Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sylvia Brustad, Rolf Terje Klungland og Synnøve Konglevoll, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, fra Kristelig Folkeparti, Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm og fra Senterpartiet, Inger S. Enger, viser til at Norge har lange tradisjoner i å utnytte de rikdommene havet gir og stiller seg positiv til Regjeringens visjon om å sikre et rent og rikt hav, slik at også fremtidige generasjoner skal kunne høste av disse rikdommene.
Komiteen merker seg at meldingen legger opp til en langsiktig og helhetlig politikk for beskyttelse av hav- og kystmiljøet, og at dette skal skje gjennom en økosystembasert og sektorovergripende tilnærming.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, stiller seg videre bak den overordnede målsettingen om å legge grunnlaget for et rent og rikt hav gjennom å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å balansere næringsinteressene knyttet til fiskeri, havbruk og petroleums-virksomhet innenfor rammen av en sameksistensmodell og bærekraftig utvikling.
Komiteen viser til at Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet er blant verdens mest produktive havområder, og at vi har en utfordring i forhold til bærekraftig forvaltning av våre marine ressurser, introduserte arter samt oljeforurensning fra operasjonelle og akutte utslipp fra petroleumsvirksomhet, skipstrafikk og landbaserte kilder.
Utslipp av miljøgifter i norske havområder skjer også i vesentlig grad ved at de bringes til oss med luft- og havstrømmer etter utslipp i andre deler av verden. Komiteen merker seg at for å lykkes med å stanse tilførselen av miljøgifter, er det viktig å finne løsninger på et internasjonalt nivå og er enig i at fokuset derfor i stor grad rettes mot internasjonalt samarbeid på dette området.
Radioaktivt avfall fra Sellafield er et eksempel på denne type forurensning. Videre vil det i fremtiden bli fraktet store mengder råolje fra Nordvest-Russland med tankskip langs norskekysten, og denne frakten representerer en miljøtrussel ved akutte utslipp.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at arbeidet med å etablere økosystembaserte forvaltningsplaner for havområdene er et nødvendig tiltak for å sikre en mer koordinert forvaltning av områder og ressurser.
Flertallet viser til betydningen av å gå skrittvis frem og lære av erfaringene underveis.
Flertallet viser til at Regjeringen som et første skritt vil etablere en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet, der hensynet til miljø, fiskerier, petroleumsaktivitet og sjøtransport vurderes samlet. Dette vil senere kunne danne grunnlag for tilsvarende forvaltningsplaner for Norskehavet og Nordsjøen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at norsk petroleumsvirksomhet har foregått i 30 år, med boring av over 1 000 brønner i Nordsjøen og 60 brønner i Barentshavet. Teknologi- og miljøstandard har utviklet seg kraftig i denne perioden, og dette gir et forsterket grunnlag for en forsvarlig petroleumsvirksomhet i Barentshavet - innenfor de miljøstandarder som gjelder.
Disse medlemmer viser til at det hittil er gjennomført 174 forsknings- og utredningsrapporter, for ca. 0,5 mrd. kroner, bare i Barentshavet.
Disse medlemmer viser for øvrig til partiets merknader ved behandlingen av St.meld. nr. 38 (2001-2002) Om olje- og gassvirksomheten, jf. Innst. S. nr. 87 (2002-2003).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg videre at det bør utvikles bedre metode og kunnskap, for å kunne foreta en grundig avveining av de forskjellige interessene som knytter seg til Barentshavet. Videre at dette best kan oppnås ved å basere forvaltningsplanen på konsekvensutredninger for de enkelte sektorene for å få fram helheten.
Flertallet merker seg videre at det vil bli etablert et oppfølgingssystem for forvaltningsplanen som sikrer en hensiktsmessig oppdatering, blant annet som følge av ny kunnskap som avdekkes gjennom overvåking og forskning.
Komiteen viser til at Norge allerede har en forpliktelse til å gjennomføre en mer helhetlig forvaltning av de kystnære sjø- og fjordområdene gjennom Europaparlamentets og Rådets direktiv 2000/60/EF om fastleggelse av en ramme for fellesskapets vannpolitikk (rammedirektivet for vann). Direktivet trådte i kraft 22. desember 2000 og skal i henhold til EØS-avtalen implementeres innen utgangen av 2003. Vassdrag, grunnvann og kystvann ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjen omfattes av direktivet. Komiteen merker seg at dette direktivet vil legge grunnlaget for Regjeringens forvaltning av disse områdene og at det skal fastsettes konkrete miljømål for vannforekomster. Videre at det innen 2009 skal utarbeides en forvaltningsplan for hvert nedbørsfeltdistrikt med et handlingsprogram for de tiltak som må gjennomføres for å oppfylle målene. I denne sammenheng er det viktig å legge dette arbeidet til eksisterende myndigheter - og dermed unngå opprettelse av nye nivåer.
Komiteen vil understreke målet om en kunnskapsbasert forvaltning. Komiteen viser til at marin forskning er utpekt som et av hovedsatsingsområdene innen forskning. Målet for en økt satsing på marin forskning må være å skaffe frem et best mulig grunnlag for en miljømessig forsvarlig forvaltning av havområdene og å utløse potensialet for økt verdiskapning fra marine ressurser innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. Komiteen viser til Forskningsrådets "Hav av muligheter".
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Innst. S. nr. 206 (2001-2002) fra energi- og miljøkomiteen om biologisk mangfold. Sektoransvar og samordning, hvor komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, peker på betydningen av en styrket kartlegging og overvåking av havmiljøet. Kartleggingen må ha som målsetting å identifisere særlig sårbare arter og biotoper og nøkkelarter, slik at dette kan følges opp i et overvåkingsprogram. Med utgangspunkt i dette er det viktig å få til en rask etablering av en marin arealdatabase for norske kyst- og havområder, og flertallet viser til prosjektet MAREANO, initiert av Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelser og Sjøkartverket.
Flertallet er videre kjent med Havforskningsinstituttets 10-årige prosjekt "The AMOEBE plan" - som skal bedre kunnskapen om dynamikken i marine økosystem og øke kvaliteten på marin forvaltning basert på føre-var-prinsippet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil be om at Regjeringen i statsbudsjettet for 2004 legger fram en samlet plan for satsingen på marin forskning, herunder en opptrappingsplan for MAREANO og en vurdering av AMOEBE.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser det som svært sentralt å sikre dette prosjektet god framdrift og sikker finansiering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enig i behovet for et kunnskapsbasert forvaltningssystem, men vil peke på at det ikke ensidig må handle om biologiske kunnskaper i snever forstand. En bærekraftig bruk og forvaltning handler også om praktisk forvaltning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at Barentshavet er Europas største sammenhengende grunne havområde, og blant de aller mest produktive større havområdene i verden. Primærproduksjonen er ekstrem høy langs iskanten om våren. Dette gir grunnlaget for Barentshavets naturverdier og biologiske mangfold.
Disse medlemmer vil understreke Norges internasjonale ansvar for å sikre miljøressursene i Barentshavet for framtidige generasjoner.
