Det er et overordnet mål at reindriften
skal være økologisk, økonomisk og kulturelt
bærekraftig. Dette innebærer blant annet at beiteuttak,
driftsmønster og driftsmetoder må tilpasses naturgrunnlaget
og de nasjonale målsettingene om bevaring av naturmiljøet.
Reindriften i Norge er nomadisk, og dyrene beiter etter
faste flyttemønstre i forskjellige områder til
forskjellige årstider. I Finnmark oppholder reinen seg
på vidda vinterstid og ved kysten sommerstid. I 2002-2003
fantes det ca. 203 000 tamrein i Norge, hvorav omkring
141 500 rein i Finnmark fylke. Reinbeiteområdene
utgjør 40 pst. av Norges areal. Reindriftsutøvelsen
reguleres i lov om reindrift av 9. juni 1978 nr. 49. Retten
til å drive reindrift innenfor reinbeiteområdene er
forbeholdt norske borgere av samisk ætt. Retten til å drive
reindrift er en selvstendig rett etablert gjennom sedvane.
Finnmark er delt i to reinbeiteområder, Øst-Finnmark
og Vest-Finnmark, som igjen er delt inn i 53 reinbeitedistrikter.
Innenfor hvert distrikt er det grupper av reineiere som har reinen
i en felles flokk og som samarbeider om den praktiske driften. Dette
er den tradisjonelle organiseringen av reindriften i siidaer. Siidaer er
arbeidsfellesskap basert på familie- og slektsrelasjoner
som er knyttet til tradisjonell bruk av bestemte reinbeiteområder.
De består av en eller flere driftsenheter, og innen hver
driftsenhet er det ofte flere reineiere.
I 1979 ble Reindriftsforvaltningen i Alta opprettet, med
ett regionalt kontor for hvert av de seks reinbeiteområdene.Reindriftsforvaltningen er ytre etat for
forvaltningen av reindriften, og er en av Landbruksdepartementets
underliggende etater. Reindriftsforvalt-ningens hovedoppgaver er
forvaltning tilknyttet reindriftsavtalen og reindriftsloven, og
tamreindriften generelt.
Reindriftsforvaltningen er også sekretariat
for reindriftens styringsorganer. Reindriftsstyret er faglig rådgiver
for den sentrale reindriftsadministrasjonen og reinforskningen,
og har avgjørelsesmyndighet i en rekke saker etter reindriftsloven.
Områdestyrene skal være faglige rådgivere
og premissgivere for forvaltningen i saker som angår reindriften
i vedkommende reinbeiteområde. Områdestyrene er
tillagt hørings- og innsigelsesmyndighet i arealsaker.
Riksrevisjonens undersøkelse er en
vurdering av om beiteressurssituasjonen i Finnmark har vært
i samsvar med målet om en økologisk bærekraftig
reindrift. Virkemidlene i reindriftsavtalen og reindriftsloven har stått
sentralt i undersøkelsen. I tillegg er arealforvaltningen,
forvaltning av lov om motorferdsel i utmark og rovviltforvaltningen
vurdert ut fra hensynet til en økologisk bærekraftig
reindrift.
Undersøkelsen omfatter også en
vurdering av om Landbruksdepartementet har fulgt opp kravet om å fastsette
resultatmål og evaluere underliggende virksomheter. Det
er også vurdert om oppnådde resultater og effekter
av virkemiddelbruken er rapportert. Undersøkelsen er avgrenset
til reindriften i Finnmark i perioden 1992-2003, med særlig
vekt på Vest-Finnmark og Karasjok i Øst-Finnmark
reinbeiteområde.