I tråd med det etablerte styringsopplegget
for Posten Norge AS (Posten) legger Samferdselsdepartementet fram
en stortingsmelding om virksomheten i selskapet.
Annethvert år danner Postens plandokument grunnlag
for en melding til Stortinget om virksomheten i selskapet. Postens
plandokument for 2003-2005 (§10-planen 2003) følger
som trykt vedlegg til meldingen.
Formålet med stortingsmeldingene om
Postens virksomhet er å gi Stortinget en orientering om
viktige saker som er vedtatt og/eller gjennomført
i forrige planperiode og om Postens hovedutfordringer, strategier
og planer for de kommende årene. Dette skal danne grunnlag
for eierstyringen av selskapet. Meldingen innholder derfor ikke
vesentlige drøftinger av regulatoriske spørsmål
knyttet til postvirksomheten.
Statens eierstyring av selskapet er blant annet
knyttet til fastsettelse av avkastningskrav og utbyttepolitikk. Det
er også statens oppgave som eier å vurdere egenkapitalen
i selskapet.
I sin eierstyring av Posten er Samferdselsdepartementet
opptatt av at:
– Selskapet
gir staten størst mulig verdiskaping over tid.
– Selskapet oppfyller de samfunnspålagte
og distriktsmessige forpliktelsene på en god og kostnadseffektiv
måte.
– Selskapet gir et tilbud av posttjenester
tilpasset de enkelte kundegruppenes behov og til konkurransedyktige
priser for derved å styrke selskapets konkurranseevne.
Dette bør skje både gjennom videreutvikling av
eksisterende og utvikling av nye tjenester som støtter
opp under postvirksomheten.
– Selskapet har fokus på kostnadsreduserende
tiltak, på kjernevirksomheten og økte inntekter
relatert til denne.
– Selskapet tar ut effektene av
vedtatte omstillingsprosjekter.
– Selskapet er en god og attraktiv
arbeidsplass med dyktige og serviceinnstilte ansatte, og der de ansatte
blir trukket inn i prosesser som berører deres arbeidssituasjon.
– Selskapet utnytter teknologien
til å opprettholde og etablere desentrale lokaliseringer
der det er mulig og økonomisk fornuftig.
Posten er gjennom konsesjon pålagt å tilby
postale basistjenester (leveringspliktige tjenester) og grunnleggende
banktjenester i hele landet. Konsesjonen og konsesjonsvilkårene
fastsettes av Samferdselsdepartementet som regulatør av
postmarkedet - innenfor de rammer postloven og postforskriften setter. Staten
må gjennom ordningen for statlig kjøp av posttjenester
betale merkostnadene konsesjonsforpliktelsene påfører
selskapet.
Den 10.juni 2002 vedtok EU et endringsdirektiv
til postdirektivet som fastlegger en plan for ytterligere gradvis
liberalisering av postsektoren. Direktivet er innlemmet i EØS-avtalen
og ble foreslått implementert i norsk lovgivning ved endring
av postloven, jf. Ot.prp. nr. 41 (2002-2003) og Innst. O. nr. 87
(2002-2003), samt St.prp. nr. 46 (2002-2003). Lovendringene trådte i
kraft 1.juli 2003. Den vedtatte planen for gradvis liberalisering
av postsektoren vil påvirke konkurransen i postmarkedet.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sigrun Eng, Bjørgulv Froyn, Oddbjørg Ausdal Starrfelt
og Tor-Arne Strøm, frå Høgre, Anne Berit
Andersen, Sverre J. Hoddevik, Hans Gjeisar Kjæstad og leiaren
Petter Løvik, frå Framstegspartiet, Thore A. Nistad
og Kenneth Svendsen, frå Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil
Hansen og Heidi Sørensen, frå Kristeleg Folkeparti,
Odd Holten og Jan Sahl, og frå Senterpartiet, Jorunn Ringstad,
viser til at Posten opp gjennom tida har vore ein viktig del av
den infrastrukturen som har gjort det mogleg å oppretthalde
ein spreidd busetnad i heile Noreg. Det har vore ei felles forståing
av at Posten sine basistenester innan einerettsområdet
skal vere likeverdige for alle og til same pris i heile landet.
