Forhistorie

Komiteen viser til at det på grunnlag av utdanningsreformene i 1990-årene ble foreslått et nasjonalt opplegg for vurdering av opplæringen som skulle omfatte både grunnskole og videregående opplæring. Stortinget sluttet seg til dette i Innst. S. nr. 12 (1998-1999). Det ble lagt stor vekt på lokalt ansvar for kvalitetsarbeid, og gjennom forskrift fikk skoleeierne ansvar for at det ble gjennomført kvalitetsvurdering i forhold til skolens arbeid med læreplanen. Dessverre viste det seg at det var stor variasjon i skolenes gjennomføring av denne oppgaven. Komiteen viser i denne forbindelse tilTilstandsrapport for utdanningssektoren 2002 fra Læringssenteret.

Komiteen viser til at Norge i 2001, som et av få land i Vest-Europa, sto uten et nasjonalt system for kvalitetsvurdering i grunnopplæringen. 5. oktober 2001 oppnevnte regjeringen Stoltenberg et utvalg som skulle vurdere innhold, kvalitet og organisering av grunnopplæringen. Regjeringen Bondevik endret mandat, tidsfrist og sammensetning, og utvalget fikk i deloppdrag innen 15. juni 2002 å vurdere og eventuelt foreslå et rammeverk for et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem.

Komiteen viser til delinnstilling NOU 2002:10 Førsteklasses fra første klasse hvor utvalget foreslår et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem der vurdering av læringsutbytte i basisferdigheter gjennom nasjonale prøver var et hovedelement. Gjennom Tillegg nr. 3 til St.prp. nr. 1 (2002-2003) foreslo departementet å opprette et nasjonalt system for kvalitetsvurdering i grunnopplæringen. Gjennom Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) sluttet Stortinget seg til dette. I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004) uttaler flertallet, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, følgende om nasjonale prøver:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til kvalitetsutviklingstiltakene som er gjennomført og/eller igangsatt i 2003. Flertallet mener dette er et positivt bidrag i norsk skole, og viser til skoleeierprisen som departementet og Kommunenes Sentralforbund i samarbeid delte ut for første gang i 2003.

Flertallet registrerer at departementet har avsatt midler bl.a. til etterarbeid av Stortingsmeldingen om kvalitet i grunnopplæringen. Videre merker flertallet at det skal innføres nasjonale prøver i lesing, skriving, matematikk, og engelsk på henholdsvis 4., 7. og 10. klassetrinn og på grunnkurs i videregående opplæring. Flertallet er enig med departementet at disse gjøres obligatoriske fra våren 2004.

Flertallet viser til departementets arbeid med å ferdigstille et nasjonalt system for kvalitetsvurdering som grunnlag for kvalitetsutvikling. Dette arbeidet skal bl.a resultere i en elektronisk kvalitetsportal, "skoleporten.no", som skal gi alle aktører og brukere i skolen informasjon om kvalitetsutviklingen ved egen skole."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til Innst. S. nr. 268 (2003-2004) der komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, gir sin tilslutning til nasjonale prøver. Flertallet uttaler følgende:

"De nasjonale prøvene vil være en viktig del av et samlet informasjonsgrunnlag som vil gjøre det mulig for alle som skal fatte beslutninger om grunnopplæringen å gjøre dette ut fra en kontinuerlig kunnskap om situasjonen for landets elever. Dette gjelder for så vel nasjonale myndigheter, som for kommunepolitikere, skoleeiere, skoleledere og lærere."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Stortinget i budsjettet for 2003 ga tilslutning til at det skulle iverksettes et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, der nasjonale prøver skulle inngå som ett av flere informasjonselementer. Selve innretningen på ordningen med nasjonale prøver ble først behandlet senere, i Innst. S. nr. 268 (2003-2004) til St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Disse medlemmer viser til at innstillingen var delt på vesentlige punkter, blant annet gikk Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet imot det store omfang og den offentliggjøring som Regjeringens modell for nasjonale prøver la opp til, og foreslo i stedet en utvalgsmodell, der informasjonen om norske elevers læringsutbytte til nasjonalt nivå sikres gjennom et statistisk utvalg elever. Disse medlemmer vil likevel påpeke at til tross for politisk uenighet, så stod stortingsflertallet sammen om å understreke at nasjonale prøver alene ikke kan gi noe helhetlig bilde på kvaliteten i opplæringen, og at også andre indikatorer på kvalitet må utvikles og gjøres kjent.

