Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli, Aud Gaundal
og Rita Tveiten, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm
og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik
og Inge Ryan, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser
til behandlingen av Dokument nr. 8:99 (2002-2003) om lov om endring
i lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet (konkurranseloven)
(ny § 3-12) i Innst. O. nr. 109 (2002-2003) hvor flertallet
slår fast at:
"…debatten om å sikre nasjonalt
eierskap i kraftproduksjonen er blitt aktualisert gjennom Oslo kommunes
planlagte salg av sine aksjer i energiselskapet Hafslund.
Den siste tids debatt viser at det er sterk politisk vilje til å sikre
nasjonalt eierskap i kraftproduksjonen."
Flertallet fremmet der forslag om et tillegg
i konkurranseloven:
"§ 3-12 Unntak ved nordisk eller europeisk
marked
Dersom en eller flere aktører på det
norske marked er så dominerende at konkurranse hindres,
skal Konkurransetilsynet likevel ikke etter § 3-11 gripe
inn dersom det i bransjen foreligger et velfungerende nordisk eller europeisk
marked, forutsatt at dominansen ikke virker negativt for de norske
kunder."
Flertallet mener dette åpner
for at Statkrafts vekst og vurdering av Statkrafts posisjon i markedet
skal vurderes ut ifra et nordisk eller europeisk markedsperspektiv,
såfremt deres eventuelle dominans ikke virker negativt
for de norske kunder. Denne vurderingen av Statkrafts rolle må ses
i sammenheng med Regjeringens arbeid med å utrede endringer
i energiloven etter prisøkningene som har vært
en ekstra belastning for norske strømkunder vinteren 2002-2003. Flertallet mener
at Regjeringens vurdering også må ha et regionalt
perspektiv og inneholde en vurdering av de regionale energiselskapene
som viktige aktører i kraftmarkedet.
Flertallet viser til Innst. S.
nr. 200 (2000-2001) innstilling fra energi- og miljøkomiteen
om tilføring av innskuddskapital og økt låne-
og garantiramme for Statkraft SF, hvor Stortinget satte Statkraft økonomisk i
stand til å foreta oppkjøp av norske kraftproduksjonsselskap
som er kommet på salg. Hensikten var å sikre nasjonalt
eierskap til slike selskap og komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, understreket i innstillingen målsettingen
med Statkraft. Dette flertallet mente at "ved å tilføre
Statkraft kapital legges det til rette for fortsatt betydelig offentlig
eierskap over norsk vannkraft i en situasjon hvor kommuner og fylkeskommuner
selger seg ut".
Flertallet mener dette har vært
et velfungerende virkemiddel som fortsatt skal anvendes og viser
videre til budsjettet for 2000, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000), hvor
det heter:
"… Norske kraftselskaper er i økende
grad utsatt for konkurranse fra store internasjonale selskaper,
og kraftprisene på kontinentet vil i betydelig grad påvirke prisene
i det norske systemet. Regjeringen legger til grunn at det er viktig å ha
et sterkt Statkraft for å møte denne konkurransen.
Norge kan stå overfor en periode med økt omstrukturering
i norsk kraftforsyning. Statkraft bør kunne bidra sterkt
til forvaltningen av offentlig kapital, sikre norsk offentlig eierskap
og opprettholde vannkraftkompetansen."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget anmoder Regjeringen om å tilføre
Statkraft 10 mrd. kroner i økt egenkapital, slik at selskapet settes
bedre i stand til å delta i omstruktureringene i norsk
og nordisk kraftforsyning."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget anmoder Regjeringen å legge
fram en sak for Stortinget med en vurdering av hvordan statens eierskap
kan organiseres slik at det sikres flere norske eiermiljøer
i kraftsektoren. Regjeringens vurdering må også ha
et regionalt perspektiv og inneholde en vurdering av de regionale
energiselskapene som viktige aktører i markedet."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i sammenheng
med revideringen av energiloven vurdere konkurransesituasjonen i
det nordiske energimarkedet og i dette spesielt Statkrafts rolle
og eventuelle dominans. Regjeringen skal ut ifra dette vurdere hvordan
statens eierskap kan organiseres slik at det sikres flere offentlige
eiermiljøer i kraftsektoren. Vurderingen skal også se
på behovet for endringer i konkurranseloven for de situasjoner hvor
det foreligger et velfungerende nordisk eller europeisk marked.
