Beiteressurssituasjonen

Riksrevisjonens undersøkelse viser til at det pågår en vegetasjonsendring i det undersøkte området i Vest-Finnmark og deler av Karasjok, med den følge at lavdekket erstattes av andre vekster eller impediment (stein og grus). Blant annet som følge av dette reduseres reinbeitenes næringsverdi, noe som igjen kan føre til at det tradisjonelle næringsgrunnlaget varig svekkes. Komiteen har også merket seg Riksrevisjonens påpeking av at antallet rein er for høyt i forhold til beiteressursene og at feil bruk av årstidsbeitene bidrar til at beiteområdene utarmes.

Komiteen konstaterer at Reindriftsstyrets vedtak fra 2002 hvor det ble fastsatt en øvre grense på 63 700 rein for Vest-Finnmark og med frist for tilpassing pr. 1. april 2005, ikke synes å la seg realisere. Pr. 31. mars 2004 var antall rein i området ca. 96 000 og etter det opplyste er det lite som tyder på at tallet pr. 1. april 2005 vil være vesentlig redusert.

Komiteen registrerer at forsøkene på en frivillig regulering av reintallet med økonomiske virkemidler ikke har ført fram i Vest-Finnmark. Ifølge Riksrevisjonen har mange av utøverne i de områdene hvor det har vært størst behov for reguleringer, valgt bort tilskudd i perioder hvor kravene til utslaktning har vært skjerpet.

Komiteen anser utforming av retningslinjer for fordeling av belastning på de enkelte reindriftsutøvere ved reduksjon i antall dyr som en prioritert oppgave. Forholdet mellom eiere av store og små reinflokker må avklares. Likeledes må Regjeringen ta stilling til og fremme forslag om prioritering dersom det blir nødvendig med en reduksjon i antall konsesjoner.

Komiteen vil også understreke viktigheten av at arbeidet med beitefordeling på høst-, vår- og vinterbeitene i Øst- og Vest-Finnmark prioriteres. Det haster med å sette i verk tiltak som sikrer at antall rein kommer under kontroll.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i mange år har vært en i hovedsak tilfredsstillende regulering av reindriften bortsett fra i Vest-Finnmark i forhold til beitetilgangen, men at det i Vest-Finnmark har vært en betydelig større mengde rein enn det er bærekraftig beitegrunnlag for. Det er derfor av stor betydning at bestemmelsen om å redusere reintallet i Vest-Finnmark til 63 700 dyr innen 1. april 2005 blir gjennomført. Respekten for både Stortinget, Regjeringen og reindriftsmyndighetene vil bli undergravet dersom ikke myndighetene treffer de nødvendige tiltak for at målet nås.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å gjennomføre de nødvendige tiltak slik at den fastsatte bestemmelse om å begrense reintallet i Vest-Finnmark til 63 700 dyr innen 1. april 2005 blir nådd."

Reindriftsloven

Komiteen har merket seg at rapporten viser at dagens rammebetingelser for reindriften ikke er tilstrekkelige. Selv om reindriftsloven åpner for regulering av øvre reintall per distrikt/vektgrenser, øvre reintall per driftsenhet, distriktsinndelinger, soneinndelin-ger, beitetider, etableringskontroll og utarbeidelse av distriktsplaner, er dette ikke gjennomført i praksis. En av årsakene synes å være at reindriftsloven i stor grad er basert på skjønn og at sedvane spiller en avgjørende rolle ved vurderingen. Dette innebærer i praksis at Reindriftsstyret ikke fritt kan regulere beitebruken, men må ta hensyn til den sedvanemessige bruk.

Komiteen understreker Landbruks- og matdepartementets ansvar for å etablere styringssystemer som gjør at ytre etater som er underlagt departementet, gjennomfører statlige pålegg. Komiteen har merket seg Riksrevisjonens påpeking av at arbeidet med å fastsette det øvre reintallet pr. distrikt i de aktuelle reinbeiteområder må ses i sammenheng med forslag til endring av distriktsgrenser, inndeling i soner og fastsettelse av beitetider. Dette innebærer blant annet en oppdeling av de store felles beitedistriktene i indre Finnmark som i dag hovedsakelig blir forvaltet som allmenningsressurser, slik Stortinget forutsatte under behandlingen av St.meld. nr. 28 (1991-1992) og som Stortinget ba om ble forsert under behandlingen av St.prp. nr. 54 (1998-1999) Om reindriftsavtalen.

Komiteen vil understreke viktigheten av at det tas politisk ansvar for å videreutvikle et system for forvaltning av reindriften, blant annet ved at hjemmelgrunnlaget avklares og presiseres slik at Reindriftsforvaltningen blir bedre i stand til å utføre sine oppgaver. Dette innebærer også en vurdering av hvorvidt de tilførte ressurser er tilstrekkelige.

Komiteen viser til at det samiske miljø er tett og med sterke familiebånd. For å sikre rettferdig og lik behandling, er det derfor særlig viktig å ha et klart regelverk. Forutsigbarhet er av stor betydning for reineiernes mulighet for rasjonell næringsutøvelse.

Komiteen er kjent med at ny lov om reindrift er under arbeid.

Reindriftsavtalen

Komiteen viser til Reindriftsavtalen som et viktig virkemiddel for å redusere antall rein i reinbeitedistrikter hvor tilpassingsproblemene mellom reintall og beiteressurser er størst, og har merket seg at det i forkant av reindriftsforhandlingene bare er gjennomført få analyser og utredninger av nye virkemidler.

Komiteen vil særlig understreke statens overordnede ansvar for å forhindre at nødvendig reduksjon av antall rein får store konsekvenser for kjøttprisen.