Disse medlemmer vil peke på at Barentshavet har noen av verdens aller største og viktigste fiskerier. Noen av verdens viktigste gyteområder for kommersielle fiskesorter er konsentrert langs kysten av Nord-Norge og Murmansk. Kyststrømmen langs kysten av Nord-Norge fører med seg høyere konsentrasjoner av egg og larver av torsk, hyse, sei, lodde og sild enn det som er kjent fra andre steder.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at torsken kan oppnå bestandstørrelser på opptil 6 mill. tonn, og er en av verdens viktigste matfisker. Norsk vårgytende sild, som kan oppnå bestandstørrelser på over 10 mill. tonn, bruker Barentshavet som viktig oppvekstområde. Loddebestanden kan komme opp i 7 mill. tonn, og er da sannsynligvis verdens største loddebestand.
Disse medlemmer vil understreke betydningen av å forvalte Barentshavet på en slik måte at det også i framtiden vil være et av verdens viktigste matfat.
Disse medlemmer vil understreke Barentshavets betydning for sjøfuglene. Kysten av Finnmark, Bjørnøya og vestkysten av Novaja Semlja er blant områdene i verden med aller høyest tetthet av sjøfugl. Barentshavet er det viktigste området for de europeiske bestandene av polarlomvi, alkekonge og lunde. Røst og Gjesverstappan er blant verdens viktigste fuglefjell for alkefugler som lunde og lomvi.
Disse medlemmer vil peke på at verdens største kolonier av polarlomvi finner vi på Svalbard og vestkysten av Novaja Semlja. Over I av bestanden av gulnebblom overvintrer i Barentshavet, og ca. 40 pst. av all kysthekkende storskarv i Europa hekker i Barentshavet. Videre gyter 38 pst. av Europas lakseender i Barentshavet, og over N av verdens lundefugler hekker og finner sin føde i Barentshavet. Endelig vil om lag 50 pst. av den internasjonale bestanden av nordlig sildemåke finnes i Barentshavet.
Disse medlemmer vil understreke at Lomvibestanden i Barentshavet har vært igjennom den største nedgangen verden har sett hos en sjøfuglbestand i moderne tid. Dagens bestand langs kysten av Nord-Norge er kun 5 pst. av sin opprinnelige størrelse og illustrerer sårbarheten overfor inngrep i økosystemet.
Disse medlemmer vil også understreke at eksisterende kunnskapsnivå om sjøfuglene i Barentshavet er begrenset og til dels utdatert. Ny forskning er nødvendig for å kunne følge utviklingene av sjøfuglenes bruk av Barentshavet, ikke minst etter temperaturøkningen de siste 15 årene.
Disse medlemmer vil peke på at Barentshavet er det arktiske havområdet som har de mest artsrike bunndyrsamfunnene vi kjenner. Verdens største dyphavskorallrev, Røstrevet, ble oppdaget så sent som i 2002. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen har vernet korallrevet.
Disse medlemmer vil understreke at Barentshavet har Europas dårligst kartlagte havbunn med hensyn til biologiske ressurser. Mindre enn 10 pst. av havbunnen er kartlagt. Det er et stort behov for kartlegging av miljøressurser før det fattes nye strategiske beslutninger om forvaltning av Barentshavet.
Disse medlemmer vil peke på Barentshavets betydning for sjøpattedyrene. Bestanden av grønlandssel er den største i selbestanden i Europa og i Nordøst-Atlanteren. Om sommeren er det over 2,5 mill. grønlandssel i Barentshavet, og dette er den største enkeltbestanden av pattedyr i vår del av verden. Om våren er området rundt Kvitsjøen et av områdene i verden med aller størst tetthet av sjøpattedyr.
Disse medlemmer vil også peke på at Grønlandshvalen i Barentshavet er en av verdens aller mest truede hvalbestander. Antakeligvis er det kun et titalls individer igjen, til tross for at bestanden har vært fredet i over 150 år.
Isbjørnbestanden i Barentshavet er den eneste i verden som kan utnytte hele sitt naturlige utbredelsesområde og som det ikke blir jaktet på.
Hvalrossbestanden i Barentshavet er den viktigste i Atlanterhavet. Bestanden er langsomt på vei opp igjen etter fredning i 1952.
Disse medlemmer vil understreke at summen av disse miljøverdiene gjør Barentshavet unikt. Barentshavet må forvaltes på en slik måte at miljøressursene vernes om, også for kommende generasjoner.
Komiteen viser til betydningen
av at petroleumsaktiviteten på norsk sokkel drives innenfor
forsvarlige miljørammer og i god sameksistens med andre
næringer.
Komiteen er positive til ambisjonene
om nullutslipp til havs for denne sektoren.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser videre til den pågående konsekvensutredningen
av helårlig petroleumsaktivitet i havområdene
fra Lofoten og nordover, og at det ikke vil bli tildelt nye utvinningstillatelser
før denne utredningen er ferdigstilt. Flertallet merker
seg at dette arbeidet ikke skal berøre juridiske rettigheter
i allerede tildelte utvinningstillatelser.
Flertallet viser til at spørsmålet
om petroleumsvirksomhet i nordområdene ble behandlet i
forbindelse med Regjeringens melding om olje og gassvirksomheten
(St.meld. nr. 38 (2001-2002)). Flertallet viser derfor
til Innst. S. nr. 87 (2002-2003) der flertallet, bestående
av Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, sier
følgende:
"Flertallet viser til at Regjeringen har iverksatt
en konsekvensvurdering av helårlig petroleumsvirksomhet
i havområdene Lofoten-Barentshavet, og at det tas sikte
på å sende denne utredningen på høring
i mars 2003, og med behandling innen utgangen av 2003. Dette flertallet
legger til grunn at denne konsekvensutredningen blir så grundig
og omfattende at den kan være et godt grunnlag for behandling
av spørsmålet om ytterligere petroleumsvirksomhet
i området.
Dette flertallet er positive
til prinsippet om helhetlige forvaltningsplaner for enkelte havområder,
og at konsekvensvurderingen i tillegg kan gå inn som en
del av grunnlaget for en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet
som inkluderer miljø, fiskerier, petroleumsvirksomhet og
sjøtransport."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets merknader ved behandlingen av olje- og gassvirksomheten,
og til Innst. S. nr. 87 (2002-2003).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til Sem-erklæringen hvor
Samarbeidsregjeringen skal "foreta en konsekvensutredning av helårig
petroleumsaktivitet i de nordlige havområder fra Lofoten
og nordover. Inntil en slik plan er på plass, åpnes
ikke Barentshavet ytterligere for petroleumsvirksomhet".
Disse medlemmer støtter
dette og forutsetter at føre-var-prinsippet legges til
grunn i konsekvensutredningen og beslutningene som tas på grunnlag
av den.
Disse medlemmer påpeker
videre at det er svært viktig at svar på spørsmål
som ikke er avklart i konsekvensutredningen blir besvart før
beslutninger om ytterligere aktivitet tas. Disse medlemmer påpeker
at selv om Barentshavets økosystemer i hovedtrekk er kjente,
er det langt mindre kunnskap om hvordan forurensninger påvirker
havmiljøet. Det er økende usikkerhet omkring de
viktige naturressursenes sårbarhet for hydrokarboner og
andre kjemikalier. Havforskningsinstituttet har vist at torsk kan
utsettes for betydelig skade av driftsutslipp fra oljevirksomheten.
Det er videre klart at det er meget vanskelig å gjennomføre vellykkede
oljevernaksjoner i perioder med høye bølger, drivis
og mørke. Det er også store mangler i kunnskapen
om hvordan press fra forskjellig type aktiviteter kan forsterke
hverandre, for eksempel overfiske - fremmede arter.
