Kulturdepartementet la i juni 1999 frem St.meld.
nr. 46 (1998-1999) Digitalt fjernsyn. Departementet la her til grunn
at etablering av et digitalt bakkenett for fjernsyn vil være
positivt, først og fremst begrunnet i hensynet til vår
tradisjon for allmennkringkasting og eksistensen av et godt riksdekkende,
norskspråklig fjernsynstilbud. Stortingets flertall sluttet
seg i behandlingen av meldingen til departementets positive vurdering
av digitalt fjernsyn, Innst. S. nr. 53 (1999-2000).
Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen
ba samtidig departementet om å komme tilbake til Stortinget
på egnet måte om utviklingen av et riksdekkende nett
for digitalt fjernsyn.
Bakgrunnen for at det nå fremmes en
stortingsmelding er primært Norsk televisjon AS" (NTV)
forutsetning om at de analoge sendingene skal avvikles. NTVs planer
innebærer at analoge sendinger vil være avviklet
innen utgangen av 2007. En slik avvikling vil ha vesentlig betydning
for en stor andel av fjernsynsseerne. Departementet ser det derfor
som naturlig at Stortinget inviteres til å vurdere hvilke
kriterier som bør være oppfylt før de
analoge sendingene avvikles. Kriteriene vil danne rammen for forvaltningens
senere vurdering av konsesjonssøknaden.
Utbygging av digitalt fjernsyn skal være
markedsbasert
Stortinget har forutsatt at en eventuell utbygging
av et digitalt bakkenett for fjernsyn må skje på markedets premisser.
Det statlige engasjementet skal begrense seg til å regulere
nettet og å sikre norske allmennkringkastere gode rammevilkår.
Det analoge bakkenettet til NRK1 dekker hele
befolkningen. Et digitalt bakkenett vil sikre fjernsynssendinger
til hele befolkningen. Det digitale bakkenettet forutsettes å være
tilnærmet landsdekkende. Det er imidlertid åpnet
for å benytte annen, supplerende distribusjonsteknologi
enn bakkenett for å oppnå full riksdekning.
Stortinget har tidligere bl.a. understreket
at et digitalt bakkenett må føre til en reell
forbedring i tjenestetilbudet for alle og at overgangen til den
nye teknologien blir enkel å håndtere for publikum.
Disse forutsetningene er lagt til grunn for
utlysningen av konsesjonen for utbygging og drift av et digitalt bakkenett
for fjernsyn. NTV har som eneste søker forutsatt en hurtig
avvikling av det analoge nettet. En slik avvikling får
konsekvenser som gjør at det er naturlig å legge
saken frem for Stortinget.
De politiske forutsetningene er beskrevet i
meldingens kapittel 1.
Det er alminnelig antatt at all distribusjon
av fjernsyn etter hvert vil skje digitalt. Et fjernsynstilbud til
hele befolkningen forutsetter bruk av bakkesendere fordi verken
kabel, satellitt eller andre distribusjonsformer vil kunne nå ut
til alle. Skal man kunne opprettholde et fjernsynstilbud til alle
også etter at digitaliseringen er gjennomført,
kommer man ikke unna å bruke digitale bakkesendere i noen
grad.
Departementet antar at det analoge bakkenettet
over tid kan bli marginalisert, fordi det ikke er konkurransedyktig
sammenlignet med kabel og satellitt. NRK vil på grunn av
sitt allmennkringkasteroppdrag likevel måtte fortsette å betale
for analog distribusjon, dvs. at NRK er tvunget til å videreføre
en distribusjon som målt i kostnad per seer blir stadig
dyrere inntil digitale nett eventuelt blir riksdekkende og forutsetningene
for en avvikling foreligger. Parallell distribusjon er kostbar og
vedlikeholdskostnader i det analoge nettet vil påløpe.
Disse vil bli betydelige dersom nettet skal opprettholdes over lengre
tid.
Tendensen internasjonalt er at en rekke land
nå er i ferd med å legge til rette for og stimulere
etablering av digitale bakkenett.
I meldingens kapittel 2 og 3 gis en redegjørelse
for status på fjernsynsmarkedet nasjonalt og utviklingen internasjonalt.
Det analoge nettet står overfor betydelige
investeringer i vedlikehold og oppgradering de nærmeste
15 årene. Nåverdien av vedlikeholdskostnadene
er tilnærmet like stor som nåverdien av investeringene
i et digitalt nett. Dette utgjør i seg selv et argument
for å erstatte det analoge nettet med et digitalt bakkenett.
I tillegg gir digitalt fjernsyn en rekke gevinster. Seerne
får et bedre tilbud både teknisk og innholdsmessig.
En avvikling av det analoge nettet vil frigjøre verdifulle
frekvensressurser. Distribusjon via bakkenettet har beredskapsmessige
fortrinn. Bakkenettet vil kunne bidra til Internett-tilgang i distrikts-Norge.
Et digitalt bakkenett vil dessuten kunne virke stimulerende på konkurransen
i flere markeder.
Meldingens kapittel 4 redegjør nærmere
for momenter som taler for etablering av et digitalt bakkenett.
