Vedrørende Dokument 3:8 (2001-2002) fra Riks­revisjonen

Jeg viser til faks fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen av 12. november 2002 vedrørende Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av Utlendingsdirektoratet. Komiteen ønsker svar på hva som har skjedd i tiden etter Riksrevisjonens undersøkelse og på hvilke tiltak som er satt i verk for å rette opp de mangler som Riksrevisjonen påpeker.

Riksrevisjonens rapport om UDIs saksbehandling i utlendingssaker, statlige asylmottak og måloppnåelsen for integreringstilskuddet ble forelagt departementet før den ble overlevert Stortinget 28. juni 2002. Rapporten tar for seg perioden 1999 - 1. halvår 2001. Som kjent har det skjedd svært store og omfattende endringer i UDI siden rapporten ble utarbeidet. Dette var også fokus for det svaret jeg ga da saken ble forelagt departementet i april. Svaret står gjengitt i Dokument 3:8 (2001-2002). Rapporten dekker vesentlige deler av UDIs samlede virksomhet i og med at den omhandler både saksbehandling av enkeltsaker, gjennomgang av mottakssystemet og bosettingssiden. Jeg vil derfor trekke frem noen av de viktigste endringene som har funnet sted i løpet av den siste tiden.

UDIs saksbehandling i utlendingssaker

Prognosen for antall asylankomster ble i RNB 2002 økt fra 12 000 til 18 000 ankomster. Som følge av dette ble UDI tilført 37 mill. kr i økt driftsbevilgning blant annet for å fange opp den sterke økningen i antall asylsøkere. Dette har muliggjort en betydelig vekst i bemanningen.

UDI har siden midten av 2001 gjennomført betydelige organisatoriske endringer ved at tidligere Juridisk avdeling er delt i en Asylavdeling og en Oppholdsavdeling. Samtidig er det opprettet en ny avdeling, Strategi- og dokumentasjonsavdelingen. For å styrke toppledelsen i direktoratet, er det etablert en stilling som assisterende direktør og en mindre stab tilknyttet direktøren. Videre er antall nivåer i avdelingene redusert med ett nivå. Hensikten med endringene har blant annet vært å styrke oppfølging og styring av oppgaveløsningen samt bedre å kunne ivareta overordnede oppgaver. Det er også etablert ordninger som bidrar til økt fleksibilitet internt i Asylavdelingen og som gjør det mulig å omdisponere ressurser raskt for å håndtere endringer i ankomstbildet. Dette omfatter både personellmessige ressurser og infrastruktur i form av lokaliteter og teknisk utstyr.

I tillegg til delingen av Juridisk avdeling er det gjennomført en omlegging av asylsaksbehandlingen. Dette innebærer blant annet at saksbehandlingen er differensiert etter tre kategorier, der kategori 1, personer med antatt grunnløse søknader, skilles fra kategori 2, personer med antatt godt begrunnede søknader, og fra kategori 3, øvrige søkere der det trengs mer informasjon og muligutredning for å vite hvordan søknaden bør behandles videre. Hensikten med differensieringen er blant annet å sikre rask behandling av søkere i kategori 1, samt å sende et signal om at gevinsten ved å søke asyl i Norge uten å ha behov for beskyttelse, er liten. Samtidig vil en reduksjon i antallet søknader føre til en raskere behandling for dem som trenger beskyttelse. En vesentlig årsak til relativt lange saksbehandlingstider for en del søkere i de to andre kategoriene er behandling i henhold til den såkalte Dublinkonvensjonen, som inkluderer relativt lange svarfrister på tilbaketakelsesanmodninger.

Videre ble asylintervjuordningen omlagt ved årsskiftet 2001/2002, slik at alle asylsøkere nå blir intervjuet før de forlater transittmottaket. I tilknytning til dette ble det opprettet en egen asylintervjuenhet. Samtidig ble det etablert regionale asylintervjuenheter knyttet til regionkontorene som i løpet av 1. halvår 2002 gjennomførte intervju av de asylsøkere som var flyttet ut av transittmottakene før årsskiftet.

Effekten av de ovennevnte tiltakene har vært en reduksjon i saksbehandlingstidene, spesielt for de sakene som defineres inn under kategori 1.

Oppholdsavdelingen, som behandler de øvrige saker etter utlendingsloven og statsborgerskapsloven, har også gjennomgående kortere saksbehandlingstider og høyere produksjon enn i 2001. Dette har dels sammenheng med økt bemanning, men også med organisatoriske tiltak som er satt i verk. Høsten 2001 ble det opprettet et restanseprosjekt som frem til sommeren 2002 i all hovedsak nedbygget restansene på familiegjenforeningssaker til de fastsatte målene. Det blir fortløpende vurdert organisatoriske grep for å øke produktiviteten.

