Riksrevisjonens oppgaver inndeles i regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. En overordnet målsetting for alle revisjonsoppgavene er at disse skal bidra til at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt, og at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Riksrevisjonen skal gjennom revisjon og veiledning kontrollere
at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt, og at statens
midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk
forsvarlig måte, og i samsvar med Stortingets vedtak og
forutsetninger.
Riksrevisjonens oppgaver følger av
Grunnloven § 75 k, lov om statens revisionsvæsen
av 8. februar 1918 og Stortingets instrukser og vedtak.
Riksrevisjonen har blant annet som oppgave å:
– revidere
statsregnskapet og alle regnskaper avlagt av statlige virksomheter
og andre myndigheter som er regnskapspliktige til staten, herunder
forvaltningsbedrifter, forvaltningsorganer med særskilte
fullmakter, statlige fond og andre organer eller virksomheter der
dette er fastsatt i særlig lov (regnskapsrevisjon),
– gjennomføre systematiske
undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse
og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon),
– kontrollere forvaltningen av
statens interesser i selskaper, banker m.m. (selskapskontroll) og
– veilede forvaltningen i spørsmål
vedrørende regnskap og økonomi. Riksrevisjonen
kan også etter avtale påta seg revisjons-, kontroll-
eller bistandsoppdrag internasjonalt.
Stortinget kan pålegge Riksrevisjonen å sette
i gang særlige undersøkelser.
Riksrevisjonen skal være objektiv og
nøytral ved utførelsen av sine oppgaver. Revisjonen
skal planlegges, gjennomføres og rapporteres slik lov,
instruks og god revisjonsskikk i Riksrevisjonen krever.
Betydelige endringer i forvaltningen med bl.a. endrede
organisasjonsformer for statlige oppgaver medfører også endringer
i Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen. Utviklingen går
i retning av et klarere skille mellom politikk, forvaltning og tjenesteyting.
Når statlige virksomheter omorganiseres, må Riksrevisjonens
kontroll tilpasses. Ved fristilling øker omfanget av andre
kontrollformer som selskapskontroll og forvaltningsrevisjon.
Det redegjøres spesielt for endringer
i forbindelse med: omdannelsen av Statskonsult til et heleid statsaksjeselskap,
etableringen av et nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap,
Innovasjon Norge, flyttingen av flere statlige tilsyn og direktorater
ut av Oslo, delingen av Oljedirektoratet i et oljedirektorat og
et petroleumstilsyn, Mattilsynets overtagelse av forvaltningsoppgavene
til Statens dyrehelsetilsyn, Statens næringsmiddeltilsyn,
Statens landbrukstilsyn, de kommunale næringsmiddeltilsynene
og deler av Fiskeridirektoratet, forsøk med enhetsfylker
jf. St.meld. nr. 19 (2001-2002), omorganiseringen av toll- og avgiftsetatens
ytre forvaltning, omdanningen av Forbrukerrådet til et
forvaltningsorgan med særskilte fullmakter samt sammenslåingen
av 18 kontorer til 10 større enheter jf. St.prp. nr. 1
(2003-2004) og omdannelsen av Norsk Romsenter fra stiftelse til
forvaltningsorgan med særskilte fullmakter.
Videre redegjøres det for konkurranseutsetting
av kommunal revisjon - kontroll med skatteregnskapene, jf. Ot.prp.
nr. 70 (2002-2003), jf. Innst. O. nr. 19 (2003-2004) (kommunal revisjon).
Som en følge av den vedtatte konkurranseutsettingen av
kommunal revisjon skal staten overta oppgavene med revisjon og kontroll av
kommunenes skatteoppkreverfunksjon i sin helhet. Den nye ordningen
vil gi økte oppgaver for skatteetaten og Riksrevisjonen.
Økt brukerorientering har lenge vært
et sentralt mål i forvaltningspolitikken. Regjeringen vil
utrede ulike modeller for én velferdsetat bestående
av dagens Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten, jf. St.meld. nr.
14 (2002-2003), og vil legge saken fram for Stortinget i løpet
av inneværende stortingsperiode.
Endringer i barnevernsloven og familievernsloven, jf.
