2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, Carsten Dybevig, lederen Trond Helleland og Linda Cathrine Hofstad, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, er opptatt av at norsk politi både skal opptre i tråd med gjeldende lover og likeverdig overfor alle deler av befolkningen. Komiteen støtter intensjonen i forslaget behandlet i Innst. O. nr. 62 (2001-2002) og Stortingets vedtak av 19. juni 2002. Bakgrunnen for vedtaket var å sikre et godt forhold mellom publikum og politi, samt å sikre at enkeltgrupper i samfunnet ikke blir diskriminert ved kontroller og visitasjon. Komiteen er videre svært opptatt av at rettssikkerheten til publikum må ivaretas når offentlig myndighet utøves.

Komiteen ser det som svært positivt at departementet har tatt flere initiativ i forbindelse med behandlingen av forslaget om kvitteringsordning for politiet. Komiteen viser til at Riksadvokaten har uttalt at han bl.a. vil skjerpe inn straffeprosessloven § 199, 2. ledd som krever at det skal skrives rapport hver gang noen har vært ransaket med hjemmel i straffeprosessloven § 198, 1. ledd nr. 2 og 3. For det andre viser komiteen til at Regjeringen foreslår at det blir satt av midler innen Justisdepartementets rammer til oppstart av et forskningsprosjekt der det blir gjort kvalitative og kvantitative undersøkelser av forholdet mellom politiet og etniske minoriteter. Komiteen støtter dette initiativet. For det tredje har komiteen merket seg at Regjeringen har tatt opp problemstillingen vedrørende synlig tjenestenummer på politiuniformen.

Komiteen vil særlig framheve viktigheten av at tjenestenummeret snarest mulig gjøres synlig for publikum. Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en varig ordning med synlig tjenestenummer for politi i operativ tjeneste. Samtidig forutsettes at politi i sivil har hensiktsmessig legitimasjon som kan fremvises. Nærmere bestemmelser om tjenestenummer og den praktiske gjennomføringen utformes av Regjeringen."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil bemerke at Fremskrittspartiet støttet vedtaket den 19. juni 2002. Bakgrunnen for denne støtten var hensynet til den grunnleggende rettssikkerheten for alle som blir visitert og ransaket av politiet. Høyre og Kristelig Folkeparti støttet ikke vedtaket fra 2002.

Flertallet mener imidlertid at den foreslåtte ordning med kvitteringer ikke er egnet til å fremme formålet om å sikre et godt forhold mellom politi og publikum. Fra land der ordningen er utprøvd, viser undersøkelser at en kvitteringsordning tvert om fremmer avstand mellom publikum og politi samt er unødvendig ressurskrevende. Flertallet mener at politiet allerede har en utfordring i å utføre mange viktige samfunnsoppgaver innenfor et stramt politibudsjett. Flertallet mener derfor at politiets likebehandling av publikum må sikres på en mer målrettet og mindre ressurskrevende måte. Flertallet viser videre til uttalelser fra Politidirektøren og Riksadvokaten om innskjerping av allerede gjeldende rutiner. Flertallet mener at denne innskjerpingen vil styrke tilliten mellom politi og publikum, og vil komme tilbake til spørsmålet dersom den viser seg å ikke være tilstrekkelig.

Flertallet viser til den ordning med visittkort som saksordfører i sine merknader beskriver. Flertallet vil ikke støtte den foreslåtte ordning, og vil bemerke at ordningen foreslås gjennomført uten forutgående utredning. Ordningen er p.t. kun kort omtalt av Runa Bunæs i hennes oppgave fra 1. september 2003 "To what extent should Norway adopt the British system of ethnic recording and monitoring of stop and search?" . Flertallet er svært kritiske til at mindretallet foreslår innført en ordning som på ingen måte har vært på høring hos de berørte parter, ei heller utredet med tanke på ressurser og andre praktiske forhold. Flertallet er spesielt kritiske til at problemstillinger vedrørende muligheten for innsamling av kort på ingen måte er berørt i merknadene fra saksordfører.

Flertallet viser til at politiet generelt nyter stor tillit i befolkningen, og at det fra politiets side arbeides med holdningsskapende arbeid internt. Det er etter flertallets oppfatning viktig at det holdningsskapende arbeidet i politiet fortsetter, og at det reageres konsekvent mot diskriminerende adferd. Politimesters arbeidsgiveransvar står i denne sammenheng sentralt.

Flertallet vil videre understreke viktigheten av at man allerede tidlig i politiutdanningen vektlegger prinsipper om likebehandling og respekt for personer med ulik kultur og bakgrunn. Flertallet viser også til Innst. O. nr. 15 (2003-2004) der komiteen ber Regjeringen snarest mulig komme tilbake til Stortinget med forslag om en modell for klager på polititjenestemenn. Etter flertallets syn vil en slik forbedret klageordning kunne håndtere klager der publikum mener seg diskriminert eller urettmessig behandlet. En forbedret klageordning vil kunne føre til man opprettholder tilliten til etaten i hele befolkningen.

