Regjeringen mener at utdanning er det viktigste
innsatsområdet overfor barn og unge for å forebygge
et samfunn med store økonomiske og sosiale forskjeller
i befolkningen, og for å hindre systematiske forskjeller som
følger etniske skillelinjer.
Dagens skole klarer i for liten grad å leve
opp til målet om at alle elever skal ha en tilpasset opplæring.
I dag er det betydelige forskjeller mellom elever
med innvandrerbakgrunn og øvrige elever, både
med hensyn til læringsutbytte og deltakelse i grunnopplæringen i
Norge. Det er særlig grunn til bekymring for innvandrere
fra ikke-vestlige land, selv om det også her er forskjeller
mellom gruppene.
Våren 2004 la Regjeringen frem en stortingsmelding om
grunnopplæringen, jf. St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur
for læring. I stortingsmeldingen er det foreslått en
bred satsing for å sikre alle elever en bedre tilpasset opplæring.
Stortinget støtter disse forslagene i sin innstilling S.
nr. 268 (2003-2004).
Strategiplanen for likeverdig utdanning i praksis 2004-2009
kommer i tillegg til de generelle tiltakene og setter sterkere fokus
på de utfordringer og muligheter som en elevgruppe preget
av mangfold når det gjelder språk, hjemmeforhold,
religion og kultur medfører. Dersom en skal lykkes med å inkludere
alle grupper i skole og opplæring, må innsatsen økes
så tidlig som mulig, og aller helst før skolestart.
Det er derfor et mål å øke deltakelsen
av barn med innvandrerbakgrunn i barnehage.
Regjeringen vil prøve ut ulike modeller
for språkopplæring i barnehage og skole.
Regjeringen mener at kompetanse i morsmål
er en viktig ressurs. Det offentlige kan imidlertid ikke alene ta
ansvar for at elever med innvandrerbakgrunn får utviklet
både sitt morsmål og norsk, slik at de blir funksjonelt
tospråklige.
Den enkelte, hjemmet og de ulike språkgruppene
og lokale innvandrerorganisasjoner har et eget ansvar for å bidra
til å holde ved like og videreutvikle morsmålet. Regjeringen
vil framheve som positivt at en del innvandrerorganisasjoner driver
morsmålsopplæring for sine medlemmer utenom ordinær
skoletid.
Norsk som andrespråk er et alternativt
fag til norsk som morsmål, og har samme status som norsk
som morsmål både i grunnskolen og i videregående
opplæring. Faget norsk som andrespråk har vært
utsatt for kritikk fra flere hold.
Utdannings- og forskningsdepartementet har bedt Utdanningsdirektoratet
om å foreta en evaluering av praktiseringen av norsk som
andrespråk både når det gjelder ressursbruk,
organisering, rapportering og statistikk. Utdannings- og forskningsdepartementet
vil utarbeide retningslinjer og veiledningsmateriell til kommunene
og skolene der det blant annet vil bli innført regler for
når eller hvor ofte elevenes norskferdigheter skal bli
kartlagt.
Personer med innvandrerbakgrunn som behersker både
norsk og et hjemmespråk eller morsmål i tillegg, vil
ha tilgang til et rikere og mer utvidet sosialt miljø. Ungdom
med innvandrerbakgrunn vil i mange sammenhenger være viktige
brobyggere mellom foreldregenerasjonen og det norske samfunnet,
nettopp fordi de kjenner både foreldrenes språk
og kultur og det norske.
I ungdomsskolen i dag kan elever med innvandrerbakgrunn
velge morsmålet sitt som tilvalg språklige fordypning.
Også i videregående opplæring kan elever med
innvandrerbakgrunn velge morsmålet sitt fremfor flere språk
(i tillegg til norsk og engelsk som er obligatorisk).
I forbindelse med innføringen av obligatorisk
2. fremmedspråk i grunnopplæringen, vil Utdannings-
og forskningsdepartementet utvikle læremidler for flere av
de store språkene som i dag snakkes av en høy
andel av barn og unge fra innvandrede familier. Flere elever vil
dermed ha mulighet til å ha foreldrenes språk
eller sitt eget morsmål som fag i tillegg til norsk og
engelsk. Regjeringen vil med dette bidra til å verdsette
den språklige ressurs som finnes i innvandrede familier.
