokratiutvikling, økonomisk
integrasjon og utvikling, utdanning, miljø- og energispørsmål,
atomsikkerhet, trygge levevilkår, helse og bekjempelse
av organisert kriminalitet.
Norges engasjement i Østersjørådet
er en viktig del av norsk nærområdepolitikk. Norge
har lagt vekt på samarbeidet i Østersjøregionen
som et viktig forum for integrering av Russland og de baltiske stater
i det vestlige mellomfolkelige samarbeid. Regjeringen anser at Østersjørådet,
Barentsrådet og Nordisk Ministerråd utfyller hverandre
i en slik sammenheng.
Statsministrene i Østersjøregionen
har hittil møttes fire ganger. Forrige toppmøte
fant sted i St. Petersburg i juni 2002. Det ble trukket opp en rekke
politiske retningslinjer og tatt initiativ til praktisk samarbeid.
Innsatsgrupper for bekjempelse av organisert kriminalitet og smittsomme
sykdommer er opprettet.
Fire av Østersjørådets
medlemsland har søkt om EU-medlemskap. En eventuell EU-utvidelse
som omfatter både Polen og Litauen vil sette den russiske
regionen Kaliningrad i en spesielt vanskelig situasjon som en enklave
i EU. Det er derfor viktig å få Kaliningrad med i
grenseregionalt samarbeid og å koordinere innsatsen der
med andre engasjerte internasjonale aktører. EUs initiativ
om en nordlig dimensjon forventes å ha en slik koordinerende
effekt på samarbeidet i vårt nærområde.
Etter norsk initiativ vedtok statsministrene
i 2000 å etablere en innsatsgruppe for bekjempelse av smittsomme
sykdommer. Gruppen har under norsk ledelse utarbeidet en handlingsplan
for bekjempelse av spredning av HIV/AIDS og tuberkulose,
kamp mot økt antibiotikaresistens, styrket primærhelsetjeneste
og forbedret overvåking av sykdomsspredning som hoved-innsatsområder.
Norge og Sverige har engasjert seg i arbeidet med å etablere
et IT-nettverk som redskap for å bekjempe kommersiell seksuell
utnytting av barn samt medvirke til å bedre situasjonen
for utsatte barn og unge i Østersjøregionen.
Etter et initiativ av den norske samarbeidsministeren ble
det i 2002 utarbeidet en oversikt over aktiviteter som særlig
berører Vestnorden og dets naboområder. Den norske
samarbeidsministeren har også tatt særskilt kontakt
med sine samarbeidsministerkolleger i Island, Færøyene
og Grønland og bedt om synspunkter og forslag til hvordan
samarbeidet i de vestlige områder kan styrkes.
Det nordatlantiske samarbeidet er et samarbeid
mellom Island, Færøyene, Grønland og
Norge. Det overordnete mål er å drive regionalt
samarbeid om næringsutvikling. Nordisk Atlantsamarbeid
(NORA) består av inntil 12 medlemmer: tre valgt av Grønlands
Landsstyre, tre av Færøyenes Landsstyre, tre av
hhv. den islandske og den norske regjering. Hovedoppgaven er å forsterke
de regionale og næringspolitiske båndene i Vest-Norden
ved formidling av erfaring og kunnskap gjennom konkrete samarbeidsprosjekter
mellom minst to av landene.
Statsministrene har det overordnede ansvar for
samarbeidet mellom de nordiske regjeringer. I tillegg til nær
og løpende kontakt om nordiske og internasjonale spørsmål
har statsministrene regelmessige møter. Siden siste stortingsmelding
om nordisk samarbeid har det vært holdt to nordiske statsministermøter:
I tilknytning til Nordisk Råds sesjon i København
29. oktober 2001 og i Molde 12. mai 2002.
Statsministrene har møtt sine baltiske
kolleger i København i tilknytning til Nordisk Råds
sesjon i oktober 2001 og i Riga i august 2002.
De nordiske statsministre møtte i år
den sør-afrikanske president Thabo Mbeki. Møtet
vedtok en erklæring om verdenstoppmøtet om bærekraftig
utvikling i Johannesburg og "The Molde declaration" om nordisk/sør-afrikanske
samarbeidsspørsmål.
Statsministrene har også møtt
Nordisk Råds presidium og representanter for de selvstyrte
områder. Statsministrene har løpende og i sine
møter drøftet aktuelle EU/EØS-saker,
spesielt det danske EU-formannskap, EU-utvidelsen, konsekvensene
av utvidelsen for EØS, EUs nordlige dimensjon og debatten
om Europas fremtid. Statsministrene har konstatert at det er en
styrke for hele Norden at de tre nordiske EU-land har etablert et forsterket
samråd om forberedelsene til EUs toppmøter.
Statsministrene har drøftet kampen
mot internasjonal terrorisme, situasjonen i Midtøsten og
de nordiske forberedelser foran verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling
i Johannesburg i august/september 2002. Statsministrene
har drøftet forberedelsene til Østersjørådets
regjeringssjefsmøte i St. Petersburg i juni 2002 og Barentsrådets
10-årsjubileum og regjeringssjefmøte i Kirkenes
i januar 2003. Statsministrene har engasjert seg i Ministerrådets
arbeid for å få opprettet et nordisk informasjonspunkt
i Kaliningrad.
