Regjeringen legger med dette frem stortingsmelding om
strukturtiltak for kystfiskeflåten. Meldingen er en oppfølging
av Næringskomiteens merknader i Innst. O. nr. 34 (2002–2003).
Det er behov for en fast ressursfordeling mellom
de ulike gruppene. Ro omkring fordelingsspørsmålene
er et avgjørende bidrag til forbedrede rammebetingelser. Det
vil i seg selv virke stabiliserende, og vil gi større sikkerhet
når beslutninger om drift og investeringer skal tas. Regjeringen
legger til grunn at denne stabiliteten er et felles mål
for Stortinget og for Regjeringen, og for de fleste innenfor næringen.
Globalt så vel som i Norge er oppbygging
av overkapasitet den viktigste årsaken til press mot fiskeressursene
og overfiske. Kapasitetsutviklingen i fiskeflåten, gjennom
fornying og effektivisering, har skapt behov for stadig strengere
reguleringer. En kan si at reguleringer fremmer lønnsomhet
i fisket, mens en fri tilpasning ville ført til et ressursødende
overfiske. Norge spilte en aktiv rolle i arbeidet med FAOs handlingsplan
(The International Plan of Action for the Management of Fishing
Capacity), som ble vedtatt av COFI i februar 1999 og godkjent av
FAOs Råd i november 2000. Planen skal sikre at landene
iverksetter tiltak mot overkapasitet i fiskeflåten. Norge
har gjennom denne avtalen forpliktet seg til å iverksette tiltak
som skal sikre en flåtekapasitet som er tilpasset ressursgrunnlaget
i alle grupper. Hvert annet år skal Norge og alle andre
land rapportere om fremdriften i kapasitetsarbeidet til FAO (COFI).
De tiltakene som det blir gjort rede for i meldingen, skal
bidra til å tilpasse kapasiteten i kystflåten
bedre til ressursgrunnlaget. Med kystflåten menes i denne
sammenheng fiskefartøy under 28 meter. Tiltakene vil være
med på å legge til rette for en mer lønnsom
fiskerinæring, gi større muligheter for fornying
av flåten og bidra til å skape attraktive arbeidsplasser
som gjør at ungdommen ønsker å satse
sin fremtid i dette yrket.
Tiltakene er frivillige, og ingen skal tvinges
ut av næringen. Ordningene skal derfor være så gunstige
at mange vil benytte seg av dem, slik at det oppnås en nødvendig
struktureffekt. I forhold til fiskeressursene er fangstkapasiteten
i kystflåten altfor høy i dag, og det er nødvendig
at antall fartøy reduseres. Det må gjøres på en
slik måte at målet om en variert flåte
sammensatt av både store og små fartøy,
blir ivaretatt. Dette sikres i Regjeringens forslag. Dette gjelder
også målet om geografisk spredning ut fra distriktspolitiske
hensyn. Alternativet til de ordningene som foreslås, vil
være en strukturtilpasning styrt av at fiskere må gi
opp av økonomiske årsaker. Gjennomsnittsalderen
på fartøy i kystflåten er i dag meget
høy. Dette tyder på at lønnsomheten og
evnen til fornying er for dårlig. Ved at antall fartøy
reduseres, vil de gjenværende kunne tildeles store nok
kvoter til at den enkelte fartøyeier kan finansiere den
nødvendige fornying.
Fremtidens fiskefartøy må både
kunne sikre kvaliteten på de delene av fisken som i dag
utnyttes, og ta vare på de deler som ennå ikke
utnyttes. Kvalitetsarbeidet starter om bord, og kystflåten
har en unik forutsetning for leveranser av råstoff av høy
kvalitet. Et slikt råstoff gir foredlingsindustrien et
nødvendig utgangspunkt for å forsyne markedet
med produkter av høy kvalitet. En for stor del av fiskeflåten
imøtekommer i dag ikke disse kravene. Det er ikke akseptabelt,
verken fra et etisk eller fra et økonomisk synspunkt, at
store deler av råstoffet ikke blir brukt. Bedret lønnsomhet
og fornying av flåten er derfor nødvendig.
Forhøyede kvoter vil sikre et tilstrekkelig
driftsgrunnlag for hvert fartøy, og det kan ikke bare baseres på større
fremtidige totalkvoter for fiskeriene samlet. Det forutsetter også færre
fartøy i hver reguleringsgruppe. Ingen grupper i fiskeflåten
kan unndra seg en slik strukturtilpasning, eller kreve forhøyede
kvoteandeler til seg og sin gruppe når andre grupper har
tilpasset sin struktur til de andeler de er blitt tildelt. Ulike grupper
i havfiskeflåten har allerede kommet langt i sin tilpasning.
De tiltakene som foreslås i meldingen, skal legge til rette
for det samme i kystflåten. En frivillig reduksjon av antall
fartøy i de ulike reguleringsgrupper er således
nødvendig for å legge til rette for at kystflåten
kan opprettholde sin posisjon og kunne innfri de kravene som fremtiden
vil stille. Tiltakene må samtidig inneholde nødvendige
"sperrer", for å ivareta for eksempel lokale- og/eller
distriktspolitiske hensyn.
Meldingen konkluderer med hvilke strukturtiltak Regjeringen
vil innføre og hvordan disse skal utformes. Dette oppsummeres
til:
– Innføring
av en strukturkvoteordning for kystfartøy i adgangsbegrensede
fiskerier i størrelsesgruppene 15 til 21 meter og 21 til
28 meter. Strukturkvoteordningen vil gjøre det mulig å slå sammen
kvoter fra flere fartøy, mot at et fartøy kondemneres
og 20 pst. av strukturkvoten avkortes til fordel for samtlige fartøy
i gruppen.
– Etablering av strukturfondet,
som skal virke over fem år og gi kondemneringstilskudd
til kystfartøy under 15 meter som fisker i adgangsbegrensede fiskerier.
I Ot.prp. nr. 76 (2001–2002) la regjeringen Bondevik II
frem forslag om endring i saltvannsfiskeloven for å gi
hjemmel for innkreving av en avgift av fangstverdien, til et strukturfond
for kapasitetstilpasning av fiskeflåten. Fondet skal nyttes
til tilskudd ved kondemnering av fiskefartøy for fartøygrupper
i adgangsbegrensede fiskerier som ikke har tilgang til andre struktureringsordninger.
Stortinget godkjente lovhjemmel for etablering av et strukturfond
og avgiftsinnkreving på flåteleddet 12. desember
2002. Hjemmelen vil tidligst tre i kraft 1. juli 2003.
– En prøveordning med
driftsordninger for alle kystfartøy under 28 meter i Finnmark
fylke.
– En utredning av spørsmålet
om å innføre innkreving av ressursrente.
Et viktig hensyn er å sikre at kvotene
fortsatt disponeres av aktive fiskere. Et annet viktig hensyn er
forenkling; tiltakene skal ikke være kompliserte, og skal ikke
virke kompliserende i forhold til eksisterende ordninger.
Tiltakene skal stabilisere situasjonen for kystflåten, og
skape vekstkraftig næringsvirksomhet med utgangspunkt i
et forbedret driftsgrunnlag for de fartøyeierne som ønsker å satse
på fremtiden. Tiltakene støtter opp under Regjeringens
distrikts- og regionalpolitikk, hvor et viktig element er å styrke
vekstkraftige regioner. Langs kysten, særlig i Nord-Norge,
må en sterk kystflåte være en bærebjelke
i regionenes næringsliv. Dette skal skje uten at den fylkesvise
fordelingen blir forrykket.
Den 7. august 2002 sendte Fiskeridepartementet
ut høringsnotat om spesielle kvoteordninger for kystflåten,
og høringsnotat om opprettelse av et strukturfond. Med
spesielle kvoteordninger menes frivillige drifts- og strukturordninger.
Med strukturfond menes et helt eller delvis næringsfinansiert
fond som skal brukes til å gi kondemneringstilskudd til
eiere av fiskefartøy som ønsker å gå ut
av aktivt fiske.
Fiskeridepartementet inviterte høringsinstansene
til å gi en tilbakemelding på hvilke virkemidler
kystflåten burde få tilgang til, både
reguleringsformer som kan legge til rette for mer kostnadseffektiv
drift og frivillige, kapasitetsreduserende virkemidler også for
kystflåten. Høringsnotatene ble sendt ut samtidig
for å få en samlet debatt om framtidige rammebetingelser
for kystflåtens utviklings- og tilpasningsmuligheter.
Med driftsordninger menes ordninger hvor fartøyet midlertidig
kan utveksle kvoter, uten at noe fartøy tas permanent ut
av fisket.
– Gjeldende
for hele kystflåten under 28 meter.
– Gjeldende for alle adgangsbegrensede
fiskerier.
– Geografisk begrensning på fylkesnivå for
den konvensjonelle kvoten av torsk, hyse og sei.
– Størrelsesmessig begrensning
i samsvar med delingen av kystflåten i fire lengdegrupper.
– Adgang til kvoteutveksling på tvers
av størrelsesgrensene innen en kommune, på visse
vilkår.
– Utveksling for ett kvoteår
av gangen. Krav om tillatelse fra myndighetene, før man
kan starte fiske innenfor en kvote som i utgangspunktet er tildelt
en annen. Fiskerimyndighetene skal til enhver tid ha kontroll med
hvilket kvantum hvert enkelt fartøy har adgang til å fiske
av ulike fiskeslag.
– Ikke adgang til å utveksle
kvoten av samme fiskeslag i mer enn tre år i løpet
av en periode på fem år.
Med strukturkvoteordning menes ordninger hvor
det blir stilt som vilkår for å delta at fartøy
tas permanent ut av fisket.
– Gjeldende
for hele kystflåten mellom 15 og 28 meter, eller 21 og
28 meter.
– Gjeldende for alle adgangsbegrensede
fiskerier.
– Krav om at fartøy tas
permanent ut av fiske.
– Enten tidsbegrenset tildeling
av strukturkvote, eller permanent forhøyet kvote mot avkorting.
– Geografisk begrensning på fylkesnivå for
den konvensjonelle kvoten av torsk, hyse og sei.
– Inndeling i to lengdegrupper
dersom strukturkvoteordningen gjøres gjeldende for fartøy
ned til 15 meter, men i så fall ingen størrelsesmessig
begrensning innen en kommune.
– Strukturfondets
midler skal benyttes til kondemneringsstøtte til fiskefartøy
i adgangsbegrensede fiskerier.
– Strukturfondets midler skal
benyttes til kondemneringsstøtte til fiskefartøy
som ikke får tilgang på strukturkvoteordning,
det vil si kystfartøy under 15 meter, eventuelt 21 meter.
– Avgiften skal innkreves av fiskesalgslagene.
– Avgiften skal omfatte alle fiskefartøy.
– Det skal ikke trekkes avgift
ved oppgjør til utenlandske fartøy for landinger
i Norge.
– Avgiftssats på 0,8
pst. dersom fartøy under 21 meter skal få tilgang
til strukturfondet, og 0,7 pst. dersom fartøy under 15
meter skal få omfattes av fondet.
– Tildeling av tilskudd fra fondet
skal administreres av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND).
– Det vil alltid være
et vilkår for tildeling av støtte at alle konsesjoner
og deltakeradganger knyttet til fartøyet blir oppgitt.
Konsesjoner og deltakeradganger kan således ikke retildeles
for annet fartøy, når et fartøy kondemneres
med støtte fra strukturfondet.
– Fondet og avgiften ble foreslått
avgrenset til fem års varighet fra lovhjemmelens ikrafttredelse.
Norges Fiskarlag har etter en totalvurdering
"funnet å gå inn for at det åpnes opp
for bruk av driftsordninger i kystflåten under 15 meter".
Norges Kystfiskarlag går mot forslaget
om å innføre de foreslåtte driftsordningene.
Kystfiskarlaget ønsker utredet alternativer som kan "sikre
gode rammevilkår for kystflåten, opprettholdelse
av tradisjonelle driftsmønster, rekruttering, fornyelse
og en bærekraftig bestandsforvaltning".
Fiskeridirektoratet er grunnleggende skeptisk
til driftsordninger for fiskerier med overkapasitet. Direktoratet anser
at innføring av driftsordninger vil motvirke den nødvendige,
permanente strukturtilpasningen.
Konkurransetilsynet mener generelt at kvoter
bør kunne omsettes mest mulig fritt i markedet, idet dette
vil fremme effektiv ressursbruk. Etter tilsynets vurdering er de
foreslåtte drifts- og strukturordningene et skritt i retning
av mer effektiv ressursbruk innen kystfiske.
Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening
(FHL) støtter de overordnede målene som er satt
for de foreslåtte ordningene. FHL etterlyser imidlertid
en analyse av hvilke konkrete konsekvenser de foreslåtte drifts-
og strukturordningene vil få for de ulike deler av landindustrien,
før ordningene innføres.
Sametinget avviser de foreliggende forslag til
strukturering av kystflåten, også forslaget om
driftsordninger.
Norges Fiskarlag støtter forslaget
om å innføre en strukturkvoteordning for fartøy
i kystflåten mellom 15 og 28 meter. De går inn
for at det gis en varig avkortet kvotefordel ved bruk av strukturkvoteordningen
og at det foretas en avkorting på 20 pst., som dermed kommer
gjenværende fartøy i reguleringsgruppen til gode umiddelbart.
Norges Fiskarlag går inn for at strukturkvotesamarbeid
bare kan inngås mellom fartøy som tilhører
samme størrelsesgruppe i henhold til Finnmarksmodellen,
og at det heller ikke må gjøres unntak fra dette
vilkåret på kommunenivå.
Norges Kystfiskarlag går mot forslaget
om å innføre en strukturkvoteordning med samme
begrunnelse som under driftsordninger ovenfor.
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
(SND) støtter forslaget om å innføre
en strukturkvoteordning. SND mener at det bør tildeles
en permanent kvotefordel og anbefaler at strukturkvoteordningen
gjøres gjeldende for fartøy mellom 15 og 28 meter.
Fiskeridirektoratet støtter forslaget
om å innføre en strukturkvoteordning, og går
inn for at ordningen bør gjelde begge de to lengdegruppene
15 til 21 meter og 21 til 28 meter. Strukturkvoten bør
gis permanent, mot en umiddelbar avkorting i størrelsesorden
20 pst.
FHL støtter forslaget om en strukturkvoteordning,
og mener at den bør gjøres gjeldende for samtlige
lengdegrupper under 28 meter.
Sametinget avviser de foreliggende forslag til
strukturering av kystflåten, også strukturkvoteordningen.
Norges Fiskarlag er positiv til forslaget om
etablering av et strukturfond, men fremholder at statlig medfinansiering,
på minst det samme nivå som næringen selv
betaler, er en forutsetning for etableringen av fondet. Fiskarlaget
kan på vegne av sine medlemmer akseptere en avgiftssats
på 0,35 pst. Midlene fra strukturfondet må benyttes
til kondemnering av fartøy under 15 meter som deltar i
adgangsbegrensede fiskerier, og Fiskarlaget går mot enhver
form for overlapping mellom ulike strukturordninger.
Norge Kystfiskarlag går mot forslaget
om å opprette et strukturfond.
FHL går mot etablering av et strukturfond,
idet foreningen i stedet ønsker at det etableres en strukturkvoteordning
også for den mindre kystflåten.
Sametinget avviser de foreliggende forslag til
strukturering av kystflåten, også strukturfondet.
De kan ikke under noen omstendighet gå med på å innføre
ordninger hvor man tar sikte på en reduksjon av den mindre
flåtegruppen.
Norges Naturvernforbund er kritisk til ordningen med
strukturfond for fiskeflåten, fordi det med dette vil bli
billigst å kjøpe ut den delen av flåten
som etter forbundets oppfatning ikke utgjør et ressursproblem.
Næringen selv har gjennomført
omfattende interne drøftinger om en stabil ressursfordeling
mellom ulike grupper. Fiskerinæringen lever under skiftende
rammebetingelser knyttet til faktorer som er vanskelig kontrollerbare.
Videre er det slik at når én fartøygruppe
har gjennomført en strukturprosess, er det bare en langsiktig,
stabil fordeling som kan gi fartøygruppen tilbake den gevinsten
som er utgangspunktet og målet for struktureringen. Dersom
vi i ettertid omfordeler ressursandeler, tar vi bort den
tilliten som er nødvendig for å gjennomføre
tilsvarende strukturtilpasning i andre grupper. En bør
derfor gjøre det som er mulig for å legge fast den
relative fordelingen mellom ulike grupper. Krav om omfordeling av
den ressursfordelingen som nå er etablert, vil derfor måtte
avvises.
Regjeringen mener at det er behov for å innføre
nye og mer fleksible regulerings- og strukturordninger også i
kystflåten. Disse ordningene må imidlertid ivareta flere
hensyn, så som
– å opprettholde
en differensiert flåte,
– en rimelig stabil geografisk
fordeling av fartøy med adgang til å delta i ulike
fiskerier,
– tilstrekkelig fleksibilitet
til at flest mulig kan finne en tilpasning ut fra egne forutsetninger,
– viktige kontrollhensyn,
– tilstrekkelige økonomiske
incentiver til å gå inn på strukturordningene,
– å unngå en
for stor økning i gjeldsbelastningen for fartøy
som går inn på ordningene,
– at fartøy som likevel
ikke går inn på ordningene, i minst mulig grad
blir negativt påvirket,
– samt at tiltakene er enkle å administrere,
både for næring og forvaltning.
Fiskeridepartementet er enig i at innføring
av driftsordninger vil medføre at fangstkapasitet som i
dag ikke er i bruk eller bare i delvis bruk, kan bli aktivert. Konsekvensen
kan være at kapasitetsutnyttingen innenfor fiskerier/fartøygrupper
som i dag har stor variasjon i kvoteutnyttelse, øker. Dette
vil i så fall virke i strid med målet om strukturtilpasning
og kapasitetsreduksjon. Driftsordningene kan imidlertid også fremme
sysselsettingen av mannskap på helårsbasis, og
slik bidra til mer attraktive arbeidsplasser i fiskerinæringen.
For å unngå at driftsordningen
skal legge til rette for passive "kvoteforvaltere", ble det derfor
i høringsnotatet foreslått at en innenfor
en periode på fem år maksimum kan utveksle kvotene
i inntil tre år.
Fiskeridepartementet foreslo i høringsnotatet
at adgangen til å utveksle kvoter mellom fartøy
skulle begrenses til utveksling innen samme størrelsesgruppe, men
likevel slik at en skulle kunne utveksle kvoter mellom ulike størrelsesgrupper
innenfor en kommune. Et alternativ er at det blir gjort unntak fra
den størrelsesmessige inndelingen kun i enkelte kommuner.
Et vilkår for å innføre
driftsordninger er at Fiskeridirektoratets registre kan sikre kontroll,
og det må utarbeides gode saksbehandlingsrutiner for ordningene. Salgslagene
vil ha ansvar for kontroll med kvoteavregningen, og Fiskeridirektoratet
vil få ansvar for å forhåndsgodkjenne,
kontrollere og holde oversikt over bruken av driftsordningene. Det
legges til grunn at innføring av driftsordninger ikke skal
medføre økte administrative kostnader eller kontrollkostnader. Objektive
kriterier og elektronisk nettbasert saksbehandling innenfor et kvalitetssikret
oppdatert fartøyregister skal være virkemidler
som gjør dette mulig. Driftsordninger vil i første
omgang bli innført som en prøveordning i ett fylke.
Enkelte høringsinstanser uttrykker
skepsis til innføring av en strukturkvoteordning for større
fartøy i kystflåten. De fleste gir imidlertid
uttrykk for at det er behov for dette kapasitetsreduserende tiltaket. Spørsmålet
er mer om flere grupper enn de største fartøyene
(fartøy mellom 21 og 28 meter) skal få tilgang til
ordningene.
Fiskeridepartementet mener at strukturkvoteordning er
et egnet virkemiddel for å redusere kapasiteten i deler
av kystflåten. Ordningen er frivillig, næringsfinansiert
og enkel å administrere, og gir fartøyeiere mulighet
til å styrke sitt driftsgrunnlag. Departementet er videre
opptatt av at alle grupper skal få tilgang til enten strukturkvoteordning
eller kondemneringsordning gjennom strukturfondet, eventuelt begge
ordninger i kombinasjon slik det ble gjennomført i 2000
for konvensjonelle fartøy på eller over 28 meter.
Strukturkvoteordning kunne i prinsippet innføres for hele
kystflåten. Det er imidlertid slik at jo mer like fartøyene
er når det gjelder kvoteutnyttelse og drift, desto mer
egnet er strukturkvote som virkemiddel. Større fartøy
kan sies å være en mer homogen gruppe enn mindre
fartøy.
Siden inntektene til strukturfondet vil være
begrensede, og det blir forholdsvis dyrere for fondet å finansiere
strukturering i størrelsesgruppen 15 til 21 meter enn i
de lavere størrelsesgruppene, er det mest fornuftig at
strukturfondets midler blir konsentrert om fartøy under
15 meter. Det bør heller ikke innad i en kommune tillates
strukturkvotesammenslåing mellom fartøy i ulike
lengdegrupper.
Fiskeridepartementet foreslo i høringsnotatet
to alternative muligheter for strukturkvotetildelingen: En permanent
forhøyet kvotetildeling med avkorting, eller en tidsbegrenset
kvotefordel. Alle høringsinstanser som har kommentert dette,
går inn for at kvotefordelen skal gis permanent mot en
avkorting. Flere sentrale høringsinstanser foreslår
20 pst. avkorting. Ut fra målet om at strukturkvoteordningen
ikke skal medføre negative konsekvenser for dem som ikke
nytter ordningene, bør alternativet med en permanent, men
avkortet kvotefordel for dem som går inn på ordningen,
velges. Avkortingen vil tilfalle samtlige deltakende fartøy
i vedkommende reguleringsgruppe umiddelbart. Størrelsen
på en slik avkorting vil måtte avveies mot at
det faktisk er ønskelig at strukturkvoteordningen nyttes
til å redusere antall fartøy. Størrelsen
på avkortingen blir direkte avgjørende for i hvilken
grad strukturkvoteordningen gir tilstrekkelig tilbake til den som
vurderer å ta et fartøy ut av fiske. Departementet
er innstilt på å velge løsningen med én
sats - 20 pst. - og krav om kondemnering av det uttatte fartøyet.
Fylkesbindingen i gruppe I har gitt et positivt
bidrag til å opprettholde en variert kystflåte.
Denne flåten danner grunnlag for bosetning og virksomhet
i lokalsamfunn flere steder langs kysten enn hva som ville vært situasjonen
dersom fartøy med deltageradgang i gruppe I fritt kunne
omsettes mellom fylkene. Departementet mener derfor at dagens fylkesbindinger,
med eksisterende unntak, skal gjelde for strukturkvoteordningen.
Det bør imidlertid ikke innføres fylkesbindinger
i andre adgangsgrupper enn gruppe I.
Det bør være opp til fiskeren
selv å vurdere den mest hensiktsmessige tilpasning av fangstkapasitet
og disponibel kvote. Det bør etter departementets mening således
ikke settes noe tak for hvor mye kvote som kan samles på ett
fartøy gjennom strukturkvoteordningen.
Avkorting av kvoter, fylkesbindinger og binding
til lengdegruppe har en selvstendig begrunnelse i forhold til å oppnå andre
mål. For det første kvoteutjevning mellom de som
nytter strukturkvoteordningen og øvrige fartøy,
for det andre distriktspolitiske hensyn og for det tredje målet
om å opprettholde en størrelsesmessig differensiert
kystflåte. I tillegg vil de samme begrensningene bidra
til å forhindre at strukturkvoteordningen medfører
en for stor økning i prisene på fartøy for
fortsatt drift, å forhindre at gjeldsgraden øker
for mye hos de som nytter strukturkvoteordningen og å forhindre
at terskelen for å etablere seg med eget fartøy blir
høyere.
Departementet konkluderer med at strukturkvoteordningen
bør innføres for fartøygruppene 15 til
21 meter og 21 til 28 meter, men med enkelte justeringer i forhold
til høringsforslaget.
Forslaget om en strukturavgift og et strukturfond
for kapasitetstilpasning av fiskeflåten, må sees
i sammenheng med andre strukturvirkemidler. Den mest effektive utnyttelsen
av fondets midler oppnås når midlene konsentreres
om grupper som ikke har tilgang til andre strukturvirkemidler. Større
fartøy vil bli forholdsvis dyre, og dermed ta en større
del av fondets midler. I samsvar med konklusjonen om at fartøy
ned til 15 meter bør være omfattet av strukturkvoteordningen, bør
derfor kondemneringstilskudd fra Strukturfondet kunne gis til fartøy
opp til 15 meter.
En rekke høringsinstanser påpeker
at en statlig medfinansiering av fondet på minst samme
nivå som det fiskerne selv bringer frem, er en forutsetning
for oppslutningen om strukturfondet. Ulike instanser fremmer konkrete
forslag til avgiftssats. Disse varierer fra 0,3 til 0,5 pst. Fiskeridepartementet
mener at en flat avgift for alle fartøy vil være
det mest hensiktsmessige. Den vil ikke kreve nye innkrevingsrutiner
eller store kostnader i forbindelse med innkreving av avgift for salgslagene.
Forslag til avgiftssats vil bli lagt frem for Stortinget i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2003.
Administrasjonen av strukturfondet er foreslått
lagt til SND. Noen høringsinstanser har uttrykt skepsis overfor
dette. SND har imidlertid bred kompetanse på området,
og vil kunne administrere fondet på en effektiv måte.
SND har siden 1998 administrert alle statsbudsjettfinansierte kondemneringsordninger.
Retningslinjene for bruk av fondets midler vil bli fastsatt av Fiskeridepartementet
i samråd med næringen.
Departementet mener det ikke er aktuelt å nytte
frigjorte kvoteandeler til nyrekruttering inn i adgangsbegrensede
grupper, og anser videre forslaget om regionale kvotebanker for
uaktuelt. Et slikt system ville ikke gi det ønskede resultat.
Erfaringene fra tidligere kondemneringsordninger viser også en
jevn fylkesvis spredning på antall fartøy som
er tatt ut gjennom ordningene. Kvoteandeler som blir frigjort, enten
ved avkorting i strukturkvoteordningen eller ved kondemnering finansiert
av strukturfondet, bør tilfalle hele lengdegruppen og ikke
bare fartøyene i gruppen innenfor det enkelte fylket.
Fiskeridepartementet har, på bakgrunn
av de reaksjoner som er fremkommet, kommet til at det opprinnelige
forslaget bør endres på flere punkter.
Virkemidler kystflåten skal få tilgang
til må bidra til å ivareta til dels kryssende
hensyn, være kontrollerbare og administrativt gjennomførbare.
Driftsordningene vil være kompliserte å administrere,
og by på kontrollmessige utfordringer. Skal driftsordningene
kunne fungere etter hensikten, må en kunne tilby ordninger
med stor fleksibilitet.
Driftsordningene vil åpne for større
utnyttelse av tildelte kvoter, uten at en samtidig får
kompensert for dette ved en permanent kapasitetsreduksjon. En bør derfor
først konsentrere seg om ordninger som har en slik permanent
effekt. Departementet mener derfor at strukturkvoteordningen og
strukturfondet bør etableres først, og bør
få virke en tid før en på ny vurderer å innføre
driftsordningene. Det gir tid til å arbeide videre med
ordningene og legge til rette for disse, administrativt og kontrollmessig.
Som en del av dette videre arbeidet, vil departementet sette i gang
et forsøk for fartøy under 28 meter i Finnmark
i 2004. Både Finnmark fylkeskommune og Finnmark fiskarlag ønsker
selv å være prøvefylke for driftsordninger.
Dersom dette blir vellykket, tas det sikte på å innføre
driftsordninger permanent fra 2005.
Strukturkvoteordningen bør innføres
som foreslått og omfatte begge størrelsesgruppene
15 til 21 meter og 21 til 28 meter, men slik at ordningen bare kan
benyttes mellom fartøy i samme lengdegruppe. Det bør
ikke gjøres unntak fra dette, heller ikke for fartøy
i samme kommune.
Det bør gjelde samme geografiske begrensninger
i strukturkvoteordningen som i de til enhver tid gjeldende regler
om adgangsbegrensning. Strukturkvoteordningen bør videre
gi en permanent forhøyet kvotetildeling, men med 20 pst.
avkorting av det uttatte fartøyets kvote. Avkortingen kommer
til umiddelbar refordeling til samtlige fartøy i samme
lengdegruppe, uten fylkesbinding. Som en følge av at det
foreslås strukturkvoteordning for fartøy mellom
15 og 21 meter, foreslås det at strukturfondet reserveres
for fartøy under 15 meter. De kvoter som frigjøres
ved kondemnering av fartøy, kommer til refordeling til samtlige
fartøy i vedkommende lengdegruppe, uavhengig av hvilket
fylke det kondemnerte fartøyet var hjemmehørende
i.
Den konkrete effekten av at strukturkvoteordningen benyttes,
er at gruppekvoten for vedkommende reguleringsgruppe skal deles
på færre fartøy. Dette vil komme samtlige
fartøy umiddelbart til gode gjennom avkortingsdelen av
den strukturkvoten som tildeles. Den fartøyeieren som har
stått for uttaket av et annet fartøy, vil imidlertid
høste den største gevinsten ved at han tildeles
strukturkvoten.
Det er rimelig å anta at det er langt
flere som får formell tilgang til strukturkvoteordningen,
enn de som faktisk vil ha interesse for, og mulighet til, å benytte seg
av den.
Strukturkvoteordningen vil ha flere likhetstrekk
med de enhetskvoteordningene som er innført for havfiskeflåten.
Effekten av disse ordningene kan derfor si noe om potensialet i
ordningen, selv om det er ulikheter mellom ordningene og mellom
fartøygruppene. En forskjell er at det legges opp til at
strukturkvoteordningen skal gi en permanent forhøyet kvotefordel,
mot avkorting, mens enhetskvoteordningene er tidsbegrenset og i noen
tilfeller også har avkortingsregler.
For kystflåten er det grunn til å vente
at så vel fylkesbindingene som delingen i to lengdegrupper
klart vil redusere effekten av strukturkvoteordningen. Disse begrensningene
settes for å ivareta hensynet til en geografisk og størrelsesmessig
sammensatt kystflåte. Begrensningene reduserer effekten
av ordningen, men demper samtidig mulige uønskede effekter
av struktureringen. Det er grunn til å tro at det finnes
et oppdemmet behov for å benytte seg av ordningen, og at flere
vil benytte seg av ordningen den første tiden etter at
den er innført, enn etter at den har virket en tid. Det er
også rimelig å tro at etterspørselen
avtar med tiden, fordi alle i gruppen etter hvert får styrket
sitt kvotegrunnlag gjennom ordningen.
Kondemneringsstøtten vil i gjennomsnitt
antakelig måtte ligge i overkant av en mill. kroner per
fartøy, for fartøy under 15 meter. Beregninger
foretatt på grunnlag av Samfunns- og Næringslivsforskning
AS’ analyse viser at en kondemneringsordning for fartøy
under 15 meter vil fordre et strukturfond på rundt 385
mill. kroner over fem år. Det vil gi et årlig
strukturfond på 77 mill. kroner, og en vil en kunne ta
ut om lag 70 fartøy årlig fra en fartøymasse
på rundt 2 500 fartøy. Over fem år vil
det bety rundt 350 fartøy, hvilket tilsvarer nærmere
15 pst. av dagens fartøy under 15 meter som fisker innenfor
adgangsbegrensede fiskerier.
Dersom ca. 15 pst. av alle kystfartøy
under 15 meter blir kondemnert i løpet av perioden på fem år,
vil reduksjonen bli på omkring 300-600 årsverk.
Når det gjelder strukturkvoteordningen for fartøy
mellom 15 og 28 meter, viser tallene at fartøy i disse
lengdegruppene sysselsetter fra tre til åtte personer hver.
Med et gjennomsnitt på tre årsverk per fartøy
i størrelsen 15 til 21 meter og seks personer for fartøy
i størrelsen 21 til 28 meter, vil en reduksjon på 30
pst. av fartøyene i gruppe I kunne gi i overkant av 600
færre årsverk.
Strukturkvoteordningen er underlagt krav om
at bruken av ordningen skal avgrenses til å gjelde innenfor
fylkesgrensene for gruppe I. Dette vil ivareta hensynet til en fylkesvis
fordeling av fartøy og kvotegrunnlag, på samme
måte som i dag. Kondemnering over strukturfondet vil kunne
føre til kvotelekkasje fra fylker, dersom det oppstår
skjevheter i søknadsmassen mellom fylkene. Omfanget av
ordningen, trolig ikke mer enn opp mot 3 pst. færre fartøy
per år i fem år, vil antakelig ikke være
så stor at dette har noen merkbar effekt på fylkesnivå.
For fartøygruppene over 15 meter vil fylkesbindingen i
gruppe I innebære at strukturkvoteordningen ikke vil medføre
verken tilstramming eller liberalisering av muligheten for å flytte
fartøy og kvoteandeler over fylkesgrensene, i forhold til
dagens situasjon.
Det forventes også særlig
at strukturkvoteordningen for kystflåten mellom 15 og 28
meter, vil kunne gi en positiv effekt for industrien. Det kvantum
råstoff som ilandføres vil være det samme,
men bedriftenes produksjon kan bli mer stabil over året.
Jevnere tilgang på råstoff av høy kvalitet
over større deler av året vil gi industrien bedre
mulighet til å produsere produkter som både gir økt
sysselsetting og verdiskaping.
Det forventes ikke problemer med å håndtere
strukturkvoteordningen innenfor dagens system. Det vil påløpe
noen kostnader knyttet til saksbehandlingen i SND og til avgiftsinnkrevingen
hos salgslagene. Dette arbeidet vil i all hovedsak kunne utføres
innenfor SNDs og salgslagenes eksisterende bemanning. Kostnader
knyttet til administreringen av fondet og avgiftsinnkrevingen skal
dekkes innenfor de oppkrevde avgiftsmidlene.