Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Bjørgulv Froyn, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Tor-Arne Strøm, fra Høyre, Anne Berit Andersen, Sverre J. Hoddevik, Hans R. Kjæstad og lederen Petter Løvik, fra Fremskrittspartiet, Thore A. Nistad og Kenneth Svendsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen og Heidi Sørensen, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Jan Sahl og fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, viser til St.prp. nr. 38 (2002-2003) om bompengefinansiering av prosjekter og tiltak i Tønsbergområdet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at det i Tønsbergområdet bor om lag 40 000 mennesker og at Tønsberg handelsomland utgjør ca. 80 000 mennesker. Området har i dag store trafikale problemer. Flertallet er fornøyd med at Samferdselsdepartementet nå har lagt fram en sak for å løse framkommelighetsproblemer og sørge for at mer av trafikken går utenom sentrum. Flertallet vil spesielt peke på Kanalbrua med en årsdøgntrafikk (Ådt) på 40 000 biler. Noe som langt overskrider bruas og nærliggende veinetts kapasitet.

Flertallet mener det er nødvendig å foreta en kraftig opprustning av kollektivtilbudet, veistandard og legge forholdene bedre til rette for myke trafikkanter i Tønsbergområdet. Flertallet viser til at arbeidet med Tønsbergpakken er omtalt i flere saker som tidligere er behandlet av Stortinget.

På linje med kommunene Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme ønsker flertallet å utvikle et helhetlig transportsystem ved å forbedre fremkommelighet i byområdet og å fjerne gjennomgangstrafikk i Tønsberg sentrum og andre lokale sentra.

Flertallet viser til at Tønsbergpakken er delt i to faser. I første fase prioriteres ny rv 311 Ringvei øst-vest Kjelle-Kilen, gang- og sykkelvei rv 308 Kjøpmannskjær-Verdens Ende og strakstiltak for å bedre framkommeligheten til Sentralsykehuset i Vestfold. Flertallet slutter seg til de prioriteringene som departementet har foreslått for fase 1.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har imidlertid merket seg at det ikke er foreslått konkrete tiltak for å styrke kollektivtrafikken i Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme kommuner i fase 1. Dette flertallet mener derfor at kollektivtiltak må gis økt prioritet i fase 2. Dette flertallet viser i denne forbindelse til svar 2 i brev av 22. januar 2003 fra samferdselsministeren på spørsmål fra komiteen. Dette flertallet vil peke på at det er viktig at et slikt stort område løser deler av sitt transportbehov med kollektivtransportmidler. Dette flertallet forutsetter at det arbeides aktivt med å finne gode kollektivløsninger i forbindelse med fase 2.

Dette flertallet vil blant annet peke på muligheten for å etablere parkeringsanlegg i utkanten av bysentrum for videre transport med buss. Dette flertallet mener at der bør vurderes et helhetlig kollektivsystem som vil gi et godt tilbud til og fra utenforliggende parkeringsplasser, men også mellom stopppunkter i de tre kommunene. Dette flertallet mener også at parkeringspolitikken i sentrum må vurderes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Nøtterøy og Tjøme kommune i dag bare har fastlandsforbindelse over Kanalbrua. Etter flertallets mening er dette ikke en tilfredsstillende løsning, verken sikkerhets- eller framkommelighetsmessig. Flertallet viser til at Kanalbrua i dag har en Ådt på 40 000 biler. Flertallet mener denne flaskehalsen må rettes opp i fase 2 ved en alternativ kryssing som leder mest mulig av gjennomgangstrafikken utenfor byen. Flertallet er kjent med at det foreligger flere forslag om utbygging av slik alternativ krysning.

Flertallet har merka seg at en aksjonskomité har foreslått en tunnelløsning fra Nøtterøy til Stokke og videre ut på E18. Dette vil, etter flertallets vurdering, ikke løse de viktigste trafikale problemene i Tønsbergområdet, men det kan være en tilleggsløsning som kan vurderes på lengre sikt.

Flertallet har merket seg at det er forutsatt et statlig bidrag på 5 pst. i Tønsbergpakken.

Flertallet mener det statlige bidraget i Tønsbergpakkens fase 2 må vurderes ut fra rammene og Vestfolds prioriteringer ved rulleringen av Nasjonal transportplan.