Ot.prp. nr. 9 (2002-2003), jf. Innst. O. nr. 64 (2002-2003), innebærer
en samlet overføring av det fylkeskommunale sektoransvaret
på barneverns- og familievernsområdet til staten.
Fra 1. januar 2004 overtok staten det fylkeskommunale ansvaret for å etablere og
drive barnevernsinstitusjoner, og i den forbindelse har Riksrevisjonen
overtatt revisjonsansvaret for disse institusjonene.
Informasjonsteknologi blir i stadig større
utstrekning tatt i bruk for å planlegge og gjennomføre
offentlige tiltak og programmer. IKT-systemene har også blitt mer
komplekse, og offentlige virksomheter er i dag tilknyttet nasjonale
og globale nettverk. Utviklingen skaper utfordringer for revisjonen,
og det gjennomføres tiltak for å møte
dette.
Nytt reglement og bestemmelser om økonomistyring i
staten trådte i kraft 1. januar 2004. Hovedmålet
med det reviderte økonomiregelverket er en mer pedagogisk struktur
og oppbygging samt fokus på grunnleggende og absolutte
bestemmelser. Videre er det lagt vekt på internkontroll,
tilpasset risiko og vesentlighet. Krav til rapportering fra tilskuddsmottaker
er redusert, og bestemmelsene i regelverket er etter revisjonen
mer harmonisert og tilpasset regler i privat sektor.
Finansdepartementet har fra 1. januar 2004 etablert en
ny virksomhet under departementet; Senter for statlig økonomistyring
vil være et forvaltningsorgan med funksjoner og oppgaver
innenfor økonomistyring som tidligere har blitt utført
av Finansdepartementet, Skattedirektoratet og 18 skattefogdkontorer.
Det regjeringsoppnevnte utvalget for vurdering
av flerårige statsbudsjetter og alternative prinsipper
for budsjettering og regnskapsføring har anbefalt at periodiseringsprinsippet
innføres for statsbudsjettet og statsregnskapet, herunder
for statlige virksomheter.
Budsjettperioden/regnskapsperioden
skal fortsatt være ett år, men det foreslås
at flerårige budsjettkonsekvenser synliggjøres
gjennom flerårige helhetlige budsjettframskrivninger på detaljert
nivå. Det foreslås også å åpne
for at Stortinget kan treffe flerårige budsjettvedtak for
enkelte, nærmere utvalgte prosjekter, virksomheter eller
områder.
Økt samhandling over landegrensene
og utviklingen av løsninger for informasjons- og kommunikasjonsteknologi
tilknyttet globale nettverk medfører større fare for økonomisk
kriminalitet. Mer konkurranse og stadige omstillingsprosesser kan
også bidra til økt risiko for misligheter og korrupsjon.
I ny lov og instruks for Riksrevisjonen er det fastsatt enkelte
bestemmelser som skal gi Riksrevisjonen en mer aktiv rolle i kampen mot
misligheter og korrupsjon, herunder en mulighet til å melde
funn og mistanker til politi eller andre kontrollinstanser. Reglene
er i tråd med anbefaling fra GRECO (Groupe d"Etats
contre la corruption).
Riksrevisjonen baserer sitt revisjonsarbeid
på lov og instrukser og på egne standarder og
retningslinjer for revisjonsarbeidet som er utviklet på bakgrunn
av INTOSAIs (International Organization of Supreme Audit Institutions’)
standarder.
Riksrevisjonen har merket seg at kontroll- og
konstitusjonskomiteen i innstillingen til Dokument nr. 2 (2002-2003),
jf. Innst. S. nr. 54 (2003-2004), ber Riksrevisjonen vurdere å synliggjøre
hvor mye vedlikeholdsetterslepet på statlige eiendommer
representerer. Riksrevisjonen mener det vil være mulig å gjennomføre
en slik forvaltningsrevisjon på et gitt tidspunkt. Å synliggjøre
den årlige økningen i vedlikeholdsetterslepet
kan imidlertid vanskelig innpasses i Riksrevisjonens oppgaver. Riksrevisjonen
vil i denne sammenheng peke på at de periodiske meldingene
til Stortinget om statens eiendommer kanskje kunne utvides til å omfatte
en synliggjøring av vedlikeholdsetterslepet.