Statsministrene understreket at rapporten om
"Nordbornas rättigheter" må følges opp.
Statsministrene har gitt sin støtte
til de nordiske fotballforbundenes søknad om å få avholde
europamesterskapet i 2008 i de nordiske land.
De nordiske samarbeidsministre har hatt fem
møter det siste året. Budsjettet for 2002 er vedtatt
i overensstemmelse med Nordisk Råds rekommandasjon og med
en uforandret totalramme i forhold til budsjettet for 2001.
Med Nordisk Råds tilslutning er det
vedtatt en ny budsjettprosedyre som i større grad enn tidligere
har gitt sektorene mulighet til å delta i budsjettarbeidet. Etter
Nordisk Råds behandling har samarbeidsministrene avsluttet
behandlingen av generalsekretærens utredning "Budgetanalyse
2000 - det nordiske budget". Utredningens forslag om en institusjonsreform
er endret slik at det overlates til fagministerrådene å bedømme
om det er behov for omlegninger og reformer i de institusjoner som
de har ansvaret for.
Samarbeidsministrene har tilsatt en arbeidsgruppe for
oppfølging av den omfattende strategien for en bærekraftig
utvikling. Etter forslag fra arbeidsgruppen har samarbeidsministrene
vedtatt et nordisk indikatorsett, en informasjonsplan og en "midt-veisrapport"
om den første strategietappen 2001-2004. Arbeidsgruppen og
samarbeidsministrene har også forberedt fellesnordiske
aktiviteter i tilknytning til verdenstoppmøtet i Johannesburg
i august/september 2002.
Ministerrådets og Nordisk Råds
konklusjoner etter behandlingen av vismannspanelets rapport "Norden 2000
- Öppet för Världens Vindar" ble fremlagt
for Nordisk Råd i fellesrapporten "Ny Nordisk Dagsorden".
Etter rådsbehandlingen har samarbeidsministrene fordelt
det overordnede oppfølgingsansvaret for de strategiske
satsningsområdene på ulike ministerråd. Samarbeidsministrenes
"Plandokument for virksomhetsåret 2003" tar utgangspunkt
i de fem strategiske satsningsområdene.
Samarbeidsministrene har vedtatt et nytt arktisk
samarbeidsprogram og en revidert nordisk nærområdestrategi.
Samarbeidsministrene har også vedtatt rammeprogrammet 2003-2005
for nærområdene, basert på den nye strategien
og etter at våre partnere i Nærområdene
har hatt anledning til å uttale seg om programmet.
Ole Norrbacks rapport om "Nordbornas rättigheter" ble
overlevert samarbeidsministrene i april 2002 og avdekker en rekke
problemer både når det gjelder regelverket og
praktiseringen av avtaler og overenskomster. Samarbeidsministrene
har lagt stor vekt på at rapportens forslag blir fulgt
opp. Rapporten forelegges Nordisk Råd sammen med et ministerrådsforslag
som redegjør for hvordan Ministerrådet følger
opp rapporten.
Samarbeidsministrene har besluttet at den nordiske språkkonvensjonen
skal utvides til å omfatte også færøysk,
grønlandsk og samisk.
Norrback-rapporten "Nordboernes rettigheter"
har ført til en ny fokus på stagnasjonen i den
nordiske hverdagsintegrasjonen. Rapporten viser at det nordiske samarbeidet
på regjerings- og parlamentarikersiden ikke har vært
tilstrekkelig opptatt av nordisk hverdagsintegrasjon. Det er et
misforhold mellom den manglende oppmerksomhet på nordisk
integrasjon og innbyggernes stadig større behov for det
samme.
Det er reell nordisk politisk uenighet i flere
av sakene rapporten reiser. Og flernasjonalt konsensus-basert samarbeid
som det nordiske må nødvendigvis ta tid. Norrback-rapporten
peker også på utdanning av de relevante delene
av byråkratiet som et nasjonalt ansvar. Bevisstgjøring
og opplæring av serviceapparatet er viktig for å sørge
for at innbyggerne får den informasjon de trenger og har
krav på. Det er dessuten bred enighet om en generell gjennomgang
og revidering av de nordiske avtalene, og det er i de ulike fagministerråd besluttet
igangsatt evalueringer eller oppdateringer av gjeldende avtaler
med betydning for de nordiske innbyggernes mobilitet.
Oppfølgingen av Norrback-rapporten
ble tatt opp på det nordiske statsministermøtet
i Molde i mai 2002. Statsministrene sendte det klare signal at dette
er en viktig sak for det nordiske samarbeidet.
Ved siden av arbeidet med oppfølgingen
av Norrback-rapporten, har sektorene i Nordisk Ministerråd allerede
en bred meny av tiltak for nedbygging av grensehindre på nordisk
basis.
Samarbeid for å trekke inn den frivillige
sektor er en klar prioritet i samarbeidsministrenes beslutning om "Ny
Nordisk Dagsorden - nye strategiske satsninger".
Ministerrådet har i 2002 utarbeidet
en oversikt som inneholder opplysninger om hvilken type av organisasjoner
som man faktisk samarbeider med i de enkelte sektorer, hvilken måte
man samarbeider på og eksempler på resultater
av dette samarbeidet. På nasjonalt nivå trekkes
frivillige organisasjoner inn på enkelte sektorer, for
eksempel miljøsektoren som utpeker seg ved å ha
en lang tradisjon for samarbeid med frivillige organisasjoner.