Statlige asylmottak

Den største gruppen lengeventende er personer med avslag på sin asylsøknad. Disse har fått sin sak behandlet, og venter ikke på svar fra myndighetene. De har derimot selv ansvar for å rette seg etter vedtaket og reise hjem på eget initiativ. Politiet har ansvaret for å tvangseffektuere vedtakene. De viktigste hindringene i forbindelse med uttransportering, er at vedkommende ikke oppgir riktig identitet, at det er vanskelig å verifisere antatt identitet, og at Norge mangler avtaler om tilbaketakelse med enkelte land. For å motivere til hjemreise, har UDI iverksatt reduksjon av økonomiske ytelser for de som har oversittet utreisefristen og som fortsatt bor i mottakene.

Videre får personer som får avslag tilbud om å søke om frivillig retur. Det er inngått avtale med IOM (International Organization for Migration). IOM gir informasjon om programmet, bistår med selve reisen og hjelper med å fremskaffe reisedokumenter ved behov.

Det legges med andre ord vekt på tiltak for at personer skal reise hjem og ikke fortsette å bo i mottak etter at endelig vedtak er fattet.

Når det gjelder driften av de statlige asylmottakene, vil et nytt driftsreglement tre i kraft 1. januar 2003. Riksrevisjonens Dokument 3:8 er et av dokumentene som har ligget til grunn for utarbeidelsen av det nye driftsreglementet med tilhørende kravspesifikasjoner. I det nye driftsreglementet er det blant annet fokusert på driftsoperatørens ansvar ved gjennomføring av tilsyn, ansattes kompetanse, bemanningstid på mottakene, tilgang på ekstern veiledning. Det fokuseres også på mulighetene i selve bygningsmassen i forhold til aktiviteter og bofasiliteter, blant annet med tanke på å øke tryggheten. I forhold til bemanning har det mest vanlige vært at ansatte er til stede i vanlig kontortid, dvs. kl. 08.00 - 16.00. I det nye reglementet legges det opp til at mottakene skal være bemannet 08.00 - 20.00 på hverdager og 11.00 - 15.00 på lørdager. Det skal også være mulig for beboerne å nå ansatte utenom bemanningstiden ved behov. For avdelingene med enslige mindreårige er det døgnkontinuerlig bemanning.

På samme måte som det er innført en differensiering i asylsaksgangen, arbeides det med en differensiering i mottakstilbudet. For gruppen med antatt grunnløse søknader er målet at saksbehandlingen gjøres ferdig mens de er i transittmottak. Personer i ordinære mottak som får endelig avslag på sine søknader skal i størst mulig grad flyttes til mottak med et enklere tilbud for å motivere for retur. Vedvarende utfordringer er personer med avslag som ikke kan returneres til hjemlandet, og at bosettingen går tregt. I tillegg til det som fremkommer nedenfor i omtalen av integreringstilskuddet, vil jeg nevne at mottaksansatte og beboerne selv nå har en mer aktiv rolle i bosettingsarbeidet i forhold til å "koble" beboer og kommune. En av målsettingene er å gjøre beboeren mer aktiv og ansvarlig i forhold til sin egen situasjon, og slik gjøre ventetiden mer meningsfull og forhåpentligvis kortere.

Det er videre nedsatt en arbeidsgruppe som vil systematisere og strukturere alt arbeid UDI gjør i forhold til kvalitetssikring av mottaksdrift. Her er tilsyn et viktig element. Andre elementer er økonomikontroll av mottak, den løpende rådgivning og veiledning som gis, opplæringstiltak og møtevirksomhet overfor mottaksansatte og driftsoperatører.

Når det gjelder gjennomføring av tilsyn, har UDI forbedret resultatet når det gjelder å ha tilsynsrapporten ferdig innen en frist på fjorten dager. Av ressursmessige årsaker klarer UDI fortsatt ikke å gjennomføre tilsyn ved alle mottak. Det er imidlertid gjennomtenkt hvilke mottak som får tilsyn og når tilsynene foretas. I 2002 har også uanmeldte tilsyn blitt gjennomført i flere regioner.

UDI har innarbeidet en praksis om at det gis pålegg i tilsynsrapportene i de tilfellene hvor kravene til mottakene ikke er tilfredstillende oppfylt. Driftsoperatør må gi tilbakemelding til UDI på hvordan kravene blir ivaretatt og fulgt opp. Denne tilbakemeldingen må gis innen en fastsatt frist.