Flertallet vil understreke at Stortinget ved behandling av St.prp. nr. 38 (2002-2003) bare behandler prosjekter beskrevet i proposisjonen som fase 1. Flertallet peker på at fase 1 har en totalramme på 1 310 mill. kroner.

Flertallet forutsetter imidlertid at prosjekter og tiltak samt utbyggingstakten tilpasses totalrammen på 2,6 mrd. kroner for fase 1 og 2. Flertallet har merket seg at departementet vil komme tilbake til fase 2 av Tønsbergpakken når konsekvensutredning og prioriteringer foreligger og det er utarbeidet planer med sikre kostnadsoverslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i statsbudsjettforslaget for 2003 er ført opp 33 380 mill. kroner i avgifter på biler og bilbruk (uten bompenger), eller ca. 10 000 kroner pr. voksen innbygger i Norge. Så lenge disse avgiftene er så høye, må staten ha ansvaret for utbygging og vedlikehold av riks- og stamveier, herunder finansiering av dette.

Trafikksituasjonen i Tønsbergområdet bærer preg av mange årtiers unnfallenhet fra statlige myndigheter. Trafikkmengdene har økt år etter år, uten at det er blitt foretatt nødvendige utbyggingstiltak på veinettet. Dette har ført til en stadig verre situasjon når det gjelder trafikksikkerhet, miljø, transportøkonomi og fremkommelighet.

Allerede i 1962 la Vegdirektoratet frem planer for firefelts vei fra Nøtterøy gjennom Tønsberg og frem til E18. Denne burde bygges innen 1980, mente Veidirektoratet den gangen, for førti år siden.

Disse medlemmer slutter seg til departementets prioritering slik den foreslåtte hovedveiutbyggingen med ny rv 311 mellom Kilen og Kjelle, gang- og sykkelvei langs rv 308 gjennom Nøtterøy og Tjøme, samt ny vei ved Sentralsykehuset, bygges ut først.

Disse medlemmer vil derfor gå inn for å bygge ut hovedveisystemet i Tønsbergområdet slik departementet har foreslått. Disse medlemmer foreslår imidlertid at riksveibyggingen finansieres på vanlig måte ved bevilgninger over statsbudsjettet, uten bompenger.

Utgiftene på 55 mill. kroner til bomstasjoner m.m. kan dermed anvendes til veibygging i stedet. Fremskrittspartiets forslag innebærer følgende endringer i utbyggingsprogrammet:

St.prp. nr. 38 (2002-2003) Veiprosjekter i Tønsbergområdet

Utbyggingsprogram

Prosjekt

St.prp. nr. 38

Frp

Rv 311, Ringvei øst, Kjelle-Kilen

920

920

Gang- og sykkelvei, Rv 308 Kjøpmannskjær-Verdens Ende

100

100

Trafikkløsning for Sentralsykehuset i Vestfold

35

35

Trafikksikkerhets- og miljøtiltak på riksveinettet

130

130

Planleggingsutgifter

50

50

Bomstasjoner og avbøtende tiltak

55

Prosjekter og tiltak som beror på utfallet av en konsekvensutredning

1 310

1 365

Samlet

2 600

2 600

Beløp i hele mill. kroner

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

  • "1. Veisystemet i Tønsbergområdet bygges ut som beskrevet i St.prp. nr. 38 (2002-2003).

  • 2. Utbyggingen finansieres ved bevilgninger over statsbudsjettet, uten bompenger."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Tønsbergpakken ikke har som mål å redusere veksten i biltrafikken, men å avlaste Tønsberg sentrum for trafikk ved at gjennomgangstrafikk ledes utenom byen. Tiltakene i Tønsbergpakken angriper ikke de transport- og miljømessige hovedproblemene i Tønsberg-området. Tønsbergpakken har ingen tiltak for å dempe eller redusere den sterke trafikkveksten. Disse medlemmer viser til at 70 pst. av trafikken i det aktuelle området skal inn til bysentrum.

Disse medlemmer vil understreke at tiltakene i Tønsbergpakken som får gjennomgangstrafikken utenom bysentrum, bare vil føre til en midlertidig bedring for bysentrum, hvis man ikke samtidig iverksetter tiltak for å få redusert den samlede biltrafikken inn mot sentrum.