I november 2002 vil det bli avholdt en konferanse
om erfaringsoppsamling og erfaringsspredning angående frivillighetssektoren
og integrasjon av innvandrere og flyktninger i Norden. Flere sektorer
planlegger i 2003 å integrere og intensivere samarbeidet
med den frivillige sektor, dels på ministerrådsnivå og
dels ved å oppfordre til et utvidet, mer direkte samarbeid
nasjonalt. Ministerrådet har tilrettelagt en prosess for å optimalisere
informasjonsinnsatsen i forbindelse med de forskjellige samnordiske
støtteordningene overfor de ideelle organisasjonene i Nærområdene
og Norden.
Budsjettforslaget for år 2003 er basert
på en uforandret totalramme i forhold til inneværende år.
Som i år skal DKK 10 mill. inntil videre ikke innbetales
av landene, men trekkes på Ministerrådets likviditet.
Budsjettet skal senere prisjusteres og korrigeres for endringer
i valutakursene. Av det totale budsjett på DKK 787,2 mill.
skal Norge bidra med DKK 178,2 mill.
Prioriteringene i budsjettet er foretatt med
utgangspunkt i Nordisk Råds rekommandasjoner og de premisser
som ligger i landenes formannskapsprogrammer. Den nye budsjettposten
fra 2002-budsjettet, Minister-rådets strategiske initiativer
(tidligere MR-reserven), er videreført.
Samarbeidsministrene besluttet en ny budsjettprosess
for Nordisk Ministerråd. Denne er anvendt ved utarbeidelsen
av budsjettet for 2003.
Den nye budsjettprosessen har medført
et mer konkret budsjettdirektiv med økonomiske sektorrammer, en
sterkere involvering fra sektorenes beslutningsorganer, fordypet
budsjettdialog med Nordisk Råd, og i mindre grad endringer
i utformingen av budsjettdokumentet sammenlignet med tidligere budsjettår.
Det presenteres også for 2003 en flerårig
planleggingsramme for å skape større synlighet
og skape et inntrykk av hvilken budsjettfleksibilitet som finnes
for nye aktiviteter, samt de kjente krav som stilles til omprioriteringer
i de nærmeste årene.
Kulturdelen av budsjettet (det nordiske kulturbudsjettet)
er i 2002 på DKK 147 330 000, en nedskjæring på ca.
DKK 2 mill. i forhold til året før.
Regjeringen mener det er særdeles viktig
i en periode med økonomiske innstramninger å arbeide
for at kulturens sentrale plass i Ministerrådets samlede
virksomhet opprettholdes.
Den kulturpolitiske dimensjonen i samarbeidet
kan styrkes gjennom jevnlige temadiskusjoner i Ministerrådet.
Budsjettposten "Strategiske kultursatsninger" er et forsøk
på å legge til rette for større politisk
aktualitet og fornyelse i samarbeidet. Det sentrale temaet i denne satsningen
har de to siste årene vært det multikulturelle Norden.
Arbeidet med å opprette et nordisk multimediefond er et
annet eksempel på ønsket om å forankre nye
samarbeidstiltak i landenes aktuelle kulturpolitiske situasjon.
Regjeringen mener det er særlig viktig
at man opprettholder den brede nasjonale og faglige forankringen av
kultursamarbeidet.
I det norske formannskapsprogrammet har det
vært en sentral målsetting å opprettholde
et bredt og integrert samarbeid på det allmennkulturelle
området. Fra norsk side har vi i formannskapsprogrammet
tatt til orde for at kulturministeriene og de nasjonale kulturmyndighetene
i sterkere grad bør bli referanserammer for utviklingen
av kunst- og kultursamarbeidet. Gjennom etableringen av en nordisk
filmpris 2002 legges det bl.a. opp til at filminstituttene trekkes
aktivt og konkret med i prosjektet, både når det
gjelder planlegging og gjennomføring.
Våren 2002 ble det inngått
en bilateral avtale mellom Danmark og Norge. I denne avtalen inngår
følgende samarbeidsområder: antidopingvirksomhet,
anleggsutvikling, idrettsforskning og idrettspolitiske drøftelser. De
nordiske fotballforbundene (Danmark, Finland, Norge og Sverige)
bestemte seg i 2001 for å søke om europamesterskapet
i fotball i 2008. De nordiske statsministrene kom i 2002 med en
felles støtteerklæring til søknaden.
Nordisk kulturfond ble opprettet i 1966 etter
en særskilt avtale mellom de nordiske land. Fondet har
en autonom rolle i den nordiske samarbeidsstrukturen og har som
formål å støtte nordisk virksomhet innenfor områdene
allmennkultur, kunst, utdanning og forskning. Det finansieres
over Nordisk Ministerråds budsjett og har i 2002 en bevilgning
på DKK 26,6 mill.
Utdannings- og forskningsministrenes overordnete strategiplan
for perioden 2000-2004, "Norden som foregangsregion for utvikling
av menneskelige ressurser", er utgangspunktet for handlingsplaner
utarbeidet av Ministerrådets rådgivende organer,
samt for Nordisk forskningspolitisk råds visjon for det
nordiske forskningssamarbeidet.