Skole- og utdanningssystemet må utvikles
med tanke på at Norge i overskuelig framtid vil ha innvandring.
Elever som kommer til landet midtveis i skolealder, vil
i særlig stor grad ha behov for tilrettelagt undervisning
i skolen.
Utdannings- og forskningsdepartementet vil i
2005 videreføre ordningen med skolerapportering i forhold til
skoletilbudet som gis til enslige mindreårige asylsøkere,
og utvide ordningen til også å gjelde asylsøkerbarn
som bor i mottak med foreldre.
For å bidra til at kommunene/skolene
kan få et bedre kunnskapsgrunnlag om hvilke behov, for
eksempel om tilrettelagt undervisning, elevene har, vil Utdannings- og
forskningsdepartementet i samarbeid med Nasjonalt senter for flerkulturell
opplæring (NAFO), Utdanningsdirektoratet og Utlendingsdirektoratet
utarbeide et verktøy for kartlegging av skolebakgrunn til
barn som kommer i løpet av skoleåret. Kartleggingsverktøyet
vil i første omgang prøves ut på enslige
mindreårige asylsøkere i mottak.
For å øke rekrutteringen av
personer med innvandrerbakgrunn til videregående og høyere
utdanning, vil Regjeringen fremme forslag om å endre opplæringsloven
slik at ufullstendig grunnskoleopplæring i hjemlandet ikke
står til hinder for inntak i videregående opplæring.
For å styrke svake elevers muligheter
til å lykkes i norsk skole, særlig elever som
ankommer Norge underveis i skolegangen, vil Regjeringen iverksette
et forsøk med sommerskole.
Etter Regjeringens vurdering er det viktig at
arbeidet med å tilby leksehjelpsordningen videreføres
og utvides slik at flest mulig av elevene som har behov for det, kan
få et tilbud om leksehjelp.
Regjeringen oppfordrer videre alle skoler til å etablere
faste ordninger slik at elevene skal få mulighet til å gjøre
lekser på skolen, jf. St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur
for læring.
Gjenkjennelse er et viktig pedagogisk prinsipp
i undervisningen. Det er derfor viktig at det nye mangfoldet i livsstil,
religiøs og kulturell bakgrunn blant elevene gjenspeiles
i læreplaner og lærebøker, og at alle
elever opplever at skolen viser til noen av deres egne erfaringer.
Forskning viser at dette ikke er godt nok ivaretatt i dag.
Gjennom et nytt forskingsprosjekt vil Høgskolen
i Vestfold ta for seg vurdering av læremidler med fokus på flerkulturelt
perspektiv.
Flere høyskoler gjennomfører
målrettede informasjons- og rekrutteringstiltak og tilrettelegger
spesielle utdanningsmodeller.
Det er gjennomført særskilte
tiltak for å gi personer med innvandrerbakgrunn, som allerede
arbeider i skole og barnehage, utdanning som kan sikre dem full
kompetanse og tilfredsstillende tilsettingsvilkår, blant
annet gjennom innføringen av en stipendordning for lærere med
innvandrerbakgrunn uten formalkompetanse.
Etter Regjeringens vurdering er det behov for å formidle
kunnskap og spre erfaringer og gode eksempler fra mangfoldsarbeidet
i skolen. Regjeringen vil i den forbindelse vise til Nasjonalt senter
for flerkulturell opplæring (NAFO) som ble opprettet ved
Høgskolen i Oslo 1. januar 2004.
For Regjeringen er det viktig at barn og unge øves opp
i å ta selvstendige og bevisste verdivalg. For å styrke
verdiformidling og verdibevissthet i skolen har Regjeringen tatt
initiativ til prosjektet Verdier i skolehverdagen (2002-2005). Det
er et mål at arbeidet i prosjektet skal bli en del av det
kontinuerlige holdningsskapende arbeidet i skolen.
Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veiledning til
hjelp for skolene i arbeidet med verdier.
Det er i tillegg utarbeidet et veiledningshefte
som setter fokus på hvordan skolen bør møte
elever under internasjonale, nasjonale og lokale kriser med stor mediedekning.
Erfaringene fra forsøk vil gi grunnlag
for å vurdere om filosofi skal etableres som eget fag i
skolen.
