17.1 Kap. 1610 Toll og avgiftsetaten

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Stortinget vedtok ved behandlingen av St.prp. nr. 54 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 252 (2001-2002), å bevilge 3 mill. kroner under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten post 1 Driftsutgifter, til anskaffelse av nukleær detektor ved grenseoverganger. Midlene ble ikke benyttet i 2002, og er overført til 2003. Toll- og avgiftsetaten har fått ansvaret for anskaffelse, drift og vedlikehold av en deteksjonsportal ved Storskog grensestasjon. Det foreslås på denne bakgrunn å overføre 3 mill. kroner fra kap. 440 Politi- og lensmannsetaten post 1 Driftsutgifter til kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 1 Driftsutgifter, jf. også omtale under kap. 440 post 1.

Komiteens merknader

Grunnet behov for omprioriteringer i budsjettet foreslår komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, å nedsette kap. 1610 post 1 med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1610 post 1 med 3 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

17.2 Kap. 1618 Skatteetaten

17.2.1 Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under post 1 Driftsutgifter med 20 mill. kroner som følge av omdisponering fra kap. 1618 Skatteetaten post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Omdisponeringen skyldes at enkelte utgifter under post 45 var feilpostert i saldert budsjett for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1618 post 1.

17.2.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og ­vedlikehold

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen under post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold med 20 mill. kroner som følge av omdisponering til post 1 Driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1618 post 45.

17.3 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige ­organisasjoner

Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2001 ba et flertall i finanskomiteen Regjeringen komme tilbake med en ordning for å kompensere frivillige organisasjoner fullt ut som følge av merverdiavgiftsreformen. I Revidert nasjonalbudsjett 2002 ble det foreslått en søknadsbasert refusjonsordning i form av en tilskuddsordning. Ordningen ble nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet. Ved behandlingen av nasjonalbudsjettet for 2003 uttalte finanskomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2002-2003) Innstilling fra finanskomiteen om skatte-, avgifts- og tollvedtak for 2003 mv. blant annet følgende:

"Komiteen vil derfor understreke at Finansdepartementet må sørge for at de 195 mill. kroner, som ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002, utbetales til de frivillige organisasjonene, og vil understreke viktigheten av at de organisasjonene som søker og dokumenterer utgifter må få utbetalt de penger de har krav på.

Komiteen mener Finansdepartementet må innføre en sjablongordning for restbeløpet utover det som er tildelt etter søknad der paraply-/sentralorganisasjonene får utbetalt sine rettmessige beløp, som disse igjen fordeler videre til sine regionale og lokale ledd. En slik ordning bør utarbeides i samarbeid mellom Finansdepartementet, en uavhengig forskningsinstitusjon og FRISAM.

Komiteen viser til at alle de frivillige organisasjonene støtter en slik ordning og ber om en varig ordning for momskompensasjon til frivillige organisasjoner som legges fram for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 2003."

Skatteetaten arbeider nå med å fordele midler knyttet til siste søknadsrunde i forbindelse med 195 mill. kroner som er bevilget i 2002 og 2003 for merverdiavgiftsutgifter pådratt i perioden 1. juli 2001 til 31. desember 2002. Etter at denne runden er ferdigbehandlet vil det gjenstå en ikke ubetydelig restsum til fordeling. Fordi søknadene er under behandling er det vanskelig å anslå hva restsummen vil være. Ut fra foreløpige anslag, antas restbeløpet å være om lag 50 mill. kroner. Det er stor usikkerhet knyttet til dette beløpet.

Sosial- og helsedirektoratets avdeling for frivillighet og samarbeid er sekretariat for FRISAM. FRISAMs styre ligger under sosialministeren. Finansdepartementet har i samarbeid med blant annet Sosialdepartementet kommet til at ansvaret for administrasjon og gjennomføring av en utbetaling av restsummen av de bevilgede midlene bør ligge hos FRISAM. Den praktiske administrasjonen vil da ligge i Sosial- og helsedirektoratets avdeling for frivillighet og samarbeid som er sekretariat for FRISAM og FRISAMs styre. Det legges opp til at utbetalingen av restsummen skal skje i 2003. Fordelingen vil bli foretatt på grunnlag av foreløpige bestemmelser fastsatt av Finansdepartementet.

FRISAM har gitt Institutt for Samfunnsforskning (ISF) i oppdrag å utrede mulige fordelingsmodeller. ISF har utarbeidet flere slike modeller. FRISAM har opplyst at det er enighet mellom medlemsorganisasjonene i FRISAMs kontaktforum, om at restbeløpet kan fordeles på bakgrunn av en av disse modellene. Det gjenstår imidlertid noe arbeid med valg av modell. Blant annet må forholdet til statens økonomireglement avklares, og det må vurderes hvordan en eventuell fordeling i tråd med modellene administrativt kan gjennomføres. Det forutsettes at interessene til frivillige organisasjoner som ikke er medlemmer i FRISAMs kontaktforum også vil bli ivaretatt.

Regjeringen vil arbeide videre med utformingen av en varig ordning med regelverk og nødvendige organisatoriske tilpasninger. Dette opplegget vil bli presentert i budsjettet for 2004.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til merknadene fra en samlet komité i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2002-2003) og vil understreke at det videre arbeidet med utformingen av en varig ordning og regelverk må legge disse føringene til grunn.