Gjennom "Ny nordisk dagsorden - Nye strategiske satsinger"
har de nordiske regjeringer framhevet i alt 5 strategiske satsingsområder
for samarbeidet i årene framover. Flere av disse sammenfaller
med utdannings- og forskningsministrenes egen strategi og sektorens
innspill til reformen, bl.a. teknologisk utvikling, informasjonssamfunnets
utvikling og nordisk spissforskning, mobilitet i tilknytning til
nordboeres rettigheter, og samarbeid med andre land og regioner.
Utdannings- og forskningsministrene har tatt
initiativ til et pilotprosjekt om nordiske "Centres of Excellence" på det
naturvitenskapelige området. Programmet forutsettes gjennomført
i perioden 2002-2007. Utdannings- og forskningsministrene la i juni
2002 frem et ministerrådsforslag om utbygging av Norden
til en internasjonalt ledende forsknings- og næringsregion.
Ministerrådet vedtok samtidig å ta initiativ til
utarbeiding av en "hvitbok" med sikte på å konkretisere
hvilke tiltak som kan iverksettes.
De nordiske utdanningsministre traff i juni
2002 vedtak om oppfølging av Norrback-rapporten rapport
på sitt ansvarsområde, bl.a. ved å ta
initiativ til en gjennomgang av de nordiske avtaler som i dag regulerer mobilitet
og elev- og studentflyt mellom de nordiske land.
Under det norske formannskapet har oppfølging
av strategien og miljøhandlingsprogrammet fått
en framtredende plass. Viktige innsatsområder for miljøsamarbeidet
er havmiljø og kystkultur, biologisk mangfold og genetiske
ressurser, matvaresikkerhet, bærekraftig byutvikling, informasjon
og medvirkning i Norden og Nærområdene samt forskningssamarbeid
på klimaområdet.
Under sin 6. ekstrasesjon i Kungälv
den 26. juni 2001, anbefalte Nordisk Råd at Nordisk Ministerråd inkluderer
kjernesikkerhet som et innsatsområde i det nordiske miljøhandlingsprogrammet
for 2001-2004. Rådet anbefalte også at Ministerrådet
i 2002 prioriterer arbeidet med å stanse radioaktive utslipp
fra Sellafield og liknende anlegg. Samarbeid på ministernivå og koordinering
av nordisk opptreden i aktuelle internasjonale fora har stor betydning
for arbeidet med å få redusert utslippene av radioaktive
stoffer fra reprosesseringsanlegg i Nordens nærområder.
Det nordiske energisamarbeidet har vært
gjennom en omorganisering i tråd med Ministerrådsforslaget
som ble lagt frem for Nordisk Råd under sesjonen i 2001. Virksomheten
konsentrerer seg om tre kjerneområder: Det åpne
elektrisitetsmarkedet, klimapolitiske spørsmål,
regionalt samarbeid i Østersjøregionen og Nordens
nærområder.
Energidimensjonen ved klimapolitikken og tidlig oppfølging
av Kyotoprotokollen er et viktig tema for Nordisk Ministerråd.
De nordiske energi- og miljøvernministrene har støttet
arbeidet med å etablere et forsøksområde
("Testing Ground") for de fleksible mekanismene i Østersjøregionen,
som en tidlig oppfølging av Kyotoprotokollen. Samarbeidet
i Østersjøregionen er blitt utvidet og forsterket
i løpet av de siste 10 årene.
Det nordiske næringspolitiske samarbeidsprogrammet
har som mål å bidra til en forbedring og harmonisering
av rammevilkårene for nordiske bedrifter og dermed styrke
bedriftenes konkurranseevne. Ambisjonene er å bidra til
en merkbar reduksjon av ulikhetene i de nasjonale regelverkene. Økt
integrasjon med sikte på en utvikling av Norden som en
sammenhengende konkurransekraftig region i globalt perspektiv er
det bærende element i programmet. De nasjonale næringspolitiske
strategiene vil være viktige premissleverandører
for en vellykket implementering av programmet.
Regionalpolitisk samarbeid har en sentral plass
innen det nordiske samarbeidet. Felles for alle de nordiske land
er at en åpnere økonomi og en rask teknologisk utvikling
gir endrede forutsetninger for regional utvikling. Regionalsamarbeidet
har fått en sterkere europeisk dimensjon gjennom nordiske
lands deltakelse i EUs grenseregionale program Interreg.
Ministerrådet vil i perioden 2001-2005
prioritere følgende hovedaktiviteter i det nordiske regionalpolitiske samarbeidet:
Målrettet erfaringsutveksling, kunnskapsutvikling - forskning
og kompetansespredning, samarbeid mellom regioner.
Målsetting for det nordiske fiskerisamarbeidet
er å virke for en bærekraftig utvikling i de nordiske
landenes fiskerisektorer, og for et godt havmiljø som en basis
for dette. Herved sikres konsumentenes mulighet for å velge
sunn og sikker mat av god kvalitet. Den någjeldende strategien
for det nordiske fiskerisamarbeidet 2001-2004 omfatter alle aspekter
av matvarer med opprinnelse i fiskeri og akvakultur. Norge søker å orientere
seg i større grad mot det tverrsektorielle samarbeidet
på fødevareområdet. På det sektorspesifikke området
følger Norge opp arbeidet med miljømerking av
fisk og fiskeprodukter, og arbeidet i den nordiske miljømerkingsgruppen
under NEF skal gjenopptas. Bedre utnyttelse av marine ressurser
er også prioritert under norsk formannskap.
