Det vises til to brev av 7. mars 2005 fra Stortingets samferdselskomité med
spørsmål nr. 23, 24, 25, 26, 27 og 28 i tilknytning
til St.meld. nr. 14 (2004-2005) På den sikre siden - sjøsikkerhet
og oljevernberedskap.
Nedenfor følger svar på spørsmål
23 til 28.
Slepebåtkapasiteten i Norge sør
for Lofoten er basert på tilgjengelig, privat slepebåtkapasitet
og på bistand fra øvrig skipstrafikk.
Det er korrekt at det tok ca. 15 timer fra Kystverket første
gang ble varslet, til slepefartøy med tilstrekkelig kapasitet
var fremme ved havaristen. Dette må imidlertid ses i sammenheng
med hendelsesforløpet. Etter første melding til
Kystverket kom det inn nye meldinger om at brannen var under kontroll,
og at skipet seilte for egen maskin. Etter at meldingen om at skipet
trengte assistanse til slepebåt kom frem til havaristen
tok det ca. 12 timer og 30 minutter. Det gis derfor en kort oppsummering
av hendelsforløpet den aktuelle natten:
Kystdirektoratet mottok meldinger om "Fjord
Champion" fra Forsvarets fellesoperative hovedkvarter og fra Hovedredningssentralen
4. mars 2005 henholdsvis kl. 22.20 og 22.35. Det ble meldt at kystvaktfartøyet "Agder"
var på vei mot havaristen med antatt ankomsttid 01.45 den
5. mars 2005. Kl. 22.57 mottok Kystverket melding om at alt var
under kontroll og at fartøyet ville seile for egen maskin
mot Kristiansand. Kl. 23.55 fikk Kystverket, via Sjøfartsdirektoratet,
melding om at brannen var slukket, men at maskinrommet ikke kunne åpnes
på grunn av fare for brann. KV "Agder" ble trukket tilbake
av Hovedredningssentralen. Dette er et lite fartøy, og
kunne ikke benyttes til slep eller en oljevernaksjon.
Kl. 00.25 mottok Kystdirektoratet opplysninger
fra Hovedredningssentralen om at brannen hadde blusset opp igjen.
Etter det Kystdirektoratet opplyser ble rederiet kontaktet, og det
ble opplyst at slepebåt var rekvirert. Kystverket fikk
opplyst at slepebåt ville bruke 8 timer på å nå frem
til "Fjord Champion". I perioden frem til kl. 05.00 benyttet Kystverket
til å kartlegge tilgjengelige slepebåtressurser
uten at det ble funnet relevante ressurser som kunne komme frem
tidligere. I Kristiansand var det et slepefartøy med slepekraft
på 20 tonn. Det var imidlertid ikke bemannet. (Se nærmere
svar på spørsmål 27). Kl. 03.45 mottok
Kystdirektoratet informasjon fra rederiet om at sleper var satt over
til "Fjord Champion" fra redningsskøyten "Ægir". "Ægir"
fikk senere problemer med slepet, og fikk sleperen i propellen og
måtte forlate havaristen. Kl. 07.00 var kystvaktfartøyet
"Eigun" fremme ved havaristen, og rapporterte at den sto på grunn øst
for Udvår ved Søgne kommune. Det ble gjort et
forsøk på å trekke havaristen av grunn.
Dette førte ikke frem. Kl. 10.50 kom også en ny
redningsskøyte til havaristen. Havaristen ble nå holdt
ut fra skjæret som det sto på.
Slepefartøyet ankom havaristen kl.
13.00. Havaristen ble deretter tatt under slep.
Som Stortinget er informert om tidligere har
Staten etablert en statlig slepebåtberedskap i Nord-Norge. Denne
beredskapen er dimensjonert ut i fra bla. beregninger foretatt av
Det norske Veritas. Det er lagt til grunn i modellen at et slepefartøy
skal være fremme og ha sleper fast i løpet av
12 timer etter mottak av varsel eller at situasjonen er oppdaget.
