1.1 Sammendrag

Sametinget har levert årsmelding til departementet om arbeidet i Sametinget i 2001. I stortingsmeldinga gir Regjeringa tilbakemelding på dei sakene Sametinget tek opp i årsmeldinga si og dei sakene Sametinget har handsama i 2000.

Meldinga inneheld ingen nye tiltak som vil medføre administrative eller økonomiske konsekvenser. Dei tiltaka som er omtalt blir dekka innan gjeldande budsjettrammer for dei departementa det gjeld.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpartiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, viser til at årsmelding fra Sametinget skal sendes over til regjeringen og legges fram for Stortinget hvert år, jf. Innst. O. nr. 79 (1986-1987).

Komiteen er oppmerksom på at årsmeldingen for Sametinget ble skrevet før St.meld. nr. 33 (2001-2002) Tilleggsmelding til St.meld. nr. 55 (2000-2001) ble lagt fram. Komiteen arbeider parallelt med disse meldingene. Flere av de spørsmålene Sametinget tar opp i årsmeldingen blir drøftet i stortingsmeldingene om samepolitikken. De blir derfor i liten grad berørt i denne meldingen.

Komiteen har merket seg at meldingen ikke inneholder nye tiltak som vil medføre administrative eller økonomiske konsekvenser, da de omtalte tiltakene blir dekket innenfor gjeldende budsjettrammer for de departementer det gjelder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosia­listisk Venstreparti og Senterpartiet, tar St.meld. nr. 10 (2002-2003) til orientering. Flertallet viser videre til sine respektive merknader i innstilling fra kommunalkomiteen om samepolitikken, Innst. S. nr. 110 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 55 (2000-2001) og St.meld. nr. 33 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til disse medlemmers prinsipielle syn som er redegjort for i Innst. S. nr. 110 (2002-2003) vedrørende St.meld. nr. 55 (2000-2001) og St.meld. nr. 33 (2001-2002) Om samepolitikken. Her går det klart frem at disse medlemmer ikke kan se at det finnes noe godt grunnlag for - eller særskilt behov for - å føre en særegen politikk for samer i Norge.

Disse medlemmer har ut over dette ikke noe presserende behov for å skrive ytterligere merknader til St.meld. nr. 10 (2002-2003), men gjentar kort Fremskrittspartiets hovedsynspunkt: Sametinget nedlegges og lovgivning og konvensjoner som er basert på - og har sin begrunnelse i etnisk tilhørighet - er rent prinsipielt svært betenkelige.

Disse medlemmer mener urfolkstatus kun har en kuriøs betydning og ikke kan utløse særskilte rettigheter nasjonalt som går på bekostning av den øvrige befolkningen i landet. I motsatt fall bør statusen som såkalte urfolk opphøre ved at Norge sier opp konvensjonen som gir slik status.

Disse medlemmer avviser av disse grunner ethvert krav fra Sametinget om at samer skal ha eksklusive krav på en utvidet form for selvbestemmelsesrett, i kraft av sin etniske tilhørighet eller som urfolk.