Det nordiske samarbeidet innenfor jord- og skogbrukssektoren
har i 2002 vært preget av et ambisiøst program
for formannskapet. Handlingsprogrammet for det nordiske jord- og
skogbrukssamarbeidet for perioden 2001-2004 har følgende
satsingsområder: Bæredyktig jordbruk, bæredyktig
skogbruk, matvaretrygghet, genetiske ressurser, landsbygdutvikling.
Under formannskapet har man prioritert en oppfølging
på disse områdene i form av utarbeiding av en handlingsplan
for matvaretrygghet, utvikling av nordisk nettverk for økologisk
jordbruk, nordisk handlingsplan for redusert bruk av pesticider,
program for forsterket samarbeid om bevaring og bruk av genressursene
i Norden, samt utarbeiding av en handlingsplan for kulturlandskapet.
Innenfor skogbrukssektoren har Norge tatt initiativ til en nordisk
samordning foran den fjerde ministerkonferansen for beskyttelse
av Europas skoger, våren 2003.
De siste årene har vært preget
av en positiv utvikling i arbeidsmarkedet i de nordiske landene.
Også i 2001 var sysselsettingsutviklingen god, til tross
for den markerte økonomiske avmatningen. Dette kan blant
annet reflektere at bedriftene i større grad har beholdt arbeidsstokken,
kanskje som en følge av sterkere spesialisering av arbeidsstokken
eller forventninger om et kortvarig tilbakeslag. For området
sett under ett falt den gjennomsnittlige arbeidsledigheten ytterligere
i fjor til i overkant av 5 pst. Mens ledigheten ventes å tilta
noe i Finland, ventes den å holde seg om lag uendret
i Danmark og Norge. I Sverige antas det derimot å være
en viss overbemanning i bedriftene som vil bidra til økt
arbeidsledighet i inneværende år. Dette bidrar
til en svak økning i ledigheten i området sett
under ett, før ledigheten er ventet å stabilisere
seg på om lag 5 G pst. fra 2003.
Et overordnet mål for den økonomiske
politikken i de nordiske landene er å sikre en stabil økonomisk utvikling.
Spesielt er høy sysselsetting og lav arbeidsledighet prioriterte
mål. For å nå disse målene kreves det
lav pris- og kostnadsvekst. Det er videre nødvendig å bedre
arbeidsmarkedets virkemåte for å unngå strukturelle
problemer. Det legges blant annet betydelig vekt på å bedre
arbeidsstyrkens kvalifikasjoner gjennom satsing på utdanning.
På lengre sikt står finanspolitikken
overfor betydelige utfordringer, først og fremst som følge
av framtidige pensjonsforpliktelser.
Under Norges formannskap i 2002 har det vært
lagt vekt på å sikre kontinuiteten i det nordiske
transport-, trafikk- og kommunikasjonsarbeidet. Regjeringen har prioritert å videreføre
planlagte og igangsatte prosjekter innenfor de etablerte temaområdene.
Norge har i formannskapsperioden gjenopptatt et arbeid med å undersøke
mulighetene for økt nordisk samarbeid om utdannelse av
lokomotivførere og flygeledere. På ministermøtet
i Lofoten 25. juni 2002 var det enighet om at de nordiske transportministrene
skal ta nye initiativ for å harmonisere de nordiske utdanningene
for lokomotivførere og flygeledere.
På bakgrunn av en betydelig økning
i forekomsten av andre rusmidler enn alkohol i trafikken er det
igangsatt et prosjekt med formål å avdekke andre
rusmidlers rolle i vegtrafikkulykker i Norden.
Østersjøregionen er en transport-
og trafikkpolitisk region i utvikling. Samarbeidet med regionen
er viktig og et prioritert område i Ministerrådets
arbeid. Den forestående utvidelsen av EU til også å omfatte
bl.a. de baltiske landene forsterker betydningen av et intensivert
og utvidet samarbeid med disse landene.
Bruk av økologiske byggematerialer
og etablering av miljøvennlige boliger er i fokus i alle
nordiske land. Det foreligger en fellesnordisk strategi om "Bærekraftig
utvikling - en ny kurs for Norden", som også bør konkretiseres
og følges opp innenfor bolig- og byggsektoren. Saken planlegges
satt på dagsorden til boligministermøte i 2002.
Bypolitikk er et nytt område i det
nordiske samarbeid på sektoren. Byens fysiske rammer innvirker
på menneskers livskvalitet. Landene bør samarbeide
om erfaringsutveksling om utvikling av sunne, attraktive og spennende
byer, som kan tilby trygge rammer for borgernes liv.