Flertallet viste i innstillingen til at Utdannings- og forskningsdepartementet i brev til Utdanningsforbundet datert den 12. mai 2004 hadde bestemt at resultatene fra årets nasjonale prøver ikke skulle offentliggjøres på Skoleporten.no som åpnet samme år, men at departementet ville vurdere om, hvordan og på hvilket nivå offentliggjøring av nasjonale prøver skulle skje. Flertallet støttet dette og uttalte at "offentliggjøring ikke skal legge til rette for rangering av skoler".

Disse medlemmer viser til at resultatene fra fjorårets nasjonale prøver ble publisert i januar dette år, rett før årets første nasjonale prøver skulle avvikles. Offentliggjøringen førte til stor oppmerksomhet og til at mange medier laget lister der skolene var rangert etter resultater. Disse medlemmer mener at dette står i skarp kontrast til stortingsflertallets uttalelser i Innst. S. nr. 268 (2003-2004). Samtlige partier på Stortinget, unntatt Fremskrittspartiet, har uttrykt at de ikke ønsker at elevenes resultater på disse prøvene skal brukes til å lage offentlige rangeringer over skoler. Man ønsker en nasjonal oversikt over elevenes læringsutbytte, men ikke en lokal stempling av skoler og elever. Disse medlemmer vil påpeke at det likevel nettopp er dette som har skjedd, straks resultatene har blitt offentliggjort.

Det er bakgrunnen for at komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om å endre dagens praksis med nasjonale prøver.

Hensikten med prøvene

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at den primære hensikten med de nasjonale prøvene er at skolen bedre skal kunne tilpasse undervisningen til den enkelte elevs behov. De nasjonale prøvene skal bidra til at læreren får et bedre bilde av elevens ferdigheter og bedre grunnlag for å sikre at deres elever når de læringsmålene som er satt. Flertallet mener at de nasjonale prøver vil være et godt verktøy for kvalitetssikring av læringsarbeidet ved den enkelte skole og i den enkelte elevgruppe. Ut fra dette er det viktig at prøvene gjennomføres av alle skolene med de aktuelle trinnene, med fritaksmuligheter ifølge forskrift til opplæringsloven.

Flertallet er kjent med at det er uklarhet i forhold til hensikten med prøvene. Dette kan skyldes innhold og utforming av prøvene og informasjon om prøvene i forkant. Flertallet understreker primærhensikten med prøvene slik det framkommer i St.meld. nr. 30 (2003-2004), i Innst. S. nr. 268 (2003-2004) og også i brosjyren "Nasjonale prøver 2005" fra Utdanningsdirektoratet der det står:

"Hvorfor?

Hensikten med prøvene er først og fremst å gi lærere og skoler et bedre grunnlag for å tilpasse opplæringen til den enkelte elev, enten eleven har gode eller svake prestasjoner. Prøvene skal også synliggjøre elevenes ferdigheter på ulike områder."

Flertallet vil også understreke at prøvene skal være en kartlegging av grunnleggende ferdigheter på utvalgte områder. Dette betyr at prøvene ikke er ment for reproduksjon av et bestemt fagstoff som elevene må kjenne på forhånd.

Flertallet viser også til statsrådens brev til komiteen datert 9. mars 2005.

Flertallet mener på denne bakgrunn at prøvene fortsatt bør avholdes og at alle elever, med unntak av dem som er fritatt ifølge forskrift til opplæringsloven, skal delta. Flertallet finner det likevel nødvendig at prøvenes form og innhold evalueres for å sikre at hovedhensikten med prøvene oppnås. Flertallet vil også be departementet nøye vurdere tidspunktet for avholdelse av de nasjonale prøver og vil peke på at det kan være mange argumenter som taler for at prøvene i hovedsak avholdes om høsten.