Regjeringens vurdering må også ha et regionalt
perspektiv og inneholde en vurdering av de regionale energiselskapene
som viktige aktører i kraftmarkedet."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at for å sikre
norsk offentlig eierskap av Hafslund ASA kan direkte statlig oppkjøp
være et sentralt virkemiddel. Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
direkte statlig oppkjøp av Oslo kommunes aksjer i Hafslund
ASA."
Etter at det nå er flertall for en
ny § 3-12 i konkurranseloven, mener komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
at vedtaket om Statkrafts pålagte salg av sine eierandeler
i Hedmark Energi, E-CO og Trondheim Energiverk må vurderes
i lys av dette.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, i lys
av endringene i konkurranseloven § 3-12 og på bakgrunn
av Stortingets behandling av Dokument nr. 8:114 (2002-2003), vurdere
vedtaket om Statkrafts plikt til å selge sine eierandeler
i Hedmark Energi, E-CO og Trondheim Energiverk på nytt."
På bakgrunn av endringen
i konkurranseloven og vurderingene i Innst. S. nr. 200 (2000-2001)
viser komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti til
forslagstillernes forslag nummer 1 i Dokument nr. 8:114 (2002-2003)
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2004 å tilføre Statkraft
10 mrd. kroner i ny egenkapital og samtidig vurdere å utvide
Statkrafts låne- og garantiramme slik at selskapet eventuelt
kan kjøre Hafslund ASAs nett- og kraftportefølje."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Silja Ekeland Bjørkly, Ivar Kristiansen og Michael Momyr,
og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide og Olaf Gjedrem, legger
til grunn at saksbehandlingen knyttet til Statkrafts oppkjøp
av Agder Energi og Trondheim Energiverk, og vilkårene knyttet
til dette, er gjennomført i tråd med konkurranseloven
og alminnelig norsk forvaltningsrett.
Disse medlemmer viser til at
spørsmålet om omgjøring av forvaltningsvedtak
tilligger regjeringen. Denne arbeidsdelingen mellom storting og
regjering er avgjørende for den ryddighet og forutsigbarhet
som er helt nødvendig for at norsk næringsliv
skal ha tillitt til staten og forvaltningen.
Disse medlemmer viser til brev
fra nærings- og handelsministeren av 5. juni 2003 (vedlagt).
Som det her fremgår, har departementet fått en
søknad fra Statkraft om mer egenkapital. Denne søknaden
er til vurdering. Da det er komplekse spørsmål
som skal håndteres, ser disse medlemmer det
som naturlig at departementet får fortsette sin dialog
med selskapet. Disse medlemmer registrerer at Stortingets
mål for selskapet, slik det fremgår av St.meld.
nr. 22 (2001-2002), vil bli vektlagt.
Disse medlemmer mener det ikke
er en statlig oppgave at staten foretar oppkjøp av Oslo
kommunes aksjer i Hafslund ASA.
Vannressursene er viktige naturressurser og disse medlemmer mener
det er positivt at vi i dag har stor grad av nasjonalt eierskap
i kraftsektoren.
Disse medlemmer mener også det
ikke er grunnlag for å hevde at økt statlig eierskap
er viktig for å sikre nasjonal kontroll. Staten eier om
lag 40 pst., og kommuner og fylkeskommuner om lag 45 pst., av kraftproduksjonen.
Disse medlemmer mener det er
viktigere at vi legger til rette for nasjonale eiere gjennom gode
rammebetingelser, som for eksempel et godt skattesystem. Regjeringen
har allerede fjernet dobbeltbeskatningen på aksjeutbytte,
samt at Regjeringen har som målsetting å redusere
formueskatten. Disse medlemmer viser videre til Skauge-utvalgets
innstilling, hvor det foreligger en rekke forslag for å sikre
norsk eierskap.
