Jeg viser til brev av 13. mai 2004 hvor finanskomiteen
ber om finansministerens uttalelse til Dokument 8:73 Forslag fra
stortingsrepresentantene Per Erik Monsen, Gjermund Hagesæter,
Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth om likebehandling av ukepresse
og dagspresse mht. merverdiavgift.
Det vises til kgl. resolusjon av 8. februar
2002 hvor jeg ble oppnevnt som settestatsråd for statsråd
Per-Kristian Foss ved behandlingen av saker hvor statsråd Foss
på grunn av sin registrerte partners posisjon i Schibsted
ASA og TV 2 AS er inhabil eller ikke ønsker å behandle
fordi det foreligger omstendigheter som medfører at han
er nær grensen til inhabilitet.
Schibsted ASA har indirekte interesse i denne
saken blant annet gjennom sitt eierskap i publikasjoner i dagspressen,
og jeg fungerer derfor som settestatsråd i denne saken.
Etter merverdiavgiftsloven § 16 første
ledd nr. 7 skal det ikke betales merverdiavgift av omsetning av "aviser
som utkommer regelmessig med minst ett nummer ukentlig". Det skal
heller ikke betales merverdiavgift i siste omsetningsledd av bøker
og abonnementstidskrifter eller tidskrifter med overveiende politisk, litterært
eller religiøst innhold, jf. merverdiavgiftsloven § 16
første ledd nr. 8.
Spørsmålet om i hvilken utstrekning
tidsskrifter, herunder ukeblader, skal være avgiftspliktig
ble første gang vurdert av Stortinget i forbindelse med
behandlingen av Ot.prp. nr. 17 (1969-1969) om lov om alminnelig omsetningsavgift
og særskilt avgift på visse varer og tjenester
(merverdiavgiftsloven) og Ot.prp. nr. 31 (1969-1970) om lov om endringer
i lov om merverdiavgift. Ved behandlingen av disse proposisjonene
ble det tatt prinsipielt standpunkt til avgiftsplikten for tidsskrifter,
herunder ukeblader, som fortsatt er gjeldende rett.
Allerede i september 1971 henvendte Norsk Ukepresse
seg til Finansdepartementet med søknad om å innføre
et generelt avgiftsfritak i siste omsetningsledd også for
tidsskrifter som ikke hovedsakelig omsettes til faste abonnenter.
Finansdepartementet frarådde imidlertid et slikt forslag
i St.meld nr. 17 (1971-1972), og fikk støtte for dette
av finanskomiteen under behandlingen i Stortinget.
Overnevnte avgiftsfritak (nullsats) har etter
dette stått uendret siden merverdiavgiftsloven ble innført
i 1970, og innebærer blant annet at virksomheter med aviser
og abonnementstidsskrifter ikke skal beregne utgående merverdiavgift
på vederlaget for avisen eller tidsskriftet, samtidig som
de har full fradragsrett for inngående merverdiavgift på sine
anskaffelser. Dette er en spesiell gunstig ordning (nullsatsordning)
som innebærer en indirekte subsidiering gjennom merverdiavgiftssystemet
av denne type virksomhet.
Det er i forslaget bedt om at Stortinget ber
Regjeringen om å fremme forslag om likebehandling av ukepresse
og dagspresse med hensyn til merverdiavgiften. Dette kan gjøres
på ulike måter. Et alternativ er å fjerne avgiftsfritakene
for aviser, abonnementstidsskrifter og tidsskrifter med overveiende
politisk, litterært eller religiøst innhold. Dette
vil også gi en likestilling mellom trykt skrift og elektroniske
medier for disse publikasjonene ved at alle ilegges ordinær
merverdiavgift med 24 pst. Avvikling av disse avgiftsfritakene vil
gi en betydelig provenyøkning for staten, og en tilsvarende økt
avgiftsbelastning for aviser og de tidsskrifter som i dag er fritatt.
I følge en utredning av Foreningen Norsk Ukepresse og Advokatfirmaet
Steenstrup ANS1 vil den økte avgiftsbelastningen for aviser
være på over 1 mrd. kroner. Dette kan delvis kompenseres
ved å øke pressestøtten til de aviser
som er berettiget til slik støtte.
Et annet alternativ er å ilegge ukepresse
og dagspresse en felles lav sats. I utredningen fra Foreningen Norsk
Ukepresse kom en til at basert på situasjonen i 1997 ville
en sats på 5,5 pst. være provenynøytral
for staten. Ukepressen ville få en kraftig avgiftslettelse, mens
avisene og de tidsskriftene som i dag er fritatt ville få en
tilsvarende avgiftsøkning.
Et tredje alternativ er å utvide dagens
avgiftsfritak til også å gjelde ukepressen. I
følge utredningen fra Foreningen Norsk Ukepresse ville
dette i 1997 gi et provenytap for staten på knapt 350 mill.
kroner.
Finansdepartementet har ikke foretatt egne,
oppdaterte provenyberegninger av å likestille ukepresse
og dagspresse i forhold til merverdiavgiften. Et slikt forslag vil
uansett valg av alternativ for likebehandling ha store provenymessige
konsekvenser og bør inngå i en bredere vurdering
av merverdiavgiftsregelverket og i tilknytning til budsjettprosesser.
Jeg ønsker derfor ikke å støtte det fremlagte
forslaget i Dok. 8:73 på det nåværende
tidspunkt.