Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli, Aud Gaundal og Rita Tveiten, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til behandlingen av Dokument nr. 8:99 (2002-2003) om lov om endring i lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet (konkurranseloven) (ny § 3-12) i Innst. O. nr. 109 (2002-2003) hvor flertallet slår fast at:

"…debatten om å sikre nasjonalt eierskap i kraftproduksjonen er blitt aktualisert gjennom Oslo kommunes planlagte salg av sine aksjer i energiselskapet Hafs­lund. Den siste tids debatt viser at det er sterk politisk vilje til å sikre nasjonalt eierskap i kraftproduksjonen."

Flertallet fremmet der forslag om et tillegg i konkurranseloven:

"§ 3-12 Unntak ved nordisk eller europeisk marked

Dersom en eller flere aktører på det norske marked er så dominerende at konkurranse hindres, skal Konkurransetilsynet likevel ikke etter § 3-11 gripe inn dersom det i bransjen foreligger et velfungerende nordisk eller europeisk marked, forutsatt at dominansen ikke virker negativt for de norske kunder."

Flertallet mener dette åpner for at Statkrafts vekst og vurdering av Statkrafts posisjon i markedet skal vurderes ut ifra et nordisk eller europeisk markedspers­pektiv, såfremt deres eventuelle dominans ikke virker negativt for de norske kunder. Denne vurderingen av Statkrafts rolle må ses i sammenheng med Regjeringens arbeid med å utrede endringer i energiloven etter prisøkningene som har vært en ekstra belastning for norske strømkunder vinteren 2002-2003. Flertallet mener at Regjeringens vurdering også må ha et regionalt perspektiv og inneholde en vurdering av de regionale energiselskapene som viktige aktører i kraftmarkedet.

Flertallet viser til Innst. S. nr. 200 (2000-2001) innstilling fra energi- og miljøkomiteen om tilføring av innskuddskapital og økt låne- og garantiramme for Statkraft SF, hvor Stortinget satte Statkraft økonomisk i stand til å foreta oppkjøp av norske kraftproduksjonsselskap som er kommet på salg. Hensikten var å sikre nasjonalt eierskap til slike selskap og komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, understreket i innstillingen målsettingen med Statkraft. Dette flertallet mente at "ved å tilføre Statkraft kapital legges det til rette for fortsatt betydelig offentlig eierskap over norsk vannkraft i en situasjon hvor kommuner og fylkeskommuner selger seg ut".

Flertallet mener dette har vært et velfungerende virkemiddel som fortsatt skal anvendes og viser videre til budsjettet for 2000, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000), hvor det heter:

"… Norske kraftselskaper er i økende grad utsatt for konkurranse fra store internasjonale selskaper, og kraftprisene på kontinentet vil i betydelig grad påvirke prisene i det norske systemet. Regjeringen legger til grunn at det er viktig å ha et sterkt Statkraft for å møte denne konkurransen. Norge kan stå overfor en periode med økt omstrukturering i norsk kraftforsyning. Statkraft bør kunne bidra sterkt til forvaltningen av offentlig kapital, sikre norsk offentlig eierskap og opprettholde vannkraftkompetansen."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget anmoder Regjeringen om å tilføre Statkraft 10 mrd. kroner i økt egenkapital, slik at selskapet settes bedre i stand til å delta i omstruktureringene i norsk og nordisk kraftforsyning."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget anmoder Regjeringen å legge fram en sak for Stortinget med en vurdering av hvordan statens eierskap kan organiseres slik at det sikres flere norske eiermiljøer i kraftsektoren. Regjeringens vurdering må også ha et regionalt perspektiv og inneholde en vurdering av de regionale energiselskapene som viktige aktører i markedet."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i sammenheng med revideringen av energiloven vurdere konkurransesituasjonen i det nordiske energimarkedet og i dette spesielt Statkrafts rolle og eventuelle dominans. Regjeringen skal ut ifra dette vurdere hvordan statens eierskap kan organiseres slik at det sikres flere offentlige eiermiljøer i kraftsektoren. Vurderingen skal også se på behovet for endringer i konkurranseloven for de situasjoner hvor det foreligger et velfungerende nordisk eller europeisk marked. Regjeringens vurdering må også ha et regionalt perspektiv og inneholde en vurdering av de regionale energiselskapene som viktige aktører i kraftmarkedet."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at for å sikre norsk offentlig eierskap av Hafslund ASA kan direkte statlig oppkjøp være et sentralt virkemiddel. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere direkte statlig oppkjøp av Oslo kommunes aksjer i Hafslund ASA."

Etter at det nå er flertall for en ny § 3-12 i konkurranseloven, mener komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, at vedtaket om Statkrafts pålagte salg av sine eierandeler i Hedmark Energi, E-CO og Trondheim Energiverk må vurderes i lys av dette.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen, i lys av endringene i konkurranseloven § 3-12 og på bakgrunn av Stortingets behandling av Dokument nr. 8:114 (2002-2003), vurdere vedtaket om Statkrafts plikt til å selge sine eierandeler i Hedmark Energi, E-CO og Trondheim Energiverk på nytt."

På bakgrunn av endringen i konkurranseloven og vurderingene i Innst. S. nr. 200 (2000-2001) viser komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti til forslagstillernes forslag nummer 1 i Dokument nr. 8:114 (2002-2003) og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2004 å tilføre Statkraft 10 mrd. kroner i ny egenkapital og samtidig vurdere å utvide Statkrafts låne- og garantiramme slik at selskapet eventuelt kan kjøre Hafslund ASAs nett- og kraftportefølje."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Silja Ekeland Bjørkly, Ivar Kristiansen og Michael Momyr, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide og Olaf Gjedrem, legger til grunn at saksbehandlingen knyttet til Statkrafts oppkjøp av Agder Energi og Trondheim Energiverk, og vilkårene knyttet til dette, er gjennomført i tråd med konkurranseloven og alminnelig norsk forvaltningsrett.

