12.1 Sammendrag

Pensjonskommisjonen drøftet deling av pensjon i modernisert folketrygd, og foreslo at dette spørsmålet ble utredet nærmere.

Spørsmålet om å dele pensjonsrettigheter i folketrygden mellom par har vært tatt opp flere ganger, hovedsakelig på grunn av den økonomiske situasjonen for en del eldre, skilte kvinner, men også av likestillingspolitiske hensyn. Blant annet på grunn av reglene for beregning av tilleggspensjon og samspillet mellom særtillegget og tilleggspensjonen har man tidligere ikke sett det hensiktsmessig eller mulig å legge fram forslag om deling av pensjonsopptjening i folketrygden. Det er imidlertid gjennomført andre tiltak som har forbedret pensjonsforholdene for kvinner, blant annet godskriving av pensjonspoeng ved omsorgsarbeid, økning av minstepensjonen og forbedring av pensjonsrettighetene for skilte. Det er også gjort endringer i ekteskapslovgivningen for å kunne forbedre enkelte eldre, skilte kvinners økonomiske situasjon.

Deling av pensjonsformue i modernisert folketrygd er teknisk mulig, men Regjeringen vil ikke gå inn for dette pga. uønskede fordelingseffekter som kan oppstå. Heller ikke i de supplerende pensjonsordningene mener Regjeringen det er hensiktsmessig å innføre deling av pensjonsopptjening. Deling vil innebære omgjøring av rett til opptjent pensjon, og kan vanskelig gjennomføres i ytelsesbaserte ordninger som bygger på forsikringstekniske prinsipper. En deling vil kunne føre til økte utbetalinger, og kan ikke pålegges forsikringsselskapet/pensjonskassen. Krav om deling bare i enkelte ordninger, f.eks. innskuddsordninger, vil virke urimelig. Regjeringen vil derfor ikke gå inn for dette.

Et alternativ til deling av pensjonsrettighetene kan være å ta hensyn til verdien av pensjonsrettighetene ved skifte av felleseie ved skilsmisse, dvs. ved oppløsning av ekteskap og registrert partnerskap. En ektefelle kan etter nåværende lov holde rettigheter i trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger eller krav om livsforsikring eller livrente utenfor skiftet. Etter en lovendring fra 1998 kan det likevel gis kompensasjon for dette på skiftet når den ene ektefellen blir urimelig dårlig stilt.

Pensjonsrettigheter skiller seg fra andre eiendeler som er gjenstand for deling, ved at det gjelder verdier som først kommer på rettighetshaverens hånd en gang i framtiden (når vedkommende blir alderspensjonist), og på de vilkår som framgår av pensjonsordningen (vedkommende må bli så gammel at han eller hun når pensjonsalder). Pensjonsrettigheter kan ikke avhendes, og kan dermed ikke omgjøres til kontanter på skiftet.

Deling av pensjonsrettigheter ved skifte av felleseie reiser således andre spørsmål enn deling av andre typer formuesverdier. Siden opparbeidede pensjonsrettigheter ofte har stor verdi og det ofte er begrensede midler i boet for øvrig, må det etableres mekanismer som tar hensyn til dette. En regel om at verdien av pensjonsrettigheter skal deles ved skifte av felleseie, må eventuelt kombineres med en adgang til å utsette delingen av verdien av pensjonsrettigheten til denne rent faktisk kommer på rettighetshaverens hånd. Dette reiser imidlertid flere praktiske og tekniske spørsmål som må utredes nærmere før det kan konkluderes. Blant annet må man ved vurderingen ta hensyn til at ektefeller gjerne vil ha et ønske om å bli ferdige med hverandre også økonomisk etter skilsmissen. Det må videre vurderes om en slik endring i ekteskapsloven bør begrenses til bare å gjelde langvarige ekteskap.

Regjeringen vil i det videre oppfølgingsarbeidet vurdere reglene i ekteskapsloven med sikte på å finne fram til praktikable regler som i større grad innebærer at det tas hensyn til verdien av pensjonsrettigheter i forbindelse med skifte av felleseie.

12.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, er enig med Regjeringen i at det ikke er hensiktsmessig å innføre deling av pensjonsformuen eller dele pensjonsrettigheter mellom par. Flertallet er enig at enkelte, spesielt kvinner, har kommet og kan komme uheldig pensjonsmessig ut i forbindelse med oppløsning av parforhold hvor den ene har ulønnet omsorgsarbeid. Det er gjort endringer i ekteskapslovgivningen som har bedret situasjonen, og flertallet er enig i at Regjeringen foretar nærmere vurderinger, med sikte på å finne praktikable regler som i større grad innebærer at det tas hensyn til verdien av pensjonsrettigheter i forbindelse med skifte av felleseie.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet er enig i at det kan være ønskelig at det i større grad tas hensyn til verdien av pensjonsrettigheter i forbindelse med skifte av felleseie enn i dag.

Disse medlemmer viser imidlertid til at det i utgangspunktet er fritt opp til ektefeller å innrette seg slik at begge opparbeider pensjonsrettigheter i samme skala, ved å dele på arbeid og omsorg. Ved innføring av ektefelledelt beskatning vil i tillegg pensjonsopparbeidelsen automatisk være lik for begge ektefeller i tiden de er gift, og skilsmisse vil ikke skape problemer i forhold til den pensjonsopptjening de har hatt sammen som ektefolk.

Disse medlemmer mener at meldingens utgangspunkt om å gjøre endringer i ekteskapsloven for å sørge for deling av pensjonsrettigheter ved skilsmisse, virker noe tungvinn. Disse medlemmer vil peke på at en frivillig ektefelledelt pensjonsopptjening kan løses gjennom selvangivelsesbehandlingen hvert enkelt år uten gjennomføring av ektefelledelt beskatning for øvrig. En slik ordning skaper heller ikke merarbeid eller etterberegninger ved skilsmisse. Ektefelledelt pensjonsopptjening ordnes praktisk ved at ektefellene i sine selvangivelser velger hvor store deler av deres felles inntekt som skal tilordnes den enkelte som pensjonsgivende.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre frivillig ektefelledelt/samboerdelt pensjonsopptjening."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det fremdeles er kvinner som i de fleste parforhold har omsorgsoppgavene. Det er en viktig del av forklaringen på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. I prinsippet bør derfor pensjonsrettigheter deles likt mellom ektefeller ved opptjening.

Disse medlemmer understreker at det bl.a. av likestillingshensyn er viktig å stimulere kvinner til å være yrkesaktive. Pensjonssystemet bør derfor utformes slik at kvinner har større pensjonsopptjening som yrkesaktive. Det er allikevel viktig at pensjonssystemet fanger opp en slik systematisk skjevhet som rammer kvinner hardt hvis parforholdet brytes.

Disse medlemmer viser til at en utsettelse av delingen til et eventuelt brudd i parforholdet skaper problemer av praktisk og prinsipiell art, som referert i St.meld. nr. 12 (2004-2005). Disse medlemmer går derfor inn for at denne problemstillingen bør utredes videre, med sikte på å finne en ordning med deling av pensjonspoeng ved opptjening.

Disse medlemmer understreker at problemstillingen med deling av pensjonsrettigheter ikke er knyttet til ekteskap, men også gjelder for samboere. Den videre utredning bør derfor også inkludere denne gruppen.