1
Jeg viser til brev fra Stortingets finanskomité av
21. mai 2003 om Dokument nr. 8:92 (2002-2003) Forslag fra stortingsrepresentantene
Carl I. Hagen, Siv Jensen og Per Sandberg om tiltak for å bedre økonomiens virkemåte, øke
den økonomiske veksten og redusere arbeidsledigheten. Jeg
inviteres i brevet til å komme med innspill til finanskomiteens
behandling av saken.
Forslagene i Dokument nr. 8:92 er mange og omfatter
mange sider ved den økonomiske politikken og også andre
politikkområder. Jeg har fått svært kort
tid til vurdere disse spørsmålene, og jeg finner
det derfor vanskelig å gå inn på hvert
enkelt av dem. Regjeringens økonomiske politikk er nylig
blitt bredt presentert i St.meld. nr. 2 (2002-2003) Revidert nasjonalbudsjett 2003,
og jeg viser til omtalen i denne meldingen. I tillegg vil jeg legge
vekt på følgende:
2
Forslagsstillerne er sterkt bekymret for den
voksende arbeidsledigheten. Dette er en bekymring jeg deler. Derfor
presenterte Regjeringen Revidert nasjonalbudsjett 2003 under overskriften
"Et budsjett for å sikre og skape arbeidsplasser".
Det er særlig det konkurranseutsatte
næringslivet som nå sliter. Gjennom det siste året
har sysselsettingen i industrien avtatt med 8 000 personer, og kapasitetsutnyttingen
er på det laveste nivået siden undersøkelsen
startet i 1974. Industriinvesteringene ser ut til å falle
kraftig både i år og neste år etter å ha
ligget på et høyt nivå de siste årene.
Situasjonen for industrien må særlig ses i sammenheng
med en sterkt svekket kostnadsmessig konkurranseevne og at markedene
for norske eksportprodukter har utviklet seg svakt de siste årene
som følge av den svake konjunktursituasjonen internasjonalt.
Den bekymringsfulle situasjonen i konkurranseutsatt sektor
er bakgrunnen for at Regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet
ble det satt ned to utvalg i fjor høst. Det første
utvalget, satt ned under Kontaktutvalget, ble ledet av Arbeids-
og administrasjonsministeren og skulle forberede mellomoppgjøret
2003. Det andre utvalget, som var et partssammensatt ekspertutvalg
ledet av Steinar Holden, skulle vurdere utfordringene for konkurranseutsatt
sektor og lønnsdannelsen i årene framover. Holden-utvalget
uttalte følgende om utfordringene for konkurranseutsatt
sektor:
"Problemene konkurranseutsatt sektor nå opplever har
først og fremst sammenheng med lønnsdannelsen og
effekten av pengepolitikken på kronekursen. Det er her
en må søke løsningene. Utvalget vil ikke
anbefale tiltak som støtter enkeltbransjer og enkeltvirksomheter. Med
lavere lønnsvekst kan pengepolitikken slakkes opp. Da faller
renten og kronen vil kunne svekkes."
Holden II-utvalget peker på at lønnsdannelsen
må innrettes slik at den bidrar til en så lav
og stabil arbeidsledighet som mulig. Dette innebærer ifølge utvalget
at lønnsdannelsen må realisere en nominell lønnsvekst
mer på linje med handelspartnerne og i tråd med
inflasjonsmålet.
I erklæringen fra Kontaktutvalget 22.
januar forpliktet partene i arbeidslivet seg til å arbeide
for å få lønnsveksten i Norge mer på linje
med utviklingen hos våre handelspartnere. Det var også enighet
om at den samlede lønnsveksten i de delene av næringslivet
som er utsatt for konkurranse fra utlandet skulle være
normgivende for rammene i de øvrige oppgjørene.
Dette vil være et viktig bidrag for å motvirke
konkurranseevnesvekkelsen og legge grunnlaget for ytterligere lettelser
i pengepolitikken. Det er i så måte gledelig at
lønnsoppgjørene for 2003 så langt synes å bli
gjennomført i tråd med Kontaktutvalgets erklæring.