Stortinget har forutsatt at et bakkenett skal
bygges ut på markedsbaserte vilkår. NTV er den
eneste søkeren på konsesjonen og følgelig
den eneste interessenten som har ønsket å påta
seg utbygging av nettet. For NTV er utsiktene til å kunne
skru av de analoge sendingene en helt avgjørende del av
motivasjonen og en forutsetning for prosjektets lønnsomhet.
Dersom staten ikke aksepterer rask analog avvikling vil NTVs prosjekt neppe
være interessant for TV2 og NRK.
En avvikling av de analoge sendingene vil innebære en
belastning for mange seere i form av en engangsutgift til en mottaker
(som i dag koster 1 300 til 1 500 kroner). For at staten skal kunne
akseptere at de analoge sendingene blir avviklet må seernes
og statens grunnleggende interesser være ivaretatt. Departementet
mener at engangsutgiften seeren påføres er akseptabel,
gitt at følgende kriterier for analog avvikling er oppfylt:
– Hele befolkningen
skal ha tilbud om digitale fjernsynssignaler
– Overgangen til digitalt fjernsyn
må representere en merverdi for seerne - NRKs sendinger
skal være et gratistilbud
– Anskaffelseskostnadene for mottakerutstyr
skal være begrensede
– Publikum skal ha reell tilgang
til mottakerutstyr og teknisk assistanse
– Beredskapshensyn skal være
tilfredsstillende ivaretatt
– Behovene til lokalfjernsynssektoren
må være ivaretatt og det må legges til
rette for en "åpen kanal"
Kriteriene for analog avstengning er nærmere beskrevet
i meldingens kapittel 5.
Departementet anser NTVs søknad for
i hovedtrekk å være i overensstemmelse med vilkårene
i utlysingsteksten og de skisserte kriteriene for analog avvikling.
Departementet har foretatt en grundig kvalitetssikring
av de forretningsmessige sidene av NTVs prosjektplan og anser det økonomiske
fundamentet for prosjektet for tilfredsstillende. NTV rår
over de administrative ressurser som er nødvendige for å gjennomføre
prosjektet. Digitale fjernsynssendinger vil bli videreført
selv om NTV skulle gå konkurs. Departementet er på dette
grunnlag innstilt på at konsesjonen kan tildeles og at
analog distribusjon kan avvikles, forutsatt at kriteriene nevnt
ovenfor er oppfylt.
Isolert sett innebærer selve etableringen
av et digitalt nett i første omgang kostnader. De betydeligste
gevinstene utløses først ved avvikling av de analoge
fjernsynssendingene. En hurtig avvikling av det analoge nettet,
slik NTV legger opp til, er i samfunnets interesse fordi det reduserer
perioden med kostbar parallell analog og digital distribusjon og
frigjør potensielt verdifulle frekvensressurser.
Dersom det ikke blir bygget et digitalt bakkenett
nå, står man i realiteten overfor to alternativer.
Det ene er å videreføre dagens analoge nett med
betydelige vedlikeholdskostnader. Det andre alternativet er en statlig finansiert,
hel eller delvis utbygging av et digitalt bakkenett på et
senere tidspunkt. Begge disse alternativene fremstår som
mindre fremtidsrettede enn NTVs modell.
Vurderingen av NTVs søknad og de økonomiske konsekvensene
av forretningsplanen er gjort rede for i meldingens kapittel 6 og
7.
Om lag 65 pst. av norske husholdninger har i
dag en beliggenhet som gjør det mulig å abonnere
på kabelfjernsyn. Så langt har om lag 40 pst.
av befolkningen koplet seg til kabelanlegg.
Prognoser anslår at kabelfjernsyn etter
digitalisering av nettene vil kunne vokse fra dagens markedsandel
på 42 pst. til rundt 45 pst. innen 2014.
I praksis er dekningsgraden mellom 85-90 pst.
av befolkningen. Plattformens markedsandel var ved utgangen av 2001
på om lag 26 pst. av husholdningene.
I prognosene over markedsutviklingen antas det likevel
at satellittplattformen fram mot 2014 netto vil øke sin
markedsandel fra dagens 26 pst. til rundt 35 pst.
Det er bare NRK1 og TV2 som har tilnærmet riksdekkende
distribusjon via bakkenettet alene. NRK1 har en dekning på 99,8
pst., mens TV2 dekker om lag 90 pst. av husholdningene via bakkenettet. NRK2s
bakkedekning anslås til 52 pst.
Utbredelsen av kabel og satellitt det seneste
tiåret har skjedd på bekostning av bakkenettet
hvor markedsandelen nå er på under 30 pst.
Tallmaterialet viser at tidsaspektet spiller
en vesentlig rolle. Stadig flere husholdninger velger å skaffe seg
satellitt- eller kabeltilknytning. Dette fører til at det potensielle
kundegrunnlaget for et digitalt bakkenett stadig blir mindre. Kundeveksten
på kabel- og satellittplattformen har i de siste årene
vært markert. I dag er det omkring 600 000 husstander som
utelukkende baserer seg på mottak av fjernsyn via analoge bakkesendere.
Det er antatt at dette tallet synker med om lag sju pst. i året,
primært fordi folk skaffer seg parabolantenner. Dette kan
ifølge meldingen bety at det om få år
ikke vil være kommersielt grunnlag for en markedsbasert
utbygging, fordi kundegrunnlaget vil være for lite.
