Jeg viser til brev av 24. oktober 2003 hvor
departementet bes vurdere forslag fra stortingsrepresentantene Trine
Skei Grande og May Britt Vihovde om å opprette en kommisjon
for lokaldemokratiet.
I sitt forslag trekker forslagstillerne frem
en rekke uheldige utviklingstrekk for lokaldemokratiet. Jeg kan langt
på veg si meg enig i denne beskrivelsen. Jeg mener også at
regjeringen står for og fører en politikk hvor
målet er å motvirke disse utviklingstrekkene eller endog
snu dem.
Regjeringen har i hele sin funksjonsperiode
vært opptatt av et styrket lokaldemokrati. Senest i kommuneproposisjonen
i vår fremmet vi forslag om en rekke tiltak; mindre øremerking, økninger
i de frie inntekter, forenklinger og reduksjon i regelverk og krav
til rapportering. Alt for å gi kommunene frie spillerom.
Også ved oppfølgingen av valglovutvalgets forslag
har regjeringen lagt vekt på å styrke lokaldemokratiet,
for eksempel ved å innføre retten til innbyggerinitiativ.
Kommunal- og regionaldepartementet legger også vekt
på at lokaldemokratiet skal utvikles lokalt. Derfor gir
vi støtte til prosjekter som prøver ut modeller
som kan gjøre det enklere for folk å delta også mellom
valgene og dermed få muligheter for innflytelse i lokale beslutningsprosesser.
Departementet har også åpnet for forsøk
med direkte ordførervalg og forsøk med egen valgdag
for lokalvalget løsrevet fra den nasjonale valgdagen.
Det er etter hvert utviklet et godt kunnskapsgrunnlag om
situasjonen for lokaldemokratiet. For eksempel finansierer departementet
en lokalvalgundersøkelse ved hvert kommunestyre- og fylkestingsvalg.
I forbindelse med lokalvalgundersøkelsen i 1999 ble det
satt et søkelys spesielt på årsaker til
den lavere valgdeltakelsen. Undersøkelsen er dokumentert
i en egen bok. Ved lokalvalgundersøkelsen etter kommunevalget
i 2003 er departementet særlig opptatt av å få fram
kunnskap om hvor sterkt lokaldemokratiet står blant folk.
Departementet har også satt i gang en evaluering av personvalgordningen
i den nye valgloven. Departementet kartlegger demokratitiltak i
kommunene gjennom innsamling av data til departementets organisasjonsdatabase.
Kommunelovsforskningsprogrammet brakte fram mye relevant kunnskap
om situasjonen for lokaldemokratiet. Og nå sist har vi
gjennom framleggelsen av resultatene fra maktutredningen både
fått utvidet kunnskap om og en debatt om situasjonen og
vilkårene for lokaldemokratiet.
Det er nok et åpent spørsmål
om situasjonen for lokaldemokratiet egentlig skyldes mangel på kunnskap.
Jeg tror det først og fremst står på vilje
til å gi fra seg makt sentralt og dermed redusere rommet
for den nasjonale partipolitiske markeringen. Likevel ser jeg et
behov for at vi stanser opp for å vurdere situasjonen for
lokaldemokratiet med utgangspunkt i den aktuelle debatten og nyere
kunnskap om temaet, bl.a. fra maktutredningen. En lokaldemokratikommisjon
vil være et egnet forum for å samle erfaringer
og gi retning for vårt framtidige lokaldemokrati.
Regjeringen vil arbeide videre med sammensetningen
av og mandatet for en slik kommisjon, men ser det som naturlig at
de politiske partiene på Stortinget får utpeke
hver sin representant til den. Jeg mener også at kommisjonen
bør analysere årsakene til at den verbale forståelsen
av lokaldemokratiets betydning ikke gjenspeiles i den praktiske
politikken overfor kommunesektoren. Det må være
et mål at kommisjonen skal mobilisere en felles politisk
vilje og evne til å gjennomføre tiltak som kan
styrke lokaldemokratiet.
Jeg slutter meg til forslaget fra stortingsrepresentantene
Trine Skei Grande og May Britt Vihovde om å opprette en
kommisjon for lokaldemokrati.