Riksrevisjonen redegjør nærmere
for metodikken og omfanget når det gjelder regnskapsrevisjon,
selskapskontroll og forvaltningsrevisjon.
For regnskapsåret 2002 omfattet Riksrevisjonens regnskapsrevisjon
totalt 400 regnskaper, herunder regnskapene for 10 nordiske institusjoner
og 20 stiftelser. Etter avtale reviderer Riksrevisjonen også deler
av 18 fylkesvegregnskaper som regnskapsføres ved vegkontorene.
Resultatet av kontrollen ble rapportert til Stortinget i Dokument
nr. 1 (2003-2004).
Selskapskontrollen for regnskapsåret
2002 omfattet 34 heleide aksjeselskaper, 37 deleide aksjeselskaper, seks
statsforetak, fem regionale helseforetak, seks virksomheter organisert
ved særskilt lov og 26 studentsamskipnader. Resultatet
av kontrollen ble rapportert til Stortinget i Dokument nr. 3:2 (2003-2004).
Forvaltningsrevisjoner sendes fortløpende
til Stortinget som dokument 3-saker. I 2003 ble det oversendt sju
forvaltningsrevisjoner. I tillegg er det i første kvartal
2004 oversendt ytterligere fem forvaltningsrevisjoner som i det
vesentlige ble ferdigstilt i 2003. En administrativ rapport er oversendt
kontroll- og konstitusjonskomiteen til orientering. Av påbegynte
forvaltningsrevisjoner i 2003 er 42 videreført i 2004.
Oppfølgingen av en forvaltningsrevisjon som ble behandlet av
Stortinget i 1999, og åtte forvaltningsrevisjoner som ble
behandlet av Stortinget i 2000, ble omtalt i Dokument nr. 3:1 (2003-2004).
3 forvaltningsrevisjoner ble avsluttet etter foranalyse i 2003:
toll- og avgiftsetatens grensekontroll, virkninger av bistand gitt
gjennom frivillige organisasjoner og saksbehandlingstid ved fylkesnemnda
for sosiale saker.
Det har i 2003 vært arbeidet med følgende
utviklingsprosjekter: kvalitetskontroll, metodeutvikling, samhandling
mellom revisjonsavdelingene, økonomisk kriminalitet, veiledningsoppgaver/observatøroppgaver
samt undervisning.
Revisjonsoppdrag i internasjonale organisasjoner
gir økt revisjonskompetanse og nyttig kunnskap om hvordan
slike organisasjoner forvalter de midlene medlemslandene har bevilget.
Riksrevisjonen hadde i 2003 revisjonsoppdrag i følgende
organisasjoner: International Organization for Migration (IOM), EFTA,
ESA, EFTA Court og Canadas riksrevisjon.
Det er inngått ny avtale om bistand
til utvikling av riksrevisjonen i Zambia. Høsten 2003 gjennomførte blant
annet to medarbeidere fra Riksrevisjonen en fellesrevisjon med den
zambiske riksrevisjonen.
Riksrevisjonen er medlem av INTOSAI (International
Organization of Supreme Audit Institutions) og dens regionale organisasjon
for Europa, EUROSAI (European Organisation of Supreme Audit Institutions),
INTOSAI Governing Board og INTOSAI Finance Committee. Riksrevisjonen
møter som observatør til EUROSAI Governing Board
og har deltatt i INTOSAI Strategic Planning Task Force som skal komme
med innspill til INTOSAIs framtidige oppgaver, organisering og funksjon.
Riksrevisjonen er videre medlem av, og arbeider aktivt
i, fire komiteer i INTOSAI: INTOSAI Working Group on Environmental
Audit (WGEA), INTOSAI Working Group on the Audit of Privatisation
(privatisering), INTOSAI Standing Committee on ITAudit (IT-revisjon)
og INTOSAI Auditing Standards Committee (revisjonsstandarder).