Dette innebærer likevel ikke at et
digitalt bakkenett er eller vil bli overflødig. De to andre
plattformene vil aldri kunne dekke hele landet. Dessuten vil økt
konkurranse fra bakkenettet trolig kunne medføre at prisene på de
andre plattformene faller. Tidsaspektet er viktig, primært
fordi bakkenettplattformen må være etablert på et
så tidlig tidspunkt at den kan delta i konkurransen om
kundene på relativt like vilkår. Det er velkjent
at det ved kjøp av en ny type utstyr oppstår såkalte
innelåsingseffekter. Det betyr at en kunde som
under ellers like vilkår ville ha valgt å knytte
seg til bakkenettet likevel ikke vil gjøre dette om vedkommende
allerede har investert i mottakerutstyr, for eksempel for satellitt.
I meldingens kapittel 4 redegjør departementet
for hvorfor det er ønskelig at det blir bygget et digitalt bakkenett
i Norge. Bakkenettets mediepolitiske relevans er primært
knyttet til at det kan stimulere til økt mediemangfold
og et bredere tilbud av fjernsyn til hele befolkningen. Infrastrukturkravet
på fjernsynsområdet vil bli nærmere drøftet
i stortingsmeldingen om ytringsfrihet som planlegges lagt fram i
løpet av 2003.
Et digitalt bakkenett kan i tillegg ha virkninger
med relevans for andre politikkområder enn mediepolitikken,
bl.a. ved at det på sikt vil kunne inkludere nye deler
av befolkningen i det moderne informasjonssamfunnet og fremme tilbudet
av bredbånd i distrikts-Norge.
Den digitale teknologien har erstattet den analoge
på en rekke områder de siste 20 årene.
Mens tele- og kringkastingssektorene historisk sett har anvendt
analog teknologi, har IT-sektoren hatt utspring og forankring i
digital teknologi. De senere årene har også telesektoren
i tiltakende grad tatt i bruk digital teknologi.
Kringkastingssektoren har vært preget
av en noe langsommere utvikling. Produksjon av kringkastingsprogrammer
skjer riktignok allerede i stor grad ved hjelp av digital teknologi.
Også distribusjon av fjernsyn skjer i noen grad via digitaliserte
nett. Dette gjelder først og fremst satellittnettene, som
i Norge har vært heldigitale siden 2001. Også kabelnettene
er i ferd med å bli digitalisert, men her går
utviklingen vesentlig saktere. Bakkenettet er det eneste distribusjonsnett
for fjernsyn som fortsatt utelukkende benytter analog teknologi.
Selve mottaket av fjernsynssignaler er i liten
grad digitalisert. I løpet av noen år vil sannsynligvis
hele verdikjeden i fjernsynsmarkedet være heldigitalisert. Det
vil si at både produksjon, distribusjon og mottak av fjernsyn
vil skje digitalt. Den digitale teknologien har en rekke fortrinn,
som gjør at både programprodusenter, kringkastere,
distributører og seere vil være tjent med et teknologiskifte.
Digitalteknologiens viktigste fortrinn er at alle typer informasjon
enkelt kan kopieres, bearbeides og distribueres.
Disse fortrinnene gjør at kringkastings-,
tele- og IT-sektorene etter hvert trolig vil få en felles
basis i digitalteknologien. Dette legger til rette for delvis utvisking
av grensene mellom disse ulike sektorene, en utvikling som ofte
kalles konvergens.
Digitaliseringen innebærer at utbyggingen
av ulike nett i noen grad kan samordnes slik at såkalt
nettsynergi oppstår. Fjernsynsnett krever helt andre egenskaper
enn private nett som telefonnett og lukkede nett. Gitt forutsetningen
om riksdekkende distribusjon, eksisterer det ikke alternativer til
analoge eller digitale bakkenett for fjernsyn.
Dette innebærer likevel ikke at en
utbygging av et digitalt bakkenett for fjernsyn ikke vil kunne ta
ut samordningsgevinster. For eksempel ligger det en åpenbar
gevinst i at eksisterende infrastruktur kan utnyttes ved etableringen
av et digitalt bakkenett. Konsesjonæren vil dessuten sannsynligvis
utnytte eller leie ut overkapasitet i nettet nattestid, når
fjernsynstrafikken tradisjonelt er lav. Det er sannsynlig at byggingen
av et digitalt bakkenett vil stimulere tilbudet av bredbånd
i distriktene. Departementet viser for øvrig til at Regjeringens
stortingsmelding om bredbånd, St.meld. nr. 49 (2002-2003)
som inneholder en samlet og detaljert redegjørelse for
samordning av nett og nettsynergi i Norge.
Det pågående teknologiskiftet
i fjernsynsmarkedet vil på noen års sikt innebære
at de aller fleste seere vil nyte godt av et større og
mer mangfoldig tilbud av programmer og andre digitale tjenester.
Departementet betrakter digitalisering av kringkastingssektoren
som en uunngåelig, men samtidig en positiv utvikling. Utfordringen
for myndighetene blir følgelig å ta stilling til
på hvilken måte dette teknologiskiftet bør
skje i Norge, og i hvilket tempo.