Disse medlemmer viser til at
Arbeids- og administrasjonsdepartementet på grunn av konkurransesituasjonen
har pålagt Statkraft å selge seg ned i Hedmark
Energi og E CO som betingelse for at de fikk kjøpe
Agder energi. Videre har Regjeringen pålagt Statkraft å selge
sine eierandeler i Trondheim energiverk.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Dokument nr. 8:114 (2002-2003) -
forslag fra stortingsrepresentantene Sylvia Brustad, Bjørgulv
Froyn og Grethe Fossli om nasjonalt eierskap i energimarkedet og
forlengelse av fristen for Statkrafts pålagte salg - bifalles
ikke."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til viktigheten
av at Statkraft har et solid økonomisk fundament. Disse
medlemmer mener Statkraft har naturlige forutsetninger for å bli
en ledende produsent av miljøvennlig energi i Europa. Dette
krever økonomisk ryggrad til utvikling og vekst.
Disse medlemmer viser til at
et flertall i komiteen i Innst. S. nr. 264 (2001-2002) slo fast
at statens utbyttepolitikk overfor Statkraft skal holdes på 50
pst. av overskuddet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er sterkt uenig i hvordan Regjeringen utøver
sin eierrolle på dette punkt. I 2002 gikk om lag 90 pst.
av selskapets overskudd til utbytte. Dette rimer dårlig
med den næringspolitikk denne Regjering for øvrig
forfekter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler
mange av de bekymringene som forslagsstillerne redegjør
for i forslaget. Norsk energiforsyning og den norske energibransjen
er i dag i en rivende utvikling hvor store verdier er involvert. Den
pågående Hafslund-saken i Oslo kommune er kun ett
eksempel på den utvikling som skjer, men det er tilgjengjeld
en sak som har skapt stor offentlig interesse og debatt. Etter disse
medlemmers oppfatning er det viktig at man ikke ser på den
enkelte saken isolert, men er i stand til å se den totale
norske energibransje samlet og at det foretas en helhetlig vurdering av
utviklingen i bransjen.
Disse medlemmer er enig med forslagsstillerne i
at den norske stat må ha et aktivt forhold til og et syn på utviklingen,
og om nødvendig komme med styringssignaler og tiltak som
kan sikre en fornuftig og fremtidsrettet utvikling av bransjen. Disse
medlemmer er av den oppfatning at det vil være
uheldig om store deler av norsk energiforsyning kommer på utenlandske hender.
Likevel er det positivt med et visst innslag av utenlandske eiere
i bransjen, slik som man har erfaringer med over mange år
fra kontinentalsokkelen. Disse medlemmer er også opptatt
av at norske selskaper skal spille en betydelig rolle i europeisk
energiforsyning i de kommende år. Norge er en internasjonal energistormakt
og har fra naturens side mange fortrinn når det gjelder
produksjon av energi.
Disse medlemmer ønsker
at Norge skal utnytte sitt komparative fortrinn når det
gjelder energi, slik at sektoren fortsatt kan være et viktig
næringsområde hvor norske bedrifter deltar som
ledende aktører. Staten må derfor ikke legge unødvendige
begrensninger på norske bedrifter slik at de kommer til
kort overfor store internasjonale konkurrenter som kan få en
helt annen støtte fra sine nasjonale myndigheter. Disse
medlemmer vil i denne sammenheng påpeke at det
i Norden nå er et enhetlig energimarked, noe som gjør
at man må se det totale nordiske marked som en helhet når
bransjen og konkurransesituasjonen vurderes.
Statkraft er i dag den største aktøren
i det norske markedet og er den norske aktøren som også er
størst internasjonalt. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som viktig at Statkraft får mulighet til å utvikle
seg videre både nasjonalt og internasjonalt, slik at bedriften
kan bli en ledende nordisk og internasjonal aktør. Dette
krever betydelige investeringer, noe bedriften i dag ikke har mulighet
til økonomisk. Disse medlemmer er av den
oppfatning at staten som ansvarlig eier, må klargjøre
en eierstrategi som muliggjør økt tilførsel
av kapital slik at virksomheten kan utvikle seg videre. Disse medlemmer mener
imidlertid det ikke er heldig at Statkraft fortsatt er 100 pst.