Disse medlemmer understreker
behovet for ny forskning for å dekke kunnskapshull om forholdene
i Barentshavet før det fattes nye strategiske beslutninger.
Disse medlemmer understreker
likeledes at det ikke må fattes strategiske beslutninger
om petroleumsvirksomhet i området Lofoten-Barentshavet
før kunnskapshull er tettet og en tilstrekkelig konsekvensutredning
er gjennomført.
Disse medlemmer påpeker
viktigheten av at en konsekvensutredning om olje- og gassvirksomhet
i Barentshavet, og arbeidet med en forvaltningsplan for området,
skjer på en slik måte at myndighetene har valgfrihet
til å foreta reelle politiske valg i 2005-2006. Disse
medlemmer vil understreke at dette tilsier at oljeselskapene
viser tilbakeholdenhet med både leting og utvikling av
funn i området, selv om utvinningstillatelse allerede er
gitt. Disse medlemmer regner med at departementet
vil ta dette opp med selskapene og sørge for at utviklingen
ikke skjer på en slik måte at regjering og storting
får redusert handlefrihet på det tidspunkt de
reelle beslutningene om virksomhet i Barentshavet skal tas.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser
med bekymring på at Barentshavet snikåpnes for
petroleumsaktivitet. All aktivitet i området bør
stanses til Forvaltningsplanen for Barentshavet er ferdig i 2005,
slik at det da kan bli tatt en reell beslutning om det er forsvarlig
med olje- og gassutvinning i nordområdene. Enhver såkalt
mellomløsning med leteaktivitet, prøveboring eller
utbygging før det, undergraver beslutningsfriheten til
Stortinget. Disse medlemmer viser til at oljeselskapet
Agip har gjort oljefunn på Goliat, som ligger like sørøst
for Snøhvit og påpeker at det er juridisk svært
uklart hva som rettmessig kan gjøres av rettighetshaveren
til en utvinningstillatelse. Disse gis, og konsekvensutredes for leteaktivitet,
men det er uklarhet knyttet til blant annet det offentliges erstatningsansvar
hvis rettighetshaveren beslutter å bygge ut petroleumsforekomsten
og ikke får tillatelse til å bygge ut og drifte
feltet. Det er dermed en fare for at Stortinget settes i en tvangssituasjon
og ikke har full handlefrihet ved det tidspunkt som skal gi den reelle
beslutning om olje- og gassutvinning.
Disse medlemmer mener det derfor
er tvingende nødvendig å revurdere de framlagte
utviklingsscenarier og ta nye politiske grep for å leve
opp til at "Norge må ta både et nasjonalt og et
globalt ansvar for å motvirke globale klimaendringer".
Et ansvar Regjeringen erkjenner i innledningen til St.meld. nr.
15 (2001-2002).
Disse medlemmer viser til at
Samarbeidsregjeringen også vil "legge opp til en helhetlig
forvaltningsplan for Barentshavet, der hensynet til miljø,
fiskerier, petroleumsvirksomhet og sjøtransport vurderes
samlet". Videre skal det foretas "en vurdering av petroleumsfrie
fiskerisoner".
Disse medlemmer viser til at
Statens forurensningstilsyn (SFT) i brev til Miljøverndepartementet
8. august 2001 konstaterer at det er "uforsvarlig å utvide petroleumsvirksomheten
i Barentshavet uten at konsekvensene av de samlede aktivitetene
er tilstrekkelig utredet". SFT sier videre at "langtidseffektene
av olje og kjemikalier i marint miljø foreløpig
ikke er tilstrekkelig dokumentert. Eksisterende kunnskap blir nå bare brukt
til å bedømme miljørisiko knyttet til
hvert enkelt utbyggingsprosjekt, og ikke for området som
helhet".
Disse medlemmer forutsetter også at
Arktisk råd sine retningslinjer for konsekvensutredninger
vil bli fulgt i arbeidet med den konsekvensutredningen av helårig
petroleumsaktivitet og den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet,
som skal være på plass før Barentshavet åpnes
for ytterligere petroleumsvirksomhet.
Disse medlemmer viser til at
EU nå stiller krav om strategisk konsekvensutredning av
alle større utbyggingsprosjekter på land. En strategisk
konsekvensutredning representerer en videreutvikling av det tradisjonelle
konsekvensutredningsbegrepet, og innebærer at alle faser
i alle aktiviteter som kan påvirke det påtenkte
området skal utredes. Den samlede faktiske og potensielle
påvirkningen skal legges til grunn for de rammer myndighetene
setter for å tillate ny virksomhet. Disse medlemmer forutsetter
at konsekvensutredningen av helårig petroleumsaktivitet
i de nordlige havområder fra Lofoten og nordover vil tilfredsstille
EUs krav til en strategisk konsekvensutredning.
Disse medlemmer støtter
en forvaltningsplan for Barentshavet. Det er en reell fare for at økosystemene
i Barentshavet kan bli varig skadd av oljeaktivitet. Alle aktiviteter
som påvirker økosystemene, bør derfor
vurderes samlet før oljevirksomheten i området utvides
og eventuelle andre aktiviteter settes i gang. Disse medlemmer forutsetter
at forvaltningsplanen baseres på en helhetlig konsekvensutredning.
Disse medlemmer viser til at
Samarbeidsregjeringen også skal sikre at målet
om 0-utslipp til havs blir realisert. Når et felt bygges
ut og settes i drift, fører dette til nye store utslipp
til luft og vann. Utslipp av vannbaserte borevæsker påvirker
både sjøbunnen og vannsøylen. Disse
medlemmer vil påpeke at 0-utslipp i Barentshavet
selv med dagens fremste teknologi kun sikres ved å ikke åpne
for petroleumsproduksjon.
Disse medlemmer viser for øvrig
til partiets merknader i Innst. S. nr. 87 (2002-2003) om olje- og gassvirksomheten.
Disse medlemmer viser til at
norsk oljevirksomheten slipper ut store mengder produsert vann.
På slutten av et felts levetid er opptil 98 pst. av det
som pumpes opp fra brønnen produsert vann, og gjennom et felts økonomiske
liv kan volumet produsert vann være ti ganger så stort
som volumet av oljen som er tatt opp. Disse medlemmer er
bekymret for konsekvensene av de store utslippene på det
marine miljø. Sammen med oljerester inneholder vannet kjemikalier
og stoffer fra reservoarene, som metaller, alkylfenoler og aromatiske
hydrokarboner (inklusive PAH). I 1999 ble det sluppet ut i overkant
av 15 tonn alkylfenoler på norsk sokkel i forbindelse med
produksjonsvannsutslipp. Ulike PAH-forbindelser kan føre
til kreft, nedsettelse av immunforsvaret og påvirke reproduksjon
og utvikling hos fisk. Alkylerte fenoler er mistenkt for å kunne ha
samme virkning som det kvinnelige kjønnshormonet østrogen
(hormonhermer). Disse medlemmer viser til at Havforskningsinstituttets
prosjekt "alkylerte fenolers hormonelle innvirkning på torsk"
for oljeindustriens landsforening har påvist nedsatt forplantningsevne
hos torsk på grunn av alkylerte fenoler i ekstremt lave
konsentrasjoner som ligger innenfor det området en kan
forvente rundt oljeinstallasjonene.
