Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, leiaren Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, frå Høgre, Silja Ekeland Bjørkly, Ivar Kristiansen og Michael Momyr, frå Framstegspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, frå Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, frå Kristeleg Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad og Einar Steensnæs, og frå Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til St.prp. nr. 16 (2004-2005) om endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2004 under Nærings- og handelsdepartementet.
Komiteen støttar
dei initiativ Regjeringa har tatt for å sikra pensjonane
for tidlegare Raufoss-tilsette. Komiteen har ingen
merknader til dei premissane Regjeringa har lagt til grunn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til Dokument nr. 8:114 (2002-2003) 18. juni 2003 der Regjeringen
ble anmodet om, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2004, å tilføre Statkraft
10 mrd. kroner i ny egenkapital for å styrke selskapet. Flertallet viser
videre til Innst. S. nr. 248 (2003-2004) der Regjeringen ble anmodet
om å legge aksjelovens normalregler til grunn ved fastsettelse
av utbytte for Statkraft SF. Flertallet registrerer
at Regjeringen ikke har fulgt opp anmodningene fra Stortinget. I
statsbudsjettet for 2005 foreslår Regjeringen å omgjøre
sistnevnte stortingsvedtak. Flertallet har merket
seg at Regjeringen foreslår et utbytte på 78 pst.
av samlet konsernresultat medregnet salgsgevinster, anslått til
3,4 mrd. kroner. Videre legges det teknisk til grunn at utbytte
skal ligge på 75 pst. i perioden 2006-2008. Flertallet vil
videre minne om at utbytteuttakene de to siste årene har
vært tilnærmet 95 pst. til tross for Stortingets vedtak
i 2000 om maksimalt utbytte på 50 pst.
Flertallet peker på at
bakgrunnen for Stortingets vedtak om kapitaltilførsel samt
at aksjelovens normalbestemmelser skulle gjelde for Statkraft, var
foretakets sterkt reduserte kredittverdighet på grunn av
at staten hadde gått ut av sitt garantiansvar som følge
av lov om statsforetak. Videre har staten som eier tatt ut nesten
hele utbyttet gjennom flere år i tillegg til at foretaket
fortsatt er pålagt en rekke sektorpolitiske oppgaver.
Flertallet viser til at bortfallet
av statsgarantien stiller Statkraft på linje med andre
aktører i kraftbransjen konkurransemessig. Samtidig har
selskapets posisjon i forhold til konkurrentene blitt betydelig svekket
gjennom utbytteuttak i øvre kvartil, mens konkurrentene
oftest har et utbyttenivå i størrelsesorden 30
til 50 pst. Flertallet vil også påpeke
at de sektorpolitiske oppgavene Statkraft er pålagt utgjør
en vesentlig negativ verdi for foretaket og svekker dets muligheter
til å konkurrere på like vilkår med andre aktører.
Flertallet konstaterer at Regjeringen
ikke har fastlagt rammebetingelser i tråd med Stortingets
vedtak slik at hele potensialet for fremtidig verdiskapning kan utløses.
Derfor mener flertallet det haster med å få de
nødvendige rammebetingelsene på plass slik at Statkraft
kan komme ut av en situasjon preget av usikkerhet og dermed kan
bedre inntjeningsmulighetene på vegne av eierne, det norske
folk.
Flertalletlegger
til grunn at Norge trenger konkurransedyktige aktører i
det nordiske og europeiske kraftmarkedet. Dette er vesentlig, ikke
minst for å beholde og videreutvikle norsk kompetanse og
norske arbeidsplasser i denne delen av energisektoren. Flertallet minner
om at denne sektoren er under meget rask omstrukturering og konsolidering
i Norden og Europa. Derfor mener flertallet at Statkraft
må gis like vilkår som konkurrentene. Så lenge
Regjeringen velger å se bort fra dette, vil flertallet kontinuerlig
vurdere statlig kapitaltilførsel til foretaket. Flertallet går
inn for en styrking av Statkrafts egenkapitalsituasjon på nåværende
tidspunkt.
For å setje Statkraft i stand til å ivareta
den strategien Stortinget tidlegare har slutta seg til, vil fleirtalet løyva
4 mrd. kroner til Statkraft no i haust.
Fleirtalet fremjar følgjande
forslag:
"Kap. 950 ny post 91 Eigenkapital
Statkraft SF, vert løyva med kr 4 000 000 000."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Statkraft har fått redusert
sitt utbyttekrav i det fremlagte budsjettet. I fjor ble det vedtatt
et utbytte for Statkraft på 95 pst. av overskuddet. Basert
på den gode inntjeningen Statkraft vil ha i 2004, har Regjeringen
lagt opp til å redusere utbytte tilsvarende 78 pst. av
anslått konsernresultat etter minoritetsinteresser for
2004. Dette tilsvarer et anslag på 3 402 mill. kroner i
utbytte fra Statkraft.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
Argentum Fondsinvesteringer as er et viktig virkemiddel for å styrke
tilgangen på risikokapital til næringslivet i
et samarbeid mellom staten og private.
Disse medlemmer viser til at
en verdivurdering av selskapet så langt konkluderer med
betydelig verdistigning. Størrelsen på antatt
verdistigning gjør at selskapet med en viss grad av sannsynlighet
kan innestå for at målet om avkastning på risikofri
rente + 10 pst. så langt synes å være
oppfylt.
Disse medlemmer registrerer at
Argentum vil ha kommitert hele sin nåværende kapitalbase
i løpet av 2005. Dersom selskapets investeringsstrategi
skal realiseres, er det nødvendig med en ytterligere kapitalallokering
fra staten. Disse medlemmer foreslår at Argentum
styrkes i tråd med selskapets investeringsstrategi.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Kap. 950 post 95 Aksjekapital Argentum
fondsinvesteringer AS, bevilges med kr 1 800 000 000."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at de geografiske områdene
for den distriktsrettede såkornordningen er svært
store, og at det innenfor disse regionene er svært store
variasjoner i næringsgrunnlaget. Disse medlemmer vil
derfor foreslå at det opprettes 2 regionale fond innenfor
hvert av de før definerte geografiske områder,
slik at det blir 8 og ikke 4 fond.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Tallet på distriktsrettede
såkornfond blir utvidet fra 4 til 8."
Disse medlemmer viser til at
det er gått over ett og et halvt år siden Stortinget
vedtok å opprette den distriktsbaserte såkornordningen. Disse
medlemmer konstaterer at behovet for ordningen er stort
og at den derfor bør bli operativ så snart som
mulig. Disse medlemmer fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at de distriktsbaserte såkornfondene gjøres
operative så snart som mulig."
Komiteen har ingen merknadar
til endringane, men vil visa til merknadane til dette kapitlet i
budsjettet for 2005, jf. Budsjett-innst. S. nr. 8 (2004-2005).