statlig eiet. Et foretak i en slik posisjon har behov for å få inn
flere eiere, slik at det også får markedet som
et korrektiv til den daglige drift. Disse medlemmer er
derfor av den oppfatning at Statkraft må børsnoteres
og delprivatiseres. I denne sammenheng vises det til forslagstillernes begrunnelse
hvor det henvises til Statoil og Telenor, samt Norsk Hydro og to
banker som staten har betydelige eierinteresser i og som alle er
børsnotert. Et selskap som skal være en internasjonal
aktør, må være børsnotert for å kunne
oppnå den nødvendige handlekraft i den interne
beslutningsprosess med lang avstand til sine eiere, samt muligheten
for å kunne bruke egne aksjer og ny-emisjoner som oppgjør
i forbindelse med kjøp av selskaper og aksjer i andre selskaper
eller ved gjennomføring av fusjoner. Disse medlemmer mener
at det kun er som et børsnotert og delprivatisert selskap
at Statkraft kan oppfylle de målsetninger som forslagsstillerne
fremfører som begrunnelse i sitt forslag. For disse
medlemmer er dette en forutsetning for økt statlig
kapitaltilførsel på 10 mrd. kroner til Statkraft.
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å omdanne Statkraft
SF til et børsnotert selskap med 30 pst. innslag av private
eiere innen to år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at det ikke vil være riktig med et direkte
statlig oppkjøp i Hafslund ASA slik som foreslått
av forslagsstillerne. Politisk innblanding gjennom et direkte statlig
oppkjøp av et selskap av Hafslunds størrelse
vil bli oppfattet meget negativt, spesielt i finansmarkedet. Den
politiske usikkerhet som en slik handling medfører, vil
slå negativt ut for næringslivets og finansmarkedets
tillit til Norge som investeringsland. Staten må heller
bidra til at norske selskaper kan hevde seg videre og vokse i det
internasjonale markedet. Disse medlemmer viser til
at flere norske selskaper har vist sin interesse. Med økt egenkapital
kan Statkraft være en uavhengig aktør med mulighet
for å by på hele selskapet i konkurranse med det
finske energikonsernet Fortum og andre potensielle tilbydere. Det
må imidlertid i denne sammenheng påpekes at det
må være en beslutning og vurdering som selskapets
ledelse og styre må ta stilling til. Det er kun ledelse
og styre som har den nødvendige detaljerte innsikt og kunnskap
om Statkraft vil se seg tjent med å inngi et mulig tilbud,
og om innholdet i et eventuelt slikt tilbud.
Et direkte statlig oppkjøp av et selskap
av Hafslunds størrelse vil bli oppfattet negativt i markedet
og er etter dissemedlemmers mening
derfor lite ønskelig. Staten må heller bidra til
at norske selskaper kan hevde seg i konkurransen om videre vekst
i bransjen. Disse medlemmer vil vise til disse
medlemmers forslag om opprettelse av et statlig strukturfond
i Innst. S. nr. 264 (2001-2002). Et slikt strukturfond kan bidra til
en nødvendig strukturering av norsk energibransje, samt
bidra til at flere norske selskaper tilføres nødvendig
kapital og kompetanse som grunnlag for vekst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet visert
til ovenstående merknader i denne sak, hvor dissemedlemmer gir
uttrykk for at det nå er behov for en overordnet strategi
i forhold til fremtidig utvikling av den norske energibransjen.
En slik strategi må utvikles snarest fordi utviklingen
innen bransjen går meget raskt. Disse medlemmer støtter
derfor forslagsstillernes forslag om at en slik strategi utvikles
og at Regjeringen raskt legger frem en slik vurdering for Stortinget.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til
det vedtatte forslag fra stortingsrepresentant Øystein
Hedstrøm i Dokument nr. 8:99 (2002-2003) Om endring av konkurranseloven,
slik at det i bransjer der det finnes et nordisk eller europeisk
marked, skal dette hensyntas av de nasjonale konkurransemyndighetene. Flertallet støtter
forslaget om at det blir gjort en gjennomgang av konkurransesituasjonen
i det nordiske markedet.