Som følge av utsikter til lavere prisvekst
i tiden framover enn tidligere antatt, har Norges Bank siden desember
2002 redusert renten fire ganger med til sammen 2 prosentpoeng.
I markedet er forventninger om en ytterligere rentenedgang på 1-1¼ prosentpoeng gjennom
resten av 2003.
Det er viktig at vi i finanspolitikken ikke
foretar oss noe som legger hindringer i veien for ytterligere rentenedsettelser.
Om dette uttalte Holden-utvalget:
"Utvalget vil advare sterkt mot å åpne
opp for en systematisk sterkere økning i bruken av oljeinntekter
enn det som følger av handlingsregelen. Det vil kunne føre til
sterk krone og svekket konkurranseevne, og bidra til for rask nedbygging
av konkurranseutsatt sektor."
Regjeringens reviderte budsjettforslag for 2003
vil virke om lag nøytralt på aktiviteten i økonomien,
målt ved endringen i den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen.
Den reelle,underliggende veksten i statsbudsjettets
utgifter fra 2002 til 2003er nær
null.
Etter Regjeringens vurdering er det reviderte
budsjettforslaget for 2003 godt tilpasset den økonomiske situasjonen.
Innretningen av budsjettpolitikken må ta hensyn til at
pengepolitikken nå har fått en klar rolle i å stabilisere
den økonomiske utviklingen. Budsjettpolitikken og pengepolitikken
må virke sammen for å skape en stabil utvikling
i økonomien. Skal vi sikre langsiktig balanse i norsk økonomi
og unngå en kostnadsbestemt og mer langvarig økning
i arbeidsledigheten, må lønnsveksten bli mer på linje med
utviklingen hos våre handelspartnere. I tillegg må kronekursen
vende tilbake til et nivå som sikrer en langsiktig balansert
utvikling i norsk økonomi. Potensialet og behovet for lavere
rente og svakere krone er fortsatt betydelig. Finanspolitikken må ikke
motvirke lettelser i pengepolitikken.
Framtidig verdiskaping i norsk økonomi
avhenger av omstillingsevne, og Regjeringen har styrket innsatsen for
næringsrettet forskning ved at skattefradragsordningen
for FoU i år er utvidet til å omfatte alle bedrifter. Regjeringen
satser på nyskaping og har nylig lagt fram en egen proposisjon
om det næringsrettede virkemiddelapparatet, jf. St.prp.
nr. 51 (2002-2003). Her legges det opp til at både nærings-
og regionalpolitikken skal ha økt fokus på innovasjon.
Det foreslås også å opprette en ny enhet
for innovasjon og internasjonalisering. Enheten baseres på SND,
SVO og Norges Eksportråd.
Regjeringen har i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
foreslått å etablere fire nye regionale såkornfond.
Det er i de første fasene av bedriftenes utvikling at det
ofte er vanskelig å hente inn risikovillig kapital. Såkornfondene
vil bidra til å styrke tilgangen på såkornkapital
nettopp i denne tidlige fasen av bedriftenes utvikling. På samme
måte som de eksisterende såkornfondene skal fondene
være privat eid. Forretningsmessige beslutninger vil dermed
fattes av de private eierne. Statens bidrag vil være ansvarlige
lån til fondene og risikoavlastning i form av at inntil
25 pst. av lånene kan avskrives ved tap på enkeltprosjekter.
Det er foreslått å bevilge 100 mill. kroner til
tapsfond og 400 mill. kroner i ansvarlig lån. Forslaget
er en oppfølging av etableringen av en ny distriktsrettet
låneordning under SND i statsbudsjettet for 2003, hvor
det ble bevilget 75 mill. kroner i tapsfond og 500 mill. kroner
i lånemidler (dvs. 15 pst tapsfond). Denne låneordningen
skal delfinansiere lønnsomme prosjekter i distriktene.