Flertallet vil anbefale at de nasjonale prøvene for 10. trinn og videregående opplæring flyttes til høsten, og at de neste prøvene avholdes høsten 2006. Prøver inneværende skoleår avholdes som planlagt. Flertallet ber departementet på sikt vurdere en tilsvarende flytting av prøvene for 4. og 7. trinn.

Flertallet viser til at kritikken mot de nasjonale prøvene bl.a. dreier seg om at prøvene krever ressurser til forberedelser og vurdering. Flertallet vil understreke at prøvene skal utformes på en måte som sikrer at resultatene kan brukes til konkret oppfølging og utviklingsarbeid på den enkelte skole og for skoleeier. De nasjonale prøvene kan ikke alene dekke alle behov. Flertallet vil be departementet om å gå i dialog med fagmiljøene for grundig å vurdere den kritikken som har kommet når det gjelder ressursbruk og omfang av prøvene, og videreutvikle prøvene i tråd med intensjonene. Det bør legges til grunn at tid til forberedelse og vurdering av prøvene bør begrenses til det som er nødvendig av hensyn til formålet med prøvene. I den forbindelse bør en også vurdere en bedre standardisering av prøvene. Flertallet forutsetter at dette meldes tilbake til Stortinget på egnet måte.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Simonsen, viser til at det har vært reist spørsmål om resultatet på de nasjonale prøvene skal ha betydning for standpunktkarakteren. Dette flertallet peker i den forbindelse på at det med nasjonale prøver ikke har skjedd noen endring av vurderingsforskriften og at standpunktkarakteren settes av den enkelte lærer på bakgrunn av en helhetsvurdering av eleven.

Dette flertallet vil likevel finne det naturlig at dette spørsmålet, på bakgrunn av hovedhensikten med de nasjonale prøvene, blir vurdert av departementet, gjerne i samråd med den oppnevnte referansegruppe.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen legger til grunn at nasjonale prøver inngår i grunnlaget for fastsetting av standpunktkarakter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, mener at det fremste formål for alle evalueringsformer i skolen, også nasjonale prøver, er å støtte opp under elevenes læringsarbeid. Evalueringsformene må være mangfoldige og fleksible, akkurat som elevgruppens læringsbehov er det.

Flertallet viser til de mange tilbakemeldingene på fjorårets nasjonale prøver. Mange lærere forteller at de opplever de nasjonale prøvene som gode, og at de gjerne vil bruke dem for å finne ut av om deres elever når de læringsmålene som er satt, mens andre opplever dem som for avanserte eller for lite egnet til å kunne fungere læringsstøttende.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at nasjonale, eller felles, prøver på ulike trinn i opplæringsløpet kan være et godt læringsstøttende verktøy. De er utvik­let av dyktige fagfolk på sine felter, som besitter stor både faglig og sosialpedagogisk innsikt og kompetanse. Disse medlemmer mener det er viktig å ta vare på og videreutvikle den kunnskap som finnes i disse forskningsmiljøene når det gjelder utvikling av prøver og tester. Deres virksomhet bør, etter disse medlemmers oppfatning, fortsette til hjelp for skolene i deres arbeid med å lage gode prøver til skolenes pedagogiske arbeid.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener derfor at i hvilken grad slike prøver bør brukes som en del av opplæringen, må avgjøres av den læreren som tilrettelegger opplæringsløpet. Disse medlemmer mener at det må være lokale avgjørelser, og ikke sentrale betingelser, som bestemmer bruken av de nasjonale prøvene.

Disse medlemmer vil understreke hvor viktig jevnlige evalueringsmetoder og tilbakemeldinger, som gjør det mulig å justere kursen underveis, er for elevenes læring. Ved siden av mappeevaluering kan nasjonalt utformede prøver være et godt verktøy for kvalitetssikring av læringsarbeidet ved den enkelte skole og i den enkelte elevgruppe. Disse medlemmer mener derfor at det bør legges til rette for en intern bruk av felles prøver utarbeidet av forskningsmiljøer, men settes en stopper for en ekstern bruk som legger opp til rangeringer og konkurranse mellom skolene.

