"Stortinget ber Regjeringen gi private adgang til å bygge
fengsler. Nytt fengsel i Halden og utvidelse av Bergen fengsel med
flere varetektsinnsatte prioriteres."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev
25. august 2003:
"Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i St.prp.
nr. 1 (2003-2004) med omtale av sakene."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev
13. september 2004:
"Justisdepartementet vil omtale saken i St.prp. nr.
1 (2004-2005)."
Komiteen viser til
omtale i budsjettet for 2005 og konstaterer at Regjeringen opplyser
at den vil komme tilbake til fengsel i Halden på egnet
måte. Komiteen konstaterer at stortingsflertallet
ikke har hatt innvendinger til Regjeringens tilbakemelding.
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at
det utvikles landsdekkende tilbud innen voldsbehandling og sinnemestring."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev
25. august 2003:
"Justisdepartementet, Helsedepartementet, Barne- og
familiedepartementet og Sosialdepartementet har innledet et samarbeid
om utarbeidelse av en handlingsplan mot vold i nære relasjoner.
I arbeidet med planen vurderes også tiltak for å bedre
tilbudet om voldsbehandling og sinnemestring i hele landet. Saken
vil bli vurdert og fulgt opp i denne sammenheng og bli omtalt i
St.prp. nr. 1 (2003-2004)."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev
13. september 2004:
"Justisdepartementet vil omtale saken i St.prp. nr.
1 (2004-2005)."
Komiteen har forståelse
for at det kan stilles spørsmål ved hvorvidt tiltakene
i Handlingsplanen for vold i nære relasjoner kan anses å tilfredsstille
kravet til et landsdekkende tilbud innen voldsbehandling og sinnemestring.
Komiteen registrerer imidlertid
at stortingsflertallet ikke har hatt innvendinger mot Regjeringens tilbakemelding.
"Stortinget ber Regjeringen om å sørge
for at partiets navn på lister også fremgår
i form av blindeskrift."
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i
brev 30. august 2002:
"Regjeringen gir i St.prp. nr. 1 (2002-2003) en omtale
av hvordan vedtaket vil bli fulgt opp fra regjeringens side."
Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål
i brev av 29. januar 2003:
"I St.prp. nr. 1 for Kommunal- og regionaldepartementet
er det opplyst at spørsmålet om blindeskrift på stemmesedler
var sendt på høring, med frist 15. oktober 2002.
Komiteen ber på denne bakgrunn om å få opplyst
hovedpunktene fra høringen, på dette punktet, og
hvordan departementet ut fra dette planlegger å følge
opp Stortingsvedtaket."
Kommunal- og regionaldepartementets svar av
14. februar 2003:
"I høringsnotatet vedrørende forskrift
til ny valglov skisserte departementet tre alternative løsninger
for å oppfylle intensjonene i Stortingets vedtak av 17.
juni 2002 der de bad Regjeringen sørge for at partiets
navn på lister også fremgår i form av
blindeskrift."
Følgende alternativer ble nevnt:
– Trykke
partienes navn i blindeskrift på hver enkelt stemmeseddel.
– "Kartotekløsning" der
det benyttes en koffert/eske der skillearkene mellom stemmesedlene
er påført partienes navn i blindeskrift.
– Trykke opp et begrenset antall
stemmesedler med partinavnet trykket i blindeskrift.
Høringsinstansene var så å si
enstemmige i at det ikke ville være hensiktsmessig å trykke
listeoverskriften i punktskrift på stemmesedlene. Dette
hadde delvis sammenheng med utgiftene dette ville medføre,
dels skepsis til om dette praktisk lot seg gjennomføre.
Det ble også påpekt at punktskrift på stemmesedlene
i praksis vil kunne medføre betydelige problemer ved maskinell/optisk
lesning.
