Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen Trond Helleland, Carsten Dybevig og Linda Cathrine Hofstad, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til at forslaget i Dokument 8:26 (2002-2003) har vært forelagt Justisdepartementet for uttalelse. Justisministeren har gitt sin vurdering av forslaget i brev til komiteen av 6. desember 2002. Brevet følger vedlagt denne innstillingen.

Komiteen viser til at tomtefesteloven har vært behandlet av Stortinget flere ganger de siste årene; senest våren 2002. Komiteen viser i den forbindelse til de respektive partiers merknader i Innst. S. nr. 204 (2001-2002). Komiteen viser videre til Innst. O. nr. 70 (1999-2000). Av denne fremgår at tomtefesteloven skal evalueres 2 år etter ikrafttreden.

Komiteen har merket seg at Regjeringen vil gjennomføre evalueringen av tomtefesteloven allerede i 2003 og at evalueringsarbeidet allerede er påbegynt. Komiteen vurderer det som positivt at loven evalueres tidligere enn opprinnelig vedtatt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, tar utgangspunkt i at tomtefeste er en avtale mellom to parter. Derfor er det viktig å legge til rette for at de relevante hensyn blir ivaretatt i en slik frivillig avtaleinngåelse.

Flertallet ser at dagens lov gir utslag som kan medføre urimeligheter og unødvendig utrygghet for enkelte. Flertallet ber derfor Regjeringen i forbindelse med evaluering av virkningen av dagens lov og uttalelsene til Stoltenberg-regjeringens høringsrunde, å legge frem for Stortinget ulike alternativer til regelverk som innebærer mulig innløsning av festetomter, herunder også forslag til nødvendige lovendringer. Mulighet for innløsning bør omfatte alle festere, uavhengig av tidligere regler og praksis.

Flertallet viser til at et viktig punkt i innløsningsmuligheten vil være prinsippene for fastsettelse av pris. I den sammenheng ber flertallet Regjeringen blant annet vurdere muligheten for å ta utgangspunkt i tomtens nåværende verdi, i den beskaffenhet tomten fremsto ved tomtefesteavtalens inngåelse, med de reduksjoner som den påhvilende festeavtale representerer, samt en fordeling mellom partene av betydelig verdiøkning eller verdireduksjon som ikke direkte kan tilskrives noen av partene, og avtalevilkårene for øvrig.

Flertallet fremmer følgende forslag:

”Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med evaluering av virkningen av dagens lov og uttalelsene til Stoltenberg-regjeringens høringsrunde, å legge frem for Stortinget ulike alternativer til regelverk som innebærer rett til innløsning av festetomter til bolig og fritidsformål, herunder også forslag til nødvendige lovendringer.”

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener den endring i tomtefesteloven som fant sted i 2001 har bragt mange festere i en håpløst vanskelig situasjon med et særdeles høyt avgiftsnivå. Den nye loven er dessuten vanskelig å forstå og praktisere. Den er konfliktskapende. Av den grunn burde Regjeringen og Fremskrittspartiet nå raskt ryddet opp i denne situasjonen og bidratt til reduserte avgifter.

Disse medlemmer fastholder derfor sitt forslag og beklager at regjeringspartiene nå ikke går raskere og bredere til verks, men er glad for at det tross alt skjer noe som kan bøte på festernes situasjon. Disse medlemmer håper og ber nå Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig slik at lovendringen kan skje uten opphold. Disse medlemmer vil derfor subsidiært gi sin støtte til regjeringspartiene og Fremskrittspartiets forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser det for viktig at verken grunneier eller tomtefester lider tap i forbindelse med innløsningen. Det vil således være riktig å ta utgangspunkt i den rest-eiendomsrett som grunneier oppebærer. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til Advokatforeningens høringsuttalelse til Stoltenberg-regjeringens høringsrunde:

"Det sentrale spørsmål er imidlertid om det med dette gis full erstatning i Grunnlovens forstand. Som hovedregel og utgangspunkt legges reglene i oreigningsvederlagsloven og rettspraksis til grunn når dette skal vurderes. Den klare hovedregel er at den som avstår eiendomsrett, har krav på omsetningsverdien, dersom ikke avkastningsverdien er høyere, ovl § 4.”

Disse medlemmer anser markedsverdi som den pris eier kan forvente å få dersom han selger eiendommen med de påhvilende heftelser til 3. mann. Likevel ser disse medlemmer det som åpenbart urimelig dersom ikke samfunnsskapt verdiendring skal fordeles de berørte parter på en hensiktsmessig måte.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er behov for endringer i tomtefesteloven, som sikrer at festerne kan innløse sine festetomter til en rettferdig pris. Den nye tomtefesteloven innebar at festerne er utsatt for endringer som gjør at de må ha muligheten til å tre ut av avtalen.

Dette medlem mener at ordningen med tomtefeste er konfliktskapende ved at eierretten til tomta og boligen er delt på to hender. Det er historiske årsaker til at tomtefesteinstituttet har stor utbredelse i Norge. Dette medlem viser til at det er avtalefrihet i Norge og at det derfor ikke bør være noe mål å forby tomtefesteinstituttet, men å sørge for at forutsetningene for bruk av instituttet blir klare. Det betyr blant annet at de som sitter med gamle festeavtaler og som opplever store endringer i pris, skal ha en mulighet til rimelig innløsning. Dette medfører nødvendige lovendringer.

Et avgjørende punkt i innløsningsmuligheten vil selvfølgelig være prinsippene for fastsettelse av pris. Her finnes det ulike modeller. Dette medlem vil vise til forslaget om innløsningsrett basert på 25 x festeavgiften før 31. desember 2000. Et annet forslag er å ta utgangspunkt i markedsverdien for tomta basert på tilstanden den var i da festeavtalen ble inngått. Deretter trekkes verdien fra av heftelsen som ligger i at det er inngått festeavtale på tomta. Dette forslaget vil trolig måtte innebære at innløsningssummen fastsettes ved et skjønn. Dette er to modeller som på hver sin måte vil kunne sørge for å ivareta festers interesser ved en innløsning, og som bør utredes nærmere. Et avgjørende spørsmål er hvordan tomtas verdiøkning i festeperioden skal fordeles. Dette medlem vil peke på at for svært mange tomtefestere har verdiøkningen ikke vært viktig. De har først og fremst behov for en tomt til huset sitt og vil oppleve en verdiøkning på tomta som en økt utgift i form av økt festeavgift eller høy innløsningssum. Dette medlem mener derfor at verdiøkningen av tomta må tilfalle den som har bruksretten, det vil si huseieren/festeren. Dette vil også oppfattes som mest rettferdig basert på at det tradisjonelt har vært ubetydelig prisforskjell på boliger med festet grunn og med selveiergrunn.