Disse medlemmer viser til at spørsmålet om omgjøring av forvaltningsvedtak tilligger regjeringen. Denne arbeidsdelingen mellom storting og regjering er avgjørende for den ryddighet og forutsigbarhet som er helt nødvendig for at norsk næringsliv skal ha tillitt til staten og forvaltningen.

Disse medlemmer viser til brev fra nærings- og handelsministeren av 5. juni 2003 (vedlagt). Som det her fremgår, har departementet fått en søknad fra Statkraft om mer egenkapital. Denne søknaden er til vurdering. Da det er komplekse spørsmål som skal håndteres, ser disse medlemmer det som naturlig at departementet får fortsette sin dialog med selskapet. Disse medlemmer registrerer at Stortingets mål for selskapet, slik det fremgår av St.meld. nr. 22 (2001-2002), vil bli vektlagt.

Disse medlemmer mener det ikke er en statlig oppgave at staten foretar oppkjøp av Oslo kommunes aksjer i Hafslund ASA.

Vannressursene er viktige naturressurser og disse medlemmer mener det er positivt at vi i dag har stor grad av nasjonalt eierskap i kraftsektoren.

Disse medlemmer mener også det ikke er grunnlag for å hevde at økt statlig eierskap er viktig for å sikre nasjonal kontroll. Staten eier om lag 40 pst., og kommuner og fylkeskommuner om lag 45 pst., av kraftproduksjonen.

Disse medlemmer mener det er viktigere at vi legger til rette for nasjonale eiere gjennom gode rammebetingelser, som for eksempel et godt skattesystem. Regjeringen har allerede fjernet dobbeltbeskatningen på aksjeutbytte, samt at Regjeringen har som målsetting å redusere formueskatten. Disse medlemmer viser videre til Skauge-utvalgets innstilling, hvor det foreligger en rekke forslag for å sikre norsk eierskap.

Disse medlemmer viser til at Arbeids- og administrasjonsdepartementet på grunn av konkurransesitua­sjonen har pålagt Statkraft å selge seg ned i Hedmark Energi og E CO som betingelse for at de fikk kjøpe Agder energi. Videre har Regjeringen pålagt Statkraft å selge sine eierandeler i Trondheim energiverk.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Dokument nr. 8:114 (2002-2003) - forslag fra stortingsrepresentantene Sylvia Brustad, Bjørgulv Froyn og Grethe Fossli om nasjonalt eierskap i energimarkedet og forlengelse av fristen for Statkrafts pålagte salg - bifalles ikke."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til viktigheten av at Statkraft har et solid økonomisk fundament. Disse medlemmer mener Statkraft har naturlige forutsetninger for å bli en ledende produsent av miljøvennlig energi i Europa. Dette krever økonomisk ryggrad til utvikling og vekst.

Disse medlemmer viser til at et flertall i komiteen i Innst. S. nr. 264 (2001-2002) slo fast at statens utbyttepolitikk overfor Statkraft skal holdes på 50 pst. av overskuddet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er sterkt uenig i hvordan Regjeringen utøver sin eierrolle på dette punkt. I 2002 gikk om lag 90 pst. av selskapets overskudd til utbytte. Dette rimer dårlig med den næringspolitikk denne Regjering for øvrig forfekter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler mange av de bekymringene som forslagsstillerne redegjør for i forslaget. Norsk energiforsyning og den norske energibransjen er i dag i en rivende utvikling hvor store verdier er involvert. Den pågående Hafslund-saken i Oslo kommune er kun ett eksempel på den utvikling som skjer, men det er tilgjengjeld en sak som har skapt stor offentlig interesse og debatt. Etter disse medlemmers oppfatning er det viktig at man ikke ser på den enkelte saken isolert, men er i stand til å se den totale norske energibransje samlet og at det foretas en helhetlig vurdering av utviklingen i bransjen.

Disse medlemmer er enig med forslagsstillerne i at den norske stat må ha et aktivt forhold til og et syn på utviklingen, og om nødvendig komme med styringssignaler og tiltak som kan sikre en fornuftig og fremtidsrettet utvikling av bransjen. Disse medlemmer er av den oppfatning at det vil være uheldig om store deler av norsk energiforsyning kommer på utenlandske hender. Likevel er det positivt med et visst innslag av utenlandske eiere i bransjen, slik som man har erfaringer med over mange år fra kontinentalsokkelen. Disse medlemmer er også opptatt av at norske selskaper skal spille en betydelig rolle i europeisk energiforsyning i de kommende år. Norge er en internasjonal energistormakt og har fra naturens side mange fortrinn når det gjelder produksjon av energi.

Disse medlemmer ønsker at Norge skal utnytte sitt komparative fortrinn når det gjelder energi, slik at sektoren fortsatt kan være et viktig næringsområde hvor norske bedrifter deltar som ledende aktører. Staten må derfor ikke legge unødvendige begrensninger på norske bedrifter slik at de kommer til kort overfor store internasjonale konkurrenter som kan få en helt annen støtte fra sine nasjonale myndigheter. Disse medlemmer vil i denne sammenheng påpeke at det i Norden nå er et enhetlig energimarked, noe som gjør at man må se det totale nordiske marked som en helhet når bransjen og konkurransesituasjonen vurderes.