Jeg viser til Energi- og miljøkomiteens
oversendelse av Dokument nr. 8:139 (2001-2002) hvor stortingsrepresentant
Sylvia Brustad fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for at strømkunder over hele landet får
tilbud om toveiskommunikasjon mellom strømkunde, strømleverandør
og nettselskap. Dette for at de selv kan være med å påvirke strømregninga,
og det er også et bidrag for å bedre effektsituasjonen."
I det framlagte forslaget er det lagt vekt på at
fleksibiliteten på sluttbrukersiden bør stimuleres,
og at strømkunder må få mulighet til å ha
et "smartere strømforbruk" dersom de selv ønsker
det. Nettselskapene vil da slippe å bygge ut sine overføringsanlegg
for å ta hånd om forbrukstopper, og kraftverkene
kan klare å produsere nok kraft i de kritiske periodene.
Energi- og effektbalansen i Norge og Norden
blir stadig strammere. I arbeidet med å sikre effektbalansen, har
departementet lagt vekt på at markedsmessige tiltak skal
benyttes. Et viktig virkemiddel i denne sammenheng er et effektivt
og fleksibelt sluttbrukermarked.
Sluttbrukertiltak kan enten være beviste
endringer fra forbruker, eller laststyring fra nettselskapet. Sluttbrukeren
kan motiveres til å spare penger ved å endre sitt
forbruksmønster, og nettselskapet kan spare kostnader ved å inngå avtaler
med enkeltkunder om utkobling av forbruk ut fra nettmessige behov.
Videre kan systemansvarlig benytte sluttbrukertiltak for å få tilgang
til nye effektreserver for å sikre den momentane effektbalansen,
jf. Statnetts opsjonsmarked for effekt der store sluttbrukere utgjør
en viktig del av effektreserven.
Sluttbrukerens fleksibilitet kan bli bedre dersom
de får hyppigere signal om kostnadene ved sitt forbruk
av kraft. Ved å ta i bruk toveiskommunikasjon legges det til
rette for økt fleksibilitet hos sluttbruker. Dette kan bidra
til å sikre effektbalansen. Departementet legger vekt på at
de sluttbrukertiltak som iverksettes er effektive.
Gode og kostnadseffektive tekniske løsninger
for laststyring, måling og avregning er viktig for et effektivt
sluttbrukermarked. Dette er forhold som er regulert gjennom NVEs
forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved
kraftomsetning og fakturering av nettjenester.
For sluttbrukere med forventet årlig
forbruk over 400 000 kWh er det i dag krav om timemåling.
Dette kravet omfatter om lag 50 000 kunder som står for
om lag 50 pst. av samlet norsk kraftforbruk. Fra og med 1.1.2004 skal
alle kunder med forventet årlig forbruk over 100 000 kWh
timemåles. Til sammen vil da om lag 85 000 kunder som forbruker
om lag 60 pst. av kraften i Norge være timemålt.
Totalt er det om lag 2,5 mill. målepunkt
i Norge. Forskriftskravet fra 2004 dekker således 3,4 pst.
av sluttbrukerne som står for hele 60 pst. av det samlede strømforbruket.
Alle sluttbrukere kan imidlertid kreve timemåling. Dersom
sluttbruker krever dette kan nettselskapet kreve at sluttbruker
selv dekker merkostnadene forbundet med dette. Det understrekes
at timemåling i seg selv ikke gir mulighet til laststyring,
noe toveiskommunikasjon kan gi.
Bruk av toveiskommunikasjon legger til rette
for økt fleksibilitet i forbruket slik at effekttoppene
kan reduseres. Dette kan gi samfunnsøkonomiske gevinster blant
annet i form av redusert investeringsbehov i ny produksjon og nett,
samtidig som faren for tvangsutkobling reduseres.
Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til
den samlede nytte toveiskommunikasjon kan gi for samfunnet. Usikkerheten
er knyttet til fremtidige kostnader ved utbygging av toveiskommunikasjon
og hvilken nytte utbygging av teknologien vil gi, for eksempel i
hvilken grad sluttbrukerne vil benytte seg av muligheter som teknologien
gir. At sluttbrukere kan motta prissignaler og tilpasse seg deretter,
innebærer ikke nødvendigvis at de faktisk vil
gjøre det. For at sluttbruker skal ha incentiver til å endre
sitt forbruksmønster, for å avhjelpe effektsituasjonen,
må han knytte seg opp mot en kraftleverandør som
avregner kraftsalget time for time.