Flertallet mener at en ordning med synlig tjenestenummer på politiets uniformer vil ivareta målsettingen om et godt forhold mellom politi og publikum på en hensiktsmessig måte. Synlig tjenestenummer gir publikum mulighet til å identifisere tjenesteperson som opptrer urettmessig eller diskriminerende. Flertallet foreslår derfor en varig ordning med synlig tjenestenummer på uniformert politi.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2002-2006) hvor det vedkjennes at det kan være tilfeller av etnisk diskriminering i politiet. Planen oppstiller flere tiltak for å endre denne situasjonen, og et av punktene er å følge opp Stortingets vedtak om å opprette en kvitteringsordning. I tillegg vurderer Regjeringen å gå videre ved å opprette en registreringsordning ved politikontroller.

Disse medlemmer mener en kvitteringsordning vil bidra til å skape den nødvendige tillit mellom politi og minoritetsbefolkningen ved at politiet blir mer målrettet i sine kontroller og dermed møter større forståelse hos publikum for sine kontroller. Disse medlemmer vil vise til at European Commission against Racism and Intolerance (ECRI) i sin siste rapport om Norge anbefaler innføring av et system for overvåkning av hyppigheten av politikontroller av enkeltpersoner. Norge har dessuten fått kritikk fra FN for at vi ikke har noen ordninger som kontrollerer at politiet ikke diskriminerer etniske minoriteter. FN-organet CERD (Committee on the Elimination of Racial Discrimination) har tidligere bedt norske myndigheter forklare hvorfor de ikke har innført et system for dokumentasjon på kontroll. CERD mener Norge bryter menneskerettighetene hvis personer med innvandrerbakgrunn kontrolleres oftere enn andre på gaten.

Disse medlemmer mener det er synd at Fremskrittspartiet har snudd i denne saken. Disse medlemmer er enig med Fremskrittspartiets representant, Andre Kvakkestad, som i Stortinget 12. juni 2002 uttalte følgende:

”For Fremskrittspartiet er dette et spørsmål om en grunnleggende rettssikkerhet for alle som blir visitert, og slik sett et behov for å kunne dokumentere dette rent bevismessig hvis det skulle oppstå problemer i forhold til om det har foregått en visitasjon eller ikke. Dato for kontrollen, tid, sted og tjenestenummer kan neppe være så tidkrevende å gi at dette skulle medføre noe særlig ekstra saksbehandlingstid. Slik sett ønsker vi å få forslag om dette til Stortinget”.

Disse medlemmer har hele tiden ment at det er viktig at en eventuell kvitteringsordning skulle bli så lite byråkratisk som overhodet mulig. Ordningen slik den er utprøvd i England er altfor omfattende, tidkrevende og detaljert. I tillegg registrerer man etnisitet og navn i de engelske politiregistrene, noe som etter disse medlemmers mening ikke ville vært ønskelig. Erfaringen tilsier at publikum syns det er ubehagelig å komme i politiets registre, og både publikum og politiet i England syns det er ubehagelig å bli spurt og å spørre om etnisitet.

Disse medlemmer vil understreke at den norske kvitteringsordningen etter all sannsynlighet ville blitt begrenset til følgende, dersom den hadde blitt vedtatt: Tjenestenummer, dato og sted/adresse for kontrollen skulle noteres på et kort, utformet som et visittkort. Det ville være opp til politibetjenten selv å vurdere hva som burde noteres i PO-loggen for å sikre at han eller hun visste hva som hadde hendt dersom saken hadde fått et etterspill. På denne måten ville politibetjentene forhåpentligvis hatt et incentiv til å bli enda mer bevisste på sitt eget arbeid, på møtene med publikum og på viktigheten av å gi god informasjon utad. I tillegg ville ordningen sannsynligvis blitt oppfattet som en serviceerklæring til innbyggerne generelt, og ganske særlig til de delene av befolkningen som i dag opplever at tilliten til politiet ikke er den beste. En kvitteringsordning kunne muligens forhindret at noen opplever seg overkontrollert, i alle fall ville den gjort det enklere for enkelte å klage på kritikkverdige forhold. Disse medlemmer tror ikke at en kvitteringsordning ville gjort underverker. Men disse medlemmer mener det er trist at prøveprosjektet som departementet foreslo ikke blir gjennomført, fordi et slikt prosjekt kunne gitt nyttige og verdifulle innspill både til politiet selv og til justiskomiteens medlemmer.