17.4 Kap. 4618 Skatteetaten

17.4.1 Post 1 Pante- og tinglysingsgebyr (Namsmannen)

Sammendrag

Posten omfatter gebyrinntekter ved utpantinger som utføres av de ordinære namsmenn for skattefogdkontorene. På grunn av færre antall utleggsbegjæringer enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2003, foreslås bevilgningen under posten redusert med 8,4 mill. kroner til 17,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

17.4.2 Post 7 Gebyr for bindende forhånds­uttalelser

Sammendrag

Posten omfatter inntekter fra gebyr for utstedelse av bindende forhåndsuttalelser i skatte- og avgiftssaker. På grunn av færre antall saker enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2003, foreslås bevilgningen under posten redusert med 1,1 mill. kroner til 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

17.4.3 Post 10 (Ny) Tilbakebetaling

Sammendrag

Det vises til omtalen av nytt forvaltningssystem for skatteinnkreving (SKARP-prosjektet) i denne stortingsproposisjonen. I forbindelse med heving av avtalen med hovedleverandøren av basisløsningen til nytt skatteregnskap, har Skattedirektoratet mottatt en netto erstatning på 115 mill. kroner. I tillegg har Skattedirektoratet mottatt en restitusjon på 5 mill. kroner. Det foreslås å bevilge 120 mill. kroner under kap. 4618, (ny) post 10 Tilbakebetaling.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 120 mill. kroner under ny post 10.

17.5 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral

Post 81 Bøter, inndragninger

Sammendrag

Posten omfatter bl.a. inntekter fra bøter og forelegg i trafikksaker. I saldert budsjett for 2003 er det lagt til grunn økt aktivitets- og inntektsnivå på dette området. Regjeringen ønsker å øke politiets innsats ytterligere for å redusere antall trafikkulykker, og foreslår å øke aktiviteten knyttet til automatisk trafikkontroll (ATK) mv. Det antas at aktivitetsøkningen vil medføre en inntektsøkning på 59 mill. kroner i 2003.

Videre foreslås det å innføre nye områder for forenklede forelegg i forbindelse med reglene om avstand til forankjørende kjøretøy og ulovlig transport av sykkel uten lysbjelke. Tiltaket vil innebære økte inntekter på Statens innkrevingssentrals budsjett på 6 mill. kroner i 2003, og 17 mill. kroner (helårsvirkning) i 2004.

Totalt foreslås det å øke bevilgningen under kap. 4634 Statens innkrevingssentral post 81 Bøter, inndragninger med 65 mill. kroner. Se også omtale under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten post 1 Driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at et flertall har varslet at de vil øke reguleringen av G ut over Regjeringens forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om Trygdeoppgjøret 2003. Disse medlemmer mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572 mill. kroner dekkes inn. Disse medlemmer foreslår derfor som en del av inndekningen å øke rettsgebyret fra 700 kroner til 740 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å prioritere kampen mot ledigheten, og fremmer forslag om å øke rettsgebyret fra 700 kroner til 740 kroner. En slik økning anslås å medføre en økning på 500 000 kroner under kap. 4634 Statens innkrevingssentral post 81.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

17.6 Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt

Post 72 Fellesskatt

Sammendrag

Det vises til omtale i kapittel 2 om økt fradrag for fagforeningskontingent, eget inntektsfradrag for reindriftsnæringen og inntektsfradrag for skifernæringen i Finnmark og Nord-Troms. Bokført gir disse forslagene en skattelette på om lag 110 mill. kroner i 2003, mens budsjettvirkningen av tiltakene på statsbudsjettets inntekter er beregnet til om lag 46 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5501 foreslås derfor redusert med 46 mill. kroner. Anslagsendringer på kapittelet er ikke inkludert i vedtaket, og vil eventuelt bli foreslått endret i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2003 til høsten.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under punkt 4.2 (reindriftsfradrag), punkt 5.2 (inntektsfradrag for skiferdrivere i Troms og Finnmark) og punkt 6.2 (fradrag for fagforeningskontingent) i Innst. O. nr. 122 (2002-2003), jf. Ot.prp. nr. 93 (2002-2003) som er avgitt samtidig med denne innstilling.

Standpunkttabell, punkt 17.6

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteen viser til at det 11. juni 2003 ble enighet om et bredt forlik om barnehagepolitikken i årene fremover. Komiteen viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. II (2002-2003). Komiteen viser til at barnehageforliket skattemessig innebærer for 2003 at gjeldende krav til arbeidsgivers engasjement opprettholdes, men at kravene til minste foreldrebetaling settes ned fra dagens 18 000 kroner til 9 000 kroner. Provenytapet som følge av dette er anslått til 25 mill. kroner bokført for 2003.

Komiteen slutter seg videre til Regjeringens forslag om å øke fradrag for fagforeningskontingenten, eget inntektsfradrag for reindriftsnæringen og inntektsfradrag for skiferienæringen i Finnmark og Nord-Troms, som samlet er beregnet til å ha et proveny på 46 mill. kroner i 2003, jf. Innst. O. nr. 122 (2002-2003).