Det må derfor vurderes nærmere
hvilken nytte teknologien kan gi for å bedre effektbalansen
gjennom prissignaler og utkoblingsmuligheter, og bedre utnyttelse av
overføringsnettet gjennom innføring av differensierte
overføringstariffer. For å vurdere nærmere
de mulige gevinstene bruk av toveiskommunikasjon kan gi, har NVE
satt i gang et prosjekt for å kartlegge utbredelsen av
toveiskommunikasjon i den norske kraftbransjen samt hvilke erfaringer
de nettselskap og kraftleverandører som har tatt i bruk
teknologiene har gjort så langt. Prosjektet skal være
ferdig første kvartal 2003.
I tillegg er NVE engasjert i et større
prosjekt der flere aktører deltar, og som ledes av EBL-Kompetanse,
om forbrukerfleksibilitet ved effektiv bruk av IKT. Prosjektet som
skal være ferdig sommeren 2004, har fokus på å øke
sluttbrukerfleksibiliteten i knapphetsperioder for energi og effekt
ved å:
– fremskaffe
beslutningsgrunnlag og foreslå rammebetingelser for en
prioritert utbygging av infrastruktur basert på fremtidens
IKT-løsninger, og
– utvikle, teste og evaluere ulike
tiltak, basert på IKT som stimulerer fleksibilitet i forbruk
med utgangspunkt i nettleie, kraftpris og nye markedsløsninger.
Resultatene fra disse prosjektene vil være
viktige i den videre vurderingen av om innføring av timemåling og
toveiskommunikasjon kan være samfunnsøkonomisk
lønnsomt.
Departementet er positive til økt bruk
av toveiskommunikasjon, og legger til grunn at utbredelsen vil øke etter
som teknologien blir rimeligere og aktørene blir bedre
kjent med den mulighet og gevinst den kan gi.
Departementet viser til omtalen av toveiskommunikasjon
i St.prp. nr. 1 (2000-2001) der det blant annet heter følgende:
"Etter departementets vurdering er det imidlertid ikke
hensiktsmessig med pålegg eller andre myndighetsbestemte
tiltak for å framskynde installasjon av toveiskommunikasjon
hos aktørene i kraftmarkedet. Implementering av slik teknologi
er i dag forbundet med til dels betydelige kostnader. Det antas
imidlertid at kostnadene vil reduseres over tid. Departementet legger
derfor til grunn at aktørene i kraftmarkedet selv investerer
i toveiskommunikasjon når dette er lønnsomt for
den enkelte, og at bruken av slik teknologi vil øke etter
hvert som løsningene bedres og kostnadene reduseres."
Etter departementets vurdering er det fortsatt
så stor usikkerhet knyttet til samfunnsøkonomiske
kost-nyttevurderinger av toveiskommunikasjon at det ikke kan anses
som hensiktsmessig å innføre krav eller iverksette
andre tiltak for å stimulere til utbygging. Det skjer en
stadig utvikling innen teknologi og priser for toveiskommunikasjon,
og den samfunnsmessige nytten ved innføring av teknologien
endres tilsvarende. Myndighetene vil følge utviklingen
framover og vurdere om økt bruk av toveiskommunikasjon
kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt.
I denne sammenheng vil resultatene fra de tidligere nevnte prosjektene
være viktig.
Etter departementets vurdering legger dagens
reguleringer til rette for at aktørene vil installere toveiskommunikasjon
dersom de finner det lønnsomt. Inntektsrammereguleringen
av nettvirksomheten motiverer til kostnadseffektiv drift. De vil
si at ved knapphet på overføringskapasitet vil
nettselskapene vurdere investeringer i overføringsnett
opp mot andre alternativer, herunder installering av toveiskommunikasjon,
og vil velge å investere i det tiltaket som framstår
som mest lønnsomt. Nettselskapene kan derfor enten alene
eller i samarbeid med sluttbrukere, kraftleverandør eller
systemansvarlig ta i bruk toveiskommunikasjon dersom de samlet sett
finner det lønnsomt. Årsaken til at toveiskommunikasjon
ikke er mer utbygd er at det foreløpig er kostbart, samtidig
som det er knyttet stor usikkerhet til kostnader og nytten.
Myndighetenes oppgave i den videre utviklingen
av toveiskommunikasjon er å sørge for rammebetingelser som
gir incentiver til rasjonelle løsninger. Den direkte kontakten
med sluttbrukerne er det imidlertid først og fremst den
lokale netteier og kundens kraftleverandør som vil ha.