Regjeringen går inn for at minst et
av forsøkene med filosofi som fag i grunnopplæringen
skal få fram kunnskap om hvordan elever med ulik religiøs
og kulturell bakgrunn opplever faget og hvilke problemstillinger som
engasjerer en elevgruppe preget av kulturelt og verdimessig mangfold.
Hensikten er å få bedre kunnskap om hvordan filosofiske
og normative spørsmål kan gjøres mest
mulig relevante i forhold til problemstillinger som elevene kjenner
fra før.
Skolen har ansvar for at samarbeidet med hjemmene fungerer
godt, også i forhold til foreldre/foresatte og elever
med liten kunnskap om og erfaring fra norsk samfunnsliv.
Forskning viser at dagens hjem-skole-samarbeid generelt
er preget av uklare målsettinger og tilfeldig organisering.
Bedre kommunikasjon og informasjon er en grunnleggende forutsetning
for å styrke samarbeidet med foreldre med en annen bakgrunn
enn norsk.
Hjem-skole-samarbeid er et tema som vil bli
innarbeidet i de reviderte læreplanene for norskopplæring og
samfunnskunnskap som høsten 2004 er under utarbeidelse.
Gjennom prosjektet Minoritetsspråklige
foreldre - en ressurs for elevenes opplæring i skolen,
arbeides det med å øke deltakelsen av foreldre
med innvandrerbakgrunn i skolens liv, blant annet i utvalg og råd.
Regjeringen mener det er viktig at foreldre
med innvandrerbakgrunn gjør det mulig for sine barn å delta
i fellesaktiviteter i regi av skolen, som for eksempel skoleturer,
leirskoleopphold og fritidsaktiviteter. For å få størst
mulig oppslutning om aktivitetene skal tilbudene være gratis.
Etter Regjeringens vurdering er det behov for
en særlig innsats for å øke andelen blant
elever og lærlinger med innvandrerbakgrunn som påbegynner
og fullfører videregående opplæring.
Ungdom med innvandrerbakgrunn som fullfører videregående
opplæring med studiekompetanse, går videre til
høyere utdanning i nesten samme grad som majoritetsungdom.
Regjeringens satsing for å forhindre
frafall i videregående opplæring er en del av
Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom, og er satt i gang for å videreutvikle
oppfølgingstjenestens arbeid for å hindre at ungdom
faller ut av videregående opplæring. Prosjektet,
som har blitt prøvd ut i de fire pilotfylkene Oslo, Vest-Agder,
Sør-Trøndelag og Finnmark, skal omfatte hele landet
fra 2004 til 2006.
Forslag til nytt system for rapportering av
frafall ble prøvd ut våren 2004.
Regjeringen vil oppfordre skoleeierne og bransjene, for
eksempel gjennom opplæringskontorene, til å legge vekt
på det flerkulturelle perspektivet i kompetanseutviklingen
av instruktørene som står for opplæringen
av lærlingene i bedriftene. Videre oppfordres bedriftene til å bidra
til samme tilgang til læreplasser for elever med innvandrerbakgrunn
som for øvrige elever.
Det har gjennom flere år vært
fokus på rekruttering av studenter med innvandrerbakgrunn
til norske universiteter og høgskoler, og det har vært
arbeidet systematisk med informasjon og andre rekrutteringstiltak ved
en rekke læresteder.
Regjeringen mener det er behov for mer systematisk kunnskap
om hvordan ulike grupper av innvandrere og etterkommere klarer seg
i utdanningssystemet. På den måten vil en kunne
få mer kunnskap om hvilke elever/familier, skoler
eller grupper som offentlig innsats særlig bør
rettes mot for å sikre alle et likeverdig tilbud.
Regjeringen vil sette i gang et arbeid for å forbedre dagens
datagrunnlag på utdanningsområdet for å kunne følge
utviklingen for innvandrere og etterkommere i utdanningssystemet
mer systematisk, og for å kunne iverksette mer treffsikre
tiltak overfor de gruppene som trenger særskilt tilrettelegging.
Analysegrunnlaget bør som et minimum kunne innholde opplysninger
om foreldrenes fødeland, kjønn, botid i landet,
om man er født i Norge eller selv har innvandret m.m. Dette
er igjen opplysninger som bør kunne sammenholdes med data om
skoleprestasjoner. Tiltaket vil bli sett i sammenheng med nasjonalt
kvalitetsvurderingssystem og skoleporten.