Komiteen viser til økningen
av transport av miljøfarlig last langs kysten. Ikke minst
gjelder dette transport av olje fra Russland og i forbindelse med
Snøhvitfeltet. Komiteen er positiv til de
tiltak Regjeringen foreslår, og vil spesielt trekke frem
utvidelsen av territorialfarvannet fra 4 til 12 nautiske mil, som
etter all sannsynlighet vil bli vedtatt av Stortinget i nær
fremtid. Denne endringen vil medføre at norske myndigheter får
muligheten til å angi seilingsleder i større avstand fra
kystlinjen og på denne måten kunne forebygge skadeomfang
ved sjøulykker og av eventuelle akutte utslipp av forurensning.
Videre vises det til arbeidet med å etablere forhåndsvarsling
av transport av farlig gods, samt å styrke den maritime
trafikkontrollen og overvåkingen.
Komiteen ser også behov
for at slepebåtkapasiteten i Nord-Norge styrkes. Det vil
i vurderingen av trafikkontroll i Nord-Norge være viktig å utnytte
de ressursene som allerede er tilgjengelig i landsdelen, også for
denne oppgaven.
Et godt samarbeid mellom Norge og Russland er
viktig i disse spørsmålene, og komiteen viser
til at våre to land har hatt mange gode samarbeidsprosjekter
gjennom flere år. Det er imidlertid viktig at samarbeidet styrkes
og videreutvikles, ikke minst på spørsmål
om miljøovervåkning og beredskap knyttet til ulykker
med skipstransporten.
Komiteen viser til at fylkesmannen
i Finnmark har tatt et initiativ til avtale med tankbåtrederier
om varsling av oljetransport fra Russland langs Finnmarkskysten.
Dette initiativet er positivt, og komiteen understreker
betydningen av at varslingsavtaler blir forankret i en juridisk
avtale med Russland.
Komiteen mener det er viktig å styrke
eksisterende oljevernberedskap og etablere nye oljeverndepoter der
dette er nødvendig, og at det er nødvendig transportkapasitet
tilgjengelig ved utslipp og ulykker.
Komiteen viser til at det fra
flere hold er blitt satt søkelys på om slepebåtkapasiteten
i nord er god nok. Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med revidert statsbudsjett komme med vurderinger og konkrete tiltak
for å styrke slepebåtkapasiteten i nordområdene."
Komiteen viser til at ulykker
de siste årene, som Sleipnerulykken og forlisene av "John
R" og "Green Ålesund", synliggjorde behovet for en bedre
samordning og klarere ansvarsfordeling innen kystovervåking og
beredskap. I forbindelse med komiteens besøk
i Tromsø 10. mars 2003, fikk komiteen bl.a.
en gjennomgang av ordføreren i Karlsøy, Hanny
Ditlefsen, om hvordan "John R."-forliset forløp og hvordan
klare ansvarsforhold manglet.
Komiteen mener det er positivt
at ansvaret som tidligere var delt mellom Kystverket, SFT og Sjøfartsdirektoratet
nå er samlet i Kystverket. Komiteen understreker
i tillegg betydningen av å vurdere ytterligere tiltak som
kan styrke og bedre samordningen av overvåking og beredskap.
Det er nødvendig med en klargjøring av forholdet
mellom Forsvarets oppgaver og Kystverkets oppgaver.
Komiteen viser til svarbrev fra
Miljøverndepartementet datert 6. mars 2003, der det fremkommer
at Regjeringen har besluttet å nedsette en arbeidsgruppe som
skal fremme konkrete løsninger til hvordan overvåkingsressurser
skal integreres i en felles sivilmilitær billedoppbyggingssentral
lagt til landsdelskommando Nord på Reitan.
Komiteens flertall, medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
i denne forbindelse til Luftforsvarets CRC (Control and Reporting Centre)
på Sørreisa, som i løpet av 2003 vil
få tilkoblet alle kystradarene i Nord-Norge, slik at det
maritime bildet og luftbildet blir sammenstilt.
Komiteen vil videre
understreke Regjeringens målsetting, slik den fremgår
av svarbrev fra 6. august 2002, om at de samlede overvåkingsressursene,
sivile og militære, utnyttes på en rasjonell måte
for å løse de samlede militære og sivile
oppgaver. Samtidig må det (jf. samme svarbrev) legges opp
til en maritim trafikk-kontroll i Nord-Norge som legger et godt
grunnlag for samarbeid med russiske myndigheter om ivaretakelse av
sikkerhet og miljø i nordlige farvann, og at Kystverkets
trafikksentraler vil kunne være naturlige kontaktpunkter
i samarbeidet om trafikk-kontrollen.
Komiteen viser til at Stortinget
nylig behandlet "Sårbarhetsmeldingen", jf. Innst. S. nr.
9 (2002-2003), der et enstemmig Storting gikk inn for å opprette
en krisestyringskommando på Reitan, samt at Regjeringen
må fremme forslag om oppretting av trafikksentral i Nord-Norge. Komiteen viser
til at Regjeringen vil komme tilbake til lokalisering av trafikksentralen
i revidert nasjonalbudsjett for 2003 eller i statsbudsjettet for
2004.
Komiteen mener det er viktig å få etablert
en trafikkovervåkingssentral snarest mulig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Innst. S. nr. 9 (2002-2003), hvor de to komiteene enstemmig
pekte på at Vardø var et aktuelt lokaliseringssted.
Disse medlemmer mener Regjeringen
må avklare lokalisering av trafikksentralen senest i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at skipstrafikken langs norskekysten i dag er stor og at antall
fartøy øker hurtig i nordområdene med
hensyn til transport av olje fra Russland. Disse medlemmer mener
at reaksjonstiden ved uhell må være minimal, og
at det er kort handlingsrom fra uhellet inntreffer til situasjonen
er ute av kontroll. Siden en ulykke kan skje når som helst,
mener disse medlemmer at det er viktig å få etablert
en trafikkovervåkningssentral snarest mulig,
og at det benyttes eksisterende ressurser som allerede er tilgjengelig
i landsdelen. Ved å benytte eksisterende ressurser, vil etablering
av en trafikksentral kunne skje raskt. Disse medlemmer viser
til at mye av disse ressursene i dag ligger på Reitan,
som Stortinget enstemmig har uttalt skal være et senter
for beredskap og overvåkning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen etablere
en trafikksentral for Nord-Norge, og at denne legges på Reitan.
Det skal være Kystverkets
oppgave å drive trafikkovervåking."
Disse medlemmer mener arbeidet
med nødhavner og strandsettingssteder må fullføres.
Det må i tillegg arbeides igjennom internasjonale organer
for å få på plass klare rettigheter og
plikter for skip i nød.
Komiteen ber Regjeringen
vurdere å foreta en gjennomgang av de samlede private og
statlige beredskapsressurser, herunder skipsfartens ressurser både knyttet
til trygging av skip som kan utgjøre en miljøtrussel
og dersom det skjer akutt forurensning. Berørte parter
må involveres i dette arbeidet. Gjennom å avdekke
hvilke ressurser som er tilgjengelige kan også behov for
nye tiltak avklares og nødvendige tiltak iverksettes.
Komiteen viser til at ved bruk
av satellittbilder kan man observere skipstrafikk, fiskebåter
og oljeutslipp, man kan følge iskantens bevegelser og evt. isbreer
som løsner, algeoppblomstringer med mer. Komiteen mener
systematisk bruk av satellittbilder kan være et viktig
supplement til den overvåkingen som pågår
i regi av Kystverket og Forsvaret. Bl.a. kan dette gjøre
bruk av overvåkingsfly eller kystvakt mer kostnadseffektivt.
