Vedlegg: Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden til Stortinget, datert 29. september 2003

Dok. nr. 8:123

Forslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Andersen, Per Sandberg og Gjermund Hagesæter om å innføre fritt kommunalt skattøre og statlig stykkprisfinansiering av de private velferdstjenestene.

"Prinsippene for finansiering av kommunesektoren ble gjennomgått i kommuneproposisjonen 2003 (St.prp. nr. 64 (2001-2002), pkt. 13.2. I proposisjonen ble det konkludert med at rammefinansiering bør være hovedfinansieringsformen for kommunesektoren. Ved behandlingen av proposisjonen (jf. Innst. S. nr. 253 (2001-2002) hadde Arbeiderpartiet, Høyre og Krf ingen merknader. Frp fremmet forslag om et alternativt finansieringssystem basert på stykkprisfinansiering. Frp, Sp og SV fremmet forslag om friere beskatningsrett for kommunene."

Min kommentar:

Når det gjelder stykkprisfinansiering var departementets vurderinger følgende i kommuneproposisjonen 2003:

Det kan også utformes ulike statlige stykkprisordninger der tilskuddet gis direkte til bruker (for eksempel ved kuponger), eller går direkte til institusjonen/tilbyder uten å ta veien om kommunen. Et sentralt mål i "penger følger bruker"-ordninger er å øke kvaliteten/kostnadseffektiviteten gjennom økt konkurranse og likestilling av offentlige og private tilbydere. Tjenester som finansieres gjennom en slik statlig stykkprisordning vil imidlertid bli skjermet ikke bare fra kommunale, men også fra statlige prioriteringer i og med at det blir vanskelig å sette et øvre "tak" for brukeren av godet. Kostnadskontrollen kan derfor lett bli et problem Samtidig, om kommunene fratas de finansielle virkemidlene, blir det vanskelig å foreta en helhetlig styring og planlegging av tjenesteytingen i tråd med befolkningens behov.

Innen et rammefinansieringssystem er det imidlertid også mulig å oppnå friere brukervalg og å likestille private og kommunale aktører. Kommunene kan tildeles en ramme og det finansielle ansvaret, samtidig som det legges opp til likebehandling av private og kommunale aktører. Om det er flere typer tilbud/tilbydere i kommunen, kan innbyggerne slik velge hvilke tjenester de vil benytte. Gjennom en slik ordning vil det automatisk tas hensyn til lokale kostnadsforskjeller, fordi størrelsen på rammetilskuddet varierer med kostnadsforskjeller grunnet befolkningssammensetning, bosetting og andre strukturelle forhold i kommunene. På samme måte beholdes mulighetene for kostnadskontroll, helhetlig planlegging og insentivene for kostnads- og formålseffektivitet som alt er i inntektssystemet.

Spørsmålet om lokal beskatningsfrihet ble drøftet av Inntektssystemutvalget i 1997. Utvalget pekte på at spørsmålet om beskatningsfrihet er nært knyttet til spørsmålet om innholdet i det lokale selvstyret. Utvalget fant imidlertid ikke å kunne anbefale lokal beskatningsfrihet, i første rekke fordi det ville vanskeliggjøre den makroøkonomiske styringen av kommunesektoren. I kommuneproposisjonen for 1999 ble det foreslått en forsøksordning med beskatningsfrihet innenfor et intervall for et mindre antall kommuner. Forslaget ble imidlertid ikke vedtatt av Stortinget.

Spørsmålet om statlig stykkprisfinansiering og lokal beskatningsfrihet kan ikke vurderes isolert fra kommunesektorens finansiering generelt. Som varslet i kommuneproposisjonen 2004 (St.prp. nr. 66 (2002-2003) pkt. 1.2) vil departementet i løpet av høsten 2003 nedsette et nytt inntektssystemutvalg. Utvalget vil få i mandat å vurdere hele det kommunale finansieringssystemet.