Komiteen mener det
er avgjørende for en vellykket integrering at alle kan
snakke norsk. Språkbeherskelse er nøkkelen
til inkludering og deltakelse.
Komiteen mener det er en forutsetning å mestre norsk
for å skape seg en framtid i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sine respektive forslag og merknader i Innst. O. nr. 18,
jf. Ot.prp. nr. 50 (2004-2005). Flertallet vil tilrettelegge
språkundervisningen til den enkelte, og det bør
investeres i mer og bedre språkundervisning. Flertallet viser
samtidigtil at en ramme på 300
timer i mange tilfeller ikke vil være tilstrekkelig for å nå et
funksjonelt nivå. Til sammenligning får nyankomne
innvandrere som kommer inn under introduksjonsloven et individuelt
tilrettelagt opplegg på heltid over to år som
skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt
i norsk samfunnsliv, samt å forberede for deltakelse i
yrkeslivet. Flertallet har ved flere anledninger
uttrykt at nyankomne innvandrere som ikke kommer inn under introduksjonsloven,
får for lite oppfølging. Flertallet mener
det derfor er rimelig med en ramme på 500 timer for å sikre
at flest mulig lærer tilstrekkelig norsk til å delta
aktivt i samfunns- og arbeidsliv og viser til tidligere forslag
om dette.
Flertallet viser til at Regjeringen
ikke foreslår noen tiltak under opplæring hvis
plikten ikke overholdes. Flertallet mener derfor
at det burde ha direkte konsekvenser for den enkelte som har ugyldig
fravær. Dette kan gjøres ved at herboende ektefelle
på forhånd må garantere for et depositum
som betales tilbake etter gjennomført kurs, men ulike modeller
for bruk av økonomiske sanksjoner bør utredes.
Bruk av økonomiske sanksjoner kan også legge et
større press på ektefeller til å la sine
partnere å delta i opplæringen.
Flertallet mener opplæringstilbudet
skal tilpasses den enkelte, være intensivt, og ta sikte
på å nå et målbart nivå.
Det er viktig at kommunene tilrettelegger for et helhetlig tjenestetilbud,
spesielt med tanke på mødres behov for barnetilsyn.
Flertallet mener også at
de som mangler norskkunnskaper etter å ha bodd i landet
i lang tid, må få tilbud om opplæring.
Langt opphold i landet innebærer ikke automatisk at en
har god språkbeherskelse og samfunnsforståelse.
Disse må fortsatt gis muligheter til språkopplæring.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i Innst.
O. nr. 18 (2004-2005), jf. Ot.prp. nr. 50 (2003-2004) og vil presisere
at Stortinget nå har vedtatt rett og plikt til 300 timer norskopplæring,
men at man kan få inntil 3000 timer ved vurdering av behov. Disse
medlemmer viser også til at kommunene har adgang
til å pålegge den enkelte språktester
for å fastslå om det er ytterligere behov. Disse
medlemmer vil understreke at det også er mulig å få språkopplæring
etter fem års tid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartie ,
viser til Innst. O. nr. 183 (2004-2005) og vil sette fokus på viktigheten
av at rett til deltakelse i norskundervisning også må gjøres
gjeldende for personer over 55 år. Flertallet mener
derfor dagens fastsatte aldersgrense må oppheves.
Komiteen vil peke
på behovet for tegnspråkopplæring for
døve innvandrere.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener det er viktig å styrke bibliotektilbudet
for fremmedspråklige. Meldingen omtaler dette i for liten
grad, men disse medlemmer vil understreke betydningen
av lydbøker og tilgjengelig litteratur for velferd og språkutvikling
for folk med et annet morsmål, samt for utvikling av språkkunnskap
i majoritetsbefolkningen.