12-timerskravet er basert på driftstid av en fullastet
tankskip 12 nautiske mil utenfor kysten av Troms.
Etter hendelsen med "Fjord Champion" har jeg
bedt Kystdirektoratet evaluere ulykken. Kystdirektoratet vil derfor
foreta en gjennomgang av saken. Også slepebåtberedskapen
i Sør-Norge vil bli evaluert. Kystdirektoratet har også erfart
at på grunn av stadig bedre sjøsikkerhetstiltak,
så går antall henvendelser om bistand ned. Det
blir dermed færre oppdrag for slepebåtnæringen,
og det varsles om at kapasiteten vil reduseres. Dette er forhold
som må gå inn i vurderingen.
Jeg vil avslutningsvis under svaret på dette
spørsmålet vise til at i tillegg til private tilstedeværende
ressurser har Kystverket inngått beredskapsavtaler med Kystvakten,
NOFO, Hydro-terminalen på Sture, Stat-oil-terminalen
på Mongstad og Esso-raffineriet på Slangentangen
om bistand ved hendelser.
Det er riktig at det innenfor den tidsramme
som var til rådighet i dette tilfellet, ikke var nødvendig
slepebåtkapasitet tilgjengelig for å hindre at
"Fjord Champion" drev på land. Det må understrekes
at for å unngå uønskede situasjoner er
det flere elementer som må ivaretas, blant annet tilstrekkelig
reaksjonstid og tilgang på ressurser. I svaret på spørsmål
23 er det gitt en oversikt over de ressurser som ble satt inn under
hendelsen.
Hendelsen med "Fjord Champion" har vist at det
kan være behov for en nærmere evaluering av ulykken. Som
fremholdt i svaret til spørsmål 23 vil Kystdirektoratet
på bakgrunn av de erfaringer som er trukket etter grunnstøtingen
av "Fjord Champion" foreta en gjennomgang av saken, herunder også en
vurdering av slepebåtberedskapen i Sør-Norge.
Spørsmålet er forelagt Kystdirektoratet,
som fremholder at den aktuelle sendingen ikke viser til noen bestemt
kilde, men til Kystverket generelt. Kystdirektoratet har undersøkt
om noen ansvarlige i Kystverket har uttalt dette. Direktoratet fremholder
at man ikke er kjent med en slik uttalelse fra noen ansvarlig i
etaten. Kystdirektoratet fremholder videre at etaten ikke har de
fullstendige tallene for kostnadene knyttet til "Prestige"-ulykken.
Fra SASEMAR, som er den spanske organisasjonen som
har ansvaret for oljevernberedskapen på sjø, et
det opplyst at de sjøgående operasjoner inkl.
tømming av "Prestige" beløper seg til 210 mill.
EUR. Beløpet dekker kostnadene til:
– Oljevernoppsamling
på sjø.
– Tømming av olje fra
sunket skip (110 mill. EUR).
– Utstyrsanskaffelser under aksjonen.
– Rengjøring av fartøy.
Det har ikke lykkes å få klarlagt
hva strandsanerings-aksjonen har kostet.
Når det gjelder de samfunnsøkonomiske
tap, har det ikke vært mulig å fremskaffe slike
opplysninger.
For håndtering av fartøyer
i M/T Fjord Champion`s størrelse i ballast, med
vind på 20 m/s og 1 knop strøm, er det
nødvendig med en slepekraft rett i underkant av 70 tonn.
For håndtering av et tankskip på 100.000 tonn dødvekt
vil det være behov for slepekraft i størrelsesorden
100 tonn. Håndtering av tilsvarende fartøyer i lastet
tilstand vil kreve henholdsvis 63 og 90 tonn. Det er viktig å merke
seg at slepebåter med mindre tauekraft vil kunne redusere
drivhastigheten for en havarist og i så måte bidra
til å øke muligheten for å føre
frem ytterligere ressurser.