Nordisk samarbeid om bekjempelse av narkotika
har helt siden begynnelsen av 1970-tallet vært et høyt
prioritert område. Det går fram av det norske
formannskapsprogrammet at Norge, innenfor rammene av det overordnede
samarbeidsprogrammet for år 2001-2005, i tillegg til ovennevnte
møtevirksomhet, vil legge særlig vekt på følgende
tre konkrete områder: Følge opp det danske initiativet
til å gjøre opp kunnskapsstatus når det
gjelder nye misbruksmønstre blant unge, og tiltak for å møte
disse, ta initiativ til erfaringsutveksling og samarbeid om helsetjenester
til de tyngst problembelastede misbrukerne, arbeide for at Nærområdene
i større grad kommer med i samarbeidet om narkotikaproblemene.
Det norske formannskapet i 2002 har lagt vekt
på å utnytte potensialet for oppbygging av kompetansenettverk
innenfor høyspesialisert medisin, samarbeid om analyse
av det nordiske arbeidsmarkedet for helsepersonell og en samlet
videreutvikling av de nordiske systemene for overvåking
av antibiotikaresistens. Forslaget fra Nordisk Råd om en
felles nordisk satsing på demens følges opp. Alkoholpolitikken
og samarbeidet om problemstillinger knyttet til pleie- og omsorgssektoren
prioriteres. Det nordiske samarbeidsprogrammet for sosial- og helsesektoren
2001-2005 legger grunnlaget for arbeidet innenfor sektoren og står
sentralt i arbeidet.
Det nordiske ministerrådssamarbeidet
innenfor sosial- og helsesektoren spenner over et vidt felt fra forskning
og utdanning til informasjons- og erfaringsutveksling og tilrettelegging
for samkvem mellom landene gjennom konvensjoner og overenskomster.
Det er særlig områdene bekjempelse
av smittsomme sykdommer og handlingsplanen for barn og unge i Nærområdene
som blir økonomisk prioritert i 2001.
Norden utgjør et felles arbeidsmarked
for helsepersonell. Norge har nytt godt av import av helsepersonell fra
andre nordiske land, i hovedsak Sverige og Danmark. Norge vil arbeide
for å få bedre oversikt over personellsituasjonen,
arbeidsvandring og utdanningskapasitet, og vurdere en nordisk modell
for fremskriving av etterspørsel og tilgang på helsepersonell
til 2030.
Etter 11. september 2001 er samarbeidet om helseberedskap
i Norden utvidet og forsterket. På et møte i Stockholm
28. november 2001 besluttet ministrene at de nordiske land innenfor
helseberedskapsområdet med umiddelbar virkning skulle hjelpe
hverandre dersom et av landene ble rammet av en krise eller katastrofe.
Nordisk helseberedskapsavtale ble undertegnet i forbindelse med
Nordisk Ministerråds møte i Svolvær 14.
juni 2002. Avtalen formaliserer landenes vilje til å bistå hverandre
og danner en ramme for det videre samarbeid på området.
Norge har i sitt generelle formannskapsprogram
for 2002 "Morgendagens Norden" vist til at vi vil legge særlig
vekt på: Økt yrkesdeltakelse gjennom mobilisering
av innenlandske arbeidskraftsressurser, hindring av utstøtning
og tidlig avgang fra arbeidslivet, belysing av prosessene for rekruttering
av kvalifisert arbeidskraft fra utlandet.
En rapport som belyser ansvar og virkemidler
i forebygging av sykefravær og utstøting fra arbeidslivet
i Norden, vil danne grunnlaget i et tematisert debattopplegg for
Nordisk Råds sesjon 2002.
Forbrukersektoren kjennetegnes av et bredt nordisk samarbeid
mellom myndigheter, forbrukerinstitusjoner, interesseorganisasjoner
og forskningsmiljøer. De overordnede mål i handlingsprogrammet
er å styrke forbrukernes rettslige og økonomiske
stilling, fremme deres rett til informasjon og undervisning og til å organisere
seg for å beskytte sine interesser, samt ivareta helse
og sikkerhet innenfor et økonomisk system som bygger på bærekraftig
utvikling.
Det overordnede målet for likestillingssamarbeidet
i Norden er å utvikle en felles nordisk plattform som kan berike
og styrke det nasjonale likestillingsarbeidet, samt danne grunnlag
for integrering av likestilling og kjønnsperspektiv på de
ulike politikkområder.
Det nordisk-baltiske samarbeidsprogrammet for likestilling
2001-2003 skal bygge på gjensidig dialog hvor både
nordiske og baltiske land har noe å bidra med i forhold
til hverandre. En nordisk-baltisk arbeidsgruppe for likestilling
skal koordinere og følge opp aktivitetene. For 2002 er
det besluttet å satse på integrering av likestilling
i samtlige nordisk-baltiske samarbeidsprogram og i finanspolitikken
generelt. Dessuten er kvinner og entreprenørskap, vold
mot kvinner, handel med kvinner, menn og likestilling, og ungdom og
likestilling satt på dagsorden.
Det pågår et arbeid med å utarbeide
en tiltaksplan mot handel med kvinner i regi av Justisdepartementet, som
det tas sikte på å ferdigstille i løpet
av høsten 2002. Tiltaksplanen og kampanjen vil bli sett
i sammenheng.
Det nordiske samarbeidet innenfor justissektoren
har som mål å skape mest mulig ensartet lovgivning
i de nordiske land. Det pågår kontinuerlig arbeid
med å tilpasse og revidere lovgivning med dette formål.