De aller fleste fjernsynsapparater i Norge er
analoge. Seerne må for å kunne ta inn digitale
sendinger ha en dekoder som konverterer de digitale signalene til
et analogt format. Behovet for dekoder gjelder på alle digitale
plattformer.
Digital overføring representerer en
langt bedre utnyttelse av båndbredden i distribusjonsnett
enn analog overføring. Digitaliserte nett kan formidle
4-6 ganger så mange kanaler som analoge.
Mangfold har vært et bærende
element i mediepolitikken i en årrekke og ligger til grunn
for flere av de mest sentrale virkemidlene i norsk mediepolitikk.
Digitaliseringsprosessen vil i seg selv fremme målet om mediemangfold.
Til nå har knappheten på frekvensressurser gjort
det nødvendig å fastsette programkrav for kringkastere
som tar i bruk disse ressursene. Formålet med kravene er å sikre
tilstrekkelig mangfold og kvalitet i tilbudet av kringkastingsprogrammer.
Digitaliseringsprosessen reduserer behovet for å stille
detaljerte vilkår. De digitale nettene gir plass til et
mangfold av aktører. Mangfoldet av aktører vil
i henhold til meldingen i seg selv kunne bidra til å sikre
også et innholdsmessig mangfold.
Økt mediemangfold innebærer
også økt konkurranse i kringkastingsmarkedet.
Distribusjonskostnadene for den enkelte fjernsynskanal blir sannsynligvis
lavere fordi det blir flere å dele regningen på.
Følgelig vil både de tekniske og kostnadsmessige
etableringshindringene i kringkastingsmarkedet bli redusert. Dette
vil på lengre sikt få positive virkninger for
både seere, uavhengige innholdsleverandører og
annonsører.
Digitalisering av fjernsynssektoren vil på sikt
kunne bidra til at større deler av befolkningen blir deltakere
i det som gjerne omtales som informasjonssamfunnet.
Digitalfjernsyn gir befolkningen et alternativt tilknytningspunkt
til informasjonssamfunnet. Den umiddelbare virkningen er at større
deler av befolkningen vil få tilgang til flerkanalfjernsyn.
Digitalfjernsyn gir i tillegg mulighet for å tilby andre,
digitale interaktive tjenester som et supplement til det tradisjonelle fjernsynstilbudet.
Dersom man ser noen år frem i tid vil fjernsynstilbudet
trolig være preget av et bredt spekter av tilleggstjenester.
På denne måten kan digitaliseringen bidra til å opprettholde,
og styrke, fjernsynets sterke posisjon i befolkningens mediekonsum.
Dette tilsier at det er viktig å sikre at alle fortsatt
har tilgang til fjernsynsmediet etter at det har blitt digitalisert.
Kringkastingsfeltet har visse særtrekk
som krever regulering fra myndighetenes side. Om aktørene
stod helt fritt til å fatte beslutninger på kommersielt grunnlag,
er det ifølge meldingen sannsynlig at utsendelsen av de
analoge signalene ville bli avviklet lenge før hele befolkningen
hadde et tilfredsstillende digitalt tilbud. I et demokratiperspektiv
er dette ikke akseptabelt.
Dekningsforpliktelsen i bakkenettet stiller
dette nettet i en annen situasjon enn kabel- og satellittnettene, der
det er opp til plattformoperatørene selv å ta
stilling til hvordan de vil gjennomføre overgangen til
digital distribusjon.
Meldingen viser til at fellesskapet har sterke
interesser knyttet til at de analoge bakkesendingene blir erstattet
av digitale. For det første gir digitalt fjernsyn seerne
et bedre tilbud, både teknisk og innholdsmessig. For det
andre vil det kunne frigjøre verdifulle frekvensressurser.
For det tredje vil det i løpet av de nærmeste årene
påløpe vedlikeholdskostnader i det analoge nettet som
langt på vei tilsvarer kostnadene for bygging av et nytt
digitalt nett. For det fjerde har bakkenettdistribusjon beredskapsmessige
fortrinn. For det femte vil bakkenettet kunne bidra til utrulling
av Internett-tilgang i distrikts-Norge. Til sist kan et digitalt
bakkenett også ha konkurransestimulerende virkninger i
flere markeder.
Det er derfor viktig å finne et balansepunkt
som ivaretar grunnleggende krav til dekning, men som samtidig ikke
innskrenker aktørenes handlefrihet på en slik måte
at den teknologiske utvikling hemmes.
I overskuelig fremtid vil det ikke være
noen alternativ til bakkenett som kan sikre et fullt ut landsdekkende fjernsynstilbud.
Dette skyldes at ingen av de alternative nettene for overføring
av fjernsynssignaler kan forventes å bli fullt ut landsdekkende.
Meldingen anfører at overgangen til
digital distribusjon i Norge nødvendigvis må inkludere
et mer eller mindre omfattende innslag av bakkesendere for å sikre målet
om full landsdekning. Det er ingen tegn til at teknologiutviklingen
vil endre på dette. Det vil imidlertid være uforholdsmessig
dyrt å bygge et digitalt bakkenett som alene dekker hele
landet. Dette har sammenheng med at en økning i dekningsgraden
for et digitalt bakkenett fra 95 til 99 pst. ville innebære
en dobling av investeringskostnadene. Etter departementets oppfatning
kan målet om full landsdekning kun oppnås gjennom
en kombinasjon av ulike distribusjonsformer der bakkenett inngår
som et nødvendig element.