I St.meld. nr. 14 (2004-2005) På den
sikre siden - om sjøsikkerhet og oljevernberedskap s. 63
er det en beskrivelse av slepe- og bergingsfartøyene i
Norge. Denne er utarbeidet av Bukser og Berging (B&B).
Som det fremgår av oversikten er det ingen slepebåter
mellom Brevik og Kristiansand. Oversikten viser at det i Kristiansand
er to fartøyer. I følge de siste opplysninger
fra B&B er det bare ett fartøy igjen i Kristiansand. Dette
er fartøyet "Beni" med slepekraft på 20 tonn.
Fartøyet har ingen døgnberedskap, og i forbindelse
med "Fjord Champion" var det ingen som kunne bemanne fartøyet.
For Oslofjordens og Skagerrakområdets
del er hovedtyngden av slepebåtressurser knyttet til virksomheten ved
Esso raffineriet på Slagentangen ( 1 fast, 2 i perioder)
og skiptrafikken til og fra Grenlandsområdet (2 fast, 3
i perioder). B&B, som er en stor aktør i dette
markedet, har i tillegg til tonnasjen som er fast knyttet opp mot
de nevnte virksomhetene 2 - 3 slepebåter i arbeid i Oslofjordområdet.
Dette er slepebåter med slepekraft i størrelsesorden
20 - 50 tonn. Det finnes i Oslofjorden og Skagerrakområdet
også andre mindre slepebåtaktører, men
usikkerheten med disse slepebåtene er at de har relativt
liten kapasitet og ikke alltid er bemannet.
For områdene utenfor Jæren
og Vestlandet er hovedtyngden av slepebåtressursene knyttet
til virksomheten på Kårstø, Sture og
Mongstad, men det er også som vist i Stortingemeldingen,
slepefartøyer i Ålesund, Bergen og Haugesund.
I tillegg vil forsyningsfartøyene som går til
og fra oljeinstallasjonene utgjøre en potensiell slepebåtressurs
i tilfelle skipsulykker. Kystverket mobiliserte bl.a. et forsyningsfartøy
fra Statoil i forbindelse med at et fartøy var i drift
utenfor kysten av Sogn og Fjordane i 2003.
Utover det som er nevnt over vil Kystvakten
i perioden juni 2006 til mars 2007 anskaffe 5 fartøyer
med slepekapasitet minimum 22 tonn.
Det vises til svar på spørsmål
27 og til svar på spørsmål 23 som viser
responstiden for "Fjord Champion"-hendelsen.
Spørsmål om responstid (reaksjonstid)
vil være en viktig faktor ved situasjoner som måtte
oppstå.
Slepefartøyer med kommersielle interesser
kan, som følge av markedssituasjonen og andre forhold,
på kort varsel bli flyttet i henhold til konkrete oppdrag.
Tiden det vil ta fra eier av en slepebåt alarmeres i en
krisesituasjon til de vil være på veg, vil være
avhengig av den konkrete situasjonen. I noen tilfeller kan disse
tilkalles og være til stede under seilas umiddelbart. I
andre situasjoner må de kanskje sikre det fartøyet
de bukserer før de kan gå til det nødstedte
fartøyet. Som følge av markedssituasjonen og
andre forhold kan fartøyene på kort varsel bli
flyttet til andre steder. Seilingstiden fra der de befinner seg
til en eventuell havarist vil også være avhengig
av situasjonen.
Tilgangen til aktuelle slepefartøyer
i Sør-Norge har vært regnet som god. I en beredskapssammenheng
har det blitt lagt til grunn at dette har vært tilfredsstillende. Som
fremholdt i svar på blant annet spørsmål
23 vil Kystdirektoratet foreta en gjennomgang av slepebåtberedskapen
i Sør-Norge som en videre oppfølging av "Fjord
Champion" - hendelsen.