Komiteen fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at tiltak for å få ned ledigheten, gjennom å skape nye og å bevare eksisterende arbeidsplasser, prioriteres. De foreslåtte skatteendringene skaper rom for slike tiltak innenfor budsjettrammen. Samtidig er dette eksisterende skatteregler som først og fremst bidrar til å redusere skatten til dem med høye inntekter, og som det derfor er ønskelig å endre. Følgende endringer foreslås:

• – skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner fjernes

• – skattefritak for sykebehandling og forsikring betalt av arbeidsgiver fjernes

• – rabatten på unoterte aksjer, aksjer notert på SMB-listen og grunnfondsbevis reduseres fra 35 pst. til 20 pst.

• – takreglene i delingsmodellen strammes inn, ved at en større del av inntekten beskattes som arbeidsinntekt (inntekt opp til 23 G og inntekt over 74 G)

• – reglene for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold strammes inn, ved at fordelen av opsjoner beskattes ved innløsning eller salg, på samme måte som lønn

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets forslag om å bevilge 2,5 mrd. kroner ekstra til bygge- og anleggsformål. Basert på beregninger fra Finansdepartementet vil 1 mrd. kroner i slike investeringer medføre 700 flere personer i arbeid.

Fremskrittspartiets forslag medfører at minst 1 750 flere personer kommer i arbeid. På den bakgrunn anslår disse medlemmer at statens skatteinntekter vil øke med 127,75 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker behovet for tiltak mot arbeidsledighet. For å finansiere tiltakene disse medlemmer foreslår, er det nødvendig å øke enkelte skatter. Dette bidrar også til å unngå at disse tiltakene skaper press for økt rente.

Disse medlemmer foreslår følgende skatteendringer:

• – Skatt på aksjeutbytte gjeninnføres.

• – Skattefritak for sykebehandling og forsikring betalt av arbeidsgiver fjernes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet foreslår å øke bevilgningene til offentlig konsum og investeringer i forhold til samferdselssektoren, bygg og anlegg, verftsindustri og marin sektor. Et konservativt estimat tilsier økt skatteinngang i størrelsesorden 700 mill. kroner som følge av positive sysselsettingseffekter. Dette medlem vil i tillegg vise til at dette medlem var imot opphevelse av skatt på aksjeutbytte. Dette medlem viser til at skattefritt utbytte er den enkeltårsak som har gjort at forskjellene i det norske samfunn har eksplodert de siste 10 årene. Dette er for øvrig grundig dokumentert i utjamningsmeldinga som sentrumsregjeringen la frem. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn forslag om å innføre skatt på utbytte med 11 pst., men med et bunnfradrag på 10 000 kroner for å skjerme småsparerne. Utbytteskatten gis virkning fra og med 1. juli 2003, og kan forventes å generere 100 mill. kroner i økte skatteinntekter. Dette medlem viser til Innst. O. nr. 122 (2002-2003), der dette forslaget er fremmet. I tillegg går dette medlem inn for at skattefritak for sykebehandling og forsikring betalt av arbeidsgiver fjernes.

Dette medlem foreslår derfor å øke skattene med netto 855 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 809 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

17.7 Kap. 5521 Merverdiavgift og avgift på ­investeringer mv.

Sammendrag

Det vises til omtale i kapittel 2 om Postens omsetning av masseforsendelser av brev til utlandet. Det foreslås fritak for merverdiavgift fra 1. juli 2003. Bokført virkning av tiltaket er beregnet til om lag 2 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5521 foreslås derfor redusert med 2 mill. kroner. Anslagsendringer på kapitlet er ikke inkludert i vedtaket, og vil eventuelt bli foreslått endret i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2003 til høsten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 5521 post 70 med 2 mill. kroner.

Komiteen viser for øvrig til merknader i Innst. O. nr. 122 (2002-2003) punkt 2.2, jf. Ot.prp. nr. 93 (2002-2003).

17.8 Kap. 5546 Avgift på sluttbehandling av avfall

Sammendrag

Det vises til omtale i kapittel 2 om omlegging av avgiften for forbrenning av avfall til en utslippsavgift som foreslås utsatt. Bokført virkning av utsettelsen er beregnet til 30 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5546 foreslås på den bakgrunn redusert med 30 mill. kroner. Anslagsendringer på kapittelet er ikke inkludert i vedtaket, og vil eventuelt bli foreslått endret i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2003 til høsten.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under punkt 2.4.2 og slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 5546 post 70 med 30 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknader under punkt 2.4.2 og punkt 2.4.3 og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til merknader under punkt 2.4.3 og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

17.9 Kap. 5605 Renter av statskassens kontant­beholdning og andre fordringer

Post 88 (Ny) Av utlån under opptrekk

Sammendrag

I 2002 ble det opprettet en ordning for de regionale helseforetakene for opptak av lån i statskassen til investeringsformål. En liknende ordning ble opprettet for Svinesundsforbindelsen AS. Felles for begge ordninger er at foretakene ikke skal betale renter i den perioden lånene trekkes opp. Renter i denne perioden skal i stedet kapitaliseres og tillegges lånene gjennom en egen lånebevilgning for opptrekksrenter under de respektive fagdepartementene, jf. kap. 732 post 91 og kap. 1322 post 92. Skal statens renteinntekter bli riktig reflektert i budsjett og regnskap, må de kapitaliserte rentene motsvares av en tilsvarende inntektspost. Det foreslås bevilget 137 mill. kroner under (ny) post 88 for å ivareta dette. Renter på lånene etter opptrekksperioden skal innbetales fra foretakene og inntektsføres på egen post under de respektive fagdepartementene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 137 mill. kroner under kap. 5605 ny post 88.

