Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Mette Korsrud, Inge Lønning, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Ingrid I. Opedal, fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun og Lars Rise, og fra Senterpartiet, Åslaug Haga, viser til meldingen som gir en oversikt over norsk eksport av forsvarsmateriell for året 2002, med lister og tabeller, og som berører eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid.

Komiteen peker på at norsk forsvarsindustri i liten grad produserer og eksporterer komplette våpensystemer. I 2002 utgjorde imidlertid også missiler en større del av eksporten enn tidligere år. I tillegg utgjorde komponenter, deler, elektronisk utstyr og sprengstoff den overveiende del av eksporten.

Komiteen viser til at på grunn av den ustabile situasjonen mange steder i verden er det viktig å opprettholde en streng kontroll med våpeneksport og teknologi som kan benyttes til fremstilling av våpen, og med hvilke land disse eksporteres til.

Komiteen viser også til at mange av de væpnede konflikter i verden blir mer blodige og langvarige gjennom tilførsel av smuglede våpen. Komiteen mener derfor at det er viktig å utvikle tiltak mot ulovlig våpenhandel, blant annet ved bedre grensekontroll mot land der konflikter pågår.

Komiteen er bekymret for at det finnes en mengde uregistrerte og ulovlige våpen som utgjør et alvorlig problem i konfliktområder, og mener at arbeidet med å fjerne disse også må inngå i det internasjonale samarbeidet.

Komiteen viser til at Norges eksportkontroll i stor grad bygger på det internasjonale samarbeidet på dette området og de forpliktelser som deltakerlandene har påtatt seg gjennom dette, og komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, er tilfreds med praktiseringen av det norske regelverket.

Komiteen er tilfreds med at Norge gjennomfører relevante vedtak fattet i FN og OSSE og i praksis også etterlever alle EU-vedtak om våpenembargoer.

Komiteen viser også til at de fleste industriland, og dermed de største leverandører av sensitive varer og teknologi, deltar i samarbeidet.

Komiteen mener at multilateral eksportkontroll i de siste årene har blitt et viktig virkemiddel i arbeidet for å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og oppbygging av konvensjonell militær kapasitet som kan true stabiliteten og sikkerheten i et område.

Komiteen mener at i kampen mot terrorisme er det viktig å hindre at våpen og teknologi havner i hendene på grupper eller personer som har sivile liv som mål for å fremme sin sak. Komiteen mener derfor at det fremdeles må føres en restriktiv politikk angående salg av våpen og teknologi, og at Norge skal være tilsluttet internasjonale kontrollorganer.

Komiteen mener det er viktig at det utveksles relevant informasjon med utvikling av kontrollister med varer og teknologi som er relevante i terrorsammenheng.

Komiteen viser til, og er glad for, at det er igangsatt et intensivt arbeid med sikte på å styrke samarbeidet for å hindre terrorister i å få tilgang til utgangsstoffer for kjemiske våpen, biologiske agens eller produksjons- og spredningsutstyr.

Komiteen har merket seg at Utenriksdepartementet har igangsatt en gjennomgang av det norske eksportkontrollregelverket med sikte på å foreta en nødvendig oppdatering for å møte den nye politiske situasjonen, og en saksbehandling som skal sikre at det foreligger tilfredsstillende dokumentasjon før utførselstillatelse kan innvilges. Komiteen viser til at Utenriksdepartementet også tidligere har varslet at det var igangsatt en gjennomgang av det norske eksportkontrollregelverket uten at det foreligger et resultat, selv om slik gjennomgang ble varslet allerede for året 2001.

Komiteen mener at politiske situasjoner stadig skifter og at nødvendig oppdatering derfor må skje fortløpende, og at dette også må gjelde varer i forbindelse med vedlikehold, reparasjoner og reservedeler, og at det krever et nært samarbeid mellom Utenriksdepartementet og eksportørene.

Komiteen viser til et memorandum fra Institutt for fredsforskning (PRIO) 2. juni 2003 der det presenterer en sammenligning av tall for norsk våpeneksport slik disse fremkommer fra to kilder - stortingsmelding nr. 35 og utdrag fra Statistisk sentralbyrå - som viser avvik. Komiteen er tilfreds med forklaringen fra departementet der det redegjøres for hvordan disse avvik har oppstått.

