Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, fra Høyre, Silja Ekeland, Ivar Kristiansen og Anne Kathrine Slungård, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Trond Martin Sæterhaug, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide og Olaf Gjedrem og fra Senterpartiet, Marit Arnstad, viser til at verdiskapingspotensialet i norsk fiskerinæring er stort. Det er derfor en viktig oppgave å sikre rammevilkårene for en lønnsom og bærekraftig forvaltning, slik at disse verdiene kan realiseres. Komiteen peker i den forbindelse på at oppdrett av hvitfisk, som torsk, er en viktig del av den framtidige råvareproduksjon for norsk fiskeindustri.

Komiteen vil understreke hvor viktig det er med en god og effektiv fiskeriforvaltning, og med kontroll av uttak av fisk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at det er store ulikheter i synet på hvorvidt oppdrettstorsk bør legges inn under råfisklovens virkeområde. Det er flertallets oppfatning at vektige argumenter taler for dette, mens andre argumenter taler i motsatt retning.

Det har under høringen i komiteen blant annet blitt fremført som problematisk at villfanget torsk er underlagt omsetning etter råfiskloven mens oppdrettstorsk ikke er det, og at dette oppfattes som et todelt markedssystem. Flertallet viser til det store verdiskapingspotensialet som ligger i oppdrett av torsk og ser at det kan stilles spørsmålstegn ved at torsk er underlagt to ulike regelverk.

Komiteen vil vise til at oppdrett av torsk kommer inn under oppdrettsloven, og at denne loven også stiller krav til kontroll og regulering. Det er etter komiteens mening viktig å ha et regelverk som ikke oppfordrer til fiskefusk og kvotejuks, og her er også kontroll avgjørende viktig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,ser videre at det kan være en ulempe ved å ha to ulike markedsordninger for bl.a. torsk, og mener dette er sider som bør vurderes nærmere.

Flertallet mener det er behov for å se på alle sider ved oppdrett i forhold til råfiskloven, og ber Regjeringen foreta en helhetlig vurdering av dette, og melde tilbake til Stortinget i egnet form. Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig vurdering av den framtidige omsetning av oppdrettstorsk, og melde tilbake til Stortinget i egnet form."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det er behov for å se på alle sider ved oppdrett i forhold til fiskerilovgivningen, og viser i denne sammenheng til brev fra Fiskeridepartementet av 25. oktober 2002 og 22. januar 2003 (vedlagt). I brevet av 25. oktober 2002 informeres det om at fiskeriforvaltningen står overfor et kartleggingsarbeid der fiskeriforvaltningen vil jobbe tett med forskere, havbruksnæringen, industrien og fiskernes representanter for å tegne et mest mulig realistisk bilde av en fremtid med store mengder oppdrettstorsk. Disse medlemmer viser til at fiskeriforvaltningen vil vurdere hvilke tilpasninger som kreves for å sikre kontroll med omsetning, hindre sammenblanding med vill fisk etc., etter hvert som utvikling og produksjon av torsk og andre nye oppdrettsarter blir en realitet. Denne gjennomgangen vil også ses i sammenheng med departementets arbeid med å erstatte dagens saltvannsfiskelov med en ny havressurslov. I tilknytning til dette arbeidet vil departementet også se på forholdet til øvrig sentralt lovverk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser derfor til at departementet allerede er i ferd med å se på de eventuelle problemstillinger som kan oppstå ved utstrakt oppdrett av torsk og foreslår derfor at Dokument nr. 8:145 (2001-2002) vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag fra representantene Marit Arnstad og Åsa Elvik om å legge omsetning av oppdrettstorsk inn under råfiskloven. Et hovedargument for en slik innretning av omsetningen er hensyn til ressurskontroll, særlig med hensyn til uttaket av vill torsk i forhold til kvoteregnskapet. Det har vært pekt på mulighetene for å omgå kvotereguleringer ved salg av vill torsk som oppdrettstorsk, eller som villfanget oppdrettstorsk. Disse medlemmer mener flere forhold taler imot slik regulering av omsetningen av oppdrettstorsk. Omsetning av produkter fra annen oppdrettsvirksomhet er ikke regulert tilsvarende, slik at omsetningsregulering av oppdrettstorsk ville være negativt konkurransevridende for oppdrett av torsk. Disse medlemmer mener det er viktig at torskeoppdrett i denne tidlige utviklingsfasen får friest mulig handlingsrom med tanke på å utnytte de markedsnisjene som vill torsk ikke fyller. Inntil videre er produksjonskostnadene for torsk i oppdrett mye høyere enn råstoffpris for vill torsk, og oppdrettstorsken er dermed avhengig av å oppnå høye priser for å kunne oppnå lønnsomhet. Dette betyr at oppdrettstorsken vil måtte selges i perioder der det er liten tilgang på vill torsk, og at man i første rekke må dekke de høyere prissegmenter i markedet. Dette er forhold som markedet regulerer. Disse medlemmer viser også til at oppdrettstorsk kan få en positiv synergi med vill torsk ved at man samlet kan garantere leveranser av for eksempel fersk fisk gjennom hele året.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at en modernisering og tilpasning av dagens regelverk er et bedre egnet redskap for ressurskontroll enn å underlegge oppdrettstorsk et omsetningsregime tilsvarende råfiskloven. For levendelagring og oppfôring av torsk med vill opprinnelse gjelder i dag at alt skal omsettes i førstehånd gjennom salgslagene i henhold til råfiskloven. Med hensyn til kontroll med fisk i oppdrett er oppdretter til enhver tid pliktig til å holde oversikt over utsett og beholdning av akvatiske dyr, forbruk av spesifisert fôr, kvantum slaktet fisk, eventuell rømming av fisk, opptatt kvantum av død fisk etc., jf. drifts- og sykdomsforskriften i oppdrettsloven. Disse medlemmer mener det innenfor rammen av dette regelverket kan utøves kontroll som i praksis gjør det svært vanskelig å omsette fisk av vill opprinnelse førstehånds som oppdrettsfisk. Dette forutsetter imidlertid at myndighetene fullt ut praktiserer gjeldende regelverk.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn avvise forslaget.