Dette behøver ikke å bety
at man nødvendigvis trenger å bygge et digitalt
bakkenett i tilnærmet full skala. Man kan tenke seg en
mellomløsning der kabel- og satellittdistribusjon utgjør
grunnstammen i distribusjonssystemet, og der bakkesendere brukes
som et supplement i satellittskyggeområder. Utbygging av bakkenett
som kun dekker skyggeområdene ville koste noe mer enn halvparten
av hva en (tilnærmet) full utbygging koster. Svakheten
med en slik løsning er bl.a. at det neppe finnes private
aktører som vil ønske å finansiere et
bakkenett som kun dekker satellittskyggeområdene. En slik
utbygging vil derfor eventuelt forutsette at staten betaler. I tillegg
ville ikke en begrenset bakkenettutbygging være en fullgod
løsning i forhold til ønsket om å tilby
hele landet dekning for mobile mottakere, øke konkurransen
mellom ulike distribusjonsnett etc.
Digital distribusjon gir en mer effektiv utnyttelse
av frekvensressursene enn analog distribusjon. Det digitale bakkenettet
som nå er under planlegging vil i utgangspunktet omfatte
tre signalpakker, noe som gir rom for mellom 15 og 18 kanaler dersom
all kapasiteten utnyttes til fjernsyn. Avvikling av de analoge sendingene
til NRK, TV2 og TVNorge/lokalfjernsynskanalene vil i tillegg
frigjøre attraktive frekvensressurser. I et digitalisert
bakkenett kan frekvensressursene utnyttes fleksibelt til en lang
rekke andre tjenester enn tradisjonelt fjernsyn, for eksempel portabelt/mobilt
mottak av fjernsyn, f.eks. i buss, båt eller tog.
En del sentrale komponenter i det analoge bakkenettet
nærmer seg slutten av sin tekniske levetid. Dersom nettet
skal videreføres vil Norkring måtte investere betydelige
summer i vedlikehold og oppgradering av infrastruktur, master, bygninger
etc. Disse kostnadene vil antakelig måtte dekkes inn ved
at brukerne (kringkasterne) betaler en høyere pris for
distribusjonen. Dette vil i første rekke ramme NRK, som
har det eldste og mest omfattende nettet.
Departementet legger til grunn at det analoge
nettet ved fortsatt drift vil kreve investeringer på mellom
1,1 og 1,4 mrd. kroner. Til sammenlikning er det anslått
at det vil koste ca. en milliard kroner å bygge ut et digitalt bakkenett
med én signalpakke til 92 pst. dekning. Et nett med tre
signalpakker er anslått til å koste 1,4 mrd. kroner.
Departementet vil understreke at både
anslagene for vedlikeholdskostnader i det analoge nettet og investeringskostnader
i det digitale nettet er beheftet med usikkerhet. I tillegg er enkelte
av tallstørrelsene ikke direkte sammenlignbare.
På sikt er det ifølge meldingen
all grunn til å anta at digitalt nett vil være
mer rasjonelt å drive og vedlikeholde enn dagens nett.
Kringkastingsnettene er et viktig innslag i
totalforsvaret fordi de gjør det mulig å formidle
informasjon samtidig til hele befolkningen. Bruk av bakkesendere er
en forutsetning for å etablere et fullt ut landsdekkende
digitalt tilbud. Dette gir bakkenettet en særstilling også i
et beredskapsperspektiv.
Selve digitalteknologien gir et potensial for
stimulering av konkurransen. Dette gjør seg med stor tyngde gjeldende
for et digitalisert bakkenett, som vil kunne ha positive konkurransemessige
virkninger i to separate markeder; markedet for fjernsynstjenester
og markedet for distribusjon av fjernsynstjenester. Flere kanaler
vil gi publikum et større programtilfang, annonsørene
får flere medier å velge mellom og programprodusentene
får flere potensielle kjøpere til sine programmer.
Et digitalt bakkenett vil også kunne
føre til sterkere konkurranse i distribusjonsmarkedet,
fordi det i større grad enn dagens analoge nett vil være
en fullverdig konkurrent til kabel- og satellittnettene.
Konkurransetilsynet stiller seg i utgangspunktet
positivt til den planlagte utbyggingen av et digitalt bakkenett
med henvisning til at det vil kunne konkurrere med andre distribusjonsnett
som kabel og satellitt.
Departementet vil legge vekt på at
overgangen til digital distribusjon skjer på en måte
som i størst mulig grad ivaretar konkurransehensyn. Ett
viktig hensyn er å sikre andre kringkastere enn NTVs eierbedrifter
reell mulighet til å sende i nettet. Et annet er å sikre
at NRK og TV2s dominerende posisjon i det norske kringkastingsmarkedet
ikke blir utnyttet på en måte som virker konkurransebegrensende
i distribusjonsmarkedet. Slike hensyn vil bli ivaretatt i forbindelse
med konsesjonsbehandlingen i samråd med konkurransemyndighetene.