Disse medlemmer ser med bekymring
på uttalelser fra byrådspolitikere i Oslo som
mener at å tilby bibliotektilbud av litteratur på andre
språk enn norsk, ikke skal være en offentlig oppgave.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg
Folkeparti og Senterpartiet, viser til at LNK (Landssamanslutninga
for nynorskkommunar) på landstinget sitt i april d.å.
i ei fråsegn ber om at det vert produsert nynorsk opplæringsmateriell
til bruk for vaksne framandspråklege. Fleirtalet meiner
LNK har viktige poeng når dei seier at berre slik kan barn
og vaksne bruka same språk og berre slik kan dei unge delta
i den lokale ungdomskulturen. I dei 115 nynorskkommunane er også nynorsk
eit betre utgangspunkt for deltaking i arbeidsliv og lokalmiljø.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber Regjeringa ta naudsynte initiativ for å sikra at det
blir utarbeidd nynorske læremiddel slik at ein kjem på linje
med dei som lærer bokmål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
svært overrasket over at flere av komiteens medlemmer nå vil
prioritere nynorsk opplæringsmateriell for fremmedspråklige. Disse
medlemmer har holdt et sterkt fokus på norskopplæring
for fremmedspråklige, og synes derfor det er sørgelig
at flere av komiteens medlemmer istedenfor å komme oss
i møte, nå heller fokuserer på nynorsk
opplæringsmateriell.
Disse medlemmer vil understreke
at det er viktig å holde fokus på ett språk
i undervisningen for dem som er fremmedspråklige, da to
parallelle språk vil kunne skape ytterligere forvirring.
Komiteen mener at
alle barn født og oppvokst i Norge bør kunne snakke
norsk før de starter på skolen. Barn med minoritetsspråklig
bakgrunn er sterkt underrepresentert i barnehagene, og de tilbringer
kortere tid der.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at billigere barnehageplass vil være et virkemiddel
for å rekruttere flere minoritetsspråklige barn.
Kontantstøtten stimulerer til det motsatte og forhindrer
tidlig språkutvikling for minoritetsspråklige.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det bør etableres
tilbud om gratis kjernetid i barnehagene for 4- og 5-åringer
i områder med mange minoritetsspråklige barn.Gratis kjernetid i barnehagen må være et
tilbud som inkluderer etnisk norske så vel som minoritetsspråklige
barn. Vi må også se med nye øyne på alternative
arenaer for språkopplæring, slik som språklekestuer
for barn som ikke går i barnehagen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
ordning med gratis kjernetid i barnehagen for 4- og 5-åringer
i områder og skolekretser med stor andel minoritetsspråklige barn."
Komiteen vil peke
på viktigheten av at barn med innvandrerbakgrunn sikres
mulighet til opparbeidelse av god språkkunnskap, forståelse
og og tilhørighet gjennom gode tilbud om barnehage allerede
fra tidlig alder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at tiltakene som foregikk i forbindelse med Oslo Indre Øst-handlingsplanen
og tilbud om gratis barnehage til barn med innvandrerbakgrunn har
vist meget gode resultater. Det er svært beklagelig at
denne type tiltak og tilbud ikke har blitt videreført.
Alle tilbakemeldinger fra innvandrermiljøene selv sier
at det er et stort behov for en type tiltak som dette, og at mye
av grunnen til at mange barn fra familier med innvandrerbakgrunn
ikke er å finne i barnehagene, er et spørsmål
om økonomi. Foreldre til disse barna må også i
større grad få formidlet på eget språk
hvor viktig det er at barna deres får et godt språkgrunnlag
og sosialisering som legger grunnlaget for videre utvikling i skolen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil fremheve at språkferdigheter
og språkkunnskap er avgjørende for at man skal klare
seg i samfunnet. Derfor er norskopplæring for minoritetsspråklige
barn og voksne viktig. Disse medlemmer viser til
at forsøk med gratis korttidsbarnehage for fire- og femåringer
har gitt gode resultater. Disse medlemmer ønsker å satse
videre på denne typen tilbud i områder hvor det
har effekt. Disse medlemmer viser også til
at forsterket norskopplæring skal gi minoritetsspråklige
elever tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter til å kunne
følge den vanlige opplæringen i skolen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget i juni 2004
vedtok nye lovregler om særskilt språkopplæring for
elever fra språklige minoriteter i grunnskolen. Disse
medlemmer viser til at tyngdepunktet for disse elevene skal
være rettet inn mot å sette elevene i stand til å følge
opplæring på norsk. Disse medlemmer vil
bemerke at de minoritetsspråklige elevene som har begrensede
kunnskaper i norsk, fortsatt skal ha rett til både morsmålsundervisning
og tospråklig fagopplæring inntil kunnskapsnivået
i norsk er godt nok til at de kan følge ordinær
undervisning. Disse medlemmer viser til at det skal
være opp til den enkelte skoleeier og skole å bestemme
på hvilken måte den særskilte språkopplæringen
skal gis. Disse medlemmer viser til sine merknader
i Innst. O. nr. 92 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til de endringer Regjeringen har
gjort i forhold til morsmålsundervisning, med fjerning
av minoritetsspråklige elevers rett til slik undervisning.