Samtidig vil bruk av satellittbilder være viktige i den
mer langsiktige miljøovervåkingen.
Komiteen viser til at Kongsberg
Satellite Services i dag selger slike satellittbilder til bl.a.
Danmark og Nederland. SFT har vært sentral i å utvikle
denne tjenesten.
Komiteen viser til at Norge nylig
har inngått en avtale med Canada som vil redusere kostnadene
ved bruk av satellittbilder vesentlig i forhold til i dag. Komiteen mener
det nå må legges opp til at satellittbilder brukes
systematisk, både i den daglige overvåkingen av
kyst og havområdene og som en del av langsiktig miljøovervåking.
Komiteen viser til at det i dag
gjennom satellittovervåking er mulig å avsløre
oljelekkasjer fra skip og finne fram til båter som slipper
ut olje. Det er nødvendig at også Norge benytter
seg av denne muligheten. Utslipp av olje er miljøkriminalitet
som må straffes.
Komiteen ber om at Regjeringen
kommer tilbake med en vurdering i forbindelse med statsbudsjettet
for 2004 - om hvordan dette kan implementeres på en helhetlig
og kostnadssikker måte.
Komiteen viser til prosjektet
"Barentshavet på skjerm" og vil be Regjeringen komme tilbake
til dette i forbindelse med neste års statsbudsjett.
Komiteen er positiv til Regjeringens
fokus på den faren som radioaktiv forurensning representerer. Komiteen merker
seg blant annet arbeid for å styrke overvåkingen
samt internasjonale avtaler og regelverk knyttet til transport av
denne type avfall.
Komiteen understreker betydningen
av det arbeidet som gjøres i samarbeid med Russland for å redusere
farepotensialet av lagret radioaktivt avfall blant annet i Andreeva-bukta.
Komiteen viser til Innst. S.
nr. 80 (2001-2002) fra utenrikskomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Steinar
Bastesen om å intensivere arbeidet overfor Storbritannia
for å få stengt Sellafield-anlegget, hvor en enstemmig
komité ber Regjeringen fortsette det mangeårige
aktive arbeid fra norsk side med å få stanset
radioaktive utslipp fra Sellafield. Komiteen er tilfreds
med Regjeringens forsøk på å få stanset
radioaktive utslipp fra Sellafield, men registrerer at man fortsatt
ikke har lyktes.
Komiteen viser videre til Innst.
S. nr. 80 (2001-2002) hvor en enstemmig komité mener "Norge
bør være en pådriver i arbeidet internasjonalt
med å gjøre stater rettslig og økonomisk
ansvarlig for skader som følge av forurensning over landegrenser,
og vurdere om det er formålstjenlig å fremme en
bindende konvensjon for miljø generelt. Målet
er at prinsippet om at "forurenser skal betale" må gjøres
gjeldende ikke bare for individer og selskaper, men også for
stater".
Komiteen er fornøyd
med at det ble konkludert med at arbeid med en "bindende internasjonal
konvensjon for miljø", eventuelt en "bindende europeisk
konvensjon for miljø" bør vurderes igangsatt.
Komiteen ber Regjeringen legge
fram en vurdering av igangsetting av arbeid for en bindende internasjonal
eller europeisk konvensjon for miljø.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til forslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Vaggen Malvik,
Heidi Sørensen, Åsa Elvik og Hallgeir H. Langeland
om øyeblikkelig å stanse all framtidig eksperimentering
med og testing av Mixed Oxide Fuel (MOX) i Haldenreaktoren
Disse medlemmer er bekymret over
at det i Norge eksperimenteres med MOX-brensel i Haldenreaktoren.
En av oppdragsgiverne er BNFL. Norges mangeårige aktive
arbeid med å få stanset radioaktive utslipp fra
Sellafield svekkes på grunn av MOX-eksperimentene i Halden.
Det er derfor et brudd med norske miljøpolitiske målsetninger å tilrettelegge
for økt bruk av MOX. Et øyeblikkelig forbud mot
flere MOX-eksperimenter i Haldenreaktoren vil bidra sterkt til å intensivere
arbeidet overfor Storbritannia for å få stengt
Sellafield-anlegget.
Komiteen viser til at det over
lang tid har blitt sluppet ut miljøgifter langs kysten,
og at disse til dels ligger lagret i sedimenter i en del områder.
Spesielt representerer havneområder et problem fordi trafikken fører
til at miljøgiftene spres som følge av oppvirvling av
sedimentene.
Komiteen vil påpeke
at forurensning av sjøbunnen begrenser muligheten for å utnytte
områdene til blant annet fiske og oppdrett.
Komiteen viser til betydningen
av å få ryddet opp i disse sedimentene og slutter
seg til prinsippet om at forurenser betaler, men understreker at
dette arbeidet bør baseres på kunnskap og være
innenfor rammen av det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Komiteen erkjenner at arbeidet
på dette feltet er en utfordring som nødvendiggjør
et langsiktig arbeid, og det er positivt at Regjeringen nå kommer
i gang med dette.
Komiteen er derfor positiv til
at det gjennomføres pilotprosjekter med sikte på å få økt
kunnskap og erfaring med planlegging, organisering og gjennomføring av
tiltak. Komiteen støtter Regjeringens forslag
om å opprette et faglig nasjonalt råd som skal
sammenstille kunnskap på dette området, og gi
råd om gjennomføring av undersøkelser
og tiltak. Det er viktig at næringslivet blir representert
i dette organet.
Opprydning av sedimenter vil ofte representere
en betydelig kostnad, og komiteen viser til at Regjeringen
vil vurdere mulighetene for å etablere ulike betalingsordninger,
herunder et fond, som samler bidrag fra ulike ansvarlige på en
mest mulig hensiktsmessig måte.
Komiteen viser til at meldingen
legger opp til at staten skal gå foran i arbeidet med opprydning
i egne miljøsynder.
I forbindelse med arbeidet med forurensede sedimenter
er det også nødvendig å få stanset
pågående utslipp fra kilder på land,
slik at det unngås ny forurensning av sedimentene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, støtter
Regjeringens strategi, som er:
– å hindre
spredning av miljøgifter ved at det, der det er mulig ut
fra dagens kunnskap, gjennomføres oppryddingstiltak i sedimentene
i
– avgrensede
områder som skiller seg ut med sterkt forhøyede
miljøgiftskonsentrasjoner (såkalte høyrisikoområder)
og
– havner, der det er fare for
spredning av miljøgifter
– å sikre at det tas
helhetlige grep regionalt overfor større fjord- og kystområder
ved at det utarbeides fylkesvise tiltaksplaner
– å skaffe økt
kunnskap gjennom
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til Budsjett-innst. S.
nr. 9 (2002-2003) der disse medlemmer gikk inn for
at det bør iverksettes en opptrappingsplan for opprydding
og oppfordrer Stortinget til å vise miljømessig
handlekraft for å rydde opp i gamle miljøsynder.
Disse medlemmer ønsker
en slik opptrappingsplan og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i løpet
av 2003 presentere en opptrappingsplan som gjør det realistisk
innenfor en 10-årsperiode å fjerne PCB- og tungmetallholdige
sedimenter fra norske havner og fjorder."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
tilfreds med at Regjeringen vil legge føre-var-prinsippet
til grunn for arbeidet med videre opprydding i forurensede sedimenter.