Riksrevisjonen har mottatt besøk av
den slovenske, den kypriotiske, den portugisiske og den zambiske
riksrevisoren og delegasjoner fra riksrevisjonene i Canada, Danmark,
Kina, Litauen, Polen, Russland, Slovenia og Sverige. Riksrevisjonen
har også holdt orienteringer for parlamentarikerdelegasjoner
fra Bosnia-Hercegovina, Mongolia, Vietnam og Øst-Timor. Riksrevisjonens
leder har besøkt riksrevisjonene i Polen, Slovenia og England
og hatt møter for utveksling av erfaringer og informasjon.
Det nordiske samarbeidet er videreført.
Det har blant annet vært avholdt møter i nordisk
arbeidsgruppe for selskapskontroll. Det ble besluttet å etablere
en nordisk arbeidsgruppe vedrørende misligheter og økonomisk kriminalitet
som Norge vil lede samt opprette et nordisk forum for riksrevisjonenes
informasjonsmedarbeidere med dansk formannskap. Det er arrangert
nordisk seminar i regnskapsrevisjon. Representanter fra Riksrevisjonen
har også deltatt på det årlige nordisk-baltiske
møtet i Estland.
Det etablerte samarbeidet mellom riksrevisjonene
i England, Tyskland, Nederland, Belgia, Sverige, Finland, Danmark
og Norge er videreført. Flere bilaterale og multilaterale
bistandsytere har sluttet seg til forumet, som av den grunn har
endret navn til Harmonisation of Overseas Audit Practice (HOAP).
En pilotgruppe bestående av riksrevisjonene i England,
Nederland og Norge arbeider med en felles revisjon av rammeverket
for harmonisering av bistandssamarbeidet med Zambia.
Riksrevisjonen deltok på det årlige
møtet mellom NATO Board of Auditors og NATO-landenes riksrevisjoner
om revisjonen av NATO-regnskapet. Riksrevisjonen har for perioden
2002-2005 ett medlem i NATO Board of Auditors.
Når det gjelder samarbeidet mellom
revisjonsorganene i enkelte land som har F-16 jagerfly, har også revisjonsorganet
i Portugal kommet til. Da det alt vesentlige av det økonomiske
oppgjøret er gjennomført, videreføres
samarbeidet som et "sovende samarbeid" hvor man møtes dersom
det oppstår saker av felles interesse for medlemslandene.
Kollegiet, Riksrevisjonens øverste
ledelse, består av fem riksrevisorer valgt av Stortinget
for en periode på fire år. Det nåværende
kollegiet er valgt for perioden 1. juli 2002 til 30. juni 2006 og
har følgende sammensetning:
Leder: Bjarne Mørk-Eidem
Varamedlem: Brit Hoel
Nestleder: Annelise Høegh
Varamedlem: Siri Frost Sterri
Medlem: Jan L. Stub
Varamedlem: Arve Lønnum
Medlem: Wenche Lyngholm
Varamedlem: Nils Totland
Medlem: Helga Haugen
Varamedlem: Johan Buttedal
Det er avholdt åtte kollegiemøter
i 2003.
Riksrevisjonen er organisert med en administrasjonsavdeling,
fire regnskapsrevisjonsavdelinger og to forvaltningsrevisjonsavdelinger.
Selskapskontrollen er organisert sammen med forvaltningsrevisjonen.
Egne revisjonsstøttefunksjoner arbeider med metodeutvikling
og kvalitetskontroll for regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon/selskapskontroll.
Støttefunksjonene er organisert som egne seksjoner i en
regnskapsrevisjonsavdeling og en forvaltningsrevisjonsavdeling.
Ressursbruken på revisjonsfaglige aktiviteter
har økt med fire pst. med tilsvarende reduksjon av ressurser benyttet
på kompetanseutvikling og administrative driftsoppgaver
m.m.
Som et resultat av en intern omorganisering
med virkning fra 1. juli 2002, viser revisjonsinnsatsen fordelt på de
ulike revisjonstypene en økning av forvaltningsrevisjon
i forhold til 2002.
Riksrevisjonen hadde i 2003 en ramme på 465 årsverk.
Ved årsskiftet var 499 personer tilsatt, i totalt 465,9 årsverk.