17.10 Fullmakt til å ta opp statslån - økning av rammen for utestående i kortsiktige markedslån

Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 14 (2002-2003), vedtok Stortinget å holde Finansdepartementets fullmakt til å ha utestående kortsiktige markedslån uendret på 80 mrd. kroner. Fullmakten omfatter statskasseveksler og Folketrygdfondets kortsiktige kontolån til statskassen. Departementet fikk videre fullmakt til å opp ta 60 mrd. kroner i nye, langsiktige lån i 2003. Langsiktige kontolån fra Folketrygdfondet regnes inn under denne rammen.

Utnyttelsen av rammen for kortsiktige markedslån er blitt større enn departementet forutså i høst. Dette skyldes dels større opplåning i statskasseveksler enn forventet og dels at Folketrygdfondet har omplassert fra langsiktige til kortsiktige kontolån. Økningen i vekselopplåningen skyldes et større behov for å bistå Norges Bank i å trekke inn overskuddslikviditet fra pengemarkedet. Til sammen medførte dette at rammen for utestående kortsiktige markedslån ble overskredet med 5-7 mrd. kroner i perioden 5.-19. mars 2003. I samme periode var det imidlertid betydelig rom under rammen for langsiktige lån. Ved utgangen av april var utestående i kortsiktige markedslån vel 75 mrd. kroner.

Belastningen på rammen for kortsiktige markedslån er blitt noe redusert de siste månedene som følge av at Folketrygdfondet, for å redusere rentebindingen i sin kontolånsportefølje, har inngått terminforretninger med statskassen i stedet for å omplassere fra langsiktige til kortsiktige lån. Disse terminforretningene gjøres opp gjennom en kontanttransaksjon ved forfall og er således å likne med rentebytteavtaler. Slike derivatavtaler innebærer ikke trekk på fullmaktsrammene for langsiktig eller kortsiktig opplåning, men dekkes av Finansdepartementets generelle fullmakt til å inngå rente- og valutabytteavtaler eller tilsvarende derivatavtaler.

Utestående kortsiktige markedslån er nå innenfor rammen på 80 mrd. kroner. Utestående beløp er imidlertid på et slikt nivå at frihetsgraden til å øke dette er begrenset. Både hensynet til Folketrygdfondets plasseringsbehov og bruken av statspapirer i den likviditetspolitiske styringen tilsier at rammen bør være romslig.

I tillegg er det behov for å øke utestående i kortsiktige markedslån i forbindelse med etableringen av et primærhandlersystem for statskasseveksler. Et slikt system vil innebære at Norges Bank på vegne av departementet inngår avtaler med et visst antall meglerforetak (primærhandlere). Disse påtar seg å stille toveis priser i andrehåndsmarkedet til enhver tid, mot å få rett til å gjøre gjenkjøpsavtaler mot banken for å avlaste sin risiko. I dag forestår Norges Bank markedspleien i vekslemarkedet direkte ved selv å stille toveis priser over Oslo Børs. Et primærhandlersystem ventes å øke likviditeten og pristransparensen, og dermed bidra til et bedre fungerende marked. Når interessen blant aktuelle meglerforetak nå er til stede, er det ønskelig at systemet opprettes så raskt som mulig. Norges Bank har foreslått å etablere dette med virkning fra august i år. Gjenkjøpsavtalene vil ifølge Norges Bank kreve at bankens beholdning av statskasseveksler økes med mellom 12 og 15 mrd. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det at Finansdepartementets fullmakt til å ha utestående kortsiktige kontolån økes fra 80 mrd. kroner til 120 mrd. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXIX under kapittel 23 Komiteens tilråding.

17.11 Nytt forvaltningssystem for skatteinnkreving (SKARP-prosjektet)

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) er det redegjort for SKARP-prosjektet, herunder usikkerhet knyttet til prosjektets framdrift og kostnader. Kostnadsrammen er fastsatt til 905 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002).

SKARP-prosjektet utvikler en ny systemløsning for et samlet regnskap for all skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. Løsningen vil i tillegg bidra til en mer effektiv innfordring, bedre informasjonstilgang og bedre tjenester overfor næringsliv og øvrige brukere. Utviklingsprosjektet er delt opp i to deler:

• – Utvikling av basisløsning og pilotdrift av denne

• – Utvikling av utvidelser som er nødvendige for landsdekkende innføring

Skattedirektoratet (SKD) har valgt å benytte ekstern leverandør for utvikling av basisløsning til nytt skatteregnskap. På grunn av vesentlig forsinkelse av leveransen hevet SKD i februar 2003 kontrakten med hovedleverandøren, som aksepterte hevingen. I den forbindelse har SKD mottatt en erstatning på 115 mill. kroner, i tillegg til en restitusjon på 5 mill. kroner. Beløpet på totalt 120 mill. kroner foreslås ført på kap. 4618 Skatteetaten, (ny) post 10 Tilbakebetaling, jf. omtale under kap. 4618 post 10.