Disse medlemmer vil understreke behovet for en langt sterkere satsing på kollektivtrafikk i Tønsbergområdet. Disse medlemmer vil også vise til St.prp. nr. 76 (2001-2002) (Bergensprogrammet) hvor det er et klart mål at trafikkveksten skal dempes og at kollektivandelene skal øke. Disse medlemmer mener det er en alvorlig svakhet ved Tønsbergpakken at det ikke eksisterer målsettinger verken for dempet trafikkvekst eller økte kollektivandeler.

Disse medlemmer viser til at i den økonomiske rammen for Tønsbergpakken er det beregnet 100 mill. kroner til kollektivtrafikktiltak av en samlet pakke på 2,6 mrd. kroner.

Disse medlemmer vil peke på at Tønsbergpakken først og fremst er et prosjekt for å legge til rette for økt biltrafikk. Dette synet styrkes av at det ikke legges opp til differensiert bombetaling i rushtida, at kommunene har sagt nei til å åpne for at bompengeinntekter skal kunne brukes til å finansiere drift av kollektivtrafikk. Det ligger heller ingen føringer i Tønsberg kommunes kommuneplan som svekker inntrykket av at Tønsbergpakken er et prosjekt for økt biltrafikk.

Disse medlemmer viser til brev fra samferdselsministeren til komiteen av 22. januar 2002, hvor det heter:

"I tråd med føringer i St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport, vil statlige bidrag til finansieringen av transportsystemet i byområder, avhenge av at lokale myndigheter i større grad forplikter seg til å prioritere kollektivtrafikk, og ta i bruk virkemidler som kan dempe behovet for bilbruk og øke framkommeligheten for kollektivtransporten. Dette vil også bli lagt til grunn overfor Tønsberg."

Disse medlemmer er tilfreds med departementets holdning til finansiering av Tønsbergpakken.

Disse medlemmer har merket seg at den nye ringveien mellom Kilen og Kjelle ikke inngår i konsekvensvurderingen. Disse medlemmer er meget kritisk til dette, fordi det legger klare føringer for resultatet av konsekvensvurderingen. Det er reist spørsmål om lovligheten av å unnta ringveiprosjektet fra kravet om konsekvensutredning. Disse medlemmer mener at det vil være klokt å la ringveiprosjektet bli en del av den øvrige konsekvensutredningen slik at man samlet kan vurdere ulike strategier - inkludert en offensiv kollektivsatsing. Dette ville innebære at bomringen utsettes til man faktisk har valgt hvilke tiltak man vil bruke mesteparten av bompengeinntektene til. Effekten av ny ringvei med tanke på trafikkreduksjon i bysentrum, vil være avhengig av hvilke restriksjoner man setter på gjennomkjøring i bysentrum, vurderinger som er en del av konsekvensutredningen. Det samme gjelder forbindelse fra ringveitunnelen mot Presterød og gammel ringvei på Kilen.

Disse medlemmer viser til brevet fra samferdselsministeren til komiteen av 22. januar 2002, hvor det heter:

"Fylkesmannen i Vestfold sitt arbeid har vært viktig for at Ramsar-områdene ved Tønsberg fortsatt er uberørte våtmarksområder. Det må søkes løsninger i det videre planarbeidet som gjør at dette opprettholdes. Meldingen som har vært ute til offentlig ettersyn inneholder forslag om at konsekvensutredningen skal gi svar på om det er forsvarlig å bygge veganlegg på grensen av eller nær opp til disse reservatene."

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å opprettholde inngrepsfrie randsoner rundt Ramsar­områdene, og er tilfreds med at samferdselsministeren tar utgangspunkt i at våtmarksområdene rundt Tønsberg skal forbli uberørte.

Disse medlemmer mener derfor at Tønsbergpakken slik den nå ligger bør avvises, men stiller seg ikke avvisende til behovet for tiltak på veisiden. Tønsberg har behov for å få biler ut av sentrum, og det er behov for en ny kanalkryssing. Dette må imidlertid gjøres på en slik måte at den bedrede framkommeligheten ikke generere økt trafikk. Det er derfor avgjørende at en trafikkløsning i Tønsbergdistriktet må ha som mål å dempe trafikkveksten gjennom en offensiv satsing på kollektivtrafikk.