Riksrevisjonen påpeker at UDI, ved store ankomster og stor oppbygging av mottakskapasiteten, ikke raskt nok har gitt kurs for nyansatte i mottak. UDI gjennomfører en "oppstartsdag" med mottaksansatte før etableringen av mottaket. Temadagen inneholder administrative og økonomiske rutiner, herunder penge­-reglementet samt gjennomgang av driftsreglementet. Driftsoperatører som driver flere mottak, benytter gjerne den kompetansen som de besitter i organisasjonen på en fleksibel måte ved at mottaksansatte fra mer erfarne mottak bistår de nye mottakene. Dette er også noe UDI initierer fra ett mottak til et annet på tvers av driftsoperatører. En del nyansatte hospiterer også på et mottak, før de begynner å jobbe i det nye mottaket. Videre holder UDI løpende kurs for nyansatte. I de tilfeller hvor det er mange mottak med en helt ny personalgruppe, kan det være problematisk å sende hele personalgruppen på kurs samtidig. Alle nyansatte skal imidlertid ha fått kurs innen rimelig tid. UDI utreder nå en modell med kjernemottak som vil kunne fungere som en "kompetansebase" ved store ankomster og stor oppbygging av mottakskapasiteten. Disse vil kunne bli benyttet til opplæring av nye mottaksansatte.

Måloppnåelsen for integreringstilskuddet

Den nye bosettingsordningen ble innført 1. januar 2002. I tiden etterpå er det blitt jobbet videre med å utvikle og tilpasse den. Kommunenes Sentralforbund (KS) har, i samarbeid med UDI, bidratt til økt kompetanse hos KS lokalt. Tidspunktet for anmodning om bosetting er blitt tilpasset kommunenes budsjettbehandling, og oppfølgingen fra UDI og KS overfor bosettingskommunene har også blitt justert. Den nye bosettingsordningen legger opp til at flere skal bosettes i det sentrale Østlandsområdet. Bosettingsmønsteret er imidlertid ikke blitt særlig annerledes enn tidligere år, fordi de større kommunene på grunn av boligmangel ikke greier å bosette det forventede antallet flyktninger.

Pr. 1. november 2002 er det bosatt 3 571 personer fra mottak og overføringsflyktninger. I tillegg kommer 3 099 familiegjenforente. Til sammen er dette 6 670 personer, 1 236 flere enn i fjor. 1 649 personer i mottak venter på bosetting, 505 av disse har ventet mer enn 6 måneder. Gjennomsnittlig ventetid pr. 1. november for dem som er blitt bosatt er 7,8 måneder. Det er en bedring i forhold til første halvår 2001, hvor gjennomsnittlig ventetid var 9,1 måneder. UDIs regionkontorer har et særlig fokus på flyktninger som har lange oppholdstider i statlige asylmottak. En koordinert gjennomgang av denne gruppen pågår jevnlig for å finne løsninger for den enkelte.

Likevel er man langt unna måloppnåelse når det gjelder bosetting. Boliger, særlig for enslige, er fortsatt flaskehalsen.

For 2003 har kommunene så langt vedtatt å bosette 3 491 personer i 2003. Behovet er beregnet til 7 200. 32 kommuner har svart nei eller satt vilkår for bosetting i 2003. I 2002 sa 22 kommuner nei. De økte ankomstene av familiegjenforente fører til at mange kommuner reduserer bosetting fra mottak og av overføringsflyktninger. UDI har etablert rutiner for å kunne gi kommunene beskjed når vedtak om familiegjenforening er fattet, slik at kommunene kan starte planlegging og tilrettelegging tidlig.

I tillegg til den nye bosettingsordningen skal også mottakene spille en mer aktiv rolle i bosettingsarbeidet. Dette er blitt videreutviklet i løpet av året, og arbeidet vil fortsette i tiden fremover.

Våren 2002 laget Husbanken og UDI en brosjyre beregnet på kommunene, hvor det ble lagt vekt på gode boligløsninger og finansieringseksempler på nybygging og kjøp av boliger til flyktninger.

UDI har konkurranseutsatt et prosjekt om informasjonsprogram til overføringsflyktninger om Norge, og om overføringsflyktninger til kommunene. I tillegg er det et kontinuerlig samarbeid med UNHCR om å gi best mulig informasjon om den enkelte overføringsflyktning til kommunene. Basert på funn i forskningsrapporter prøver man å matche overføringsflyktninger og bosettingskommuner i bedre grad enn tidligere. Tiltakene knyttet til overføringsflyktninger vil bidra positivt til kommunenes arbeid med overføringsflyktninger, og til kvalitativt bedre bosettinger. Overføringsflyktninger blir for øvrig i all hovedsak bosatt innen 6 mnd etter at innreisetillatelse er gitt.

Som jeg påpekte i mitt svar da Dokument 3:8 ble forelagt departementet, blir Riksrevisjonens vurderinger ansett som et viktig bidrag i det kontinuerlige effektiviseringsarbeidet. Mange tiltak er igangsatt siden høsten 2001 for å rette opp de forholdene Riksrevisjonen peker på. UDI er en organisasjon i endring, med stort fokus på effektivitet, kvalitet og god måloppnåelse i alle deler av virksomheten. Det er imidlertid viktig å være klar over at selv om UDI beveger seg i riktig retning, og vi begynner å se de ønskede resultatene, tar det både tid og ressurser å snu en organisasjon av en slik størrelse som UDI.