SKD gjennomgår prosjektet med sikte på at det kan realiseres innenfor fastsatte rammer. SKD har i denne sammenheng gjennomført en ny vurdering av kravspesifikasjonen med sikte på å inngå avtale med ny leverandør. Planlagt tidspunkt for pilotdrift annet halvår 2003, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003), vil måtte utsettes. Tidspunkt for planlagt innføring av systemet på landsbasis, vil også måtte forskyves. Det vil bli gitt en nærmere orientering om framdrift i prosjektet i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Det er fortsatt knyttet risiko til prosjektets framdrift, kostnader og funksjonalitet.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

17.12 Organisering av toll- og avgiftetatens ytre ­forvaltning

17.12.1 Sammendrag

Toll- og avgiftsdirektoratet fremmet våren 2002 forslag til ny regional og lokal organisering av etatens ytre forvaltning. Basert på en bred høring besluttet Regjeringen høsten 2002 en inndeling av etatens ytre forvaltning i seks regioner og lokalisering av seks regiontollsteder (jf. nedenfor).

For en utdypende omtale av saken vises det til St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Finansdepartementet. Det fremgikk der at den lokale organiseringen for øvrig (tollsteder mv.) skulle legges frem for Regjeringen senere etter en forutgående prosess mellom Finansdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Justisdepartementet. Stortingets flertall sluttet seg til Regjeringens opplegg, jf. Budsjett-innst. S. nr. 6 (2002-2003). Denne prosessen er nå gjennomført.

Etter en samlet vurdering vil Regjeringen organisere etatens seks tollregioner som følger (endringer i forhold til dagens struktur nevnes i parentes):

• – Region Oslo og Akershus: Oslo og Akershus regiontollsted inklusive Gardermoen: Ingen underliggende struktur (ingen endring).

• – Region Øst: Fredrikstad regiontollsted inklusive Svinesund, med denne underliggende struktur: Hamar tollsted, Kongsvinger tollsted, Ørje tollsted, Åsnes tollsted, Østby tollsted (Kongsvinger omgjøres fra distriktstollsted, tollstedene i Gjøvik og Moss legges ned).

• – Region Sør: Kristiansand regiontollsted, med denne underliggende struktur: Drammen tollsted, Skien tollsted, Sandefjord tollsted (Drammen omgjøres fra distriktstollsted, tollstedene i Tønsberg, Sandefjord og Larvik slås sammen, Arendal tollsted legges ned).

• – Region Vest: Bergen regiontollsted, med denne underliggende struktur: Stavanger tollsted, Haugesund tollsted, Ålesund tollsted, Egersund ekspedisjons- og kontrollenhet, Måløy ekspedisjonsenhet (Stavanger omgjøres fra distriktstollsted, Måløy omgjøres fra tollsted, tollstedene i Molde, Kristiansund, Florø, Odda, og Stord legges ned).

• – Region Midt-Norge: Trondheim regiontollsted, med denne underliggende struktur: Bodø tollsted, Narvik/Bjørnfjell tollsted, Mo tollsted, Vauldalen tollsted, Junkerdalen tollsted, Steinkjer kontrollenhet (Bodø omgjøres fra distriktstollsted, Steinkjer omgjøres fra tollsted, Narvik tollsted slås sammen med Bjørnfjell ekspedisjons- og kontrollenhet, Sortland tollsted legges ned, Mosjøen tollsted legges ned.).

• – Region Nord: Tromsø regiontollsted, med denne underliggende struktur: Harstad tollsted, Hammerfest tollsted, Kirkenes tollsted, Helligskogen tollsted, Polmak tollsted, Vadsø kontrollenhet (Vadsø omgjøres fra tollsted, Alta tollsted legges ned, kontrollenhetene i Honningsvåg, Båtsfjord og Vardø legges ned).

I St.prp. nr. 1 for Finansdepartementet ble det bl.a. gitt en nærmere omtale av behovet for denne omorganiseringen. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for de forhold Regjeringen i sine vurderinger av hva som er hensiktsmessig organisering av tollregionene i tillegg har lagt vekt på knyttet til etatens oppgaveutføring.

Den nye løsningen vil etter Regjeringens mening gi klare gevinster i forhold til dagens organisering. Den nye strukturen, kombinert med omdisponering av ansatte og opprettelse av mobile kontrollgrupper, vil bidra til høyere kvalitet og økt effektivitet i arbeidet, samt til bedre ressursutnyttelse. Det legges til grunn at etatens tjenestetilbud vil bli like godt eller bedre enn i dag, både for de reisende og næringslivet. I tillegg vil omorganiseringen medføre riktigere toll- og avgiftsinngang.

Regionene har knapt 1 500 ansatte, og ingen er forutsatt oppsagt som følge av omorganiseringen. Det er beregnet at i underkant av 5 pst. av de ansatte vil bli direkte berørt av endringen gjennom bytte av tjenestested. Anslagsvis halvparten av de som blir berørt på den måten, må påregne flytting eller pendling.

Arbeidet med denne omorganiseringen vil starte så snart som mulig og i hovedsak være gjennomført innen utgangen av neste år. De budsjettmessige konsekvensene for 2004 vil bli behandlet i forbindelse med 2004-budsjettet.