Disse medlemmer viser til at forberedelser til ulike prøver og tester styrer mye av læringsaktiviteten i skolen. Flere skoler har rapportert om at forberedelsene til årets prøver har beslaglagt mye tid og fortrengt tid til annen, mer tilrettelagt og variert opplæring. Disse medlemmer vil understreke at dette har negative konsekvenser for elevenes læring.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har merket seg statsrådens omfattende kommentarer til forslaget gitt i brev av 9. mars 2005 til komiteen.

Disse medlemmer bekrefter og understreker Fremskrittspartiets tilslutning til opplegget med nasjonale prøver slik den er fremkommet i merknader fra Fremskrittspartiets fraksjon og sammen med andre partier når komiteen på ulike måter tidligere har behandlet rammer og opplegg for slike prøver. Disse medlemmer understreker at det er på høy tid at Norge nå, som et av de siste land i Vest-Europa, får på plass et nasjonalt system for kvalitetsvurdering av grunnopplæringen. Disse medlemmer peker også på at etablering og oppstart av et slikt åpent system for kvalitetsvurdering i et opplæringssystem er en omfattende oppgave som kan medføre at det forekommer feil og svakheter i prosessen. Disse medlemmer mener likevel at dette på ingen måte gir grunn til å utsette planlagte prøver eller endre modell slik at informasjon fra nasjonale prøver skal baseres på et statistisk utvalg av elever. Disse medlemmer konstaterer også at utvikling av de nasjonale prøvene som pedagogisk hjelpemiddel er i gang i samarbeid med en rekke fagmiljøer.

Disse medlemmer støtter likevel flytting av prøver fra vår til høst for å styrke prøvenes betydning for elevenes læringsarbeid.

Informasjon

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at god og riktig informasjon til skoler og lærere i forkant av prøvene er viktig. Det kan virke som om informasjonen har vært overveldende, men til dels lite målrettet og i noen tilfeller kommet for sent. Flertallet mener at Utdanningsdirektoratet må koordinere informasjonen og sørge for at den er målrettet. Det er også viktig at informasjonen når ut i god tid før prøvene gjennomføres, slik at skolene har mulighet til å planlegge arbeidet.

Gjennomføring

Komiteen vil vise til de mange henvendelser som er kommet om svikt i gjennomføringen av prøvene. Komiteen mener at det er et forbedringspotensial i gjennomføringsprosessen. Komiteen vil peke på at de mangler som er avdekket, kan ha ført til at de nasjonale prøvene har fått svekket tillit i befolkningen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, mener at kritikken mot elementer i gjennomføringen har tildekket at et bredt flertall har vært og er tilhenger av de nasjonale prøver. Flertallet viser til at både Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen i brev til komiteen legger vekt på at de støtter nasjonale prøver, men er kritiske til innretning, såkalt aktiv offentliggjøring og ulike sider ved gjennomføringen.

Komiteen er kjent med at det er foretatt en rekke forbedringer fra 2004 til 2005 og også i løpet av årets prøveavvikling, men at det fortsatt gjenstår en del før gjennomføringen har den kvalitet som er nødvendig.

Komiteenber derfor departementet foreta en nøye gjennomgang av gjennomføringen av de nasjonale prøver bl.a. i forhold til dataproblemer, tidsbruk for skoler og enkeltlærere i forbindelse med forberedelser og retting, innlogging og informasjon før gjennomføring av nasjonale prøver i 2006. Komiteen vil peke på at bl.a. manglende bredbåndstilknytning i flere områder i landet har vært et problem.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen understreker imidlertid nødvendigheten av at eventuelle åpenbare feil, mangler og svakheter i opplegg med nasjonale prøver korrigeres underveis, og at omfattende underveis-dialog med alle berørte parter er viktig. Disse medlemmer har bestemt inntrykk av at et slikt arbeid pågår i regi av departementet. Disse medlemmer legger også til grunn at en omfattende evaluering av etablering og oppstart blir lagt frem for Stortinget på egnet måte basert på nasjonale prøver i perioden fra og med 2004 til og med 2006.

Dialog og samarbeid

Komiteen viser til Innst. S. nr. 268 (2003-2004) der flertallet uttaler.

"Flertallet mener det er viktig å samle bredest mulig oppslutning til det framtidige opplegget med nasjonale prøver og ber departementet vurdere dette i nær dialog med foreldre, lærer- og elevorganisasjonene og rapportere til Stortinget på en egnet måte."