Av disse er 96 personer lokalisert utenfor Oslo.
Kjønnsfordelingen i Riksrevisjonen
viste i 2003 en kvinneandel på 51,7 pst. Kvinneandelen
varierer noe mellom de ulike avdelingene. I tråd med målsettingen i
Riksrevisjonens handlingsplan for likestilling var det i 2003 en
kvinneandel på over 40 pst. i alle stillingsgrupper inkludert
topp- og mellomledere.
Riksrevisjonen satser bevisst på å rekruttere
medarbeidere med god formalkompetanse, og andelen medarbeidere med
høyere utdanning har økt i de senere årene.
Det satses på ytterligere kompetanseutvikling og spesialisering
på ulike fagområder - spesielt innen IT-revisjon.
Medarbeiderne tilbys både interne og eksterne kurs og stipend
til videreutdanning.
Når det gjelder personalpolitiske tiltak,
er det bl.a. redegjort for hospiteringsordninger, praksisordning
for å bli registrert revisor, fleksible arbeidsordninger/hjemmekontor
og seniorpolitikk.
33 nye medarbeidere ble ansatt i 2003 i tillegg
til sju som ble ansatt i interne stillinger på høyere
nivå. Den totale utskiftingen var på 1,3 pst.
mot 5,5 året før.
Sykefraværet i 2003 var på 6,9
pst. mot 6,0 i 2002. Riksrevisjonen har satt i gang flere tiltak
som kan bidra til lavere sykefravær. En prøveordning
med utvidet adgang til egenmelding er videreført som en
permanent ordning. Nye rutiner for oppfølging av sykemeldte
ble vedtatt i 2003. Oppfølging av sykemeldte skjer i samarbeid
med bedriftshelsetjenesten OMNIA.
Riksrevisjonen redegjør her nærmere
for administrative driftsoppgaver og støttefunksjoner,
det nye interne regelverket for informasjonssikkerhet i Riksrevisjonen vedtatt
i 2002 samt e-læring med pilotkurset "informasjonssikkerhet
for nytilsatte”.
I 2003 kom det inn 1283 skriftlige begjæringer
om innsyn til Riksrevisjonen, de fleste begjæringer om innsyn
i enkeltdokumenter fra Riksrevisjonens offentlige journal. Til sammenligning kom det i 2002 inn
705 innsynsbegjæringer. 1158 av begjæringene ble innvilget,
og helt eller delvis avslag ble gitt i 122 tilfeller. Delvis avslag
følger av offentlighetsloven § 5a hvor det er
opplysninger i et dokument og ikke selve dokumentet som sådan
som blir unntatt offentlighet.
Riksrevisorkollegiet vedtok i 2003 en informasjons- og
kommunikasjonsstrategi for Riksrevisjonen, der korrekt informasjon
med lett språk og lett tilgjengelighet er overordnede kommunikasjonsmål.
Det er iverksatt et portalprosjekt som har som oppgave å gjennomgå og
vurdere intranettets struktur og Riksrevisjonens nettsted for å gjøre
tilgjengeligheten av informasjon bedre.
Arbeid med å innføre elektronisk
arkiv og saksbehandlingssystem i Riksrevisjonen er påbegynt.
Etableringen av elektronisk signatur sees i sammenheng med dette
arbeidet.
2. oktober 2003 oversendte Riksrevisjonen et
bearbeidet forslag til lov og instruks for Riksrevisjonen, hovedsakelig
basert på Justisdepartementets lovtekniske merknader, til
Stortinget.
I 2003 har det vært arrangert 12 "Faglig
forum” der aktuelle temaer presenteres for Riksrevisjonens tilsatte.
Det har også vært arrangert fire lederfrokoster med
fokus på aktuelle ledelsesfaglige temaer.
I 2003 er det iverksatt et prosjekt, "Våre
Verdier", med visjon om å klargjøre og synliggjøre
Riksrevisjonens verdier og skape oppmerksomhet og diskusjon om temaet.
Regnskapet er revidert av statsautorisert revisor
Ole Kjelstrup, som Stortingets presidentskap har oppnevnt som revisor.
Revisjonsberetning er sendt Stortingets presidentskap.