Regjeringen vil følge opp virkningene av omorganiseringen, spesielt med fokus på konsekvensene for næringslivet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, tar omtalen i proposisjonen av organisering av toll- og avgiftsetatens ytre forvaltning til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2002-2003) vedrørende omorganisering av Toll- og avgiftsforvaltningens ytre etat, hvor det blant annet ble pekt på betydningen av at tollstedstrukturen må tilpasses næringslivets behov og ikke hindre en effektiv eksportrettet næringsvirksomhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet er glad for at Regjeringen på denne bakgrunn er kommet til at Måløy opprettholdes som betjent ekspedisjonsenhet, men mener de samme hensyn tilsier at også Sortland opprettholdes som betjent ekspedisjonsenhet og ber Regjeringen foreta en ny vurdering av dette.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil vise til at desse medlemene peika på at forslaget til Regjeringa er for omfattande når det gjeld sentralisering av etaten, og at desse medlemene ynskte at det arbeidet etaten sjølv har sett i gong, med å greie ut kva oppgåver som kan flyttast frå sentrale strok til distriktseiningane, burde ha vore fullført før ein byrjar å leggje ned kontor. Desse medlemene er nøgde med at Regjeringa no foreslår å oppretthalde Narvik tollstad, men er usamde i at dette fører til forslag om nedlegging av Sortland, og ber Regjeringa oppretthalde Sortland som ekspedisjonseining.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2002-2003) vedrørende omorganisering av toll- og avgiftsetatens ytre etat. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet her fremmet forslag som var basert på Tolletatens egne prioriteringer. Disse medlemmer konstaterer at dette forslaget ikke fikk flertall og slutter seg på bakgrunn av dette til Regjeringens omtale av organiseringen av toll- og avgiftsetaten.

17.13 Tiltak for å styrke økonomistyringen i staten

Sammendrag

Som omtalt i Gul bok 2003, avsnitt 7.1, tar Finansdepartementet sikte på å samordne eksisterende funksjoner innenfor statlig økonomistyring i én virksomhet under Finansdepartementet. Formålet med samordningen er å styrke den statlige økonomistyringen og forbedre ressursutnyttelsen på området. Som ledd i dette arbeidet planlegger Finansdepartementet å etablere Senter for statlig økonomistyring.

Senter for statlig økonomistyring vil være et forvaltningsorgan med funksjoner og oppgaver som i dag utføres av Finansdepartementet, Skattedirektoratet og 18 skattefogdkontorer. Samordningen vil etter planen skje fra 1. januar 2004 og berører om lag 280 personer i de nevnte virksomhetene.

Senter for statlig økonomistyring planlegges etablert med én sentral enhet samlokalisert med Skattedirektoratet, og seks regionkontor lokalisert på steder der det i dag er skattefogdkontorer. Det legges opp til å etablere regionkontorer i Tromsø, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Drammen og Hamar. I tillegg vil det bli opprettholdt et kontor i Vadsø som skal utføre spesialfunksjoner under regionkontoret i Tromsø.

Ved valg av lokalisering av virksomheten er det lagt vekt på å videreføre den økonomifaglige kompetansen ved skattefogdkontorene og Skattedirektoratet, ivareta hensynet til en regional balanse og begrense de økonomiske og administrative konsekvensene av reorganiseringen. Det er også i noen grad lagt vekt på dagens lokalisering av kunder.

Den sentrale enheten skal være et relativt lite ekspertorgan for økonomistyring og vil primært ivareta forvaltningsoppgaver. I tillegg til virksomheten knyttet til statlig økonomistyring som i dag utføres i Skattedirektoratet, er det aktuelt å overføre en begrenset del av virksomheten i Finansdepartementet til den sentrale enheten.

De seks regionkontorene vil rendyrke den operative rollen som leverandør av fellestjenester til statlige virksomheter (lønns- og regnskapstjenester, systemtjenester og driftstjenester). Regionaliseringen av de operative fellestjenestene vil bli gjennomført over en toårsperiode.

Virksomhet innenfor statlig økonomistyring er ikke en naturlig del av skatteetatens virksomhet. En samordning av ressursene på overordnet nivå vil bidra til en mer hensiktsmessig oppgave- og ansvarsdeling mellom Finansdepartementet og underliggende virksomheter. Samordningen vil styrke økonomistyringen i staten ved økt vektlegging av veilednings- og rådgivningsoppgaver, standardsetting, informasjonsformidling og andre forvaltningsoppgaver innenfor statlig økonomistyring. Felles standarder og fellesorganisering av funksjoner for staten vil kunne gi lavere kostnader for statlige virksomheter.

Som ledd i arbeidet med å styrke den statlige økonomistyringen vil Finansdepartementet gjennomføre en forenkling av økonomiregelverket for staten, der regelverket konsentreres om grunnleggende og absolutte krav. På relevante områder harmoniseres bestemmelsene i økonomiregelverket med det som gjelder for privat sektor. Forenklingen av økonomiregelverket legger bedre til rette for å utnytte elektronisk saksgang i økonomitjenestefunksjonen. Finansdepartementet tar sikte på å sende på høring et forslag til endringer i økonomiregelverket til departementene før sommeren 2003, med sikte på ikrafttredelse fra 1. januar 2004.

Omstillingskostnadene knyttet til samordningen av virksomheten innen statlig økonomistyring vil bli begrensede med den planlagte organisasjonsmodellen. Dette skyldes bl.a. at det tas utgangspunkt i skatteetatens nåværende organisasjon. Det legges til grunn at tiltaket etter få år vil føre til en varig årlig innsparing som samlet overstiger omstillingskostnadene.