Komiteen vil peike på at
posttenestene fortsatt vil vere ein viktig del av den grunnleggande
infrastrukturen i landet.
Komiteen viser vidare til at
Posten har hatt eit klart samfunnsansvar, og har gjennom konsesjon
fastsett av Samferdselsdepartementet vore pålagt å utføre likeverdige
tenester til heile landet. Også for næringslivet
i distrikta er det viktig å ha gode posttenester slik at
ein kan sikre likeverdig konkurranse med verksemder i sentrale strok.
Særleg i distrikta har Posten hatt
ei viktig rolle som har gått ut over å vere leverandør
av tenester. Det er av den grunn knytt eit breitt engasjement til
oppretthalding av Posten som del av samfunnstenestene som heile landet
kan nyte godt av. Komiteen er samstundes klar over
at det i dag vert stilt nye og endra krav til Posten som bedrift
og at det av den grunn er nødvendig med endringar slik
at Posten kan møte dei utfordringane som dagens samfunn
kjem med.
Komiteen har merka seg at den
kraftige omstillinga Posten Norge AS har hatt dei seinare åra
har vore krevjande. Omstillinga har gjeve selskapet ein betre økonomi
som resultat av effektivisering og omlegging. Både departementet
og Posten er nøgd med resultatet av omleggingsprosessen.
Samstundes har mellom anna nedbemanning og auka pris på einskilde
tenester ført til protestar frå fleire ulike hald.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er bekymret for
at Posten Norge AS som ansvarlig for viktig infrastruktur i landet
står i fare for å svekkes som en følge
av en ytterligere liberalisering av postmarkedet. Posten AS skal
levere gode, likeverdige tjenester over hele landet i tråd
med konsesjonskravene. Samtidig kreves det foretningsmessig drift
og markedet åpnes i tillegg for konkurranse gjennom EUs postdirektiv. Disse
medlemmer er bekymret for at disse kravene ikke harmonerer.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til at Norge som følge
av EØS-avtalen er pålagt å implementere
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/39/EF
om ytterligere åpning for konkurranse på markedet
for posttjenester i Fellesskapet. Det medfører en gradvis reduksjon
av Postens enerettsområde og økt konkurranse for
selskapet.
Disse medlemmer mener Posten
har kompetanse og rammebetingelser som gjør at Posten gjennom
effektiv drift og utvikling av selskapet fortsatt kan tilby gode
og likeverdige tjenester i hele landet, selv om enerettsområdet
reduseres og konkurransen øker.
Komiteen er nøgd
med at Posten ligg godt over konsesjonskravet på 85 pst.
knytt til levering av A-post over natta. Samstundes er komiteen merksam
på at dette gjeld landsgjennomsnittet og at det mellom
anna for Finnmark berre er 40 pst. av all A-post til fylket som
kjem fram over natta.
Komiteen har merka seg at prosentdelen
av A-post levert over natta varierer mellom landsdelane sjølv
om den samla ligg på opp mot 90 pst.
Komiteen ber Posten Norge AS
arbeide vidare for å redusere leveringstida i dei fylka
der leveringsprosenten er dårlegast. Dette vil gi ein betre
oppfølgingsprosent samla sett.
Komiteen meiner Posten må arbeide
for ein betre leveringsprosent i dei aktuelle fylka utan at leveringsstandarden
i resten av landet vert svekka. Det er i tillegg viktig at den posten
som ikkje kan leverast over natta, blir levert så raskt
som mogeleg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at konsesjonskravet
til Posten bør forstås slik at det ikke bare gjelder
landsgjennomsnittet, men også A-posten i og mellom regionene.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen arbeide
for at konsesjonskravet om at 85 pst. av A-posten skal fram over
natten som gjelder landsgjennomsnittet, også skal gjelde
A-posten i og mellom regionene."