Komiteen konstaterer at viktige aktører som bl.a. Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen mener at dialogen og samarbeidet ikke har vært godt nok.

Komiteen viser til statsrådens brev til komiteen datert 9. mars 2005 der det opplyses at en ny referansegruppe for det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet er opprettet og ble konstituert 2. mars 2005. Denne gruppen er bredt sammensatt med representanter for Elevorganisasjonen, Foreldreutvalget for grunnskolen, Kommunenes sentralforbund, Kristne Friskolers Forbund, Norsk Lektorlag, Norsk Skolelederforbund, Oslo kommune, Skolenes Landsforbund, Samarbeidsrådet for yrkesopplæring og Utdanningsforbundet. Komiteen er tilfreds med at gruppen nå er opprettet og at det er planlagt fire møter våren 2005. Komiteen forutsetter at referansegruppen blir en viktig medspiller i den videre prosess, og får anledning til å komme med innspill og bli aktivt involvert i forhold til de veivalg i som skal gjøres i forbindelse med det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, herunder også de nasjonale prøver.

Kostnader

Komiteen ber departementetskaffe seg den nødvendige oversikt over kostnader ved de nasjonale prøver både på nasjonalt og på kommunalt nivå, og rapportere dette tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteen viser til at forslagsstillerne i dokumentet stipulerer kostnadene med prøvene til å være mellom 150 og 200 mill. kroner på landsbasis for 2005, men at det menes at anslaget sannsynligvis er for lavt. Komiteen er enig med forslagsstillerne i at enkeltstående eksempler ikke kan brukes til å trekke generelle slutninger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Simonsen, viser til at det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2002-2003) ble redegjort for de økonomiske konsekvenser ved utvikling av prøvene og etablering av kvalitetsportalen skoleporten.no. Videre ble det i tillegget sagt at driftskostnader for portalen og drift av de nasjonale prøvene ikke er med i beregningene, at disse vil bli utredet nærmere og bli dekket innenfor departementets budsjettrammer. Flertalletviser til brev fra statsråden til Stortinget datert 16. november 2004 der det redegjøres nærmere for kostnader for staten ved de nasjonale prøvene for 2005. Flertallet konstaterer at det ikke finnes eksakte tall over kostnader for kommunene til eventuelle vikarer, reiser og opphold for lærere som skal kurses. Utgifter til dette vil variere avhengig av hvordan kommunene har organisert undervisningen under fravær, omfanget av kursing og andre ting. Flertallet vil påpeke at gjennomføringen av de nasjonale prøver er et ansvar for skoleeier og den enkelte skoleleder. Det arbeidet som den enkelte lærer får med gjennomføringen av prøvene, må derfor legges inn i lærernes arbeidsplaner.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til at arbeidet med tilrettelegging, forberedelser, gjennomføring og etterbehandling av nasjonale prøver er ressurskrevende både for nasjonale myndigheter og for den enkelte skoleeier. Disse medlemmer mener det er riktig å bruke nasjonale ressurser på etablering og drift av et nasjonalt system for kvalitetsvurdering, men ser at de statlige bevilgninger som er lagt inn, ikke synes å dekke alle utgifter. Etter disse medlemmers mening skal nasjonal finansiering av grunnopplæringen også dekke slike utgifter, og det gjøres best gjennom bevilgninger over departementets budsjett. Disse medlemmer mener også at det spesielt i en etablerings- og oppstartsfase er viktig å sikre statlige bevilgninger som fullt ut og på en for skoleeierne betryggende måte sikrer full utgiftsdekning, slik at det ikke blir en unødvendig diskusjon om hvem som skal dekke utgiftene. Disse medlemmer mener derfor Regjeringen bør foreta budsjettjustering for 2005 som dekker inn skoleeiernes ekstrautgifter i hhv. 2004 og 2005 og som sikrer dekning av alle utgifter også i 2006. Disse medlemmer peker på at justeringen for 2004 og 2005 kan gjøres i sluttsalderingen av statsbudsjettet for 2005 for å sikre nødvendig tid til å etablere et registreringssystem for dokumenterte kostnader for den enkelte skoleeier.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen til sluttsalderingen av statsbudsjettet for 2005 innarbeide et opplegg som sikrer at alle skoleeiere får dekket sine dokumenterte utgifter til etablering, oppstart og drift i forbindelse med nasjonale prøver i grunnopplæringen. Stortinget legger til grunn at samme ordning legges inn i statsbudsjettet for 2006. Stortinget ber videre om at kommende evaluering av ordningen med nasjonale prøver også omfatter forslag til fremtidig finansiering basert på at alle dokumenterbare utgifter til nasjonale prøver dekkes over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at det er kommunesektoren som har blitt påført hoveddelen av kostnadene, uten at dette er kompensert for gjennom inntektssystemet. Disse medlemmer mener dette setter en allerede hardt prøvet skoleøkonomi under utilbørlig press. Statsråden understreker i sitt brev til komiteen, datert 9. mars 2005, at skoleeier har ansvar for å dekke eventuelle vikarer og reiseutgifter i forbindelse med skolering av lærere og skole­ledere, og at retting av prøvene forutsettes utført innenfor lærernes ordinære årsverk. Med god planlegging vil det derfor ikke påløpe ekstra utgifter for skoleeier til dette, hevder statsråden. Disse medlemmer reagerer på at statsråden kan avfeie den arbeidsbyrden og det merabeidet som de nasjonale prøvene har påført lærere og rektorer, så enkelt. Disse medlemmer vil vise til at statsråden selv i samme brev uttaler at:

"Signaler fra skoleeiere og enkeltskoler tyder imidlertid på at ikke alle har planlagt gjennomføringen av de nasjonale prøvene på en slik måte at det ikke medfører ekstra kostnader for skoleeierne."

Dette er erfaringer som statsråden, etter disse medlemmers oppfatning, burde ta langt mer alvorlig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at de nasjonale prøvene så langt har kostet langt mer enn de har smakt. Utgiftene har vært store, og tilbakemelding fra fylkesmenn, kommuner og skoler tyder på at anslaget om en samlet kostnad på mellom 150 og 200 mill. kroner for de nasjonale prøvene på landsbasis i 2005, var satt altfor lavt. De reelle kostnadene ser ut til å bli langt høyere.

Med så høye kostnader må man, etter disse medlemmers oppfatning, kritisk vurdere kostnadene opp mot det man får igjen og avveie hvorvidt ressursbruken lar seg forsvare i forhold til (forventet) resultat. Dette er penger som kan brukes på andre måter, blant annet til å utvikle elevenes læringsmiljø.

Offentliggjøring

Komiteen viser til offentlighetsloven. Det følger av loven at de sammenstilte dataene i skoleporten.no faller inn under lovens dokumentbegrep slik det er definert ut fra kriteriene i loven § 3. Loven krever ikke at dataene blir offentliggjort uoppfordret uten at det foreligger en innsynsbegjæring. Komiteen viser til rapport fra professor Eivind Smith til Utdanningsforbundet datert 24. februar 2005.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Evje,er enig med statsråden i at ved at dataene blir offentliggjort uoppfordret, kan offentliggjøringen skje på en forberedt måte med tilhørende informasjonsopplegg. All erfaring tilsier at begjæring om innsyn ville komme og at dataene da ville kunne bli tolket på en mindre ansvarlig og forstandig måte.

Flertallet konstaterer at dataene er offentliggjort på en måte som ikke rangerer skoler. For å hente ut rangeringslister må man hente ut informasjon fra hver enkelt skole eller kommune, velge parametere og selv sortere og rangere informasjonen. Dette krever betydelig tid og innsats. Flertallet vil understreke at slike rangeringer er forenklede fremstillinger som har liten verdi og i seg selv sier svært lite om kvaliteten på en skole. Flertallet beklager den store plass slike nærmest verdiløse rangeringslister har fått i media, og viser til at både departementet og direktoratet hele tiden har advart mot slike forenklede framstillinger.