Det utveksles også løpende informasjon om planlagte
lovgivningsprosjekter mellom landene. Det er et viktig ledd i samarbeidet å sikre
nordisk enhet ved gjennomføringen av EUs regelverk i nasjonal
lovgivning. Det tilstrebes også å sikre nordisk
samarbeid ved forberedelse av nytt EU-regelverk.
Samarbeid mellom de nordiske lands politimyndigheter
er forankret i avtaler og enkelte uniforme lover (bl.a. nordisk
lov om utlevering). Sentralt i denne forbindelse står den
nordiske politisamarbeidsavtalen av 1972. Samarbeidet mellom de
nordiske land skjer også gjennom det internasjonale politisamarbeidet,
eksempelvis Europol, Interpol og Schengen.
Kriminalomsorgens internasjonale fengselssamarbeid
ble etablert etter initiativ fra Europarådet. Ni norske
fengsler er med i en fadderordning med seks latviske fengsler (Nord-Balt
Prison Project) og syv russiske fengsler (Twin Prison Project).
Den langsiktige målsettingen ved prosjekter er å bidra
til å skape et humant fengselsvesen i Russland og Latvia
og å bedre samarbeidslandenes evne til å oppfylle
internasjonale konvensjoner og rekommandasjoner innen fagfeltet.
I Norge arbeides det nå med ny norsk
lov om statsborgerskap, og en nordisk arbeidsgruppe er opprettet. Gruppen
drøfter også forholdet til ny europeisk konvensjon
om statsborgerskap av 1997 som de nordiske land har signert, og
noen ratifisert.
De nordiske land gikk inn i det praktiske Schengen-samarbeidet
25. mars 2001, og det er stort behov for et forum hvor man kan drøfte
praktiske, Schengen-relaterte spørsmål og samordne
nordiske synspunkter. Også spørsmål knyttet
til anvendelsen av Dublin-konvensjonen om hvilket land som har plikt
til å behandle en søknad om asyl, drøftes
i dette forum.
Norge har sendt inn bidrag til en rapport om
nordiske tiltak mot rasisme og diskriminering.
På bakgrunn av anbefalinger fra Nordisk
Råd i september 2001 har Nordisk Ministerråd avsatt øremerkede
midler til bekjempelse av rasisme og diskriminering på budsjettet
for 2002. Kulturministrene har også avsatt en egen pott
på kulturbudsjettet til prosjekter rettet mot det "Det
multikulturelle samfunn".
På tross av ulik forankring i forhold
til EU og NATO fungerer det utenrikspolitiske samarbeidet nært
og godt. Integrasjonsbestrebelsene i Europa og den endrede sikkerhetspolitiske
arkitekturen innebærer at Norden i dag i stadig større
utstrekning har felles utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser.
Det utenrikspolitiske samarbeidet er i de siste årene utvidet
til å omfatte også nordisk-baltisk samarbeid i
det såkalte 8-samarbeidet samt 8 + 1 møter
hvor det, i tillegg til de nordiske og baltiske ministre, inviteres
ytterligere en gjest. Det nordiske utenrikspolitiske samarbeidet
har stor betydning på områder hvor de nordiske
land innehar viktige innflytelsesrike posisjoner. Samarbeidet har i
2002 bl.a. omfattet det norske medlemskapet i FNs sikkerhetsråd
for perioden 2001-2002, inkludert presidentvervet i mars 2002, Danmarks
EU-formannskap i annet halvår 2002, Sveriges formannskap
i Barentsrådet fra mars 2001 til mars 2003 og Finlands
formannskap i Arktisk Råd fra oktober 2000 til oktober
2002 og i Østersjørådet fra juni 2002
til juni 2003.
Regjeringen har i 2002 lagt spesiell vekt på nordisk samarbeid
og samråd om spørsmål som gjelder utviklingen
innenfor EU, EØS og Schengen-samarbeidet, samarbeidet med
våre Nærområder og i de regionale samarbeidsfora,
og samarbeidet om de konfliktforebyggende og fredsbevarende oppgaver
som de nordiske land er involvert i.
Det er en stor grad av enighet mellom de nordiske
landene i en rekke sentrale EU-spørsmål. De finske,
svenske og danske formannskapene i EU har også gitt muligheter
for større gjennomslagskraft for fellesnordiske interesser
i EU. Det nordiske samrådet har medført at fellesnordiske
holdninger og vurderinger i viktige spørsmål har
fått en ikke ubetydelig innflytelse i EUs lovgivningsarbeid,
bl.a. på områder som gjelder miljø, arbeidsmiljø,
forbrukervern, matvaresikkerhet og likestilling.
De nordiske land samarbeider nært i
kandidaturspørsmål, og Norge fikk god og aktiv
støtte fra de øvrige nordiske land for plassen
i FNs Sikkerhetsråd for perioden 2001-2002.
Forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål
er de siste årene tilført som en ny og viktig
dimensjon i det nordiske samarbeidet. Norge har under sitt formannskap satt
fokus på det nordiske samarbeidet om konfliktforebyggende
og fredsbevarende oppgaver. Som medlem av FNs Sikkerhetsråd
har man fra norsk side lagt vekt på et praktisk nordisk
samarbeid for å styrke FNs evne til å planlegge
og gjennomføre fredsoperasjoner.
