Spørsmål:
"Hva ville konsekvensene være av å gjøre
overslagsbevilgningen under kap. 856 post 60 overførbar?"
Svar:
"Driftstilskuddet til barnehager under kap.
856 post 60 er en regelstyrt ordning, og i statsbudsjettet er bevilgningen
tilført stikkordet "overslagsbevilgning". Vilkåret
for å nytte stikkordet under postene 60-99, er at det dreier
seg om tilskudd eller lån som staten i det vesentlige er
pliktig til å dekke i henhold til regler fastsatt i lov
eller andre stortingsvedtak. Det innebærer at for vedtatte
regler og tilskuddssatser, utarbeides et best mulig anslag for utgiftene
det enkelte budsjettår. For barnehagesektoren har en eksplisitte
målsettinger om utbygging av nye barnehageplasser (netto
tilvekst) og anslaget for utgiftene på kap. 856 post 60
er konsistent med dette måltallet. Videre må bevilgningene
på kap 856 post 60 ses i sammenheng med bevilgningene under
kap 844 Kontantstøtte (post 70). Slik regelverket for kontantstøtteutbetalinger
er, vil flere barnehageplasser for barn under 3 år isolert
sett medføre lavere utbetalinger til kontantstøtte
og vice versa. Under kap. 856 post 60 er det derfor tilført
stikkordene "kan nyttes under kap. 844 post
70" og tilsvarende for kap 844 post 70. Utgiftene under de
to kapitlene må derfor ses i nær sammenheng.
Det er ikke meningsfylt å gjøre
en overslagsbevilgning overførbar. Under en overslagsbevilgning
som er regelstyrt, bevilges de midler som er nødvendige
for å oppfylle regelstyrte forpliktelser i ordningen. Stikkordet
"gir adgang til å overskride" det budsjetterte beløpet
(med gitt regelverk). Annerledes stiller det seg for eksempel i
forbindelse med et byggeprosjekt med en fastsatt kostnadsramme,
hvor det er usikkert hvordan kostnadene forløper over byggeperioden.
Her vil det være naturlig å gjøre bevilgningen
det enkelte år overførbar.
Så lenge en ikke samtidig endrer regelverket
(tilskuddssatsene) vil det derfor ikke ha noen virkning å gjøre
en overslagsvbevilgning overførbar. De nødvendige
midlene som følger av regelverket, blir bevilget hvert år.
Hvis derimot tanken er at overførbarheten skal gi rom for å øke
satsene året etter, vil dette kunne ha store konsekvenser.
Dette vil undergrave selve grunntanken i bevilgningsreglementet
for en overslags-bevilgning, og sterkt svekke kontrollen med utgiftene på budsjettet.
Samme betenkeligheter vil være knyttet til et tilfelle
hvor en på slutten av året øker satsene
fordi bevilgningsbehovet ser ut til å være lavere
enn tidligere anslått. Det ville innebære en særdeles
uheldig asymmetri; overskridelser på overslagsbevilgninger
blir tatt inn mens mindreforbruk overføres og genererer
en enda sterkere utgiftsvekst neste år. De samlede utgiftene
på statsbudsjettet ville dermed konsekvent bli for lavt
budsjettert."
Spørsmål:
"Vi ber om en nærmere redegjørelse
av anslagene for 2002 for kap. 844 Kontantstøtte, post
70, kap. 856 Barnehager, post 60 og post 61?"
Spørsmålet
er forelagt Barne- og familiedepartementet, som svarer følgende:
"Kontantstøttebevilgningen (kap. 844,
post 70) nettobudsjetteres, dvs. at bevilgningen dimensjoneres ut fra
at antall kontantstøttebrukere reduseres tilsvarende måltallet
for utbygging av småbarnsplasser. Bevilgningen for 2002
forutsetter at måltallene for nye barnehageplasser i 2001
og 2002 oppfylles. Måltallet for 2001 var 6 000 nye barnehageplasser,
alle for barn under 3 år. Måltall for 2002 var
6 000 nye barnehageplasser for barn under 3 år og 4 000
nye barnehageplasser for barn over 3 år. Samlet måltall
for 2001 og 2002 blir derfor 16 000 nye plasser, fordelt på 12
000 barnehageplasser for barn under 3 år og 4 000 plasser
for barn over 3 år.
Det vil anslagsvis være gjennomsnittlig
7 200 flere barn som mottar kontantstøtte enn det som ble
lagt til grunn for bevilgningen på kap. 844, post 70 i
2002. Dette som følge av færre nye barnehageplasser
enn vedtatte måltall for 2001 og 2002. Dette innebærer
isolert sett en økning i utgiftene til kontantstøtte
på i overkant av 200 mill. kroner. Departementet har på usikkert grunnlag
anslått at mindreforbruket i 2002 på barnehagekapittelet
vil tilsvare anslått merbehov på kontantstøttekapittelet.
