Stortinget vedtok i Innst. S. nr. 192 (1999-2000),
jf. St.prp. nr. 48 (1999-2000) anskaffelse av fem nye fregatter
innenfor en ramme på 14 066 mill. kroner (kroneverdi pr.
juni 2000). Prosjektrammen og usikkerhetsavsetningen ga ikke rom
for tilpasninger til eventuelle endringer i teknologi og trusselbilde
i gjennomføringsperioden for prosjektet (2000-2010). I
sin behandling av Innst. S. nr. 207 (1998-1999) uttalte forsvarskomiteen
at Stortinget skulle informeres dersom det oppsto usikkerhet knyttet
til prosjektets kostnad, fremdrift eller ytelse.
De vedtak som ble fattet på NATO-toppmøtet
i Praha vil akselerere utviklingen innen alliansen på de
hovedområder hvor man så det nødvendig å øke
den militære evnen. Det medfører nye kapasitetskrav
til norske styrkebidrag hva gjelder evne til operativt samarbeid og
effektivitet i kamp i tillegg til bl.a. kommando-, kommunikasjons-
og informasjonsoverlegenhet. Kapasiteter som kan møte de
nye kravene er i ulike stadier av utredning og derfor beheftet med
en del usikkerhet. Forsvarsdepartementet finner det imidlertid riktig å benytte
anledningen til allerede nå å gi en kort beskrivelse
av kapasitetene og merbehovene. De prosjekter som er kommet lengst
i utredningsprosessen er:
SATCOM er nødvendig for å møte
nye krav til utveksling av informasjon mellom mobile enheter, og
mellom mobile enheter og kommandoorganisasjonen på land,
nasjonalt og under internasjonale operasjoner. SATCOM vil også være
en bærer for data fra TDL-16 når fartøyene
opererer i områder hvor jordbasert kommunikasjon ikke er
mulig. Innføring av SATCOM vil bli foreslått finansiert
ved en økning av totalrammen for fregattprosjektet.
ESSM vil være fartøyenes primære
våpen mot lufttrusselen. Utviklingen av ESSM har skjedd
gjennom et konsortium som består av de fleste NATO-landene. Ved
starten av denne utviklingen i 1995 forpliktet de deltakende nasjonene
seg til å anskaffe et visst antall missiler. Grunnet endrede
nasjonale forutsetninger i perioden 1995-2002 har flere av landene
endret sine anskaffelsesplaner. Dette medfører at stykkprisen
for missilet vil kunne øke vesentlig. Innen 2005 må det derfor
tas en avgjørelse om hvorvidt Norge skal opprettholde den
opprinnelige anskaffelsesplanen (med de ekstrakostnader det vil
innebære), eller om det vil bli nødvendig å anskaffe
færre missiler. ESSM inngår i den tidligere godkjente
rammen for fregattprosjektet. Regjeringen vil komme tilbake til
denne saken med en anbefaling på et senere tidspunkt.
I tillegg til SATCOM og ESSM er det fremkommet andre
mulige behov som befinner seg i en tidlig utredningsfase. Det er
derfor på nåværende tidspunkt stor usikkerhet
med hensyn til omfang og kostnader. Det er heller ikke avklart om
det er behov for å materialisere prosjektene for å oppnå den ønskede
operativitet på fregattene, eller om behovene kan gis prioritet
i forhold til andre planlagte materiellanskaffelser. De behov som befinner
seg i denne utredningsfasen er:
Det vurderes å tilføre Fridtjof
Nansen-klasse fregatter en etterretningskapasitet for å møte
nye trusler og ivareta oppgaver som bl.a. tiltak mot asymmetrisk krigføring.
Dette vil være et viktig bidrag til å kunne beskytte
egne og allierte avdelinger gjennom tidlig varsling. Fartøyene
vil i et tidlig stadium av byggeprosessen kunne forberedes for senere
montering av det spesielle utstyret det vil være behov
for.
Fregattene skal gjennomgå et omfattende
test- og verifikasjonsprogram etter levering. Det er indikasjoner
på at dette kan bli noe mer omfattende enn først antatt.
Det er oppstått usikkerhet med hensyn
til gjennomføring av den initielle utdanningen som inngår
som en del av prosjektet. Det vurderes om kapasiteter må kjøpes
eksternt eller om utdanningen i sin helhet kan gjennomføres
i Forsvaret som planlagt. Det samme gjelder produksjon av dokumentasjon
og utdanningsmateriale.
De forannevnte kapasiteter kan utløse
behov for øking av kostnadsrammen for fregattprosjektet.