Dette betyr en svekkelse av mulighetene for likeverdig opplæring
for barn og unge, og konsekvensen er et mindre inkluderende samfunn.
Argumentasjonen fra Regjeringens side om vanskeligheten med å skaffe
lærere til å undervise, samt problemet med å finne
gode pedagogiske og organisatoriske modeller for morsmålsundervisningen,
er etter disse medlemmers mening ingen god argumentasjon
for å fjerne retten. Det må en helhetlig innsats
til for å få en storstilt kompetansehevning. Det
må settes inn langt flere krefter på rekruttering
av lærere. Lovendringen, slik den nå fungerer,
er direkte diskriminerende og uansvarlig. Disse medlemmer mener
alle elever må ha krav på særskilt norskopplæring,
på morsmålsopplæring og tospråklig
fagopplæring. Til sammen vil dette gi alle elever, også minoritetselever, den
tilrettelagte opplæring de rettmessig har krav på. Disse
medlemmer vil også understreke viktigheten av å få eget
pensum på flere språk for morsmålsundervisningen,
med bøker, digitale læremidler og lærere som
gjenspeiler den tospråklige virkeligheten mange av elevene
i det daglige lever i. Representanter for ulike innvandrerorganisasjoner
påpeker alle viktigheten av morsmålsundervisningen
og den tospråklige fagopplæringen, og er bekymret
for den svikt de i dag ser. Gode tilbud uteblir, og morsmålsundervisning
blir gitt tilfeldig avhengig av de ulike grupper og organisasjoners
egne kapasiteter og uten noen form for økonomisk kompensasjon
fra offentlige myndigheter.
Disse medlemmer viser til Innst.
O. nr. 92 (2003-2004) der Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet gikk imot Regjeringens svekkelse av morsmålstilbudet
og tilbudet om tospråklig fagopplæring for minoritetselever.
Disse medlemmer mener at tilbud
om morsmål og tospråklig fagopplæring
bør utvides til å være en rettighet for
barn fra hjem der annet morsmål snakkes. I en internasjonalisert
verden vil ikke dette bare være et gode for den enkelte,
men også være til gavn for samfunnet med flere
mennesker med flytende to- og trespråklig kompetanse.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utvide
rett til morsmål og tospråklig fagopplæring
til å gjelde alle barn med minoritetsbakgrunn som har annet
morsmål i hjemmet."
Disse medlemmer vil peke på at
det nå innføres plikt til andre fremmedspråk
som del av grunnskoleopplæringen. Disse medlemmer mener
det i den forbindelse må legges til rette for at minoritetsungdom får
muligheten til å ta morsmål som snakkes i hjemmet som
andre fremmedspråk og oppnå fullverdig dokumentasjon
på dette. Også andre elever må kunne
ta del i slik undervisning. Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for at minoritetselever med annet morsmål som
snakkes i hjemmet får mulighet til å velge det
som annet fremmedspråk og oppnå fullverdig dokumentasjon
på dette."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at hele komiteen er opptatt av at barn må kunne beherske
norsk godt. Disse medlemmer registrerer videre at
komiteens medlemmer ikke er fornøyd med den generelle norskkunnskap
innvandringsbarn har i dag. Disse medlemmer finner det
derfor svært merkelig at komiteen fremdeles ønsker å gi
undervisningstimer i morsmålet til innvandrerbarn, noe
som naturlig nok skjer på bekostning av norsktimer. På denne
bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at norsk er eneste lærespråket i den ordinære
offentlige skole, og at morsmålsopplæring er en
privatsak for foreldre og deres barn og holdes utenfor den ordinære
skole."
Komiteen mener det
er et viktig mål å øke deltakelsen i
kultur- og idrettsaktiviteter for barn og unge med innvandrerbakgrunn.
Frivillige organisasjoner og innvandrerorganisasjonene gjør
selv et betydelig arbeid blant barn og unge. Det er viktig for et
vellykket integreringsarbeid at man spiller på lag med
disse kreftene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at det offentlige dessuten må sørge for økonomiske
støtteordninger som bidrar til økt aktivitet og
rekruttering av minoritetsspråklige unge. Fritidsklubber
og ungdomsklubber er også viktige tiltak.