Et digitalt bakkenett vil ha visse "bredbåndsliknende"
egenskaper. Nettet egner seg likevel primært til tradisjonell
massekommunikasjon der ensartet innhold distribueres fra én
avsender til mange sluttbrukere, og der det ikke eksisterer noen
returkanal. Nettet er derfor ikke egnet til f.eks. Internett-surfing. Nettet
vil imidlertid ha relevans for bredbåndsutviklingen.
Den vesentligste synergien mellom utbygging
av fjernsynsnettet og bredbåndsnettet ligger trolig i at samme
mottakerutstyr som benyttes for fjernsynsnettet (antenne og dekoder)
også kan benyttes for bredbåndstilbudet.
Regjeringen gjør i stortingsmeldingen
om bredbånd bl.a. rede for status for utbredelsen av bredbånd
i Norge og Regjeringens mål og virkemidler på området.
Bakkenettet har de siste år mistet
markedsandeler til kabel og satellitt. Dersom nettet ikke digitaliseres,
er det grunn til å tro at denne utviklingen vil fortsette. Etter
hvert vil det kunne være relativt få husholdninger som
baserer seg på mottak via bakkesendere. Dette vil representere
en stor kostnad for kringkastere som uansett må være
distribuert i bakkenettet. Dette gjelder særlig NRK, som
på grunn av sin forpliktelse om å være
tilgjengelig for alle, må forbli representert i bakkenettet
selv om nettets seergrunnlag skulle bli vesentlig mindre. Dette
vil gi NRK en vesentlig kostnadsulempe sett i forhold
til selskapets kommersielle konkurrenter.
Videre vil eventuelle digitale tjenester NRK
utvikler i fremtiden ikke være tilgjengelig for hele befolkningen.
Den andre gruppen kringkastere som vil komme uheldig
ut er lokalfjernsynsselskapene. Disse baserer seg i dag i stor grad
på å nå frem til sine seere via bakkenettet.
Dersom bakkenettet mister oppslutning vil dette ha negative konsekvenser
for lokalfjernsynssektorens seergrunnlag. Satellittdistribusjon
vil være uforholdsmessig dyrt for lokalfjernsynsselskapene,
og mange steder i landet er kabeldistribusjon ikke et aktuelt alternativ.
Det er derfor vanskelig å se gode, langsiktige alternativer
for denne sektoren, dersom bakkenettet ikke digitaliseres.
Departementet konstaterer at det foreligger
sterke argumenter for utbygging av et digitalt bakkenett for fjernsyn.
NTV er det eneste selskapet som har søkt
konsesjonen. NTV har imidlertid stilt som forutsetning for sin konsesjonssøknad
at selskapets eierbedrifter, NRK og TV2, tillates å avvikle
de analoge sendingene. NTVs søknad innebærer at
analoge sendinger avvikles innen utgangen av 2007. Etter departementets
vurdering må det legges til grunn for det videre arbeid
med søknaden at lønnsomheten i prosjektet kritisk
avhenger av at de analoge sendingene kan avvikles. NTVs eierbedrifter vil
spare betydelige årlige beløp når de
analoge sendingene avvikles. Uten disse besparelsene vil NTV neppe være
et interessant prosjekt for eierne.
Departementet legger videre til grunn at det
også er sterke ressursøkonomiske begrunnelser
for å gjøre perioden med parallelldistribusjon
av analoge og digitale sendinger så kort som mulig.
Departementet legger til grunn at det er i fellesskapets
interesse å stimulere til at analoge signaler blir avviklet
så tidlig som mulig. Den viktigste oppgaven blir å sikre
at en avvikling av analoge sendinger i bakkenett skjer på en
måte som ivaretar seernes grunnleggende interesser. Dette
hensynet må samtidig balanseres mot et mål om
effektiv ressursutnyttelse. For hvert år som går,
mister bakkenettet seere til andre distribusjonsplattformer, i første
rekke til satellittdistribusjon. Dette innebærer i realiteten
at det potensielle kundegrunnlaget for et digitalt bakkenett gradvis
forvitrer. Antakelig vil denne utviklingen i løpet av noen år
ha kommet så langt at det ikke vil være mulig å gjennomføre
en markedsbasert utbygging i Norge. I en slik situasjon vil staten
ha valget mellom å bruke betydelige økonomiske
ressurser på å vedlikeholde et analogt nett med
fallende antall seere og smalt tilbud, eller å selv bekoste
byggingen av et digitalt nett.
Som nevnt anser departementet det som en nødvendig
forutsetning for markedsbasert utbygging av digitalt bakkenett i
Norge, at kringkasterne gis anledning til å avvikle sine
analoge sendinger. Det er imidlertid en rekke kriterier som må være
oppfylt, før staten kan akseptere avvikling av de analoge
sendingene. Disse blir drøftet nærmere i meldingen.
Departementet legger til grunn at det ikke er
realistisk eller hensiktsmessig at samtlige husholdninger skal dekkes
av det digitale bakkenettet alene, dersom man forutsetter at nettet
skal være privatfinansiert og lønnsomt. Sammenliknet
med en dekning på drøyt 90 pst. vil et vilkår
om dekning på nivå med dagens dekning for NRK1
medføre at utbyggingskostnadene blir mer enn doblet. Man
antar dessuten at 8 av 10 husholdninger som ikke vil bli dekket
av et digitalt bakkenett bygget ut til 92 pst. allerede har skaffet
seg satellittmottakere.