De fleste høringsinstansene anbefalte
"kartotekløsningen". En god del høringsinstanser
mente imidlertid at det ikke var nødvendig å forskriftsfeste
bruk av en bestemt løsning. Det ble vist til at det ville
være tilstrekkelig å forskriftsfeste at stemmegivningen skulle
tilrettelegges slik at blinde ville være i stand til å avgi
stemme uten å måtte be om hjelp. Mange uttalte
at et fjerde alternativ, nemlig ordningen med å merke stemmeseddelkassettene
inne i stemmeavlukkene med klistrelapper med listeoverskrifter i
punktskrift, ville være den beste løsningen. Dette
er en ordning som mange kommuner ved de siste valgene har fulgt
etter oppfordring fra departementet.
Departementet har også tatt spørsmålet
opp med Norges Blindeforbund. De gav uttrykk for at det viktigste
er å sikre en løsning hvor blinde velgere kan
avgi stemme uten å måtte be om hjelp. Selv om
punktskrift på alle stemmesedlene ideelt sett ville ha
vært den beste løsningen, ser Blindeforbundet
at også andre måter å organisere stemmemottaket
på vil være fullgode løsninger. Av de
alternative løsningene anbefaler de stemmeavlukkeløsningen.
Stemmeseddelkassettene vil kunne merkes med listeoverskrifter i
både punktskrift og storskrift.
Forskrift om valg til fylkesting og kommunestyrer ble
fastsatt 2. januar 2003. Her pålegges kommunene i § 26
annet ledd å tilrettelegge for at blinde og svaksynte velgere
skal kunne avgi stemme uten å måtte be om hjelp.
Kommunene bestemmer selv hvilken løsning de ønsker å benytte.
Det må imidlertid legges avgjørende vekt på at
valget skal være hemmelig og at den valgte løsningen
skal være enkel å forholde seg til for blinde
velgere.
Kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader
i Innst. S. nr. 168 (2002-2003):
"Komiteen tar svaret til foreløpig orientering,
og ber om at Stortinget i første melding om anmodnings-
og utredningsvedtak etter at erfaringene fra kommunevalget er oppsummert,
orienteres om ordningen har vist seg å være tilstrekkelig
til å oppfylle intensjonen bak Stortingets vedtak."
Kommunal- og regionaldepartementets tilbakemelding
til Stortinget:
Kommunal- og regionaldepartementet ga høsten 2003
Markeds- og Mediainstituttet A/S (MMI) i oppdrag å kartlegge
hvordan stemmegivningen ble tilrettelagt for blinde velgere ved
kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2003. Undersøkelsen
tok sikte på å avklare hvorvidt de ulike ordningene
som ble brukt, gjorde det mulig for blinde å avgi stemme
alene uten å måtte ha hjelp fra andre, og om de
blinde opplevde ordningene som lette eller vanskelige.
Undersøkelsen ble gjennomført
som en spesialundersøkelse per telefon rett etter
valget i perioden 26.-30. september 2003. Utvalget bestod av 216
blinde personer.
69 pst. av de spurte stemte ved årets
kommunestyrevalg, hvilket er høyere enn befolkningen generelt.
Av dem som ikke stemte ved valget (67 personer), oppgir et flertall
på 73 pst. at den manglende valgdeltakelsen ikke hadde
noe med deres synshemming å gjøre.
De 149 velgerne som hadde stemt, ble bedt om å uttale
seg om de ulike ordningene/løsningene som kommunene
hadde valgt for å legge til rette for at blinde velgere
skulle kunne avgi sin stemme uten å måte få hjelp
fra andre.
Ser man på tallene for hvor mange som
måtte ha hjelp i forhold til de forskjellige former for
tilrettelegging (se nedenfor), er det ingen av løsningene
som peker seg ut i forhold til brukervennlighet. 47 pst. svarte
at de avgav stemme alene uten å måtte be om hjelp
fra andre. 53 pst. svarte at de trengte hjelp. Norges Blindeforbund
har overfor departementet presisert at hjelp til blinde kan være å bli
vist inn i stemmeavlukket og få systemet forklart. Det
er ikke nødvendigvis selve handlingen med å avgi
stemme som trenger å ha voldt problemer. Andelen velgere
som har klart å avgi stemme uten hjelp, er derfor antakelig større
enn det undersøkelsen gir uttrykk for.
