Jeg viser til forslaget fra representantene
Andre Kvakkestad, Jan Arild Ellingsen og Per Erik Monsen om å fjerne
merverdiavgift med kjøp av advokattjeneste.
Representantene Kvakkestad, Ellingsen og Monsen viser
til at alle former for rettstjenester ble belagt med 24 pst. merverdiavgift
med virkning fra 1. juli 2001. Forslagsstillerne mener avgiftsbelastningen
innebærer en betydelig kostnad for privatpersoner og andre
som ikke kan trekke fra merverdiavgift i sitt avgiftsregnskap. Forslagsstillerne
mener behovet for rettshjelptjenester er en helt nødvendig
følge av samfunnets utvikling og kompliserte regelverk,
og at det må være et bærende prinsipp
at kjøp av rettshjelptjenester ikke resulterer i forskjellig
avgiftsbelastning, avhengig av hvem kjøperen er.
Forslagstillerne ber derfor Regjeringen legge
frem forslag om endring av merverdiavgiftsloven slik at rettshjelptjenester
fritas for merverdiavgift.
Innledningsvis vil jeg fremheve at merverdiavgiften er
ment å være en generell forbruksavgift som har
til formål å skaffe staten inntekter. Merverdiavgiften bringer
inn om lag 130 milliarder kroner til statsbudsjettet årlig.
Merverdiavgiftsreformen 2001 innebar at det fra 1. juli 2001 ble
innført generell merverdiavgiftsplikt på omsetning
av tjenester.
Generell merverdiavgiftsplikt for tjenester
betyr at alle tjenester i likhet med varer er omfattet av avgiftsplikten
med mindre de er uttrykkelig unntatt i loven. Når det gjelder
rådgivnings- og konsulenttjenester, herunder advokattjenester,
ble det ikke gitt noe unntak fra avgiftsplikten ved innføringen
av merverdiavgiftsreformen. I Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) fremlagt
av daværende Arbeiderpartiregjering fremgår det
at etter departementets vurdering har et system med generell avgiftsplikt
sin særlige berettigelse nettopp på dette feltet,
hvor mange av aktørene omsetter tjenester som er beslektet.
I Ot.prp. nr. 2 ble det fremholdt at ulike tjenesteytere her konkurrerer
helt eller delvis på de samme markedene, enten fordi de
omsetter samme type tjenester eller omsetter tjenester som delvis
kan utfylle hverandre. Det ble derfor ansett vanskelig å finne
egnede kriterier for å holde visse tjenesteytere eller
visse tjenestearter utenfor merverdiavgiftsområdet uten å skape
kompliserte avgrensingsspørsmål eller konkurransevridninger.
Forslaget om å endre merverdiavgiftsloven
slik at rettshjelpstjenester fritas for merverdiavgift kan medføre
konkurransevridninger. Ifølge forslaget skal avgiftsfritaket
begrenses til de tjenesteytere som har autorisasjon fra Tilsynsrådet
for advokatvirksomhet for å drive rettshjelpsvirksomhet.
Både advokater og andre som driver rettshjelpsvirksomhet
trenger autorisasjon fra Tilsynsrådet. Jeg legger derfor
til grunn at forslaget om avgiftsfritak omfatter begge disse gruppene.
Både advokater og andre tjenesteytere som har autorisasjon fra
Tilsynsrådet for å drive rettshjelpsvirksomhet
kan imidlertid drive konkurrerende virksomhet med andre rådgivere.
Advokater kan eksempelvis innen rådgivning på skatteområdet
drive konkurrerende virksomhet med revisorer. Innen forretningsførsel
av ulik art er det videre slik at advokater, regnskapsbyråer
og mer generelle økonomiske rådgivere kan konkurrere.
Det samme gjelder i ren rådgivningsvirksomhet i grenselandet
jus og økonomi. Dersom advokaten eller en annen tjenesteyter
med autorisasjon fra Tilsynsrådet var fritatt fra merverdiavgiftsplikt,
ville dette gi et konkurransemessig fortrinn fremfor rådgivere
på samme område som ikke har slik autorisasjon.
Forslaget om avgiftsfritak vil dessuten medføre at enkelte advokater
eller andre som driver rettshjelpsvirksomhet samt andre rådgivningstjenester
ville drive delvis avgiftspliktig og delvis avgiftsfri virksomhet.
Dette ville føre til et mer komplisert avgiftsoppgjør.
Merverdiavgift på advokattjenester
er også hovedregelen innen EU. Alle EU-land med unntak
av Belgia og Hellas har merverdiavgift på advokattjenester. Disse
to landene har et tidsbegrenset unntak fra EUs sjette merverdiavgiftsdirektiv.
Alle de nye medlemslandene i EU vil også måtte
implementere hovedregelen om merverdiavgift på advokattjenester fra
tiltredelsen 1. mai 2004.
Forslaget går ut på at det
gis et avgiftsfritak. Dette betyr at plikten til å svare
utgående merverdiavgift fjernes, mens fradragsretten for
inngående merverdiavgift er i behold. Forslaget innebærer
derfor at det ville bli gitt null-sats til tjenesteyterne med autorisasjon
fra Tilsynsrådet. Dette ville bety en subsidiering av advokater
i merverdiavgiftssystemet. Jeg kan ikke se det foreligger noe grunnlag
for en slik ordning.
Et eventuelt avgiftsfritak for advokattjenester
vil dessuten ha store provenykonsekvenser, og bør derfor behandles
i sammenheng med de ordinære budsjettene. Provenykonsekvensene
vil bl.a. avhenge av hvordan fritaket vil avgrenses. Ved innføring
av merverdiavgiftsreformen i 2001 ble det anslått et årlig
merproveny fra å innføre avgiftsplikt på juridisk
tjenesteyting på om lag 350 mill. kroner. Med dette som
utgangspunkt kan provenytapet ved å innføre fritak
med null-sats for advokattjenester utgjøre i størrelsesorden
400-500 mill. kroner årlig. Økningen i anslaget
skyldes bl.a. at en null-sats for advokattjenester innebærer
at advokater subsidieres gjennom merverdiavgiftssystemet ved at
de får full fradragsrett for inngående merverdiavgift,
uten at det skal beregnes merverdiavgift på omsetningen.
Det understrekes at disse anslagene er svært usikre og
i den grad det blir aktuelt å fremme forslag for Stortinget
om dette, må det gjøres nye provenyberegninger.
På bakgrunn av de provenymessige virkningene
og de øvrige problemene jeg har nevnt, blant annet med hensyn
til å unngå uønskede konkurransevridninger, finner
jeg ikke grunnlag for en nærmere vurdering av forslaget
om å endre merverdiavgiftsloven slik at rettshjelptjenester
blir fritatt fra merverdiavgift.