Dette innebærer at tiltak ikke kan utsettes fordi det ikke
foreligger full vitenskapelig sikkerhet om effektene av dagens forurensningsnivå eller
av mulige tiltak.
Disse medlemmer påpeker
at vi nå vet at omfanget av forurenset grunn er så stort
at arbeidet med å redusere faren for alvorlige forurensningsproblemer
til et minimum er mer komplekst og omfattende enn tidligere antatt. Disse
medlemmer vil derfor prioritere denne opprydding sterkere. Disse
medlemmer viser i denne forbindelse til Innst. S. nr. 140 (2002-2003)
fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vedrørende Riksrevisjonens
undersøkelse av myndighetenes arbeid med forurenset grunn
og forurenset sjøbunn forårsaket av tidligere
tiders virksomhet. I innstillingen bes Regjeringen å regelmessig
rapportere status på oppryddingsarbeidet med forurenset
grunn og sjøbunn. Regjeringen skal også "på en
mer aktiv måte ansvarliggjøre, involvere og koordinere
de berørte sektormyndigheter og holde Stortinget orientert
om dette i de regelmessige statusrapporteringene". Disse medlemmer påpeker
at en viktig føring for dette arbeidet gis i Innst. S.
nr. 140 (2002-2003) der komiteen understreker:
"at i tilfeller der det ikke er mulig å identifisere
noen ansvarlig som det er rimelig å rette et krav om opprydding
mot, vil staten måtte gjennomføre og finansiere
de nødvendige oppryddingstiltak".
"at i
enkelte unntakstilfeller kan det være urimelig å pålegge
den ansvarlige å bære de fulle kostnadene ved tiltaket.
I slike tilfeller vil det være behov for statlige bidrag
til gjennomføring av tiltaket."
Disse medlemmer viser til Dokument
nr. 8:78 (2002-2003) forslag fra stortingsrepresentantene Kristin
Halvorsen, Øystein Djupedal og Karin Andersen om strakstiltak
mot arbeidsledighet. Økt tempo på opprydding av
forurensa grunn og havbunn gjennom statlige bidrag og forurensningslovens
tvangsmidler foreslås som et samfunnsnyttig tiltak for å skape arbeidsplasser
innen teknologiutvikling, opprydding og rensing hos verftsindustrien
og entreprenørbransjen. På denne bakgrunn fremmes
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen intensivere
arbeidet med opprydding av forurensede sedimenter og i forbindelse med
Revidert statsbudsjett for 2003 øke bevilgningene til dette
arbeidet."
Introduksjoner av fremmede organismer i marint miljø i
de fleste tilfeller er en svært alvorlig trussel mot arter
og leveområder, og komiteen er enig i at
det er behov for å utvikle virkemidler som kan forebygge ytterligere
introduksjoner og avbøte skadelige effekter av allerede
introduserte arter på kort og lang sikt.
Komiteen merker seg at Regjeringen
blant annet vil arbeide for ferdigstilling av et internasjonalt
bindende regelverk for behandling av ballastvann under FNs sjøfartsorganisasjon
IMO, iverksette nasjonale tiltak i tråd med dette samt
vurdere krav om utskifting av ballastvann og etablering av mottaksanlegg
på land.
Komiteen viser til Dokument nr.
8:29 (2002-2003) om forvaltning av kongekrabben, og til partienes
merknader i Innst. S. nr. 162 (2002-2003).
Komiteen viser til at introduserte
marine arter regnes som en av de aller største truslene
mot havmiljøet. Å redusere truslene fra slike
introduserte arter er et av hovedtemaene i oppfølgingen
av konvensjonen om biologisk mangfold, og i tråd med denne
er Norge forpliktet til å gjøre det som er mulig
for å kontrollere arter som ikke naturlig hører
til i våre farvann. Introduserte arter kan forårsake
dramatiske endringer i økosystemene der de lykkes i å etablere
seg. Disse endringene er i stor grad vanskelige, eller umulige, å forutsi
på grunn av de mange komplekse samspillene i økosystemet.
Nettopp derfor legges det stor vekt på å redusere risiko
for introduksjon av nye organismer. Introduserte arter kan også være
verter for uønskede parasitter og sykdommer. I norske farvann
kjenner vi til innførselen av Gyrodactylus salaris fra
baltiske farvann på 1970-tallet, og introduksjonen av bakteriesykdommen
furunkulose fra Skottland via oppdrettsfisk på 1980-tallet. Gyrodactylus
salaris har utslettet et stort antall villaksstammer, og furunkulose
har påført oppdrettsnæringen store økonomiske
tap og utgjør et smittepress overfor villaks. En ny trussel
som har dukket opp er ulovlig utsetting av amerikansk hummer.
Komiteen viser til at FNs konvensjon
om biologisk mangfold er juridisk bindende, og at over 150 stater
har undertegnet protokollen. Norge har gjennom ratifisering av konvensjonens
artikkel 8h forpliktet seg til, så langt det er mulig og
hensiktsmessig, å hindre innføring av, kontrollere
og utrydde fremmed arter som kan true økosystemer, arters
leveområde eller arter direkte.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker
at ordet "kan" i FNs konvensjon om biologisk mangfold er brukt for å sikre
at tilfeller hvor det ikke finnes fullstendige kunnskaper om hvilke
konsekvenser en introdusert art kan ha, også skal falle
inn under ordlyden i artikkel 8h. Kunnskapene om hvilke effekter
den voksende bestanden av kongekrabbe kan ha er i dag små,
men den faller inn under FNs konvensjon om biologisk mangfold og Bernkonvensjonen
og bør forvaltes deretter.
Disse medlemmer viser til at
kongekrabben er et eksempel på en introdusert art i norske
farvann, og viser til forslag fra stortingsrepresentantene Olav
Gunnar Ballo, Hallgeir Langeland, Heidi Sørensen og Åsa Elvik
om å forvalte kongekrabben som en uønsket introdusert
art (Dokument nr. 8:29 (2002-2003)). Kunnskap om artens langsiktige økologiske
og økonomiske konsekvenser er tilnærmet ikke-eksisterende.
I lys av artens raske spredning og sannsynlige høye beitetrykk,
må kongekrabbens innvirkning på økosystemene
antas å være svært omfattende. I "Havmiljømeldingen"
(St.meld. nr. 12 (2001-2002)) vil Regjeringen "legge vesentlig vekt
på å unngå skadevirkninger av kongekrabbe
på økosystemene langs kysten". Det kan ta hundre år
før man vet hvilke økologiske konsekvenser den
raskt voksende bestanden av kongekrabbe vil ha. Allerede medfører
kongekrabben betydelige økonomiske tap for mange fiskere.
Siden 1995 er bestanden seksdoblet og har vandret femti mil.
Disse medlemmer ser det derfor
som naturlig at det innføres et forvaltningsmål
for kongekrabbe om å holde bestanden så langt
nede som mulig. En utbredningsgrense for kongekrabben i Norge må være
midlertidig og kun etableres som et ledd i et slikt forvaltningsmål.
En slik grense må vurderes både nordover, sydover
og vestover.
Videre mener disse medlemmer at
det må iverksettes tiltak som fjerner eller holder kongekrabbebestanden
nede i de områder hvor kongekrabben er uønsket.