Merbehovet på kontantstøttekapittelet dekkes således
over kap. 856, post 60 Driftstilskudd til barnehager, jf. at de
to postene har stikkordet "kan nyttes under".
Nærmere redegjørelse
for anslagene i 2002 på kap. 844 Kontantstøtte,
post 70 Tilskudd:
Saldert budsjett for 2002 på 2 613
mill. kroner er basert på gjennomsnittlig 80 900 barn med
kontantstøtte og gjennomsnittlig tilskuddsbeløp
per barn på 32 299 kroner. Måltallene for nye
barnehageplasser for barn 0-3 år på 6 000 plasser
både i 2001 og 2002, ligger til grunn for anslått
gjennomsnittlig antall barn med kontantstøtte.
Rikstrygdeverket anslår utgiftene i
2002 til 2 830 mill. kroner basert på utvikling i barnetall,
bruk av kontantstøtte og regnskapstall ved utgangen av
3. kvartal. Effekten av hovedinntaket i barnehagene i august/september
er derfor med i tallgrunnlaget. Dette innebærer en merutgift
i forhold til årets bevilgning på 217 mill. kroner.
I dette anslaget er det lagt til grunn at gjennomsnittlig antall
barn med kontantstøtte og gjennomsnittlig tilskuddsbeløp
per barn per år anslås til hhv. 88 114 barn og
32 117 kroner.
Merutgiften på 217 mill. kroner i forhold
til årets bevilgning til kontantstøtte skyldes:
Rikstrygdeverkets anslag for utgiftene i 2002
til kontantstøtte anses som relativt treffsikre.
Nærmere redegjørelse
for anslagene i 2002 på kap. 856 Barnehager, post 60 Driftstilskudd
til barnehager;
Fylkesmennene har i forbindelse med regnskapsrapportering
per september/oktober kommet med prognoser over totalt
behov på kap, 856, post 60 for resten av året,
herunder behovet for midler til nye barnehageplasser. Fylkesmennenes
prognoser anslår et mindreforbruk på barnehagekapitelet
på om lag 181 mill, kroner. Anslått mindreforbruk
vil således ikke være tilstrekkelig til å dekke
merbehovet på 217 mill. kroner under kap. 844 Kontantstøtte,
post 70 Tilskudd. Differensen er på 36 mill. kroner.
Fylkesmennenes prognoser må imidlertid
anses som usikre. Tilsvarende innhenting av prognoser for 2001 viste
i etterkant en overvurdering av behovet for midler til driftstilskudd
på om lag 50 mill. kroner. Det er lite som tilsier at kvaliteten
på dataene for 2002 er vesentlig forbedret.
På denne bakgrunn er det anslått
et mindrebehov i 2002 på kap. 856, post 60 på i
overkant av 200 mill. kroner. Merbehovet på kontantstøttekapittelet
dekkes således over kap. 856, post 60 Driftstilskudd til
barnehager, jf. at de to postene har stikkordet "kan nyttes under"".
Nærmere redegjørelse
for anslagene i 2002 på kap. 856 Barnehager, post 61 Stimuleringstilskudd:
For å bidra til økt barnehageutbygging
ble det i fbm. Revidert nasjonalbudsjett 2002 innført et
stimuleringstilskudd på 16 000 kroner per nyetablerte plass
over 3 år og 20 000,- per nyetablerte plass under 3 år
fra 1. juli 2002 (Innst. S. nr. 255 (2001-2002)). Dette utgjorde
en merutgift på om lag 84 mill, kroner basert på 7
500 nye plasser fra 1. juli 2002, hvorav hhv. 4 500 plasser for barn
over tre år og 3 500 plasser for barn under tre år.
Ut fra de tilbakemeldinger departementet har
fått fra fylkesmennene om utbetaling av stimuleringstilskudd, vil
bevilgningen bli benyttet fullt ut selv om veksten i antall barnehageplasser
er lavere enn måltallene som er lagt til grunn i budsjett.
Dette fordi veksten i antall barnehageplasser er nettotilvekst.
Det vil si alle nyopprettede plasser minus nedleggelser. For stimuleringstilskuddet
derimot er det ikke nettoveksten, men reelt nye plasser som er avgjørende
for hvor mye som er utbetalt. Det vil derfor bli utbetalt stimuleringstilskudd
for betydelig flere plasser enn hva som fremgår som nettotilvekst.