Disse medlemmer vil peke på at
postframføringa spesielt i Finnmark som en del
av region Nord, ikke er god nok. Det er uheldig at noen regioner
ligger vesentlig under landsgjennomsnittet sett i forhold til konsesjonkrava
når det gjelder postframføring. Framføringen
av prioritert post mellom for eksempel Vestlandet, Trøndelag
og Nord-Norge er vesentlig dårligere enn landsgjennomsnittet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Postens konsesjon krever
at:
"Minst 85 pst. av innenlandsk prioritert brevpost
skal være fremme innen dagen etter innlevering (D+1), mens
minst 97 pst. skal være fremme innen D+3. Kravet
gjelder som gjennomsnitt for hvert kvartal."
Disse medlemmer vil peke på at
konsesjonen således ikke inneholder særskilte
krav til framsendingstider i og mellom regioner. En eventuell innføring
av slike vil innebære en betydelig innskjerping av konsesjonskravene
som vil medføre tilsvarende høyere kostnader.
Beregningen av merkostnader og inndekning av disse vil kreve en
grundig konsekvensutredning.
Komiteen er merksam
på dei protestar som er knytt til mellom anna auka porto
på blad og aviser. Noreg har tradisjonelt hatt eit mangfald
av små og store lokalaviser og blad. Desse spelar mellom
anna ei viktig rolle i lokaldemokratiet, og komiteen ser
det som viktig å oppretthalde det mangfaldet som ein har
i dag.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er urolege for
at portoauken kan føre til nedlegging av aviser. Dette
kan òg gå ut over mange idealistiske organisasjonar
som nyttar posten til utsending av mellom anna medlemsblad og informasjonsmateriell.
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti vil vise til at pressestøtta skal
sikre eit mangfald i den norske avismarknaden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Postens monopol på brev med vekt fra 100 gram og
nedover fører til at det i mange områder kun er
Posten Norge AS som driver distribusjon av aviser og reklame. Dette
fører til at Posten Norge AS kan heve portoen på aviser
på en - etter disse medlemmers syn - utilbørlig
måte. Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader under punkt 7.16 kap. 1370 Posttjenester i Budsjett-innst.
S. nr. 13 (2003-2004) hvor det står:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til
at i høringer for komiteen kom det fram fra Avisenes Landsforbund
at Posten Norge AS hadde satt opp prisen (portoen) på blader
og tidsskrifter kraftig, noe som kunne true mange avisers eksistens.
Avisenes Landsforbund mente at grunnen til dette er at Posten Norge
AS har monopol på ombæring av brev med en vekt
fra 100 gram og ned, dette monopolet førte til at det ikke
er andre aktører i markedet hvor befolkningstettheten er
lav."
Disse medlemmer vil vise til
sitt forslag om å oppheve Posten Norge AS" monopol
i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2003-2004), som ville fremmet konkurranse og
derved lavere porto.
Komiteen vil vise
til at leiinga i Posten Norge AS og representantar frå dei
tilsette sin organisasjon Postkom under samferdselskomiteen si høyring
om St.- meld. nr. 11 (2003-2004) peika på det uheldige
i at Posten Norge AS i meldinga relativt detaljert må gjere greie
for sine strategiske planar og vurderingar. Ettersom Posten Norge
AS blir stadig meir konkurranseeksponert opplever Posten Norge AS
og Postkom det som uheldig å gi konkurrentane innsyn i
Posten Norge AS" strategiske planar og vurderingar på eit
så detaljert nivå.
Komiteen vil understreke at ordninga
med §10- meldingar skal videreførast, men vil
be Regjeringa vurdere detaljeringsgraden når det gjeld
drøfting av Posten Norge AS" strategiske planar
og vurderingar i dei komande meldingar, samt detaljeringsgrad i
framlegg av Postens §10-planar til departementet.
Komiteenføreset
at Posten Norge AS" overordna planar og strategiar framleis
skal vere tilgjengelege i meldinga.