Flertallet viser til at slike rangeringer vanskelig kan unngås så lenge media ønsker å fokusere på dette. Flertallet mener at det er viktig at prøvene blir offentliggjort etter kvalitetssikring. Flertallet vil også be departementet vurdere om det er mulig å offentliggjøre resultatene på en slik måte at rangering gjøres enda vanskeligere enn nå, for eksempel ved løpende rapportering av enkeltresultater.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er bekymret for en offentliggjøring av resultatet på de nasjonale prøvene som bidrar til en rangering av skolen. Disse medlemmer mener at det er viktig med åpenhet rundt skolekvalitet. Disse medlemmer synes likevel at det var merkelig at departementet i januar 2005 valgte å offentliggjøre resultatene på de nasjonale prøvene fra ett år tilbake. Disse medlemmer mener at denne fremgangsmåten bidro til å undergrave hovedhensikten med prøvene.

Disse medlemmer har merket seg at statsråden i et brev til komiteen våren 2004 sa at departementet skulle vurdere om, og på hvilken måte, en offentliggjøring av resultatene på de nasjonale prøvene skulle finne sted. Disse medlemmer har ikke fått inntrykk av at ulike måter er blitt vurdert. Disse medlemmer synes derfor at det er uheldig at departementet har valgt en form på offentliggjøringen som på en enkel måte muliggjør rangering av skolene. Disse medlemmer mener at en slik rangering ikke bidrar til å oppfylle prøvenes hensikt.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen understreker at et nasjonalt system for kvalitetsvurdering i grunnopplæringen er viktig av mange grunner. Disse medlemmer viser til det ansvar for kvalitetsarbeidet som skoleeierne nå også har fått gjennom lovpålegg. Disse medlemmer viser til at grunnopplæringen er en nasjonal oppgave utført av ulike skoleeiere og finansiert med offentlige midler. Et nasjonalt tilrettelagt system som omfatter alle elever er etter disse medlemmers syn avgjørende viktig for en god kvalitetsvurdering. Disse medlemmer legger også stor vekt på at informasjon og kunnskap om system og resultater er god til berørte parter og til offentligheten.

Disse medlemmer peker videre på at systemet for kvalitetsvurdering skal sikre tilpasning av undervisningen av den enkelte elevens behov. Disse medlemmer peker på at et nasjonalt vurderingssystem gir foreldre og elever bedre mulighet til innsyn i kvaliteten ved egen skole og bidra til at skoleeiere blir mer bevisst på å dokumentere kvaliteten i opplæringstilbudet. Etter disse medlemmers syn taler også disse hensyn for at alle elever deltar i samme opplegg og at det er full åpenhet om resultater på skolenivå, samtidig som resultatene for den enkelte elev kan brukes i tilpasning av den enkeltes elevs undervisning. Disse medlemmer understreker spesielt at god foreldremedvirkning på alle nivåer er viktig for å sikre forståelse og oppslutning blant foreldre om behov for - og nødvendigheten av - et godt nasjonalt verktøy for kvalitetsvurdering i grunnopplæringen. Disse medlemmer mener derfor at foreldremedvirkning og foreldreinnvirkning på alle nivåer må utvides gjennom forskrifter og lovverk og forutsetter at departementet legger frem egen sak om dette.

Disse medlemmer har også merket seg at noen tilfeller av uklarheter, mangelfull informasjon og svakheter i etablering og oppstart av et nødvendig og viktig nasjonalt system for kvalitetsvurdering i grunnopplæringen av ulike interessegrupper, åpenbart brukes som politisk instrument for sterk politisk uenighet om andre politiske innholdsendringer i norsk skole. Etter disse medlemmers mening er verken elever eller foreldre tjent med en slik politisk feilkobling.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at offentlighetsloven ikke krever at dataene fra de nasjonale prøvene blir offentliggjort uoppfordret uten at det foreligger innsynsbegjæring. Dette medlem mener det er viktig med åpenhet rundt skolekvalitet. Det gir både eleven, foresatte, lærer, skoleledelse, skoleeier og nasjonale myndigheter viktig informasjon. Dette medlem mener imidlertid at resultatene av de nasjonale prøvene og den øvrige informasjonen som er offentlig om den enkelte skole, ikke i tilstrekkelig grad gir et bilde av kvaliteten på opplæringen som forsvarer offentliggjøring. Dette medlem mener derfor at resultatene av de nasjonale prøvene ikke skal offentliggjøres.

