Jeg viser til spørsmål fra
næringskomiteen i forbindelse med behandlingen av St.prp.
nr. 16 (2004-2005) om departementets vurdering av størrelsen
på de vedtatte geografiske områdene og om hva
de administrative kostnadene vil være dersom man utvider
antallet fond fra 4 til 8.
Stortinget har gjennom merknader og vedtak i tilknytning
til behandlingen av revidert budsjett 2003 og statsbudsjettet 2004
besluttet at det skal være fire distriktsrettede
såkornfond for næringssvake områder. De
næringssvake områdene er operasjonalisert som
A, B, C og D-områdene i henhold til Kommunal- og regionaldepartementets
inndeling av virkeområde for de distriktspolitiske virkemidlene,
og som hele Hedmark og Oppland fylker. De fire fondene har innenfor denne
rammen fått følgende geografiske inndeling:
– Nord-Norge:
Finnmark, Nordland og Troms
– Midt-Norge: Trøndelagsfylkene
og Møre og Romsdal
– Vest/Sørlandet:
Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Agderfylkene
– Indre Østland: Hedmark,
Oppland, Buskerud, Telemark og Østfold
Nærings- og handelsdepartementet har
lagt til grunn at såkornfondene må ha en viss
størrelse geografisk og finansielt. Dette vil sikre god
tilgang på prosjekter, god risikospredning i porteføljen
og oppbygging av en faglig kompetent fondsadministrasjon. Gjennom
forslaget i statsbudsjettet for 2005 om etablering av nye såkornfond
lokalisert til universitetsbyene har vi sikret at såkornprosjekter
over hele landet kan bli vurdert for finansiering.
De administrative kostnadene for hvert fond
fastsettes i en avtale mellom investorer og forvaltningsselskap,
ofte som en prosentdel av midler under forvaltning. Små fond
vil ha mange av de samme faste utgiftene som et større
fond. Det er derfor grunn til å anta at administrasjonskostnadene
totalt sett øker noe, dersom en utvider antallet fond innenfor
totalrammen for ordningen.