Videre er regler om avskriving, skattefradrag mv. blant de forhold som bør gjennomgås med sikte på å legge forholdene til rette for en rasjonell næringsut­øvelse.

Arealforvaltning

Riksrevisjonens undersøkelse slår fast at et betydelig antall arealinngrep går på bekostning av reinbeitearealet, men uten at de fulle konsekvenser er kjent. Forsk­ning viser imidlertid at arealinngrep påvirker det biologiske grunnlaget for reindriften.

Komiteen er kjent med store variasjoner mellom ulike områder. I noen områder har man fulgt myndighetenes pålegg og tilpasset antallet rein til beitegrunnlaget, mens det i andre opereres med langt flere rein enn det er grunnlag for. Dette skaper behov for differensierte virkemidler, som sikrer at de områder som har reinbeiteproblemer får løst sine problemer, uten at de andre områdene får dårligere vilkår.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at av de arealsakene Riksrevisjonen undersøkte som hadde vært oversendt områdekontorene til uttalelse, ble uttalelsene i 55 pst. av tilfellene ikke tatt hensyn til. Dette tyder på at dispensasjonspraksisen avviker fra forutsetningen om at dispensasjon bare skal gis når særlige grunner taler for det.

Flertallet konstaterer at Landbruksdepartementet mener at dagens forvaltning av arealer hvor det utøves reindrift ikke er forsvarlig. Flertallet understreker behovet for en overordnet politikk som sikrer grunnlaget for en reindrift som ivaretar nasjonens forpliktelser i henhold til Grunnloven og internasjonal rett.

Flertallet har videre merket seg at Miljøverndepartementet på bakgrunn av Riksrevisjonens rapport, vil vurdere om det bør gis ytterligere veiledning til kommunene om bruk av dispensasjoner i saker som berører reindriften. Flertallet ser behovet for en slik presisering overfor kommunene, og vil be om at Regjeringen følger utviklingen i kommunenes praktisering av regelverket og melder tilbake til Stortinget på egnet måte.

Flertallet ser med bekymring på den kontinuerlige reduksjonen av reindriftens arealer, selv om reintallet i Finnmark skal reduseres.

Flertallet ønsker at Regjeringen vurderer å utforme tiltak som bedre sikrer reindriftens arealer i planprosesser og da særlig tiltak på tvers av kommunegrenser.

Motorferdsel i utmark

Komiteen viser til opplysningene om økt bruk av motorkjøretøy i utmark i Finnmark og har merket seg Miljøverndepartementets løfte om å se nærmere på praktiseringen av regelverket, og da særlig når det gjelder barmarkskjøring som er den type motorferdsel som medfører størst miljøbelastning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke at det er viktig å være varsom med bruk av motorkjøretøyer i utmark. Det er spesielt viktig å begrense bruk av motorkjøretøyer på barmark. Flertallet mener det er påkrevet med en betydelig reduksjon i kjøring på barmark i Finnmark.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av at bruk av motorkjøretøy i næringsvirksomhet ikke vanskeliggjøres, men anser begrensninger i ren rekreasjonskjøring på barmark som nødvendig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener også at det må legges til rette for bruk av motorkjøretøyer i utmark når dette kan bidra til etablering av ny næringsvirksomhet i Finnmark.

Komiteen er kjent med forsøk med kommunedelplaner for motorferdsel i utmark, men vil likevel peke på den særlige plikt kommunene må ha til å ta spesielle hensyn til reindriften ved praktisering og oppfølging av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag.

Rovviltforvaltning

Rein er det eneste beitedyret som finner næring i utmark hele året. Det gjør den særlig sårbar for rovdyr, i Finnmark fortrinnsvis for jerv, kongeørn og delvis gaupe og ulv.

Komiteen har merket seg at undersøkelsen viser at arealinngrep er med på å redusere nyttbart beiteareal. Dårligere beiter og et stort antall rein med svekket allmennhelsetilstand gjør reinen til lettere bytte for rovvilt.

Komiteen er kjent med uenigheten mellom næringen og myndighetene om tapstallene som følge av rovdyr og har merket seg at Miljøverndepartementet har stilt spørsmål ved fremstillingen av rovvilttapet og ved om metodene Reindriftsforvaltningen benytter er gode nok.

Komiteen viser til at Stortinget under behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-2004) slo fast at en ny erstatningsordning skal innrettes slik at en betydelig del av erstatningene skal gis som forhåndsutbetaling som insentiv til å iverksette forebyggende tiltak i tillegg til skjønnsmessig erstatning for udokumenterte tap.

Komiteen konstaterer at Regjeringen er bedt om å komme tilbake til Stortinget med egen sak om ny erstatningsordning i løpet av 2006 og forutsetter at det i forkant av saken foretas en evaluering av gjeldende praktisering av reglene.

Komiteen vil understreke betydningen av økt forsk­ning og kunnskap om tapsårsaker som grunnlag for en felles forståelse.

Komiteen viser til de ulike partiers merknader til St.meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur og Innst. S. nr. 174 (2003-2004).

Mål- og resultatstyring

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen bare i liten grad anser Stortingets mål om en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift som operasjonalisert.

Etter komiteens syn er det en svakhet at det mang­ler en helhetlig strategi som kan vise hvorledes Reindriftsforvaltningen kan bidra til å nå de overordnede målene. Klart definerte overordnede politiske mål med konkrete resultatindikatorer kombinert med veiledning og informasjon til reindriftsutøvere, er viktige forutsetninger for et positivt resultat.