Tiltakene må vurderes ut fra hvilke økologiske, økonomiske
og sosiale konsekvenser de kan få. Et effektivt tiltak
vil være fritt fiske etter kongekrabbe, tiltak som også skal
vurderes er fangstpremie og fri omsetning av krabbefisket.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen i forvaltningsforhandlingene
med Russland arbeide for en forvaltningspraksis basert på kongekrabben
som en introdusert art med fangstkvoter store nok til å kunne
forvalte den som uønsket i Norge."
Komiteen merker seg at Regjeringen
skal medvirke nasjonalt og internasjonalt for å få et
regelverk som fører til reduserte utslipp av ballastvann
og for hvordan transportvann og emballasje skal behandles.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
Norge må følge Australias eksempel og i løpet
av 2003 innføre regler hvor alle skip som ønsker å gå til
norsk havn må opplyse om hvor ballastvannet kommer fra,
hvilken tid på døgnet det ble pumpet opp og fra
hvilket dyp det kommer. Ut fra denne informasjonen får
skipet beskjed om hvordan ballastvannet skal håndteres.
Hvis dette ikke følges, kan skipet bli nektet å legge
til havn eller ved overtredelse ilegges bøter.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til at kongekrabbelarver er pelagiske, og det er stor
sannsynlighet for at larvene tas opp i skips ballastvanntanker.
Det eksisterer mange eksempler på krabbearter som er spredd
til nye farvann via ballastvann. Det er forventet en eksplosiv økning
i skipsfarten i våre nordlige havområder i de
nærmeste årene. Norge kan derfor fort bli en eksportør
av denne problemarten, for eksempel til Nord-Amerika.
Disse medlemmer understreker
at dette er et ansvar som øker med den ventede båttrafikken
i forbindelse med gassproduksjonen fra Snøhvitfeltet, og
ber Regjeringen sørge for håndtering av ballastvann
i forbindelse med denne transporten som minimerer risikoen for introduksjon
av fremmede arter og faren for at Norge skal bli transittland for
kongekrabben. Med dette som bakgrunn fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i løpet
av 2003 innføre regler for håndtering av ballastvann.
Alle skip som ønsker å gå til norsk havn,
må opplyse om hvor ballastvannet kommer fra, hvilken tid
på døgnet det ble pumpet opp og fra hvilket dyp
det kommer."
Presset på areal i kystsonen er økende,
og komiteen er positiv til meldingens signal om en
styrket marin arealforvaltning i enkelte områder for å sikre representative,
særegne, sårbare og truede marine naturtyper.
Komiteen viser til behandlinga
av St.meld. nr. 43 (1998-1999). I Innst. S. nr. 168 (1999-2000)
uttaler en samla komité:
"Komiteen understreker betydningen av at verneplaner
forankres lokalt. Lokal og kommunal medvirkning i verneplanprosessen
er grunnleggende for å få til en god prosess.
Kommuner, grunneiere, interesse- og næringsorganisasjoner
må delta på en hensiktsmessig måte. For å forebygge
konflikter og få en reell lokal forankring legger komiteen
til grunn at de aktuelle partene også trekkes inn i prosessen
så tidlig som mulig."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen den
14. mars 2003 oppnevnte et lovutvalg til å utrede ny lov
om havressurser. I et helhetlig forvaltningsansvar blir det viktig
både å kunne ta vare på det biologiske
mangfoldet og å opprettholde økonomisk viktige
bestander på et høyt nivå.
Disse medlemmer mener en slik
lov vil kunne tydeliggjøre deler av Norges internasjonale
forpliktelser etter FNs Havrettskonvensjon av 1982, FN-avtalen av
1995 om fiske på det åpne hav og FNs Biomangfoldkonvensjon
av 1992.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti bifaller
at St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav stadfester at Norge
skal ha en økosystembasert forvaltning av hav- og kystmiljøet.
Med dette menes en forvaltning som tar utgangspunkt i de rammebetingelsene økosystemet
selv setter for opprettholdelse av produksjon og bevaring av biologisk mangfold. Disse
medlemmer forutsetter at økosystembasert forvaltning
vil bli det bærende prinsipp i den nye havloven som skal
erstatte den nåværende saltvannsfiskeloven.
Disse medlemmer støtter
at føre-var- og økosystemtilnærming skal
innarbeides i fiskeri- og havbruksforvaltningen, og at dette skal
gjøres i tråd med prinsippene om bærekraftig
utvikling. Disse medlemmer understreker at disse
prinsippene blant annet innebærer åpne prosesser
og deltagelse fra hele det sivile samfunn.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til diskusjonen rundt forvaltninga av den norsk-arktiske torsken.
Bestanden er ifølge Havforskningsinstituttet utenfor "trygge
biologiske rammer". Torskebestanden bestemmes med andre ord av menneskeskapt
fiskepress.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at et for høyt fiskepress de senere åra er et
resultat av at næringsinteressene har en til dels avgjørende
rolle i forvaltninga av ressursene. Disse medlemmer mener
at åpenhet rundt den norsk-russiske fiskerikommisjonen,
ei endra sammensetning av kommisjonen der miljø- og kystfiskerinteresser
blir representert, samt at Stortinget i større grad blir
ansvarliggjort i fiskeriforvaltninga, er nødvendige tiltak
for å redusere presset på ressursene. Disse
medlemmer mener dette er et eksempel på de miljømessige
konsekvensene av at kortsiktige økonomiske interesser har
forkjørsrett i ressursforvaltninga fremfor den ønskede økosystemtilnærmingen.
Komiteen er kjent
med det gode samarbeidet som eksisterer mellom forskermiljøene
i Tromsø og blant annet Murmansk. Komiteen er
positive til dette, men mener samarbeidet må styrkes og
utvikles. At potensialet for samarbeid er mye større, fikk
komiteen erfare på sin studiereise til Tromsø og
Murmansk medio mars. Det samarbeidet som allerede finnes når det
gjelder forskning på kongekrabbe, illustrerer dette.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det fra norsk side også bør vurderes om
Nordområdene trenger et eget senter for miljøovervåking.
Et slikt senter kunne nettopp bidra til økt norsk-russisk
samarbeid om forskning og forvaltning av marine miljøressurser. Disse
medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2004 om å vurdere opprettelse av
et Nordområdesenter som kan bidra til økt samarbeid mellom
Norge og Russland, samt øke innsatsen for miljøovervåking
og kontroll i Nordområdene."
En viktig intensjon med meldingen er å bidra
til å sikre de fortrinn Norge har for fortsatt vekst innen
havbruk gjennom en helhetlig og langsiktig politikk for å opprettholde
og sikre et rent havmiljø. En forutsetning for vekst er
en sterkere miljøtilpasning av næringene, og komiteen er
enig i at den største utfordringen i dag er knyttet til
problemer rundt lakselus og rømt oppdrettslaks.
Komiteen merker seg at næringen
selv har engasjert seg i arbeidet med å redusere miljøpåvirkningen fra
oppdrett. Komiteen ser positivt på meldingens signal
om å styrke og oppgradere havbruksforvaltningen samt foreta
en helhetlig gjennomgang av oppdrettsloven.
Komiteen viser til at fiskeri-
og havbruksnæringen har stor betydning for verdiskapning
og bosetting langs store deler av kysten. Komiteen vil
understreke at et rent havmiljø er fundamentalt for norsk
fiskeri- og havbruksnæring. Dette er basis for mangfold
i havet og næringsgrunnlaget.
Komiteen viser til at problemstillingene
knytta til lakselus og rømt oppdrettslaks er omtalt i Innst.