Kommunene benyttet seg i hovedsak av tre forskjellige
løsninger for tilrettelegging for blinde velgere:
– Ved at
stemmeseddeleskene/kassettene var merket med lapper med
blindeskrift. Her oppgav 46 pst. av de blinde velgerne at de måtte
ha hjelp for å få avgitt sin stemme.
– Ved at velgerne ble tilbudt
en eske eller lignende med skilleark hvor navnet på partiet
var merket i blindeskrift på skillearket. 42 pst. av disse
velgerne sa de trengte hjelp.
– Ved at alle stemmesedler var
trykket med blindeskrift. Også her måtte 42 pst.
be om bistand. Dette var antakelig den stemmeseddelen departementet
laget som inneholdt navnene på alle partiene i blindeskrift.
Departementet har vært i kontakt med
Norges Blindeforbund om erfaringene fra kommunestyre- og fylkestingsvalget
i 2003. Blindeforbundet er generelt tilfreds med hvordan kommunene
tilrettela stemme-givningen for blinde ved valget i 2003. Ved fremtidige valg
er det imidlertid viktig å se på hvordan informasjonen/veiledningen
til de blinde om valgavviklingen kan forbedres. Norges Blindeforbund
mener det er på dette feltet departementet og kommunene
- i nær dialog med Blindeforbundet - må sette
inn ressursene.
Etter departementets oppfatning viser den foretatte evaluering
at kommunenes tilrettelegging av stemmegivningen for blinde velgere
oppfyller intensjonen bak Stortingets vedtak. Det er likevel viktig å jobbe
videre med å forbedre informasjonen til denne gruppen av velgere.
Komiteen viser til
Kommunal- og regionaldepartementets svar som på en utførlig
måte synliggjør at vedtaket vanskelig lar seg
realisere. Komiteen har særlig merket seg
departementets nære samarbeid med Norges Blindeforbund.
Komiteen anser på denne
bakgrunn at Stortingets anmodningsvedtak er fulgt opp på en
tilfredsstillende måte.
"Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av 2003 på egnet
måte fremme nødvendige forslag for å sidestille
skriftlig og elektronisk legitimasjon."
Nærings- og handelsdepartementet uttaler
i brev 22. august 2003:
"Regjeringen vil innen utgangen av 2003 sende nødvendige
lov- og/eller forskriftsendringer på alminnelig høring.
Det tas sikte på at endringene trer i kraft første halvdel
av 2004."
Nærings- og handelsdepartementet uttaler
i brev 20. august 2004:
"Forslag til nødvendige endringer i lov
om elektronisk signatur ble sendt på alminnelig høring
mars 2004, med høringsfrist 4. juni 2004. Nærings-
og handelsdepartementet og Finansdepartementet har blitt enig om å utsette
dette arbeidet da Moderniseringsdepartementet har startet opp et
arbeid med å utarbeide en felles kravspesifikasjon for
bruk av elektronisk signatur/elektronisk identifikasjon
(ID). Relevante avklaringer i dette prosjektet ventes i løpet
av høsten 2004."
Komiteen viser til
Regjeringens svar i forbindelse med behandlingen av anmodningsvedtakene
for 2003 hvor det heter:
"Regjeringen vil innen utgangen av 2003 sende nødvendige
lov- og eller forskriftsendringer på alminnelig høring.
Det tas sikte på at endringene trer i kraft første halvdel
av 2004."
Komiteen viser videre til Regjeringens
svar i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 4 (2004-2005)
hvor det opplyses at:
"Nærings- og handelsdepartementet har blitt
enige om å utsette dette arbeidet da Moderniseringsdepartementet
har startet opp et arbeid med å utarbeide en felles kravspesifikasjon
for bruk av elektronisk signatur/elektronisk identifikasjon
ID, Relevante avklaringer i dette prosjektet ventes i løpet
av høsten 2004."
Komiteen konstaterer at Stortingets
vedtak fortsatt ikke er iverksatt og forutsetter at Stortinget orienteres om
fremdriften på egnet måte.