Flertallet viser til at sosial
bakgrunn er den viktigste enkeltfaktoren for å forklare
karakternivå og gjennomføringsevne i skolen. Sosial
bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at heldagsskolen vil
være et gode for alle, men er spesielt viktig for elever
fra ressurssvake hjem, enten de er minoritetsspråklige
eller etnisk norske. Disse medlemmer vil gå inn
for en utvidet skoledag som inkluderer leksehjelp, tilgang til bibliotek
og teknisk utstyr som vil kunne medvirke til å viske ut
dagens forskjeller.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at det også er
grunn til å se nærmere på hvorvidt den
flerkulturelle virkelighet gjenspeiles i læreplaner og
læremidler. Flertallet mener at en betingelse
for god læring også er et læringsmiljø som
inspirerer og motiverer til innsats. Det betyr at vi også bør
bedre lærernes og skoleledelsens kompetanse i å håndtere
mobbing, diskriminering og rasisme.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil vise
til at tilpasset opplæring innebærer at alle sider
av læringsmiljøet ivaretar variasjoner mellom elevenes
forutsetninger og behov. En inkluderende opplæring krever
at også elever med behov for spesiell tilrettelegging skal
tilhøre et inkluderende fellesskap og møte utfordringer
tilpasset deres behov og forutsetninger. Dette gjelder alle elever
i norsk grunnskole, og disse medlemmer vil presisere
at etnisk norske barn så vel som barn tilhørende
minoritetsgrupper skal ha samme muligheter i det norske skolesystemet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil fremheve Regjeringens store
satsning på utdanningsområdet, både i
forhold til skolens innhold og til ressurstilførselen.
Komiteen viser til
St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring og til sine
respektive partiers merknader i Innst. S. nr. 268 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at et stort arbeid i dag nedlegges
av innvandrergrupperinger og organisasjoner i form av bistand til
språkkunnskap og leksehjelp. Dette arbeidet gjøres
fordi skolene og det offentlige ikke stiller økonomiske
ressurser til rådighet for å kunne ivareta elevene
i forhold til slike behov for hjelp. Hvis disse organisasjonene
fortsatt skal bistå med leksehjelp m.m., må det
også gis mulighet for økonomisk kompensasjon til
de som ivaretar denne viktige oppgaven.
Disse medlemmer viser til at
skolene på grunn av manglende økonomiske ressurser
i dag ikke har mulighet til å drive en god oppfølging.
Skolene må gis ressurser og økonomiske muligheter
til å foreta foreldresamtaler en til en med tolk, der hvor
foreldrene selv ikke føler at de forstår norsk
tilstrekkelig til å kunne følge opp elevenes skolesammenheng
i en setting på foreldremøter med mange foreldre
til stede samtidig og all informasjon på norsk. Tilbakemeldinger
fra innvandrermiljøene viser at foreldre som ikke følger
opp i all overveiende grad ikke møter i større
sammenhenger fordi de ikke forstår. Hvis elevene skal gis
like muligheter og få den hjelp og støtte de har
behov for, er det viktig at denne type tiltak følges opp,
også for å involvere foreldrene som helt sikkert
selv vil og føler et behov for å kunne gjøre
det bedre.
Komiteen mener at
en aktiv innsats på utdanningsområdet er viktig
for å nå målet om god integrasjon og inkludering.
Hvis vi skal redusere forskjellene i utdanningslengde, og unngå at
unge med en annen etnisk bakgrunn blir sosiale tapere, må vi
sikre at de får den utdannelse som de selv og samfunnet
har behov for. Et av de viktigste tiltakene er målrettede
grep for å få flere ut i utdanning.
Komiteen viser til at hvis førstegenerasjons
innvandrere tar utdanning og/eller integreres på arbeidsmarkedet,
vil det gjøre livet langt lettere for annengenerasjons
innvandrere. For etablerte innvandrere med liten eller ingen utdanning
er det viktig å bryte den sosiale arven, slik at utdanning
blir et naturlig valg for neste generasjon. Det norske samfunn må aktivt
formidle nødvendigheten av utdanning og forventningene fra
arbeidsgiverne om utdanning.