Departementet ser det likevel som uaktuelt å avvikle de
analoge sendingene før tilnærmet hele befolkningen faktisk
har et tilbud om digitale sendinger. Kjernen i dette kriteriet er
at alle skal ha tilbud om tilgang. Det er av underordnet betydning
om denne tilgangen skjer via bakkesendere, satellitt eller kabel.
Overgangen til digitalt fjernsynsmottak innebærer merkostnader
for seerne, fordi de må anskaffe seg digitalt mottakerutstyr.
Departementet legger til grunn at det ikke er aktuelt å påføre
publikum denne merkostnaden om det ikke er sannsynliggjort at det
digitale tilbudet representerer en klar merverdi for seerne. Denne
merverdien kan komme til uttrykk i form av større valgmuligheter
mellom ulike kanaler, bedret teknisk kvalitet, mobilt mottak, tilbud
om et bredere spekter av andre digitale tjenester etc.
Departementet legger til grunn at publikum bør
ha anledning til å se NRKs tilbud uten vesentlige tilleggskostnader
ut over kringkastingsavgiften.
Departementet legger videre stor vekt på at
hele befolkningen fortsatt skal ha tilgang til de eksisterende norske
analoge allmennkringkastere, dvs. TV2 og lokalfjernsynskanalene.
Disse aktørene befinner seg imidlertid i en annen situasjon
enn NRK, fordi myndighetene ikke kan pålegge private aktører å la
seg distribuere til hele befolkningen om de ikke selv finner det
regningssvarende.
Ved et skifte fra analog til digital distribusjon
av fjernsynssignaler vil alle husholdninger, uavhengig av distribusjonsplattform,
måtte investere i mottakerutstyr.
Husstander som utelukkende baserer seg på mottak av
signaler via satellitt eller kabel berøres ikke direkte av
avvikling av de analoge bakkesendingene.
Departementet legger til grunn at det ikke er
rimelig eller realistisk å stille som vilkår at
en evt. bakkenettkonsesjonær skal subsidiere husholdningenes
mottakerutstyr. Det er heller ikke aktuelt for staten å subsidiere
slikt mottakerutstyr.
Innkjøpspris for mottakere med den
funksjonalitet aktørene er blitt enige om på nordisk
basis vil være mellom 1 300 og 1 500 kroner (inkl. mva.).
Det er foreløpig nødvendig med én mottaker
for hvert fjernsynsapparat som skal motta digitale signaler.
Etter departementets vurdering utgjør
et utlegg på opp mot 1 500 kroner for en mottaker et akseptabelt øvre
nivå for hvilke kostnader seerne kan påføres
for tilgang til de digitale tjenestene.
Departementet forutsetter videre at publikum
i all hovedsak vil kunne benytte eksisterende utendørs antenner,
bordantenne eller innebygd antenne for å ta imot digitale
signaler via bakkenettet.
Departementet ser det som en helt avgjørende
forutsetning for en eventuell avslutning av de analoge sendingene
at dette ikke påfører publikum uholdbare tekniske
belastninger.
Denne problemstillingen har to viktige dimensjoner. For
det første må departementet ha en tilstrekkelig sikkerhet
for at nødvendig mottaksutstyr faktisk er tilgjengelig
for publikum i butikkene, før de analoge sendingene avvikles.
For det andre må publikum ha god tilgang
til teknisk assistanse ved overgangen til digitale sendinger. Departementet
vil stille som vilkår at bakkenettkonsesjonæren
sørger for at publikums behov for teknisk assistanse er
tilfredsstillende ivaretatt før de analoge sendingene blir
avviklet.
Departementet forutsetter at et digitalt bakkenett
for fjernsyn samlet sett ikke svekker totalberedskapen i forhold
til dagens situasjon.
Departementet vil sikre lokalfjernsyn rimelige
rammevilkår i bakkenettet. Ved siden av lyd og bilde kan digitalt
lokalfjernsyn også formidle spesielt tilrettelagt interaktiv
informasjon om lokaltrafikk, lokalt kulturliv og lokale nyheter
mv. Departementet vil forutsette at lokalfjernsyn får plass
i den elektroniske programguiden.
Departementet vil legge vekt på å sikre
at bakkenettet ikke i for stor grad blir dominert av kommersielle tilbud.
I denne forbindelse må en mindre del av kapasiteten i nettet
forbeholdes en "åpen kanal" eller andre former for ikke-kommersiell
kringkasting.
Det er nødvendig å gjennomføre
et teknologiskifte i bakkenettet for kringkasting fra analog til
digital distribusjon. For seerne vil teknologiovergangen medføre
en engangskostnad. Departementene anser gevinstene teknologiskiftet
vil føre med seg som større enn kostnadene. Departementet
vil også påpeke at de som går over til
det digitale bakkenettet, fortsatt vil nyte godt av billigere fjernsynstilbud
enn de 2/3 av befolkningen som befinner seg på kabel-
og satellittplattformene.