Den planlagte samordningen av ressurser innen statlig økonomistyring vil bli nærmere omtalt, og de budsjettmessige konsekvensene av forslaget vil bli lagt frem, i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2004.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Regjeringen forslag om å etablere et senter for statlig økonomistyring med en sentral enhet og seks regionkontorer. Disse medlemmer tar det for gitt at den foreslåtte omorganiseringen, og lokaliseringen av regionkontorene, er basert på de kriterier som er nevnt i St.prp. nr. 65 (2002-2003) under omtalen av fritak for å styrke økonomistyringen i staten. Her heter det at det er lagt vekt på å videreføre den økonomifaglige kompetansen ved skattefogdkontorene, ivareta hensynet til regional balanse og begrense økonomiske og administrative konsekvenser av reorganiseringen. I tillegg er det lagt noe vekt på dagens lokalisering av kunder.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til Regjeringa sitt forslag om å reorganisere økonomitenestene i skatteetaten. Forslaget går konkret ut på å etablere ei sentral eining i Oslo, samt å dele landet inn i 6 regionar .

Desse medlemene viser til at Regjeringa stiller spørsmål ved fylkeskontora sin kompetanse, og at Riksrevisjonen har tidlegare peika på at det er trong for kvalitativ styrking av økonomistyringsfunksjonen i staten. Desse medlemene vil peike på at etaten allereie har tatt konsekvensen av Riksrevisjonen sin kritikk, og difor i fleire år drive med kompetanseoppbygging av dei tilsette. Slik det er i dag, vert tilsette over heile landet brukt til store prosjekt i regi av Skattedirektoratet og Finansdepartementet. Alt etter kva kompetanse ein har, vert rådgjevarar engasjert i samband med innføring av nye verktøy som budsjettstyringsverktøy, løns- og personalsystem, eller innanfor MVA3 prosjektet.

Finansdepartementet gjennomfører for tida òg ei foreinkling av økonomistyringsregelverket, mellom anna ved å legge til rette for elektronisk saksgang som legg betre til rette for å effektivisere løns- og rekneskapsarbeidet og transaksjonsoppfølging til meir strategisk orientert økonomistyring, mellom anna med bruk av rådgiving og rettleiing i økonomistyringa. Desse medlemene vil peike på at Regjeringa sjølv skriv at dette vil føre til at økonomitenesta vert uavhengig av kvar tenesta vert utført, så for desse medlemene er det uforståeleg at ein då foreslår å sentralisere desse oppgåvene.

Desse medlemene vil vise til den leiande blesten i organisasjonstenkinga i statleg sektor dei siste åra, har vore store regionkontor (store geografiske regionar) som struktureiningar. Regionaliseringa til dei store byane våre fører til urbanisering av makt og avgjerdsnivå. Desse medlemene vil vise til departementet sitt svar på desse medlemene sitt spørsmål nr. 103, på kor mange statlege arbeidsplassar som er omfatta av dei forslag som ligg på regionaliseringane/restruktureringane i kartverket og den statlege økonomistyringa, i revidert nasjonalbudsjett. Svaret viser at 170 tilsette rundt om i fylka vil måtte endre fysisk arbeidsstad som følgje av sentraliseringa av økonomistyringa, og samla sett vil 280 tilsette verte råka av dei endringar som ligg i forslaget.

Desse medlemene vil understreke at dette vil føre til tap av høg kompetanse. Ei regionalisering av avgjerdsnivåa vil vere med å tappe distrikta for folk med høg kompetanse, og ein svekkar breidda i høgkompetente fagmiljø. På sikt vil dette forverre rekrutteringa av kompetente fagfolk i distrikta, fordi ein må ha ei breidde i fagmiljøa for å kunne tilby attraktive arbeidsplassar for folk med høg kompetanse.

Desse medlemene vil, med denne grunngjevinga, gå imot Regjeringa sitt forslag om oppretting av seks regionkontor, og vil framheve at Regjeringa gjerne må opprette ei sentral eining for statleg økonomistyring, men oppretthalde dei 18 skattefogdkontora, og gjerne desentralisere enno meir av tenestene og slik fullt ut utnytte nye teknologiske løysingar.

17.14 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

17.14.1 Sammendrag

17.14.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 65 (2002-2003)

Stortinget ga i forbindelse med salderingen av 2003-budsjettet Regjeringen en fullmakt til å redusere departementenes driftsutgifter med 150 mill. kroner. Innsparingen ble foreløpig lagt som en reduksjon av bevilgningen på kap. 2309. Denne innsparingen er nå fordelt på departementene, jf. omtale i avsnitt 1.4. Midlene er på denne bakgrunn tilbakeført til kap. 2309 som dermed er økt med 150 mill. kroner.

I saldert budsjett var det avsatt reserver for å dekke inntektsoppgjør innenfor en ramme på 5 pst. inntektsvekst fra 2002 til 2003. I Revidert nasjonalbudsjett 2003 er anslaget for den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2002 til 2003 nedjustert med 1/2 prosentpoeng, fra 5 pst. i Nasjonalbudsjettet 2003 til 41/2 pst. Det må på denne bakgrunn påregnes lavere utgifter til lønn og trygdeytelser mv. enn lagt til grunn da Stortinget behandlet statsbudsjettet i fjor høst. En reduksjon av lønnsveksten med 1/2 prosentpoeng reduserer statens utgifter i forbindelse med stats- og trygdeoppgjørene med om lag 1 mrd. kroner. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at bevilgningen settes ned med 1 206 mill. kroner.