Komiteen mener lik rett til utdanning
er det sentrale, utdanningspolitiske prinsippet i velferdssystemet i
Norge. Det er et selvfølgelig utgangspunkt at denne rettigheten
også omfatter innvandrere og minoriteter i Norge.
Komiteen mener at samfunnet er
tjent med å få flere personer med innvandrerbakgrunn
inn i høyere utdanning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at begrunnelsen
for dette dels er fordi innvandrerne generelt er underrepresentert i
høyere utdanning, men også fordi samfunnet åpenbart har
behov for større representasjon av innvandrere på fagområder
med stor kontaktflate mot denne delen av befolkningen.
Komiteen mener at
det viktigste argumentet likevel er at innvandrere har ressurser
som ikke utløses og som rammer både den enkelte
og samfunnet som helhet.
Komiteen vil peke på at
det er behov for en forsterket forskningsinnsats når det
gjelder rekruttering til høyere utdanning. Aspekter ved
undervisningen, det akademiske språk/kultur, veiledningsformer,
er faktorer som kan spille inn.
Tilgjengelig kunnskap om situasjonen for første-
og annengenerasjons studenter viser ulike virkeligheter. Rent generelt
er utdanningssituasjonen langt dårligere for førstegenerasjons
innvandrere enn for andregenerasjon, og behovene er betydelig annerledes.
For førstegenerasjon er det et stort behov for å møte
en kvalifisert evaluering av deres utdanningsbakgrunn fra hjemlandet
og for språkopplæring. For annengenerasjons innvandrere
er problemene mer knyttet til informasjon, veiledning og tilrettelegging.
Komiteen vil videre
peke på behovet for målrettede undervisningstilbud
for unge asylsøkere og flyktninger mellom 16 og 25 år
som mangler grunnleggende ferdigheter. Årsaken til at Norge
har 10-årig obligatorisk grunnskole er at vi mener dette
er en minimumsutdanning som er nødvendig for å leve
og bo i Norge.
Komiteen viser til nyere undersøkelser
som har vist at minoritetsspråklige elever oppnår
dårligere karakterer enn andre elevgrupper i norsk skole,
og at forskjellene faktisk har økt det siste tiåret.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
mener at skolen i dag ikke er godt nok rustet til å inkludere
alle på en god måte.
Komiteen viser til
at i gjennomsnitt hadde kun seks av ti elever med innvandrerbakgrunn
fullført videregående opplæring etter
fem år. 40 pst. avbrøt utdanningen. Komiteen menerat det er viktig å satse påorganisering av skolehverdagen, språkopplæringen, skole-
hjem-samarbeidet som tre viktige områder for å redusere
forskjellene. I tillegg kan manglende framtidsutsikter til jobb
legge en demper på lysten til å ta en utdanning.
Derfor er arbeidet mot diskriminering på arbeidsmarkedet
også av betydning for rekruttering til høyere
utdanning.
Komiteen har merket seg at prosentandelen
av minoritetsspråklige som begynner på videregående skole
ligger lavere enn gjennomsnittet. Samtidig vil komiteen påpeke
at det er store variasjoner mellom ulike etniske grupper og innenfor
grupper når det gjelder høyere utdanning. Komiteen viser
også til at prestasjonsmessig gjør veldig mange
med innvandrerbakgrunn det svært godt.
Komiteen viser til at fullføringsprosenten
for minoritetsspråklige er spesielt dårlig på yrkesfaglig studieretning.
Her dropper en av tre elever ut før fullført eksamen.
En årsak kan være at flere faglig svake elever
velger yrkesrettet utdanning, framfor allmennfaglig studieretning.
Yrkesrettet utdanning forutsetter lærlingplass. Flere undersøkelser
viser at minoritetsungdom har større problemer med å skaffe
seg lærlingplass. Komiteen mener det er
nødvendig med en større bevissthet rundt rekrutteringen
av lærlinger til de ulike bransjer. Komiteen mener
en ogsåmå se på fagopplæringen
generelt.
Komiteen viser til at en del
kvinner fra den tredje verden har svært liten eller ingen
utdanning. Det reduserer mulighetene på arbeidsmarkedet. Komiteen mener
vi må satse på virkemidler som språkopplæring, aktivisering
og kunnskap om norske samfunnsforhold.