Statistisk utvalg av elever

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at dokumentet foreslår at det i det videre arbeidet skal legges til grunn at eventuell informasjon fra nasjonale prøver til nasjonalt nivå skal basers på et statistisk utvalg av elever. Sosialistisk Venstreparti foreslo det samme i Innst. S. nr. 268 (2003-2004), men flertallet mente at prøvene måtte være obligatoriske for alle elever. Flertallet er fortsatt av den oppfatning. Flertallet mener at den foreslåtte modell betyr at dagens ordning med nasjonale prøver avvikles ved at intensjonene som ligger til grunn for innføringen av nasjonale prøver, ikke oppfylles. Et statistisk utvalg vil ikke kunne gi relevant eller tilstrekkelig informasjon om læringsutbyttet i grunnopplæringen. Å vite noe om et statistisk gjennomsnitt av elevene vil heller ikke gi mulighet for å gi tilpasset opplæring for den enkelte elev eller gi brukerne, skolene, skoleeiere eller politikere nødvendig og ønsket kunnskap om læringsutbytte på tvers av kommuner og fylker.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at partiet i Innst. S. nr. 268 (2003-2004) foreslo en modell for nasjonale prøver, der et statistisk utvalg av elever skulle trekkes ut for å gjennomføre prøvene for på den måten å få et bilde av elevenes ferdigheter i en del fag. Slik vil man kunne få en nasjonal oversikt over elevenes læringsutbytte, men slippe lokale og regionale rangeringer over skolenes og elevenes resultater.

Disse medlemmer mener at et system som kun tester et statistisk representativt utvalg av elevene, er en god løsning, fordi det både ivaretar informasjonsbehovet til de som skal fatte beslutninger om norsk skole, samtidig som det skjermer elever og skoler for offentlige rangeringer. Ved å teste et mindre, men representativt utvalg av elever vil man sikre fullgod informasjon om tilstanden i norsk skole, samtidig som man unngår å samle inn et detaljert datamateriale om hver eneste elev i landet. Det vil etter disse medlemmers oppfatning spare tid og penger, og ikke minst: Det vil forhindre offentliggjøringen av resultater helt ned på nivå til den enkelte skole og klasse.

Disse medlemmer mener at de store omkostningene som de nasjonale prøvene har medført, både menneskelig, læringsmessig og økonomisk, tilsier at dette vil være eneste forsvarlige modell ut ifra ressursbruk. Disse medlemmer mener derfor at dersom man skal fortsette med nasjonale prøver, så bør denne modellen legges til grunn.

Konklusjon

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Simonsen, finner på denne bakgrunn ikke å kunne støtte dokumentets forslag 1 og 2. Flertallet viser for øvrig til at de nasjonale prøver for 2005 er gjennomført på 7. og 10. årstrinn og på grunnkurs, mens prøvene på 4. årstrinn gjenstår.

Flertallet er enig i at det er viktig å videreutvikle de nasjonale prøvene gjennom å engasjere mange ulike fagmiljøer. Flertallet konstaterer at dette gjøres allerede, og legger til grunn at departementet følger intensjonen i dokumentets forslag nr. 3.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen mener forslaget bør avvises og setter frem følgende forslag:

"Dokument nr. 8:51 (2004-2005) - forslag fra stortingsrepresentantene Kristin Halvorsen og Rolf Rei­kvam om å endre modell for nasjonale prøver - avvises."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at de økte kostnadene, det store kaos som har rådet rundt gjennomføringen av de nasjonale prøvene og det manglende faglige utbyttet av dem, må føre til en endring av nåværende kurs. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

• "1. Stortinget ber Regjeringen utsette planlagte nasjonale prøver i 2006.

• 2. Stortinget ber Regjeringen i det videre arbeid legge til grunn at eventuell informasjon fra nasjonale prøver til nasjonalt nivå skal baseres på et statistisk utvalg av elever.

• 3. Stortinget ber Regjeringen føre videre arbeidet med å engasjere ulike fagmiljøer til utvikling av prøver som kan tilbys skolene som et pedagogisk hjelpemiddel."