S. nr. 134 (2002-2003).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav hvor det slås
fast at "en forutsetning for den videre veksten i havbruksnæringen
er imidlertid en langt sterkere miljøtilpasning. De største
miljøutfordringene i dag er konsekvensene av rømt
oppdrettsfisk og spredning av lakselus har for villaksen". Disse
medlemmer mener at en slik sterkere miljøtilpasning
må innebære gjennomføring av helhetlige miljøkonsekvensanalyser
før det kan etableres oppdrettsanlegg og nye havbruksnæringer.
Det må i tillegg iverksettes strakstiltak i de eksisterende
lakseoppdrettsanleggene for å løse truslene knyttet
til lakselus og rømming.
Disse medlemmer viser til Sosialistisk
Venstrepartis merknader og forslag i Innst. S. nr. 134 (2002-2003)
fra energi- og miljøkomiteen om opprettelse av nasjonale
laksevassdrag og laksefjorder.
Disse medlemmer påpeker
at det er globale ressursforvaltningsproblemer knyttet til norsk
oppdrettsnæring som er sentrale i vurderingen av næringens bærekraft
på sikt. Disse medlemmer påpeker
i denne sammenheng at dagens fiskeoppdrett med høyt forbruk
av fiskeolje bidrar til å øke presset på viktige fiskebestander.
World Wildlife Fund (WWF) har beregnet at dersom veksten fortsetter,
vil det være for lite fiskeolje i verden til å dekke
oppdrettsnæringens behov allerede i 2010. I dag bruker
(den globale?) lakse- og ørretoppdrettsnæringa
alene over halvparten av verdens totale produksjon av fiskeolje.
Dette er ikke bærekraftig fordi de viktigste fiskeartene
som går til fôr allerede er fullt beskattet eller
allerede i nedgang - og dessuten svært viktige for sine økosystem.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i løpet
av høsten 2004 legge fram en stortingsmelding for hvordan
norsk havbruksnæring skal sikres en langt sterkere miljøtilpasning
i den videre veksten gjennom en operasjonalisert bærekraftstrategi."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Innst. O. nr. 15 (2000-2001) fra næringskomiteen om
lov om havbeite hvor komiteen er erkjenner at "havbeiteloven kan
få konsekvenser for miljø, utøvelse av
allemannsretten og andre næringsinteresser. Det er derfor
viktig at lovens intensjon om å ta hensyn til disse interessene
blir vurdert ved tildeling av løyve og ved å trekke
opp rammer for driften". Komiteen understreket videre at "føre-var-prinsippet
må legges til grunn for utvikling av havbeite som næring.
Forskningsinnsatsen på området må på denne
bakgrunn styrkes innen marin sektor generelt og knyttet til havbeite
spesielt".
Disse medlemmer viser til Havforskningsinstituttets
anbefalinger i rapporten "Potensielle Miljøkonsekvenser
ved havbeite. Kamskjell og hummer". (Havforskningsinstituttet, Senter
for havbruk, mai 2002) og påpeker at forskriftene til havbeiteloven
må utformes slik de potensielle miljøkonsekvensene
ved havbeite unngås. Videre påpeker disse
medlemmer at det er stor økologisk og forurensningsmessig
usikkerhet omkring havbeite. I tillegg mener disse medlemmer at
de prinsipielle og praktiske konsekvensene som havbeiteloven får
for allemannsretten og for forholdet mellom ulike næringsaktører
i det aktuelle området, er uklare. På denne bakgrunn
fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en egen melding om havbeite, som skal
vise hvordan havbeite kan drives bærekraftig i tråd
med føre-var-prinsippet, og uten å redusere allemannsretten eller å fortrenge
andre næringsaktører."
Komiteen viser til at Regjeringen
vil legge vekt på at den genteknologiske utviklingen ivaretar
hensynet til miljø, sikkerhet og etikk og følger
internasjonale markedssignaler.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
enig i at genmodifiserte organismer er en betydelig potensiell trussel
mot de marine økosystemene og at spesielt i marine økosystemer
er spredningspotensialet stort og mulighetene for å kvitt
introduserte genmodifiserte organismer små.
Disse medlemmer har registrert
at USA har forsøk med genmanipulert laks i lukkede anlegg.
Denne laksen har fått tilført et gen som gjør
at den kan leve i kaldere farvann enn vanlig laks, og et annet gen
som gjør at den vokser raskere. Skulle slike genmanipulerte laks
rømme fra anlegg, kan de etablere seg i nye farvann og
utgjøre en alvorlig trussel mot de sårbare økosystemene
i havet.
Disse medlemmer ber derfor Regjeringen
legge fram et forslag om et midlertidig forbud mot utsetting av
marine genmodifiserte organismer i naturen for en periode på 10 år,
med unntak av utsetting av genmodifiserte organismer i lukkede anlegg
til vitenskapelige formål.
Fiskerinæringen er basert på fornybare,
men ikke ubegrensede ressurser. Norsk fiskeriforvaltning bygger på hovedprinsippet
om bærekraftig høsting basert på en best
mulig vitenskapelig rådgivning. Komiteen stiller
seg bak dette prinsippet og er enig i betydningen av å utvikle
forvaltningssystemer som tar hensyn til økosystemet som
helhet og hvordan fiskebestandene påvirkes av forskjellige
miljøfaktorer og fiske.
For å hindre økt press på ressursene
er det viktig å få redusert fangstkapasiteten
slik at denne kommer mer i samsvar med ressursgrunnlaget. Komiteen ser
derfor positivt på arbeidet med å få dette
forholdet i bedre balanse.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg
at Regjeringen blant annet vil satse på å utvikle
en ny og mer effektiv overvåkingsmetodikk for å styrke
kontrollen.
Komiteen viser til
at 90 pst. av det norske fisket foregår på bestander
som er delt med andre land, og komiteen ser derfor
positivt på anstrengelser for å styrke det internasjonale
samarbeidet både om ressursforvaltning og kontroll.
Komiteen viser til at bærekraftig
beskatning av ressursene forutsetter internasjonalt samarbeid og
avtaler, derfor må Norge være en pådriver
i dette arbeidet. Komiteen viser til at sjøpattedyrene
sel og hval spiller en viktig rolle i havets økosystemer,
og mener at som andre levende ressurser kan overskuddet i disse bestandene
høstes når det er biologisk og økonomisk grunnlag
for dette.
Komiteen vil videre understreke
at de norske fiskeriressursene er fellesskapets eiendom, og de skal
forvaltes og utnyttes av fellesskapet til det beste for næringsutvikling
og bosetting. Komiteen viser til Innst. S. nr. 93
(1998-1999) der det ble slått fast:
"Komiteen mener det er en styrke at fiskerinæringa har
en struktur der aktørene varierer i storleik og at dei på kvar
sin måte dannar grunnlag for levedyktige lokalsamfunn langs
kysten."
Norge har jurisdiksjon over og ansvar for et
havområde som er seks ganger større enn landarealet.
Videre er Norge en netto mottaker av forurensning fra andre land
både fra hav- og luftstrømmer.
Komiteen er derfor enig i at
et sterkt norsk engasjement er nødvendig i prosesser der
internasjonale rammebetingelser for forvaltningen av havområdene og
naturressurser fastlegges. Komiteen er positiv til at
Regjeringen vil arbeide for å styrke etterlevelsesmekanismene
i internasjonale miljøkonvensjoner, samt være
en pådriver i forhold til nye tiltak.