Komiteen mener størst mulig grad av åpenhet omkring våpeneksport er viktig av hensyn til sektorens legitimitet i befolkningen. Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å praktisere økt åpenhet om eksport av forsvarsmateriell nasjonalt og internasjonalt, herunder rutiner for Stortingets innsyn. Det er derfor ønskelig at Regjeringen redegjør nærmere for dette i neste års rapport om eksport av forsvarsmateriell.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber om at et politisk sammensatt rådgivende utvalg for kontroll med våpeneksport blir utredet av Regjeringen og fremmer følgende forslag:

Stortinget ber Regjeringen om å utrede om det bør opprettes et politisk sammensatt rådgivende utvalg som kan føre kontroll med våpeneksporten slik en har i Sverige (Exportkontrollrådet).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det var en kraftig vekst i våpeneksporten i 2002. Disse medlemmer viser til at det er solgt våpen til en rekke land som en etter disse medlemmers oppfatning burde ha prinsipielle motforestillinger mot å selge våpen til. Det gjelder land med stort omfang av voldskriminalitet, blant annet Sør-Afrika og Brasil, og flere land hvor det er påvist alvorlige brudd på menneskerettighetene, slik som Saudi-Arabia og Tyrkia. Disse medlemmer viser også til at det er solgt våpen til land hvor en vil ha en svak mulighet til å kontrollere videresalg. Disse medlemmer mener at eksportregelverket bør praktiseres strengere og at brudd på menneskerettighetene blir vektlagt sterkere som grunn til å avvise eksport.

Disse medlemmer viser til at Norge sammenliknet med en rekke andre land praktiserer et utstrakt hemmelighold i forbindelse med våpeneksport, og at åpenhet er en hjørnestein i både EUs ”Code of Conduct on Arms Transfers” og ”Joint Action on Small Arms and Light Weapons” som Norge har tiltrådt og fremholder som en vital del av vårt ikke-spredningsarbeid på internasjonalt plan. Åpenhet blir også anbefalt i FNs handlingsprogram for å forhindre ulovlig handel med håndvåpen.

Disse medlemmer mener at rapporteringen til Stortinget blant annet bør være så konkret at våpenkategorier bør vise nøyaktig hva slags militærutstyr eller våpen som er blitt eksportert.

Disse medlemmer understreker at det store omfanget av våpen i land med ustabilt styre, i land med borgerkrig eller styresett som bryter menneskerettighetene, er et alvorlig globalt sikkerhetsproblem, og at det er nødvendig med en ny giv i arbeidet for å redusere våpenspredningen til slike land. Disse medlemmer mener at Norge burde støtte aktivt opp om prosesser som kan lede fram til en ny internasjonal konvensjon som kan legge restriksjoner på handelen med våpen.

Disse medlemmer har merket seg den kritikken som har kommet fra blant andre Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) når det gjelder salg av 12,7 m.m. multipurpose-ammunisjon fra NAMMO A/S. ICRC mener at bruk av denne ammunisjonstypen mot mennesker vil være i strid med St. Petersburg-erklæringen fra 1868 som forbyr bruken av visse eksplosive prosjektiler.

Disse medlemmer viser til at SV 3. mars 2003 i brev til nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen ba om å få en total oversikt over hvilke land som i dag produserer 12,7 m.m. MP-ammunisjon på lisens fra NAMMO A/S, kjøper denne ammunisjonen fra Norge, og over land som har meldt interesse for å få lisens eller kjøpe denne ammunisjonstypen fra NAMMO A/S. Videre ba en om å få en oversikt over hvilke årlige inntekter NAMMO A/S har fra salg av 12,7 mm-patentet og salget av denne ammunisjonen. Disse medlemmer viser til svaret som forelå fra nærings- og handelsministeren 17. mars, og hvor det konkluderes:

”Den type informasjon som De ber om i Deres brev, er av forretningsmessig karakter og således ikke offentlig tilgjengelig.”

Disse medlemmer mener dette illustrerer at muligheten for politisk innsyn med våpeneksporten fra Norge er for dårlig.