17.14.1.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 75 (2002-2003)

I St.prp. nr. 65 (2002-2003) var det avsatt reserver til å dekke inntektsoppgjør innenfor en ramme på 4,5 pst.

I St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om trygdeoppgjeret 2003 blir det fremmet forslag som innebærer en vekst i gjennomsnittlig grunnbeløp på 4,73 pst. fra 2002 til 2003. I forhold til en vekst på 4,5 pst. vil dette medføre økte utgifter på 329 mill. kroner i 2003. På den bakgrunn foreslås det at bevilgningen på kapittel 2309 økes med 329 mill. kroner. Det vises til omtale i kap. 1.

17.14.1.3 Komiteens merknader

Standpunkttabell, punkt17.14

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen foreslår en nedjustering på 1 365 mill kroner grunnet lavere inntektsoppgjør, en oppjustering på 150 mill. kroner grunnet tilbakeføring av innsparing og en oppjustering på 329 mill. kroner grunnet oppjusterte forventninger til kostnadene ved trygdeoppgjøret ved fremleggelse av Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2003. Disse medlemmer foreslår også å redusere denne posten med 100 mill. kroner i påvente av effektivisering av drift i staten, jf. forslag nedenfor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

"Innsparingsfullmakt

Stortinget samtykker i at det spares inn 100 mill. kroner på departementenes drifts- og investeringsutgifter (postene 1-29, unntatt post 24), samt på nettobudsjetterte virksomheter med unntak av helseforetakene. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med ny saldering av statsbudskjettet for 2003. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 100 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 100 mill. kroner til kap. 2309."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Forsvaret fram til 2005 er pålagt å spare 2 mrd. kroner i driftsutgifter, og forutsetter at dette målet skal nås. Disse medlemmer mener det er rom for en ytterligere effektivisering i Forsvaret, og fremmer derfor forslag om at forsvaret pålegges en ytterligere effektiviseringsgevinst på 100 mill. kroner for 2003. Bevilgningsforslaget legges under kap. 2309 post 1 Ymse utgifter, og Regjeringen gis fullmakt til å fordele kuttet.

Disse medlemmer påpeker at det finnes effektiviseringspotensial mange steder i statsadministrasjonen, og foreslår derfor et generelt kutt på 100 mill. kroner, i statsadministrasjonen utenom forsvaret og helseforetakene som har fått spesifikke effektiviseringskrav. Regjeringen får fullmakt til å fordele kuttet.

Disse medlemmer viser til disse medlemmers merknader i Budsjett-innst. S. II (2002-2003), kapittel 12. Disse medlemmer vil fremme forslag om at det i årets trygdeoppgjør legges til grunn 4,4 pst. økning av grunnbeløpet til kompensasjon for forventet lønnsvekst etter korreksjon for "spesielle tilhøve". Dette utgjør 572 mill. kroner mer enn foreslått av Regjeringen. Etterreguleringen for siste to års underregulering av grunnbeløpet (0,6 pst. fra 2001 og 2002, og 0,5 pst. fra 2002 til 2003) kommer i tillegg, og foreslås bevilget som i Regjeringens tilbud til organisasjonene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"a

Innsparingsfullmakt

Stortinget samtykker i at det spares inn 100 mill. kroner på departementenes driftsutgifter (postene 1-29, unntatt post 24) med unntak av helseforetakene og Forsvaret. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med ny saldering av statsbudskjettet for 2003. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 100 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 100 mill. kroner til kap. 2309."

b

Innsparingsfullmakt

"Stortinget samtykker i at det spares inn 100 mill. kroner på forsvarets budsjett. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med Nasjonalbudsjettet for 2004. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 100 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 100 mill. kroner til kap. 2309."

Sosialkomiteens behandling av ­trygdeoppgjøret

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at et flertall har varslet at de vil øke reguleringen av G utover Regjeringens forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om Trygdeoppgjøret 2003. Flertallet mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572 mill. kroner dekkes inn. Flertallet foreslår derfor å redusere kap. 2309.01 med 255,7 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til sine merknader i Innst. S. nr. 284 (2002-2003) Om trygdeoppgjeret 2003. For å dekke inn kostnaden ved forslag fra flertallet i sosialkomiteen til innstillingen om trygdeoppgjøret, vil flertallet øke bevilgningen med 572 mill. kroner over ymse.

Forslag om bevilgninger, kap. 2309 post 1

Voteringspost 1-5 Diverse endringer

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til tabell og merknader foran og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til tabell og merknader foran og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Voteringspost 6 Trygdeoppgjøret, jf. sosialkomiteen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til tabell og merknader foran og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Voteringspost 7 Innsparingsfullmakt, Forsvaret

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til tabell og merknader foran og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Komiteens tilråding under kap. 2309 post 1

Komiteen viser til de fremsatte forslag under kap. 2309 post 1 foran. Komiteen tar til etterretning at følgende forslag føres til komiteens tilråding under kapittel 23:

"I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring: