Bakgrunn og innledning

Norge digitalt er en geografisk infrastruktur som omfatter basis geodata over sjø- og landområdene og tilhørende tematiske geodata om arealer, miljø, naturressurser, mv. Til infrastrukturen hører også en samlet organisering basert på avtaler mellom deltakende etater, kommuner og store geodatabrukere, og en felles formidlingstjeneste som sikrer at brukerne får god tilgang til dataene.

Norge har valgt å prioritere sjøkartlegging høyest de nærmeste årene. Det skal fortsatt satses på elektronisk sjøkartlegging, i løpet av 2006 skal norskekysten ha en tilfredsstillende dekning av autoriserte elektroniske sjøkart for alle viktige navigasjonsleder. Når førstegangsetableringen av autoriserte elektroniske sjøkart tilpasset moderne satellittnavigasjon er fullført, vil Regjeringen vri innsatsen over på arbeidet med moderne eiendomsregistrering og etablering av felles kartdatabaser (FKB) på land.

Regjeringen vil på landsiden legge vekt på følgende:

• – Videreføring av Norge digitalt på land basert på samfinansiering mellom staten, kommunene og andre store geodatabrukere, og utvidelse av finansieringsgrunnlaget gjennom å trekke med flere brukergrupper. Delfinansiering gjennom brukerbetaling opprettholdes.

• – Skarpstilling av Statens kartverk ved fullt ut å utnytte de mulighetene moderne teknologi gir, slik at en større andel av ressursene kan benyttes til geodataproduksjon.

Regjeringen vil rydde opp i forholdet mellom forvaltning og konkurranserettet virksomhet. Statens kartverks forvaltningsrolle skal gjøres tydeligere, og Regjeringen foreslår at de konkurranseutsatte oppgavene Kartverket i dag driver skal legges ut for salg til private aktører. Dette innebærer at Statens kartverk i fremtiden ikke skal opptre i konkurranse med privat sektor.

Regjeringen ønsker en skarpstilling av de oppgaver Statens kartverk skal løse. Statens kartverk driver i dag både monopolproduksjon som omfatter nasjonale kartserier og nasjonale databaser, og konkurranserettet virksomhet som omfatter turkart, båtsportkart og konsulenttjenester. Dette har skapt uheldig rolleblanding ved at Statens kartverk på enkelte områder opptrer i konkurranse med privat virksomhet.

Statens kartverks monopolinformasjon foreslås lagt til en felles formidlingstjeneste for data fra Norge digitalt - og organisert gjennom statsaksjeselskapet Norsk Eiendomsinformasjon as. Dette vil gi en samlet formidling av kart-, eiendoms- og tinglysingsinformasjon.

Arbeidet med å overføre ansvaret for tinglysingen fra domstolene til Statens kartverk, jf. St.meld. nr. 13 (2001-2002), forventes å være fullført innen 1. januar 2007. Departementet arbeider med sikte på å fremme forslag til ny lov om eiendomsregistrering til erstatning for gjeldende lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven). Der foreslås det å innføre fritt landmålervalg på linje med ordninger i flere andre europeiske land, som vil innebære at kommunene ikke lenger vil være pålagt å utføre denne oppgaven som myndighetsutøvelse.

Det er i meldingen gitt en omtale av geodata som felles informasjonsgrunnlag og av infrastrukturutviklingen i Norge til nå.

Norge digitalt - oppbygging og innhold

Etablering av basis geodata i Norge digitalt har nå kommet så langt at det mange steder er tilfredsstillende datadekning, særlig i tettbygde strøk. Den viktigste oppgaven er derfor å sørge for et vedlikehold som opprettholder og øker verdien av de investeringene som er gjort. Produksjonsverdien av data som allerede er etablert, er beregnet til 2,4 mrd. kroner. Regjeringen prioriterer etablering av data med høyt nytte-/kostnadsforhold - og da først og fremst data som samarbeids–partene finansierer i fellesskap. I områder med liten økonomisk interesse er det tilstrekkelig å vedlikeholde etablerte nasjonale data tilpasset behov for trygghet og beredskapsformål.

Regjeringen foreslår at alle offentlige virksomheter som har et geodataansvar eller er store brukere, skal medvirke til etablering, drift og vedlikehold av Norge digitalt. Samarbeidet skal baseres på gjensidig forpliktende avtaler. Samarbeidet har til nå blitt organisert gjennom Geovekst (fokus på felles finansiering og etablering av basis geodata) og Arealis (fokus på å få temainformasjon fra forskjellige etater til å spille sammen og gjøres kjent på tvers av forvaltningsgrenser og -nivåer). Regjeringen vil arbeide for at Geovekst og Arealis kommer under en felles paraply i Norge digitalt, som sikrer at både basis geodata og temainformasjon gjøres tilgjengelig. Regjeringen legger til grunn at partene som samarbeider om Norge digitalt skal ha lik bruksrett til alle data som inngår i samarbeidet.

Statens kartverk skal delta aktivt i teknologisk utvikling slik at de datasystemene som benyttes oppdateres relativt hyppig. Statens kartverk skal fortsatt ha sekretariatsansvaret, og ivareta utvikling av avtaler, standarder, planlegging og produksjon.

Kommunene, fylkeskommunene, statsetater som Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS), Kystverket, Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren, Fylkesmannen og andre vil bidra til datainnholdet i Norge digitalt.

Det vises i meldingen til at for å opprettholde infrastrukturen i Norge digitalt på en måte som dekker brukernes krav til fullstendighet og ajourhold, må alle landets kommuner delta i arbeidet. Kommunene er en av de mest sentrale brukerne, de representerer et viktig formidlingsledd, og de har ansvar for å oppdatere en rekke ulike dataserier. Grensesnittet mellom kommunene og staten kan variere, avhengig av kommunens kapasitet, kompetanse og ambisjoner til kvalitet og effektivitet.

Det vises også til den nylig vedtatte endringen i plan- og bygningsloven, jf. Ot.prp. nr. 113 (2001-2002) Om lov om endringer i plan- og bygningsloven (tidsfrister i planleggingen, kart og stedfestet informasjon), hvor staten og kommunenes ansvar for det offentlige kartgrunnlaget er tydeliggjort.

Finansiering og tilgang på data

Regjeringen vil videreføre gjeldende finansieringsmodell for basis geodata, og ser det ikke som hensiktsmessig å endre den nåværende balanse mellom henholdsvis direkte offentlige bevilgninger, samfinan-siering, gebyr- og salgsfinansiering. Arbeidet med etablering, drift og vedlikehold av Norge digitalt på landsiden skal fortsatt baseres på samfinansiering mellom staten, kommunene og andre store geodatabrukere. Systemet med brukerbetaling for geodata skal opprettholdes, slik at de aktørene som ikke deltar i Norge digitalt må betale for rettighetene til å bruke data fra Norge digitalt.

Regjeringen ser det som et mål å redusere prisene på digitale grunnlagsdata i årene fremover, særlig på landsiden. Statens kartverk selger i dag sine produkter både direkte til sluttbruker og gjennom forhandlere. Kartverket har etter hvert lagt mer vekt på levering gjennom distributører, forhandlere og bedrifter som benytter geodata til verdiøkende produkter og tjenester.

Regjeringen går inn for å etablere en internettportal med formidlings- og faktureringstjeneste hvor det er mulig å få oversikt over og tak i alle data som inngår i Norge digitalt. Regjeringen vil organisere formidlingstjenesten med utgangspunkt i statsaksjeselskapet Norsk Eiendomsinformasjon as, jf. St.meld. nr. 22 (2001-2002) Et mindre og bedre statlig eierskap. Selskapets formål og monopolstilling tilsier at Norsk Eiendomsinformasjon as fortsatt bør eies av staten. Regjeringen legger til grunn at selskapet skal ha vedtektfestet plikt til å utføre oppgaver av samfunnsmessig betydning slik som Norsk Eiendomsinformasjon as har i dag. Selskapsformen åpner for at deltakerne i Norge digitalt eventuelt kan gå inn på eiersiden hvis dette viser seg hensiktsmessig.

Formidlingstjenesten skal i hovedsak basere seg på at det inngås en avtale mellom formidlingsselskapet og Statens kartverk som representant for partene i Norge digitalt. Ordningen vil ikke innebære endringer i inntektsfordelingen av geodata.

Avlevering av autoriserte sjøkartdata gjennom PRIMAR Stavanger skal fortsette på grunn av internasjonale konvensjoner og avtaler. Andre data fra Sjøkartverket kan inngå i den felles formidlingstjenesten.

Skarpstilling av Statens kartverk

Statens kartverks rolle som nasjonalt fagorgan og veileder for brukere og leverandører av geodata skal fortsatt stå sentralt. Statens kartverk skal videreutvikle sin rolle som nasjonalt fagorgan for eiendomsregistrering og eiendomsinformasjon, herunder sitt ansvar for lovutvikling, utvikling av registersystemer, brukertjenester og generell faglig utvikling

Regjeringen legger vekt på at Kartverkets organisasjon skal tilpasses oppgavene den er satt til å løse på best mulig måte. Fokus på Kartverkets nasjonale ansvar, og innføring av ny teknologi legger til rette for færre antall fylkeskartkontorer enn i dag. Regjeringen foreslår en sammenslåing av fylkeskartkontorer. I første omgang foreslås antallet fylkeskartkontorer redusert fra 18 til 12, men ytterligere reduksjoner vil bli vurdert. Omorganiseringen av fylkeskartkontorene vil bli tilpasset arbeidet med tinglysingsreformen.

Kartverket skal i fremtiden håndtere store inntekter når virksomheten overtar ansvaret for tinglysingen. Regjeringen vil vurdere valg av tilknytningsform - og vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

Statens kartverks konkurranserettede virksomhet er i all hovedsak organisert i Kartverkets markedsdivisjon. Kartverket har i henhold til departementets retningslinjer normalt ikke anledning til å delta i anbudskonkurranser. Kartverket kan på forespørsel påta seg oppdrag hvor det er klarlagt at det ikke foreligger en konkurransesituasjon. Denne begrensningen gjør rollen som markedsaktør vanskelig. Kartverkets engasjement mot konkurranserettet virksomhet er utviklet dels for å kunne etterkomme de inntjeningskrav som har ligget i Kartverkets budsjetter, og dels for å bidra til økt tilgjengelighet og bruk av Kartverkets data.

Det vises i meldingen til at det er klare indikasjoner på at Statens kartverk ikke bør ha konkurranseutsatt virksomhet innenfor organisasjonen, da dette svekker Kartverkets rolle som nasjonalt fagorgan og ansvarlig for organiseringen av Norge digitalt. Privat sektor har gjennom en årrekke gitt uttrykk for at staten ikke burde drive med konkurranseutsatt geodataproduksjon på områder hvor dette kunne vært utført av privat sektor.

Markedsdivisjonens konkurranserettede virksomhet er etter Regjeringens vurdering ikke en naturlig del av offentlig sektors oppgaver. Regjeringen mener at denne virksomheten ikke bør videreføres av Statens kartverk, og at virksomheten bør overdras til private aktører. Mange av markedsdivisjonens konkurranserettede produkter har vist seg som gode produkter som markedet etterspør. Divisjonen sitter også på høy og spesialisert kompetanse. Departementet vil på denne bakgrunn forhandle frem et salg av virksomheten.

Nedleggelse av kartkontorer vil medføre kostnader for Statens kartverk bl.a. knyttet til ventelønn, osv. Det vil også kunne påløpe kostnader knyttet til innlemmelsen av deler av Kartverkets markedsdivisjon i Norsk Eiendomsinformasjon as. Salg av markedsdivisjonens øvrige konkurranserettede virksomhet er forutsatt å gi netto inntektsgevinst. Netto kostnader forbundet med nedleggelsen av markedsdivisjonen som ikke naturlig dekkes av Norsk Eiendomsinformasjons forretningsmessige drift, dekkes av Statens kartverk. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i de ordinære budsjettprosessene med nærmere forslag til vedtak.