Regjeringens mål er at de praktiske
erfaringer vi har fått på Balkan skal reflekteres
i tett kontakt mellom disse land innenfor rammene av EUs felles
utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeid (ESDP). Regjeringen arbeider
også aktivt for å trekke Sverige og Finland så tett
som mulig inn mot NATOs arbeid med fredsoperasjoner og krisehåndtering.
De nordiske land deltar aktivt i kampen mot
internasjonal terrorisme og har bidratt til de militære
operasjonene i Afghanistan.
De nordiske utenrikshandelsministre møtes
jevnlig til uformelt samråd om aktuelle handelspolitiske
saker. Erfaringene fra de siste syv årene viser at samarbeidet om
europaspørsmål har fått større
betydning i det nordiske utenrikshandelspolitiske samarbeidet. Samarbeidet
med Nordens nærområder på det økonomiske
og handelspolitiske området er blitt viktigere.
De uformelle informasjons- og konsultasjonsordningene
er styrket de senere år, mellom delegasjonene og representasjonene
i Brussel og Genève, mellom de nordiske ambassadene, mellom
EU-delegasjonene og Nordisk Ministerråds sekretariat.
Et tidlig-varslingssystem er etablert, slik
at vi i den nordiske krets på et tidlig stadium kan drøfte
EU/EØS-saker med sikte på å identifisere
felles interesser mellom de nordiske land.
Norge har i 2002 formannskapet i det nordiske
forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet. For Norge har den
nordiske dimensjon av forsvars- og sikkerhetspolitikken fått økende
betydning, og det er nå enighet om å styrke flere
aspekter av dette samarbeidet. Dette gjelder bl.a. samarbeidet innenfor
rammen av Nordic Coordinated Arrangement for Military Peace Support (NORDCAPS),
samarbeidet om forsvarsmateriell (NORDAC), og ikke minst også dialogen
med Danmark, Finland og Sverige om utviklingen i EU, herunder spesielt
utviklingen av en europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk (ESDP).
NORDCAPS ble etablert 1. juli 1998, og har til
hensikt å styrke de nordiske lands kapasitet til å operere sammen
i internasjonale militære operasjoner i regi av FN, NATO,
OSSE og eventuelt EU, fra juli 2003.
Det nordiske militære samarbeidet på Balkan
har de siste årene hovedsakelig vært konsentrert
om operasjonen i Kosovo. Særlig ga samarbeidet mellom Norge
og Danmark om ledelsen av KFOR 5 i perioden 1. oktober 2001 - 1.
mars 2002 verdifulle erfaringer.
De nordiske land har deltatt aktivt i det multinasjonale
samarbeid om opprettelse og videreutvikling av den internasjonale
brigade, SHIRBRIG (Multinational Stand-by High Readiness Brigade
for UN Operations) til disposisjon for FN.
De utviklingsansvarlige ministre holder regelmessig kontakt
om utviklingspolitiske spørsmål. En felles nordisk
strategi i forhold til det kommende toppmøtet i Johannesburg
i august 2002 stod sentralt på ministermøtet i år,
i tillegg til reform av de multilaterale utviklingsbankene og nordisk
samarbeid i Bretton Woods-institusjonene, støtte til UNHCR,
Sveriges erfaringer med EU-formannskapet, HIV/AIDS og det
globale helsefondet, demokrati i internasjonale relasjoner og organisasjoner
samt forberedelse til FNs barnetoppmøte.
De nordiske land legger i sitt løpende
arbeid vekt på å sikre at den overordnede målsetting
om fattigdomsreduksjon blir styrende for utformingen og gjennomføringen
av virksomheten i Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene.
De nordiske land har engasjert seg sterkt i utformingen og iverksettelsen
av Verdensbankens og Det internasjonale valutafondets (IMF) gjeldsletteordning
for de fattigste utviklingslandene, den såkalte HIPC-ordningen.
Det er etablert et fast samarbeid mellom ministre ansvarlig
for samiske saker og sametingspresidentene i Finland, Sverige og
Norge for regelmessig orientering, drøfting og behandling
av samiske spørsmål av felles interesse. Målsettingen
med det nye nordiske samarbeidet er å styrke og utvikle
det samiske folkets språk, kultur, næringer og
samfunnsliv. Samarbeidet har uformell, men nær, tilknytning
til Nordisk Ministerråd. Tema for møtene har vært
fremtidige samarbeidsformer, arbeidet med sikte på en samekonvensjon,
samerettsutredningene i disse tre land, situasjonen for skoltesamene
(østsamene), behovet for en nordisk fellesløsning
for støtte av samiske tegn i datasystemer og enkelte spørsmål
knyttet til samisk høyere utdanning, herunder samisk kunstutdanning.
Ministrene og sametingspresidentene besluttet
i fellesmøte 7. november 2001 å utarbeide utkast
til en nordisk samekonvensjon med utgangspunkt i rapporten "Behov
og grunnlag for en nordisk samekonvensjon" (1998). En ekspertgruppen
starter arbeidet i begynnelsen av 2003. Det tas sikte på at
arbeidet avsluttes i løpet av 2004.
Samisk parlamentarisk råd ble vedtatt
opprettet av sametingene i Finland, Sverige og Norge i 1996. Sametinget
i Sverige har hatt observatørstatus i rådet, men tiltrådte
samarbeidet formelt i begynnelsen av 2002.