På noe sikt fremstår et teknologiskifte
uansett som uunngåelig. Departementet ser det som avgjørende å gjennomføre
teknologiskiftet så snart som mulig i og med at markedsgrunnlaget
er i ferd med å forvitre. Utsettes teknologiskiftet til
et senere tidspunkt, vil en markedsbasert utbygging sannsynligvis
ikke være mulig å gjennomføre. I et slikt
tilfelle kan staten måtte bære store deler av
kostnadene ved en utbygging, om prinsippet om landsdekkende kringkasting
skal opprettholdes.
Departementet anser et digitalt bakkenett som
det mest framtidsrettede og frekvensøkonomiske alternativet
til det analoge bakkenettet. Dersom bakkenettet ikke bygges ut,
utsettes omdisponering av frekvensene som de analoge fjernsynssignalene
i dag legger beslag på på ubestemt tid.
Departementet anser NTVs søknad for
i hovedtrekk å være i overensstemmelse med vilkårene
i utlysingsteksten og de skisserte kriterier for analog avvikling.
Departementet har foretatt en grundig kvalitetssikring
av de forretningsmessige sidene av NTVs prosjektplan, blant annet
gjennom det britiske konsulentselskapet Analysys’ omfattende
vurdering av NTVs forretningsmessige opplegg. Analysys konkluderte
med at NTVs forretningsplan ikke var godt nok underbygd, at søknaden
burde vært mer detaljert og gjennomarbeidet på en
rekke områder, og at man hadde undervurdert en del mulige
kostnadselementer.
Etter at Analysys" rapport ble gjort
kjent for selskapet, har NTV lagt om sin forretningsplan og dermed kommet
konsulentselskapets hovedinnvendinger i møte.
Departementet vurderer det økonomiske
fundamentet for prosjektet som tilfredsstillende, og at NTV rår over
de administrative ressurser som er nødvendige for å gjennomføre
prosjektet. På grunnlag av dette er departementet i sitt
videre arbeid med NTVs søknad innstilt på at konsesjonen
kan tildeles og at analog distribusjon kan avvikles.
Departementet har lagt til grunn at NRKs investering i
NTV ikke utgjør offentlig støtte så lenge
kapitalinnskuddet baserer seg på markedsmessige kriterier. Departementet
legger videre til grunn at det i en eventuell konsesjon tydelig
vil kommuniseres at staten ikke vil skyte inn kapital for å redde
selskapet ved økonomiske problemer eller garantere for
låneopptak på vegne av NTV.
Departementet har konkludert med at NRKs engasjement
i prosjektet er markedsbasert og forenlig med EØS-avtalens
regler for offentlig støtte. Etter departementets syn er
det derfor ikke nødvendig å få ESAs forhåndsgodkjennelse
av saken.
Departementet legger til grunn at nåverdien
av nødvendige investeringer til oppgradering og utskiftning
av det analoge bakkenettet ligger på mellom 900 mill. kroner
og 1,3 mrd. kroner. Dette tilsvarer spennet i nåverdi ved
investering i et digitalt bakkenett for fjernsyn med henholdsvis
1 eller 3 signalpakker.
Verdien av frigjorte frekvensressurser samt
merverdien seerne vil få ved et digitalt bakkenett må vurderes opp
mot de totale utgiftene husstandene vil få som følge
av avviklingen av det analoge nettet. Dersom man forutsetter at
seerne må investere i mottakere til samtlige av dagens
om lag 600 000 hovedapparater og 500-700 000 biapparater som i dag
er knyttet til det analoge bakkenettet, vil totalkostnaden ligge
på mellom 1,4 og 1,9 mrd. kroner. Den positive verdien
av etableringen av et digitalt bakkenett med påfølgende avvikling
av det analoge nettet (særlig verdien av frigjorte frekvensressurser
og forbrukernes verdsettelse av kvaliteten på det nye tilbudet)
er vanskelig å anslå. Prisingen kabel- og satellittplattformene
har lagt seg på tyder på at befolkningens betalingsvilje
for å få et utvidet fjernsynstilbud generelt er
høy. Befolkningens betalingsvillighet for forbrukerelektronikk
er også generelt høy. De fleste husstander vil
antakelig oppleve en engangsutgift på mellom 1 300 og 1
500 kroner som overkommelig.
Departementet ser det som ønskelig
at det blir bygget et digitalt bakkenett for fjernsyn i Norge. Dersom
en slik utbygging skal kunne skje på markedsbaserte vilkår,
vil dette med all sannsynlighet forutsette at staten aksepterer
at de analoge bakkesendingene avvikles.
Departementet legger til grunn at en avvikling
av de analoge sendingene bare kan skje dersom kriteriene er oppfylt,
jf. pkt. 1.1.3.
Etter departementets syn oppfyller NTVs konsesjonssøknad
de overordnede politiske forutsetningene som er lagt til grunn for
utlysningen. Kriteriene for analog avvikling vil utgjøre
det videre politiske grunnlag for departementets vurdering av NTVs
konsesjonssøknad, og de konsesjonsvilkår som vil
bli fastsatt. Konsesjonen vil ikke bli tildelt dersom NTV ikke aksepterer disse
kriteriene. De analoge sendingene vil ikke bli avviklet før
samtlige kriterier er oppfylt lokalt, regionalt eller nasjonalt.